Meld deg på nyhetsvarsel - klikk her!
|
Boktips til deg selv eller gaver! - klikk her
|
Nyheter:
Bli med på guidet historietur 27. mai 2025
Før-og-nå video
Se hvordan Lusetjern-området har forandret seg på 80+ år. Det er spennende å gjøre dette på egen hånd.
Dette verktøyet kan du finne nederst på denne siden | Her er en demo til verktøyet
Er du nysgjerrig på lokalhistorie og slektsforskning?
Da kan du glede deg til en ny og spennende kurspakke!
"Bli din egen historieforsker" passer både for nybegynnere og viderekomne entusiaster. Pakken består av to kurshefter som tar for seg temaer som gotisk skrift, primær- og sekundærkilder, utdaterte forkortelser, gamle yrker, valuta og målenheter mm. Du får også en trinn-for-trinn veiledning i hvordan du søker i digitale arkiver på nettet. Kursene følger du i ditt eget tempo, hjemmefra. Heftene kan du bruke som oppslagsverk når du trenger hjelp eller inspirasjon underveis.
I tillegg lanseres et helt nytt hefte om hvordan du kan bruke ChatGPT som et smart verktøy i både lokalhistorie og slektsforskning. Mange er skeptiske til kunstig intelligens i dette fagfeltet, men i det nye heftet får du ny innsikt i hvordan det kan brukes på en god og riktig måte i dine egenstudier.
Mer informasjon kommer snart!
Dette verktøyet kan du finne nederst på denne siden | Her er en demo til verktøyet
Er du nysgjerrig på lokalhistorie og slektsforskning?
Da kan du glede deg til en ny og spennende kurspakke!
"Bli din egen historieforsker" passer både for nybegynnere og viderekomne entusiaster. Pakken består av to kurshefter som tar for seg temaer som gotisk skrift, primær- og sekundærkilder, utdaterte forkortelser, gamle yrker, valuta og målenheter mm. Du får også en trinn-for-trinn veiledning i hvordan du søker i digitale arkiver på nettet. Kursene følger du i ditt eget tempo, hjemmefra. Heftene kan du bruke som oppslagsverk når du trenger hjelp eller inspirasjon underveis.
I tillegg lanseres et helt nytt hefte om hvordan du kan bruke ChatGPT som et smart verktøy i både lokalhistorie og slektsforskning. Mange er skeptiske til kunstig intelligens i dette fagfeltet, men i det nye heftet får du ny innsikt i hvordan det kan brukes på en god og riktig måte i dine egenstudier.
Mer informasjon kommer snart!
Grønne Holmlia
Holmlia har alltid vært en perle. Det sier alle jeg har snakket med – tidsvitner fra etterkrigstiden, de som opplevde drabantbyens utbygging, og dagens beboere. Allerede på slutten av 1940-tallet hadde Aker kommune planer om å utvikle en "parkby", som senere ble til det vi i dag kjenner som drabantbyen Holmlia. Men ordet drabantby brukes ikke like mye lenger. Vi foretrekker å bare kalle det Holmlia. Med god grunn.
Når det først skulle bygges i dette naturskjønne området, ble utbyggingen vellykket. Det tok fire år fra planleggingen offisielt startet i 1972 til disposisjonsplanen ble vedtatt i 1976. Det var et omfattende arbeid, med særlig vekt på å ivareta "det grønne Holmlia". Planen la til rette for friluftsområder, grøntdrag og bevaring av naturen. Betingelsene tok også høyde for at det kun skulle bygges rekkehus og lavblokker – for å bevare områdets åpne og trivelige uttrykk.
Vår lille "landsby" er noe helt for seg selv – ikke bare på grunn av mangfoldet som har vokst fram her, men også på grunn av den unike beliggenheten. Her har vi fjorden, skogen, bekkefar og gårdsbruk – alt i umiddelbar nærhet. Samtidig er det kort vei til butikker og kollektivtransport. Og ikke minst: Mange herfra kan nyte både fjordutsikt og kveldssol. Det er det ikke alle som kan.
Holmlia er en perle. En vi må ta vare på.
Les mer om noen av de vakre og historisk interessante stedene i området:
Tornerosehagen | Lusetjerndalen | Søndre Aas gård | Salamanderdammen | Gartnerjordet / Holmliaparken
Marius Park Pedersen
---
Foto-collage: Holmliahistorie.no
Når det først skulle bygges i dette naturskjønne området, ble utbyggingen vellykket. Det tok fire år fra planleggingen offisielt startet i 1972 til disposisjonsplanen ble vedtatt i 1976. Det var et omfattende arbeid, med særlig vekt på å ivareta "det grønne Holmlia". Planen la til rette for friluftsområder, grøntdrag og bevaring av naturen. Betingelsene tok også høyde for at det kun skulle bygges rekkehus og lavblokker – for å bevare områdets åpne og trivelige uttrykk.
Vår lille "landsby" er noe helt for seg selv – ikke bare på grunn av mangfoldet som har vokst fram her, men også på grunn av den unike beliggenheten. Her har vi fjorden, skogen, bekkefar og gårdsbruk – alt i umiddelbar nærhet. Samtidig er det kort vei til butikker og kollektivtransport. Og ikke minst: Mange herfra kan nyte både fjordutsikt og kveldssol. Det er det ikke alle som kan.
Holmlia er en perle. En vi må ta vare på.
Les mer om noen av de vakre og historisk interessante stedene i området:
Tornerosehagen | Lusetjerndalen | Søndre Aas gård | Salamanderdammen | Gartnerjordet / Holmliaparken
Marius Park Pedersen
---
Foto-collage: Holmliahistorie.no
Et fantastisk oppmøte under boklanseringen "Under krigens press"
Fullsatt sal på Deichman Holmlia under boklanseringen av Under krigens press 4. mars 2025. Bydelsdirektør Odd Rune Andersen og Mette Manus innledet med å understreke viktigheten av å bevare historien, med egne familiebånd til krigen.
Forfatter Marius Park Pedersen delte innsikt fra skriveprosessen, inkludert historien om Einar Ruud, Max Manus’ sjåfør. En stemningsfull opptreden av NRKs Jan Eriksen satte tonen med Rikspolitiets kjenningsmelodi.
Marius fortalte også om Frøydis og Valters barndom på Asperud og den romantiske historien om Milorg-kureren Anders Holmen. Forfatter Arnfinn Nygaard rettet opp en historisk feil om motstandsmannen Ivar Thidemansen. Til slutt overrakte Kjersti Ruud blomster til Marius på vegne av familien: "Du har gjort ære på min far." Forfatteren takket for oppmøtet og understreket viktigheten av å videreformidle historien: "De godt voksne glemmer å fortelle, de unge glemmer å spørre."
Under krigens press er tilgjengelig hos ARK Holmlia og på parkforlag.no
Forfatter Marius Park Pedersen delte innsikt fra skriveprosessen, inkludert historien om Einar Ruud, Max Manus’ sjåfør. En stemningsfull opptreden av NRKs Jan Eriksen satte tonen med Rikspolitiets kjenningsmelodi.
Marius fortalte også om Frøydis og Valters barndom på Asperud og den romantiske historien om Milorg-kureren Anders Holmen. Forfatter Arnfinn Nygaard rettet opp en historisk feil om motstandsmannen Ivar Thidemansen. Til slutt overrakte Kjersti Ruud blomster til Marius på vegne av familien: "Du har gjort ære på min far." Forfatteren takket for oppmøtet og understreket viktigheten av å videreformidle historien: "De godt voksne glemmer å fortelle, de unge glemmer å spørre."
Under krigens press er tilgjengelig hos ARK Holmlia og på parkforlag.no
Foto-collage: Jorunn Ørbeck, Ketil E. Fjeld, Svein Myhre, parkforlag.no
Navnebyttet fra Kristiania til Oslo ble omdiskutert
I 2025 er det 100 år siden det nye navnet skulle tre i kraft, etter at det ble vedtatt i 1924. Fra 1. januar 1925 ble Kristiania historie, og Oslo ble offisielt navnet på hovedstaden.
På den tiden var vårt område fortsatt en del av Aker kommune, men de sterke båndene til Oslo var allerede godt etablert. Navneskiftet var imidlertid ikke uten motstand – det førte til heftige diskusjoner. Her kan du lese et innblikk i bakteppet for denne historiske endringen.
Riksmålsbladet skrev i 1923: "Oslo høres ut som lyden av to trestokker som blir slått mot hverandre." Morgenbladet sparte heller ikke på kruttet: "Oslo er et husmannsnavn. Klangen får oss til å gjette at det har vært navnet på en låve eller en utmark eller noe verre."
Forfatteren Sigrid Undset sa: "Jeg ville skamme meg den dag byen som lever og har gjort sin innsats i landets liv skulle forsøkes fusket om til å bli gitt ut for sin forgjenger på den andre siden av Akerselva."
Men det var ikke alle som likte navnet Kristiania heller. Den norske avisredaktøren og politikeren Andreas Hanssen uttalte i 1918: "Kristiania er et barbarisk navn, det mest meningsløse av alle de navn som ble innført av danskerne i dansketiden." Den norske språkforskeren og dikteren Ivar Aasen var enig.
Skribenten med pseudonymet "Upolitikus" skrev sine betrakninger om det nye Oslo-navnet og fikk trykket sin artikkel i minst 7 aviser, blant annet i bladet Østlandet den 21. oktober 1924. Han skrev: "Hva vi forhenværende Kristianiaensere skal hete etter 1. januar 1925. Der er nok av forslag å velge mellom: Osloianere, Osloanere og Oslinger. Særlig det siste synes jeg høres svært greit ut. Bare der nå ikke kommer en og påstår, at Uslo er enda mer norsk, så vi alle blir uslinger fordi vi bor i Norges hovedstad."
Til slutt, i 1924, vedtok Stortinget at hovedstaden skulle hete Oslo. Det gamle bynavnet var dermed gjenreist. Hva gjør man når hovedstaden bytter navn? Verden må informeres! Handelskammeret i Oslo trykte opp brosjyrer og klistremerker: «The capital of Norway will hereafter be called Oslo».
--
Kilde:
Utdrag fra "Det store byjubileumet", artikkel av Marius Park Pedersen i årsberetningen for Søndre Aker Historielag 2024, side 21-27.
På den tiden var vårt område fortsatt en del av Aker kommune, men de sterke båndene til Oslo var allerede godt etablert. Navneskiftet var imidlertid ikke uten motstand – det førte til heftige diskusjoner. Her kan du lese et innblikk i bakteppet for denne historiske endringen.
Riksmålsbladet skrev i 1923: "Oslo høres ut som lyden av to trestokker som blir slått mot hverandre." Morgenbladet sparte heller ikke på kruttet: "Oslo er et husmannsnavn. Klangen får oss til å gjette at det har vært navnet på en låve eller en utmark eller noe verre."
Forfatteren Sigrid Undset sa: "Jeg ville skamme meg den dag byen som lever og har gjort sin innsats i landets liv skulle forsøkes fusket om til å bli gitt ut for sin forgjenger på den andre siden av Akerselva."
Men det var ikke alle som likte navnet Kristiania heller. Den norske avisredaktøren og politikeren Andreas Hanssen uttalte i 1918: "Kristiania er et barbarisk navn, det mest meningsløse av alle de navn som ble innført av danskerne i dansketiden." Den norske språkforskeren og dikteren Ivar Aasen var enig.
Skribenten med pseudonymet "Upolitikus" skrev sine betrakninger om det nye Oslo-navnet og fikk trykket sin artikkel i minst 7 aviser, blant annet i bladet Østlandet den 21. oktober 1924. Han skrev: "Hva vi forhenværende Kristianiaensere skal hete etter 1. januar 1925. Der er nok av forslag å velge mellom: Osloianere, Osloanere og Oslinger. Særlig det siste synes jeg høres svært greit ut. Bare der nå ikke kommer en og påstår, at Uslo er enda mer norsk, så vi alle blir uslinger fordi vi bor i Norges hovedstad."
Til slutt, i 1924, vedtok Stortinget at hovedstaden skulle hete Oslo. Det gamle bynavnet var dermed gjenreist. Hva gjør man når hovedstaden bytter navn? Verden må informeres! Handelskammeret i Oslo trykte opp brosjyrer og klistremerker: «The capital of Norway will hereafter be called Oslo».
--
Kilde:
Utdrag fra "Det store byjubileumet", artikkel av Marius Park Pedersen i årsberetningen for Søndre Aker Historielag 2024, side 21-27.
Marius Park Pedersen - lokalhistoriker og forfatter
Samtale formidlet av Holmlia Lokalhistorie
I anledning hans bursdag 26. februar 2025 ønsker vi å bli bedre kjent med Marius Park Pedersen, mannen bak Holmlia Lokalhistorie, hans forfatterskap og hvordan han ser på lokalhistorie som et verktøy for identitet og fellesskap.
Hvordan begynte din interesse for lokalhistorie, og hva fikk deg til å starte å skrive om Holmlia?
Marius forteller at han flyttet til Liakollen borettslag for omtrent 18 år siden. Som nyinnflyttet ønsket han å vite mer om området. "Jeg var overbevist om at det er mer interessant å bo på et sted man kjenner historien til," sier Marius. Til tross for at han hadde lave forventninger, ble han etter hvert imponert over områdets lange og rike historie.
Du er prosjektleder for Holmlia lokalhistorie. Hva innebærer det?
Marius startet Holmlia Lokalhistorie som et frivillig prosjekt da han innså hvor spennende Holmlias historie var. Formålet var å samle, ivareta og formidle lokalhistorien på Holmlia. Allerede i 2007 begynte han å skrive lokalhistoriske artikler i bladet "Avisen Vår", og engasjementet for nærmiljøets historie har bare vokst siden den gang. "Jeg ønsket å unngå møter som var begrenset til en medlemsmasse, men som var åpne for alle," forklarer han. Han ser prosjektet som en ressurs for alle som er interessert i å lære om lokalhistorie, ikke som et tradisjonelt historielag. "Jeg anser lokalhistorie som så viktig at det er essensielt at alle har muligheten til å tilegne seg kunnskapen," sier han.
Hva har vært de mest interessante møtene på din reise som lokalhistoriker?
Marius forteller at det mest interessante har vært de personlige møtene med tidsvitner. "De har fortalt meg fortellinger om Holmlia i tidligere tider. Lokalhistorie er som et stort puslespill, og hver kilde har bidratt med en eller flere brikker," forklarer han. Ofte har han fått høre de samme historiene fra flere kilder, men fra ulike vinkler, noe som har vært både spennende og lærerikt.
Fortell oss litt om din første bok.
Den første boken hans var "Holmlia i gamle dager", en barnebok som han håpet kunne gi de yngste en koselig introduksjon til lokalhistorien. Boken inneholder små, enkle fortellinger med fargerike illustrasjoner. "Jeg mener at det er viktig å formidle lokalhistorie til barn, fordi det gir dem en tilhørighetsfølelse og kan bidra til at de tar vare på sitt eget nærmiljø," sier han.
"De neste bøkene og heftene jeg har laget har dekket ulike temaer – alt fra historier fra middelalderen, kunst og industri, det gamle Holmlia, jernbanen, planleggingen av drabantbyen og nyere historie. Den siste boken handler om krigshistorier fra nærområdet som hadde betydning for de store hendelsene i norsk krigshistorie. Jeg håper leserne får kunnskap og blir interessert i å lære mer. Ikke minst ønsker jeg at de skal få et nytt og spennende innblikk i sitt eget bosted." forteller Marius.
I tillegg til skrivingen din har du også vært involvert i flere arrangementer, som foredrag og historiske vandringer. Hva har vært de mest givende øyeblikkene fra disse arrangementene?
"Ja, jeg har arrangert foredrag og guidede turer på Holmlia. Turene er alltid hyggelige, og jeg synes det er ekstra spennende å fortelle fra steder der historien faktisk har utspilt seg.
I fjor kom det ca. 40 deltakere på en tur i øsende regnvær. Det var ganske imponerende. Det er veldig givende når tilhørerne gir uttrykk for at de har hatt en interessant og lærerik tur. For eksempel når noen har bodd på Holmlia i 40 år og likevel sier at de har lært mye i løpet av turen." sier Park Pedersen.
Marius er også veldig engasjert i samarbeid med lokale aktører. "Jeg har alltid ønsket å samarbeide bredt, og jeg har et godt samarbeid med lokale aktører på Holmlia," sier han. Marius har bidratt i nærmiljøprosjekter, og enkelte barnehager og skoler har benyttet barneboken han har skrevet. "Det er fint å være en del av den prosessen og få muligheten til å formidle lokalhistorien til de yngste," legger han til.
Hva har vært de største utfordringene i arbeidet ditt med lokalhistorie?
"Utfordringen er å finne gode primærkilder. Selv når man finner dem, er det ikke alltid man kan stole på at kildene husker alt korrekt," forklarer Marius. Han legger til at han alltid forsøker å finne flere kilder som bekrefter samme informasjon. "Research kan være tidkrevende, men det er samtidig det jeg liker best. Å sette sammen en historie er veldig spennende, selv om det kan være utfordrende," sier han.
Samtalen fortsetter under bildet
Marius forteller at han flyttet til Liakollen borettslag for omtrent 18 år siden. Som nyinnflyttet ønsket han å vite mer om området. "Jeg var overbevist om at det er mer interessant å bo på et sted man kjenner historien til," sier Marius. Til tross for at han hadde lave forventninger, ble han etter hvert imponert over områdets lange og rike historie.
Du er prosjektleder for Holmlia lokalhistorie. Hva innebærer det?
Marius startet Holmlia Lokalhistorie som et frivillig prosjekt da han innså hvor spennende Holmlias historie var. Formålet var å samle, ivareta og formidle lokalhistorien på Holmlia. Allerede i 2007 begynte han å skrive lokalhistoriske artikler i bladet "Avisen Vår", og engasjementet for nærmiljøets historie har bare vokst siden den gang. "Jeg ønsket å unngå møter som var begrenset til en medlemsmasse, men som var åpne for alle," forklarer han. Han ser prosjektet som en ressurs for alle som er interessert i å lære om lokalhistorie, ikke som et tradisjonelt historielag. "Jeg anser lokalhistorie som så viktig at det er essensielt at alle har muligheten til å tilegne seg kunnskapen," sier han.
Hva har vært de mest interessante møtene på din reise som lokalhistoriker?
Marius forteller at det mest interessante har vært de personlige møtene med tidsvitner. "De har fortalt meg fortellinger om Holmlia i tidligere tider. Lokalhistorie er som et stort puslespill, og hver kilde har bidratt med en eller flere brikker," forklarer han. Ofte har han fått høre de samme historiene fra flere kilder, men fra ulike vinkler, noe som har vært både spennende og lærerikt.
Fortell oss litt om din første bok.
Den første boken hans var "Holmlia i gamle dager", en barnebok som han håpet kunne gi de yngste en koselig introduksjon til lokalhistorien. Boken inneholder små, enkle fortellinger med fargerike illustrasjoner. "Jeg mener at det er viktig å formidle lokalhistorie til barn, fordi det gir dem en tilhørighetsfølelse og kan bidra til at de tar vare på sitt eget nærmiljø," sier han.
"De neste bøkene og heftene jeg har laget har dekket ulike temaer – alt fra historier fra middelalderen, kunst og industri, det gamle Holmlia, jernbanen, planleggingen av drabantbyen og nyere historie. Den siste boken handler om krigshistorier fra nærområdet som hadde betydning for de store hendelsene i norsk krigshistorie. Jeg håper leserne får kunnskap og blir interessert i å lære mer. Ikke minst ønsker jeg at de skal få et nytt og spennende innblikk i sitt eget bosted." forteller Marius.
I tillegg til skrivingen din har du også vært involvert i flere arrangementer, som foredrag og historiske vandringer. Hva har vært de mest givende øyeblikkene fra disse arrangementene?
"Ja, jeg har arrangert foredrag og guidede turer på Holmlia. Turene er alltid hyggelige, og jeg synes det er ekstra spennende å fortelle fra steder der historien faktisk har utspilt seg.
I fjor kom det ca. 40 deltakere på en tur i øsende regnvær. Det var ganske imponerende. Det er veldig givende når tilhørerne gir uttrykk for at de har hatt en interessant og lærerik tur. For eksempel når noen har bodd på Holmlia i 40 år og likevel sier at de har lært mye i løpet av turen." sier Park Pedersen.
Marius er også veldig engasjert i samarbeid med lokale aktører. "Jeg har alltid ønsket å samarbeide bredt, og jeg har et godt samarbeid med lokale aktører på Holmlia," sier han. Marius har bidratt i nærmiljøprosjekter, og enkelte barnehager og skoler har benyttet barneboken han har skrevet. "Det er fint å være en del av den prosessen og få muligheten til å formidle lokalhistorien til de yngste," legger han til.
Hva har vært de største utfordringene i arbeidet ditt med lokalhistorie?
"Utfordringen er å finne gode primærkilder. Selv når man finner dem, er det ikke alltid man kan stole på at kildene husker alt korrekt," forklarer Marius. Han legger til at han alltid forsøker å finne flere kilder som bekrefter samme informasjon. "Research kan være tidkrevende, men det er samtidig det jeg liker best. Å sette sammen en historie er veldig spennende, selv om det kan være utfordrende," sier han.
Samtalen fortsetter under bildet
Har du noen spesielle historier som har gjort inntrykk på deg?
Marius forteller om en tragisk hendelse fra begynnelsen av 1900-tallet, da en ung jente druknet i en myr på Holmlia. Kanskje det var den skumle Holmsmyra. "Familien flyttet kort tid etter denne ulykken. Det er en veldig trist historie," sier han ettertenksomt. Han fortsetter med å nevne hvordan folk har fortalt ham om Holmlia før i tiden, da det var mer idyllisk, med salamanderdam på Nordre Ås, blomsterhage på Rydningen, nattfiol i skogen og Lusetjerndalen skal ha vært full av blåveis. "Den stemningen kan man fortsatt få på steder som Søndre Ås gård, men mye av området har blitt nedbygget etter utbyggingen på 1980-tallet," forklarer Marius. Jernbanehistorien på Holmlia er også interessant. Han har skrevet en bok om den 4 km lange jernbanetraseen som gikk gjennom skog og myr fra 1879 til 1925.
Hva har vært den største oppdagelsen i din forskning?
"Det var en stor overraskelse å finne ut at Holmlia i eldre steinalder var en skjærgård. Her er det mye mer å fortelle, men det kommer senere," sier han. Dette er typisk for Marius, som stadig gjør nye oppdagelser som han gleder seg til å dele. "Jeg syntes også det var interessant å skrive om fabrikkene langs Rosenholmveien på 1960-tallet, som var en viktig del av Holmlias industrihistorie. For eksempel hadde Oslo Kjeksfabrikk store planer her, og en annen spennende historie er at Ivo Caprino hadde tillit til bedriften Figur Kunst A/S på Nordre Ås. De fikk ansvaret for å produsere den landskjente figuren 'Televimsen', samt ballongfabrikken som var et sant eventyr for barna," forklarer han.
Hva har vært det mest givende med å dele lokalhistorie med andre?
"Det er utrolig givende å få tilbakemeldinger om at artiklene mine har vært nyttige eller lærerike," sier Marius. "Når folk har blitt rørt over historiene jeg har delt, og føler at de er blitt sett og hørt, motiverer det meg til å fortsette arbeidet. Å vite at jeg kan bidra til å gi folk en ny forståelse og tilknytning til sitt eget bosted, er veldig meningsfullt."
Hvordan ser du på lokalhistorie som et verktøy for samfunnsbygging?
"For meg dreier det seg om noe mer viktig enn bare historiefortelling," sier Marius alvorlig. "Lokalhistorie kan bidra til å bygge identitet, gjøre folk glade i sitt nærmiljø, og få dem til å ta vare på det. Jeg mener at lokalhistorie kan være et samfunnsnyttig verktøy som styrker fellesskapet. Det er mye viktigere enn folk kanskje tror."
Hva gir deg motivasjon til å fortsette arbeidet?
"Det er tilbakemeldingene fra folk som sier at de har lært noe nytt" sier Marius. "Å få anerkjennelse for arbeidet mitt er også veldig motiverende. Å få bydelens kulturpris i 2020 var en stor anerkjennelse på det frivillige arbeidet jeg har lagt ned."
Er det nye prosjekter eller arrangementer vi bør glede oss til?
Marius forteller: "I år er det 80 år siden andre verdenskrig tok slutt, så det blir en boklansering i forbindelse med den nye boken *Under krigens press* 4.mars på Deichman Holmlia, med en tilhørende guidet tur i slutten av mai.
Jeg arbeider også med et par kurshefter om hvordan du kan studere på egen hånd, søke i digitale arkiver på nettet, nybegynnerkurs i gotisk skrift, og lære om primær- og sekundærkilder. I tillegg jobber jeg med et hefte om hvordan man kan bruke kunstig intelligens til lokalhistorie- og slektsforskning.
Mange er skeptiske til AI i dette faget, og det er forståelig, men jeg har skrevet 40 sider om hvordan man kan bruke det riktig og som et svært nyttig hjelpemiddel. Jeg gleder meg til dette – og neste år har jeg enda et stort prosjekt som jeg ser frem til å sluttføre."
Hvorfor bør folk engasjere seg mer i historien rundt seg?
"Vi har erfart at historien fort går i glemmeboken. De eldre glemmer å fortelle, og de unge glemmer å spørre. Arkiver blir ødelagt, og fotosamlinger blir kastet – noen ganger ved uhell, andre ganger av uvitende arvinger. Vi ser stadig at også lokale kulturminner forsvinner.
Det er viktig å samle, ivareta og formidle lokalhistorien slik at de neste generasjonene får kjennskap til vår felles historie. En annen viktig tanke er at lokalhistorien kan bidra til en felles plattform, spesielt her i Bydel Søndre Nordstrand, hvor de aller fleste har flyttet hit i nyere tid." forklarer Marius.
Det er en veldig viktig påminnelse! Lokalhistorie er ikke bare fortiden – det er noe som binder oss sammen i nåtiden og skaper en felles identitet.
Hva ønsker du å oppnå videre med Holmlia lokalhistorie?
Marius ønsker å fortsette å formidle lokalhistorie og bidra til at flere blir interesserte i sitt eget nærmiljø. Han håper at flere vil engasjere seg, følge prosjektet og kanskje dele sine egne historier. "Jeg ser frem til å fortsette å formidle lokalhistorien på Holmlia," sier han.
Tusen takk for at du tok deg tid til dette intervjuet, og gratulerer igjen med dagen! Vi ser frem til å følge med på dine kommende prosjekter.
Marius forteller om en tragisk hendelse fra begynnelsen av 1900-tallet, da en ung jente druknet i en myr på Holmlia. Kanskje det var den skumle Holmsmyra. "Familien flyttet kort tid etter denne ulykken. Det er en veldig trist historie," sier han ettertenksomt. Han fortsetter med å nevne hvordan folk har fortalt ham om Holmlia før i tiden, da det var mer idyllisk, med salamanderdam på Nordre Ås, blomsterhage på Rydningen, nattfiol i skogen og Lusetjerndalen skal ha vært full av blåveis. "Den stemningen kan man fortsatt få på steder som Søndre Ås gård, men mye av området har blitt nedbygget etter utbyggingen på 1980-tallet," forklarer Marius. Jernbanehistorien på Holmlia er også interessant. Han har skrevet en bok om den 4 km lange jernbanetraseen som gikk gjennom skog og myr fra 1879 til 1925.
Hva har vært den største oppdagelsen i din forskning?
"Det var en stor overraskelse å finne ut at Holmlia i eldre steinalder var en skjærgård. Her er det mye mer å fortelle, men det kommer senere," sier han. Dette er typisk for Marius, som stadig gjør nye oppdagelser som han gleder seg til å dele. "Jeg syntes også det var interessant å skrive om fabrikkene langs Rosenholmveien på 1960-tallet, som var en viktig del av Holmlias industrihistorie. For eksempel hadde Oslo Kjeksfabrikk store planer her, og en annen spennende historie er at Ivo Caprino hadde tillit til bedriften Figur Kunst A/S på Nordre Ås. De fikk ansvaret for å produsere den landskjente figuren 'Televimsen', samt ballongfabrikken som var et sant eventyr for barna," forklarer han.
Hva har vært det mest givende med å dele lokalhistorie med andre?
"Det er utrolig givende å få tilbakemeldinger om at artiklene mine har vært nyttige eller lærerike," sier Marius. "Når folk har blitt rørt over historiene jeg har delt, og føler at de er blitt sett og hørt, motiverer det meg til å fortsette arbeidet. Å vite at jeg kan bidra til å gi folk en ny forståelse og tilknytning til sitt eget bosted, er veldig meningsfullt."
Hvordan ser du på lokalhistorie som et verktøy for samfunnsbygging?
"For meg dreier det seg om noe mer viktig enn bare historiefortelling," sier Marius alvorlig. "Lokalhistorie kan bidra til å bygge identitet, gjøre folk glade i sitt nærmiljø, og få dem til å ta vare på det. Jeg mener at lokalhistorie kan være et samfunnsnyttig verktøy som styrker fellesskapet. Det er mye viktigere enn folk kanskje tror."
Hva gir deg motivasjon til å fortsette arbeidet?
"Det er tilbakemeldingene fra folk som sier at de har lært noe nytt" sier Marius. "Å få anerkjennelse for arbeidet mitt er også veldig motiverende. Å få bydelens kulturpris i 2020 var en stor anerkjennelse på det frivillige arbeidet jeg har lagt ned."
Er det nye prosjekter eller arrangementer vi bør glede oss til?
Marius forteller: "I år er det 80 år siden andre verdenskrig tok slutt, så det blir en boklansering i forbindelse med den nye boken *Under krigens press* 4.mars på Deichman Holmlia, med en tilhørende guidet tur i slutten av mai.
Jeg arbeider også med et par kurshefter om hvordan du kan studere på egen hånd, søke i digitale arkiver på nettet, nybegynnerkurs i gotisk skrift, og lære om primær- og sekundærkilder. I tillegg jobber jeg med et hefte om hvordan man kan bruke kunstig intelligens til lokalhistorie- og slektsforskning.
Mange er skeptiske til AI i dette faget, og det er forståelig, men jeg har skrevet 40 sider om hvordan man kan bruke det riktig og som et svært nyttig hjelpemiddel. Jeg gleder meg til dette – og neste år har jeg enda et stort prosjekt som jeg ser frem til å sluttføre."
Hvorfor bør folk engasjere seg mer i historien rundt seg?
"Vi har erfart at historien fort går i glemmeboken. De eldre glemmer å fortelle, og de unge glemmer å spørre. Arkiver blir ødelagt, og fotosamlinger blir kastet – noen ganger ved uhell, andre ganger av uvitende arvinger. Vi ser stadig at også lokale kulturminner forsvinner.
Det er viktig å samle, ivareta og formidle lokalhistorien slik at de neste generasjonene får kjennskap til vår felles historie. En annen viktig tanke er at lokalhistorien kan bidra til en felles plattform, spesielt her i Bydel Søndre Nordstrand, hvor de aller fleste har flyttet hit i nyere tid." forklarer Marius.
Det er en veldig viktig påminnelse! Lokalhistorie er ikke bare fortiden – det er noe som binder oss sammen i nåtiden og skaper en felles identitet.
Hva ønsker du å oppnå videre med Holmlia lokalhistorie?
Marius ønsker å fortsette å formidle lokalhistorie og bidra til at flere blir interesserte i sitt eget nærmiljø. Han håper at flere vil engasjere seg, følge prosjektet og kanskje dele sine egne historier. "Jeg ser frem til å fortsette å formidle lokalhistorien på Holmlia," sier han.
Tusen takk for at du tok deg tid til dette intervjuet, og gratulerer igjen med dagen! Vi ser frem til å følge med på dine kommende prosjekter.
Skovbakken før drabantbyutbyggingen
Denne artikkelen av Gunnar Hauger omhandler Skovbakkens historie frem til den store utbyggingen av området. Den starter med eiendommen Øvre Ljan, som Skovbakken ble fradelt fra i 1860, og gir en grundig oversikt over eiendomsforhold, bebyggelse og tidligere beboere.
Artikkelen beskriver også ulike virksomheter, som småbruk, gartneridrift, renovasjonsfirma og skraphandel, samt stedets tilknytning til skole, kirke og postvesen. Flere boliger og hytter på østsiden av Holmveien fikk egne navn, som nå er lite kjent.
Den 94 sider lange PDF-en er rikt illustrert med bilder, kart, tegninger og annonser fra ulike tidsepoker. I samarbeid med Holmlia lokalhistorie kan artikkelen lastes ned gratis på nettsiden "Skovbakken før drabantbyutbyggingen".
Artikkelen beskriver også ulike virksomheter, som småbruk, gartneridrift, renovasjonsfirma og skraphandel, samt stedets tilknytning til skole, kirke og postvesen. Flere boliger og hytter på østsiden av Holmveien fikk egne navn, som nå er lite kjent.
Den 94 sider lange PDF-en er rikt illustrert med bilder, kart, tegninger og annonser fra ulike tidsepoker. I samarbeid med Holmlia lokalhistorie kan artikkelen lastes ned gratis på nettsiden "Skovbakken før drabantbyutbyggingen".
Holmlia-byen blir til:
Multinett gjennom tidene
Visste du at Multinett har vært en teknologipionér helt siden 1980-tallet? Fra lokal-TV på Holmlia til Norges første bredbåndsprosjekter, har de vært i front av utviklingen. Nå leverer de moderne fibernett og trådløse løsninger som knytter nabolaget sammen.
Få et innblikk i deres spennende reise i jubileumsartikkelen Multinett gjennom tidene av Marius Park Pedersen: https://multinett.holmliahistorie.no
Multinett er en viktig del av Holmlias nyere historie.
Få et innblikk i deres spennende reise i jubileumsartikkelen Multinett gjennom tidene av Marius Park Pedersen: https://multinett.holmliahistorie.no
Multinett er en viktig del av Holmlias nyere historie.
Lokal jernbanehistorie:
Hva skjedde for 100 år siden? - Omleggingen av jernbanelinjen
I 1924 var dobbeltsporet mellom Bækkelaget og Ljan stasjon ferdig, og arbeidet skulle nå fortsette sørover. Et viktig spørsmål som måtte besvares, var hva man skulle gjøre med den berømte Ljansbroen. Den var ikke bygget for dobbeltspor, og ettersom det ble produsert stadig tyngre togsett, var broen snart utdatert. Allerede i 1912 fremla jernbanestyret et forslag om å bygge en ny stenbro, som ville koste over en million kroner. Den nye broen skulle plasseres litt øst for den gamle.
Samme tid kom et forslag fra distriktets folk, inspirert av bestyrer Adolf Rom, om en omlegging av banen, som ble ansett som et bedre alternativ. Beboere i Prinsdal og Hauketo, som hadde sett hvordan samfunnet på Ljan blomstret etter at de fikk sin togstasjon, ønsket nå en tilsvarende løsning for Hauketo. De foreslo derfor en ny Hauketo stasjon langs den nye omlagte traseen. Togpassasjerene var heller ikke lei seg for å slippe den 35 meter høye jernbanebroen over Liadalen og den bunnløse Holmsmyra, hvor toget noen ganger hadde utfordrende passeringer.
Les hele historien her
Samme tid kom et forslag fra distriktets folk, inspirert av bestyrer Adolf Rom, om en omlegging av banen, som ble ansett som et bedre alternativ. Beboere i Prinsdal og Hauketo, som hadde sett hvordan samfunnet på Ljan blomstret etter at de fikk sin togstasjon, ønsket nå en tilsvarende løsning for Hauketo. De foreslo derfor en ny Hauketo stasjon langs den nye omlagte traseen. Togpassasjerene var heller ikke lei seg for å slippe den 35 meter høye jernbanebroen over Liadalen og den bunnløse Holmsmyra, hvor toget noen ganger hadde utfordrende passeringer.
Les hele historien her
Godt nytt år 2025
I år står vi foran et år fylt med spennende og interessante temaer.
𝘑𝘶𝘣𝘪𝘭𝘦𝘦𝘳:
200 år – 1825
Åsbråten ble trolig etablert.
100 år – 1925
Omleggingen av jernbanelinjen og åpningen av Hauketo stasjon.
80 år – 1945
Frigjøringen. Andre verdenskrig tok slutt.
50 år – 1975
Byantikvaren anbefalte å bevare den gamle jernbanetraséen gjennom Holmlia som et teknisk minnesmerke.
40 år – 1985
Holmlia parsellhageforening ble grunnlagt.
30 år – 1995
Lusetjern skole offisielt åpnet.
I tillegg skal vi få til foredrag, en ny bokutgivelse, guidet historietur med mer. Det er bare å glede seg!
Abonner på nyhetsbrevet for å motta alle invitasjoner til kommende arrangementer. Meld deg på her!
Marius Park Pedersen
Prosjektleder, Holmlia lokalhistorie
𝘑𝘶𝘣𝘪𝘭𝘦𝘦𝘳:
200 år – 1825
Åsbråten ble trolig etablert.
100 år – 1925
Omleggingen av jernbanelinjen og åpningen av Hauketo stasjon.
80 år – 1945
Frigjøringen. Andre verdenskrig tok slutt.
50 år – 1975
Byantikvaren anbefalte å bevare den gamle jernbanetraséen gjennom Holmlia som et teknisk minnesmerke.
40 år – 1985
Holmlia parsellhageforening ble grunnlagt.
30 år – 1995
Lusetjern skole offisielt åpnet.
I tillegg skal vi få til foredrag, en ny bokutgivelse, guidet historietur med mer. Det er bare å glede seg!
Abonner på nyhetsbrevet for å motta alle invitasjoner til kommende arrangementer. Meld deg på her!
Marius Park Pedersen
Prosjektleder, Holmlia lokalhistorie
Hvis du ønsker å støtte arbeidet med Holmlias lokalhistorie kan du gjøre det ved å kjøpe bøker og hefter. Finn din bok her.
Innspill til utbyggingen på Holm & Rosenholm:
Kan man gjenskape den gamle gårdsveien til Rosenholm?
I forbindelse med planleggingen av byggingen av drabantbyen Holmlia foreslå Byantikvaren i 1975 å bevare den gamle jernbanetraseen som et teknisk minnesmerke. Forslaget ble gjennomført, og i dag kan man følge en flott gangvei langs den gamle traseen der toget kjørte mellom 1879 og 1925. Det er man veldig glade for i dag, 50 år etter! Kan man også gjenskape den gamle gårdsveien fra Holm til Rosenholm som en gangvei gjennom det nye boligfeltet? Om ikke hele, så kanskje deler av den. I videoen kan du se en studie som utforsker dette temaet.
Se video-studien her: https://vimeo.com/763295191
--
𝘚𝘢𝘬𝘦𝘳 𝘴𝘰𝘮 𝘬𝘢𝘯 𝘷æ𝘳𝘦 𝘢𝘷 𝘪𝘯𝘵𝘦𝘳𝘦𝘴𝘴𝘦:
Innspill til byggeplanene fra Holmlia lokalhistorie:
https://utbygging-holm.holmliahistorie.no/
--
Foto: Utsnitt fra studiet, Marius Park Pedersen, holmliahistorie.no
Se video-studien her: https://vimeo.com/763295191
--
𝘚𝘢𝘬𝘦𝘳 𝘴𝘰𝘮 𝘬𝘢𝘯 𝘷æ𝘳𝘦 𝘢𝘷 𝘪𝘯𝘵𝘦𝘳𝘦𝘴𝘴𝘦:
Innspill til byggeplanene fra Holmlia lokalhistorie:
https://utbygging-holm.holmliahistorie.no/
--
Foto: Utsnitt fra studiet, Marius Park Pedersen, holmliahistorie.no
Barnehage på Asperud i 40 år
Asperud barnehage åpnet 20. august 1984. Da hadde barnehagen kapasitet til 49 barn og 11 heltidsansatte. "I dag har vi bare 13 barn på besøk med sine foreldre. I begynnelsen har vi en innkjøringsperiode slik at det hver uke blir fler og flere nye barn", fortalte styrer Astrid Vilberg den gang til Nordstrand Østre Aker Blad.
Dagens daglig leder Rengin Mhema forteller at Asperud FUS barnehagen var en av 10 barnehager som ble solgt av Oslo kommune i 2014. Asperud ble en FUS barnehage 01.03.2015. Asperud FUS barnehage har fire avdelinger fordelt på to etasjer. To avdelinger med store barn i alderen 3-6 år og to avdelinger med små barn i alderen 1-3 år. "Vi kommer til å ha 10 års markering som FUS barnehage i slutten av februar 2025", forteller Rengin Mhema.
---
𝘈𝘳𝘵𝘪𝘬𝘭𝘦𝘳 𝘴𝘰𝘮 𝘬𝘢𝘯 𝘷æ𝘳𝘦 𝘢𝘷 𝘪𝘯𝘵𝘦𝘳𝘦𝘴𝘴𝘦:
Barnehagedagen 2024 på Holmlia:
https://barnehagedagen24.holmliahistorie.no/
Barneboken "Holmlia i gamle dager"
https://gamledager.holmliahistorie.no
---
Foto: Bydel Søndre Nordstrand, Nordstrand Østre Aker Blad, 24.8.1984. På foto ser vi fra venstre Unni Romskaug, Ellsie Holje (mor til Håvard på husken) og styrer Astrid Vilberg. På huskene ser vi Håvard og Mads, henholdvis 3 og 2 år gamle den gangen. De var strålende glade for den nye barnehagen.
Dagens daglig leder Rengin Mhema forteller at Asperud FUS barnehagen var en av 10 barnehager som ble solgt av Oslo kommune i 2014. Asperud ble en FUS barnehage 01.03.2015. Asperud FUS barnehage har fire avdelinger fordelt på to etasjer. To avdelinger med store barn i alderen 3-6 år og to avdelinger med små barn i alderen 1-3 år. "Vi kommer til å ha 10 års markering som FUS barnehage i slutten av februar 2025", forteller Rengin Mhema.
---
𝘈𝘳𝘵𝘪𝘬𝘭𝘦𝘳 𝘴𝘰𝘮 𝘬𝘢𝘯 𝘷æ𝘳𝘦 𝘢𝘷 𝘪𝘯𝘵𝘦𝘳𝘦𝘴𝘴𝘦:
Barnehagedagen 2024 på Holmlia:
https://barnehagedagen24.holmliahistorie.no/
Barneboken "Holmlia i gamle dager"
https://gamledager.holmliahistorie.no
---
Foto: Bydel Søndre Nordstrand, Nordstrand Østre Aker Blad, 24.8.1984. På foto ser vi fra venstre Unni Romskaug, Ellsie Holje (mor til Håvard på husken) og styrer Astrid Vilberg. På huskene ser vi Håvard og Mads, henholdvis 3 og 2 år gamle den gangen. De var strålende glade for den nye barnehagen.
Fritidsklubb på Holmlia i 40 år
I anledning fritidsklubbens 40-årsjubileum har Marius Park Pedersen fra Holmlia lokalhistorie skrevet en artikkel som tar oss tilbake til klubbens tidlige dager – en periode ikke alle kjenner til, ifølge Pedersen. – Mange tror at klubben startet med Roland i 1990, men da hadde den allerede eksistert i seks år. Det var Mette Myhrvold som la det viktige fundamentet, forklarer Marius. Han mener det er viktig at lokalhistorien blir formidlet riktig.
Elisabeth Østrem, styreleder for Barne- og ungdomssenteret Holmlia (BUSH), er svært fornøyd med at historien blir tatt vare på. – Det som inspirerer meg mest, er historiene jeg hører fra ungdommene om hvor mye klubben har betydd for dem opp gjennom årene, sier hun.
For Østrem er det viktigste at klubben har gitt ungdommen en følelse av mening og tilhørighet. BUSH har gjennom årene utviklet seg til å bli et levende samlingssted for alle generasjoner på Holmlia. – Et trygt nærmiljø er avgjørende for et godt liv, understreker Østrem. Hun flyttet selv til Holmlia fra Lørenskog i 1993. – Det føltes som å komme hjem. Her fantes ingen sosiale barrierer, bare toleranse, kunnskap og verdier, forteller hun.
Fritidsklubben markerer sitt 40-årsjubileum lørdag 7. desember, og programmet for dagen blir publisert på klubbens nettsider, https://bush.no, og på Holmlias nye arrangementsportal, https://holmliaguiden.no.
– Å feire historien vår gir oss muligheten til å se hvor mye vi har oppnådd. Alle snakker om forebygging, men våre historier viser hvilke konkrete, positive effekter det har hatt, avslutter en stolt styreleder som ønsker alle velkommen til jubileumsfesten i desember.
Les hele jubileumsartikkelen her: https://bush.holmliahistorie.no
--
Foto: Marius Park Pedersen, prosjektleder for Holmlia lokalhistorie, og Elisabeth Østrem, styreleder i Barne- og Ungdomssenteret Holmlia (BUSH).
Elisabeth Østrem, styreleder for Barne- og ungdomssenteret Holmlia (BUSH), er svært fornøyd med at historien blir tatt vare på. – Det som inspirerer meg mest, er historiene jeg hører fra ungdommene om hvor mye klubben har betydd for dem opp gjennom årene, sier hun.
For Østrem er det viktigste at klubben har gitt ungdommen en følelse av mening og tilhørighet. BUSH har gjennom årene utviklet seg til å bli et levende samlingssted for alle generasjoner på Holmlia. – Et trygt nærmiljø er avgjørende for et godt liv, understreker Østrem. Hun flyttet selv til Holmlia fra Lørenskog i 1993. – Det føltes som å komme hjem. Her fantes ingen sosiale barrierer, bare toleranse, kunnskap og verdier, forteller hun.
Fritidsklubben markerer sitt 40-årsjubileum lørdag 7. desember, og programmet for dagen blir publisert på klubbens nettsider, https://bush.no, og på Holmlias nye arrangementsportal, https://holmliaguiden.no.
– Å feire historien vår gir oss muligheten til å se hvor mye vi har oppnådd. Alle snakker om forebygging, men våre historier viser hvilke konkrete, positive effekter det har hatt, avslutter en stolt styreleder som ønsker alle velkommen til jubileumsfesten i desember.
Les hele jubileumsartikkelen her: https://bush.holmliahistorie.no
--
Foto: Marius Park Pedersen, prosjektleder for Holmlia lokalhistorie, og Elisabeth Østrem, styreleder i Barne- og Ungdomssenteret Holmlia (BUSH).
Bård Breiviks kunst på Holmlia
I 1987 vant Bård Breivik utsmykningskonkurransen for utendørsområdet på Holmlia med kunstverket 𝘍𝘪𝘳𝘦 𝘴𝘵𝘦𝘪𝘯𝘦𝘳 𝘱å 𝘧𝘪𝘳𝘦 𝘱𝘭𝘢𝘴𝘴𝘦𝘳, som inngår i Oslo kommunes kunstsamlinger. Men verket ble ikke montert før i november 1994, med offisiell innvielse i 1995.
Vi markerer 30 år med ny artikkel! Les mer om Bård Breiviks 𝘍𝘪𝘳𝘦 𝘴𝘵𝘦𝘪𝘯𝘦𝘳 𝘱å 𝘧𝘪𝘳𝘦 𝘱𝘭𝘢𝘴𝘴𝘦𝘳:
https://firesteiner.holmliahistorie.no/
Bård Breivik var en av Norges mest profilerte billedhuggere. Breivik har et rikt og variert kunstnerskap som inkluderer flere offentlige skulpturer og utsmykninger i stein og metall, blant annet prosjektet Citadel på Skøyen i Oslo og Torgalmenningen i Bergen. I grensesnittet mellom arkitektur, landskap og byplanlegging har Breivik etablert en særegen kunstnerisk signatur med monumentale skulpturer – noe Klosterenga og Holmlia er fremragende eksempler på.
–De fire steinene er laget av diabas, en tung, svart og kompakt stein med en dyp, særegen malmklang. Den har en sterk tilstedeværelse, er innadvendt, og står stødig selv i et kaotisk miljø, forklarte Bård Breivik den gang.
--
Foto collage: Avisen Vår 1995, Geir Brunsvik, utlån av Ellen Holt, Marius Park Pedersen, holmliahistorie.no
Vi markerer 30 år med ny artikkel! Les mer om Bård Breiviks 𝘍𝘪𝘳𝘦 𝘴𝘵𝘦𝘪𝘯𝘦𝘳 𝘱å 𝘧𝘪𝘳𝘦 𝘱𝘭𝘢𝘴𝘴𝘦𝘳:
https://firesteiner.holmliahistorie.no/
Bård Breivik var en av Norges mest profilerte billedhuggere. Breivik har et rikt og variert kunstnerskap som inkluderer flere offentlige skulpturer og utsmykninger i stein og metall, blant annet prosjektet Citadel på Skøyen i Oslo og Torgalmenningen i Bergen. I grensesnittet mellom arkitektur, landskap og byplanlegging har Breivik etablert en særegen kunstnerisk signatur med monumentale skulpturer – noe Klosterenga og Holmlia er fremragende eksempler på.
–De fire steinene er laget av diabas, en tung, svart og kompakt stein med en dyp, særegen malmklang. Den har en sterk tilstedeværelse, er innadvendt, og står stødig selv i et kaotisk miljø, forklarte Bård Breivik den gang.
--
Foto collage: Avisen Vår 1995, Geir Brunsvik, utlån av Ellen Holt, Marius Park Pedersen, holmliahistorie.no
Nordheim var en av de første eiendommene på Asperud
Lerdal gård i Prinsdal fradelte eiendommen Asperud (Gnr. 189/6) i 1910. Året etter, i 1911, ble også denne eiendommen delt opp for bygging av hytter og villaer i Asperudveien. Den første var Vesthagen (Gnr. 189/7), etterfulgt av Aspeli (Gnr. 189/8) og Nordheim (Gnr. 189/9) helt øverst i veien.
Takket være Tom Kyvik kan vi vise hvordan "Nordheim" så ut både i 1918 og på 1960-70-tallet. Hytten lå i Asperudveien 2, på en tomt som ble kjøpt av Toms farfar, Johannes Kyvik. Hytten ble trolig oppført i 1912. Da jernbanen ble omlagt i 1925, kjøpte NSB en del av tomten. Hytten ble senere revet, og resten av tomten ble ekspropriert i 1983 i forbindelse med byggingen av den nye Ljabrudiagonalen. I dag står tomten ubenyttet.
"Nordheim" fungerte som sommerhytte, og Tom har mange gode minner fra tiden der. Toms far, Olav, var for øvrig en venn av motstandsheltene Max Manus og Einar Ruud, som var sjåføren til Manus under sabotasjeaksjonene under 2. verdenskrig.
Max bodde på den opprinnelige eiendommen Asperud og Einar bodde i Vesthagen lenger ned i Asperudveien. Familien hadde også gode naboer i familien Fjeld, som bygget villaen "Asphøi" (Gnr. 189/34) i 1920.
Bilder som Tom Kyvik har delt med oss gir et verdifullt innblikk i lokalhistorien. Slike fotografier er uvurderlige tidsvitner, så ta godt vare på gamle bilder – de kan være med på å bevare vår felles historie for kommende generasjoner!
--
𝘈𝘙𝘛𝘐𝘒𝘓𝘌𝘙 𝘚𝘖𝘔 𝘒𝘈𝘕 𝘝Æ𝘙𝘌 𝘈𝘝 𝘐𝘕𝘛𝘌𝘙𝘌𝘚𝘚𝘌:
- Lær mer om den gamle bebyggelsen i Asperudveien
- Hvor lå egentlig Asperud?
--
Foto utlånt av Tom Kyvik
Takket være Tom Kyvik kan vi vise hvordan "Nordheim" så ut både i 1918 og på 1960-70-tallet. Hytten lå i Asperudveien 2, på en tomt som ble kjøpt av Toms farfar, Johannes Kyvik. Hytten ble trolig oppført i 1912. Da jernbanen ble omlagt i 1925, kjøpte NSB en del av tomten. Hytten ble senere revet, og resten av tomten ble ekspropriert i 1983 i forbindelse med byggingen av den nye Ljabrudiagonalen. I dag står tomten ubenyttet.
"Nordheim" fungerte som sommerhytte, og Tom har mange gode minner fra tiden der. Toms far, Olav, var for øvrig en venn av motstandsheltene Max Manus og Einar Ruud, som var sjåføren til Manus under sabotasjeaksjonene under 2. verdenskrig.
Max bodde på den opprinnelige eiendommen Asperud og Einar bodde i Vesthagen lenger ned i Asperudveien. Familien hadde også gode naboer i familien Fjeld, som bygget villaen "Asphøi" (Gnr. 189/34) i 1920.
Bilder som Tom Kyvik har delt med oss gir et verdifullt innblikk i lokalhistorien. Slike fotografier er uvurderlige tidsvitner, så ta godt vare på gamle bilder – de kan være med på å bevare vår felles historie for kommende generasjoner!
--
𝘈𝘙𝘛𝘐𝘒𝘓𝘌𝘙 𝘚𝘖𝘔 𝘒𝘈𝘕 𝘝Æ𝘙𝘌 𝘈𝘝 𝘐𝘕𝘛𝘌𝘙𝘌𝘚𝘚𝘌:
- Lær mer om den gamle bebyggelsen i Asperudveien
- Hvor lå egentlig Asperud?
--
Foto utlånt av Tom Kyvik
Lokal stolthet i fokus på Rosenholm skole
Rosenholm skole har nylig kjøpt inn nye bøker til elevene i forbindelse med periodeplanen "Vi i verden". – Dette handler om å forstå hvem vi er, og for å gjøre det må vi starte lokalt, forklarer rektor Linda Osmundnes. Hun utdyper at det er viktig å begynne med seg selv, skolen og nærmiljøet før man kan utvide perspektivet utover. Barneboken Holmlia i gamle dager passer perfekt til denne delen av undervisningen, da den gir elevene innsikt i lokalhistorien.
– Å lære om Holmlias historie kan være med på å skape stolthet over eget hjemsted, noe som igjen kan bidra til økt omsorg og ansvar for nærområdet. Samfunnsoppdraget vårt handler om å danne og utdanne elevene våre, og disse bøkene kan i aller høyeste grad bidra til dette.
I tillegg til barneboken har skolen også anskaffet den nye boken Holmlia i navn og bilder som gir elevene mulighet til å utforske hele Holmlia gjennom tekst og bilder. – Jeg synes det er flott at bøkene inneholder så mange bilder. Det gjør dem tilgjengelige for alle, også for de elevene som er i ferd med å lære seg å lese.
– Jeg gleder meg virkelig til at elevene skal få hvert sitt aktivitetshefte og oppdage vår egen lokalhistorie, avslutter rektoren entusiastisk.
-
Foto: Marius Park Pedersen, holmliahistorie.no
– Å lære om Holmlias historie kan være med på å skape stolthet over eget hjemsted, noe som igjen kan bidra til økt omsorg og ansvar for nærområdet. Samfunnsoppdraget vårt handler om å danne og utdanne elevene våre, og disse bøkene kan i aller høyeste grad bidra til dette.
I tillegg til barneboken har skolen også anskaffet den nye boken Holmlia i navn og bilder som gir elevene mulighet til å utforske hele Holmlia gjennom tekst og bilder. – Jeg synes det er flott at bøkene inneholder så mange bilder. Det gjør dem tilgjengelige for alle, også for de elevene som er i ferd med å lære seg å lese.
– Jeg gleder meg virkelig til at elevene skal få hvert sitt aktivitetshefte og oppdage vår egen lokalhistorie, avslutter rektoren entusiastisk.
-
Foto: Marius Park Pedersen, holmliahistorie.no
50 år siden: Bertram kommer til gården
Det er nå femti år siden Anne Kinge fikk geitekillingen Bertram fra Edvin Thorson på Ekeberg, i 1974.
Bertram var en nysgjerrig, livlig og morsom bukk. Han sprang ofte rundt på gården, hilste på både mennesker og dyr, alltid vennlig og sosial. Han elsket å spise blader og blomster.
"På et av jordene ved gården sto det mange ospetrær, og vi begynte å hogge dem for å gjenskape beitemark til hestene. Bertram brukte å stange trærne i været etter hvert som de falt. Slik fikk Bertramjordet sitt navn. Det var mye huggorm på nordsiden, i steinrøysa, og masse ballblom på nedsiden av jordet. Vi hadde også en hoppbakke på østsiden, hvor vi arrangerte karnevalshopp," forteller Anne, som på den tiden jobbet på Søndre Aas gård og miljøsenter sammen med sin mann, Arve Bergland.
I dag står en skulptur av bukken Bertram på snuplassen ved Bertramjordet borettslag. Han er plassert slik at han ser i retning av Søndre Aas gård, hvor han tilbrakte livet sitt. Jordet han ofte gikk på, fikk sitt navn etter ham og utgjør nå en del av høyden hvor borettslaget ligger. Navnet ble vedtatt i 1985, og borettslaget stod ferdig i 1987. Skulpturen, laget av billedkunstneren Oddmund Raudberget, ble avduket 2. juni 2012, i forbindelse med borettslagets 25-årsjubileum.
I dag står skulpturen som et minne om Bertram og den gleden han spredte, og han lever videre i historiene på gården, i nærmiljøet, og spesielt blant beboerne i Bertramjordet borettslag. Les mer her
---
Nyere foto av Bertramjordet og skulpturen: Marius Park Pedersen, 2019 og 2023. Foto av Bertram, utlånt av Anne Kinge, 1974.
Bertram var en nysgjerrig, livlig og morsom bukk. Han sprang ofte rundt på gården, hilste på både mennesker og dyr, alltid vennlig og sosial. Han elsket å spise blader og blomster.
"På et av jordene ved gården sto det mange ospetrær, og vi begynte å hogge dem for å gjenskape beitemark til hestene. Bertram brukte å stange trærne i været etter hvert som de falt. Slik fikk Bertramjordet sitt navn. Det var mye huggorm på nordsiden, i steinrøysa, og masse ballblom på nedsiden av jordet. Vi hadde også en hoppbakke på østsiden, hvor vi arrangerte karnevalshopp," forteller Anne, som på den tiden jobbet på Søndre Aas gård og miljøsenter sammen med sin mann, Arve Bergland.
I dag står en skulptur av bukken Bertram på snuplassen ved Bertramjordet borettslag. Han er plassert slik at han ser i retning av Søndre Aas gård, hvor han tilbrakte livet sitt. Jordet han ofte gikk på, fikk sitt navn etter ham og utgjør nå en del av høyden hvor borettslaget ligger. Navnet ble vedtatt i 1985, og borettslaget stod ferdig i 1987. Skulpturen, laget av billedkunstneren Oddmund Raudberget, ble avduket 2. juni 2012, i forbindelse med borettslagets 25-årsjubileum.
I dag står skulpturen som et minne om Bertram og den gleden han spredte, og han lever videre i historiene på gården, i nærmiljøet, og spesielt blant beboerne i Bertramjordet borettslag. Les mer her
---
Nyere foto av Bertramjordet og skulpturen: Marius Park Pedersen, 2019 og 2023. Foto av Bertram, utlånt av Anne Kinge, 1974.
Minner fra stoppestedet Holmlia 1937
I 1937 står Synnøve Berg (f. 1931, til venstre) og Laila Johansen i jernbanesporet ved stoppestedet Holmlia, hvor de later som de er på vei til Ljan skole. De hadde ennå ikke begynt på skolen, men poserte som om de allerede var skolebarn. Begge bodde i Toppåsveien 47 og 49 på den tiden. I 1938 begynte de begge i samme klasse på Ljan skole. Der fikk de Maggie Bang som lærerinne – en svært streng lærer av den gamle skolen. Senere fikk de Anette Urbye som lærer.
Synnøve deler sine minner gjennom sin sønn, Torkild Nordam: "Da jeg tok toget til Ljan skole, var toget elektrisk. Venteskjulet var et enkelt trebygg med en benk. Jeg tror det stod der helt til rundt 1980, da det nye ble satt opp. Jeg husker Karlsen på Lia gård godt. Farfaren min, Ludvig, besøkte ofte Karlsen, som kjørte hest og kjerre og var en slags gårdskar. Karlsen døde under krigen. Holm gård lå omtrent der REMA 1000 ligger i dag. I svingen der Høgåsveien går over i Liakollveien, var det et lite tjern som husdyrene pleide å drikke fra."
Dobbeltsporet mellom Ljan og Kolbotn ble fullført i 1936, samtidig som strekningen ble elektrifisert i løpet av 1936/37. Du kan lese mer om dette i boken "Tog og skinner gjennom Holmlia" (s. 74).
Tjernet Synnøve nevner er særlig interessant. Det omtales som en dam ved Høgåsveien i boken "Holmlia i navn og bilder" (s. 70). Tjernet kan sees på gamle flyfoto, men det er få som husker det i dag.
--
Foto utlånt av Torkild Nordam.
Synnøve deler sine minner gjennom sin sønn, Torkild Nordam: "Da jeg tok toget til Ljan skole, var toget elektrisk. Venteskjulet var et enkelt trebygg med en benk. Jeg tror det stod der helt til rundt 1980, da det nye ble satt opp. Jeg husker Karlsen på Lia gård godt. Farfaren min, Ludvig, besøkte ofte Karlsen, som kjørte hest og kjerre og var en slags gårdskar. Karlsen døde under krigen. Holm gård lå omtrent der REMA 1000 ligger i dag. I svingen der Høgåsveien går over i Liakollveien, var det et lite tjern som husdyrene pleide å drikke fra."
Dobbeltsporet mellom Ljan og Kolbotn ble fullført i 1936, samtidig som strekningen ble elektrifisert i løpet av 1936/37. Du kan lese mer om dette i boken "Tog og skinner gjennom Holmlia" (s. 74).
Tjernet Synnøve nevner er særlig interessant. Det omtales som en dam ved Høgåsveien i boken "Holmlia i navn og bilder" (s. 70). Tjernet kan sees på gamle flyfoto, men det er få som husker det i dag.
--
Foto utlånt av Torkild Nordam.
Et innblikk i historien til Olaf Husby, handelsgartneren på Holmlia
Olaf Husby var en handelsgartner med mange minnerike år på Holmlia, kjent for sine grønnsaker, søte meloner og ungdommer som fikk sommerjobb i åkeren hans. Husby var en mann med mange fasetter – fra ivrig skiløper til forretningsmann, og alltid en ivrig historieforteller. Men bak de kjente historiene om gartneren som jaget ungdom ut av melonåkeren, skjuler det seg en dypere fortelling om en tøff oppvekst, tap av familie og kampen for å bevare sitt elskede gartneri. Bli kjent med mannen gjennom hans nevø Steinars minner, og oppdag den virkelige Olaf Husby – gartneren som forble tro mot sitt livsverk og dyrket jorden til siste slutt.
Les saken her: https://husby.holmliahistorie.no
--
Foto: Sørjordet og Holm, Aud J. T. Bruland 1970. Olaf Husby, utlånt av Steinar Husby.
Les saken her: https://husby.holmliahistorie.no
--
Foto: Sørjordet og Holm, Aud J. T. Bruland 1970. Olaf Husby, utlånt av Steinar Husby.
Holmlia før-og-nå, 68-års forvandling!
For en tid tilbake ble det laget 34 korte videoer som viser hvordan ulike steder på Holmlia har forandret seg fra 1956 til i dag. Mange har kanskje ikke sett videoene, så det kan være interessant å bli kjent med dem.
Se listen over forvandlingsvideoene her:
https://forvandlingsvideoer.holmliahistorie.no/ (Del gjerne!)
God fornøyelse!
Marius Park Pedersen
Prosjektleder, holmliahistorie.no
--
Foto: holmliahistorie.no, videokanal https://vimeo.com/user65673582
Se listen over forvandlingsvideoene her:
https://forvandlingsvideoer.holmliahistorie.no/ (Del gjerne!)
God fornøyelse!
Marius Park Pedersen
Prosjektleder, holmliahistorie.no
--
Foto: holmliahistorie.no, videokanal https://vimeo.com/user65673582
Da Ford Norge satset på Holmlia - Et innblikk i historien til Holmlia Auto
For mange år siden hadde Ford Norge planer om å etablere en bilforhandler i vårt distrikt. En tomt langs Enebakkveien ved Skullerud var opprinnelig vurdert. Imidlertid ble det aldri noe av denne planen. Da utbyggingen av Holmlia startet, ble det naturlig å vurdere denne nye utviklingen som et bedre alternativ.
Holmlia Auto startet opp i industribygget ved Ravnåsveien i 1983 og holdt til der i fire år. I 1987 flyttet de til et nytt, moderne bygg på 2000 kvm. i Holmliaveien 100, som fungerte som et stort nytt og moderne Ford-senter. Verkstedhallen i det nye bygget var like stor som hele det tidligere anlegget i Ravnåsveien, noe som markerte en betydelig oppgradering for bedriften.
Med 20 ansatte var Holmlia Auto klare for å øke salget av biler. De håpet å gå fra 300 solgte biler i 1987 til 500 i 1988. Bruktbilsalget var også forventet å stige fra 140 til 350 biler det neste året. "Omtrent halvparten av nybilene vi selger er Ford Sierra," forklarte disponent Finn Larsen til Nordstrand Østre Aker Blad.
Den nye bilhallen rommet opptil 35 biler, mens verkstedet på 600 kvadratmeter ga plass til 12 mekanikere. Delelageret hadde fått firedoblet areal, og en Motor-Craft-forretning skulle også åpne på stedet. I tillegg tilbød de bilutleie for sine kunder.
Når Esso-stasjonen åpner ved siden av Holmlia Auto i løpet av sommeren (16. juli 1987, red. anm.), mente Larsen at bilkundene ville føle seg godt ivaretatt. "Vi er klare til å ta imot alle," ivret en stolt disponent til avisen.
I 1991 gikk det mot slutten og jeg er usikker på den nøyaktige årsaken til at Holmlia Auto la ned sin virksomhet etter bare fire år i det nye flotte Ford-senteret, til tross for at de representerte flere svært populære bilmodeller. Ford var et populært merke på denne tiden, med Ford Sierra som en av Norges bestselgende biler, Ford Fiesta som en favoritt blant mange bilkjøpere, og Ford Scorpio som ble kåret til "Årets bil" i 1986. Med en så sterk portefølje av attraktive modeller, burde et Ford-senter på Holmlia hatt potensial til å bli en stor suksess i mange år fremover, spesielt med et betydelig antall ansatte som kunne tilby god kundeservice og ekspertise.
Likevel kan flere faktorer ha påvirket beslutningen om å avslutte driften. En viktig årsak kan ha vært utfordringer i nærmiljøet. Gjentatte episoder med hærverk og pøbelstreker førte til skade på flere biler, noe som påførte selskapet betydelige kostnader i form av reparasjoner, høyere forsikringspremier, og mulig tap av kunder.
I tillegg møtte Holmlia Auto sterk konkurranse fra tilsvarende bilbedrifter i nærliggende områder som Lambertseter. Konkurransen fra disse aktørene kan ha ført til at Holmlia Auto mistet markedsandeler, noe som ytterligere forverret de økonomiske utfordringene.
Rema 1000 flyttet etter hvert inn i bygningen, hvor de fortsatt driver sin daglige virksomhet.
Det er verdt å nevne at vedtaket om bruksendring fra industri til dagligvarebutikk i Holmliaveien 100 skapte en rekke medieoppslag. Bygningsrådets formann, Kjell W. Ryberg (Frp), reagerte sterkt på at fylkesmann Kåre Willoch (H) underkjente vedtaket om å tillate endringen. Ryberg anklaget Willoch for å være en "lakei for ukjente, snevre interesser." Willoch svarte at det egentlig var injurierende, men sa samtidig, på ekte "Willoch-vis", at Ryberg hadde vel ingen injurierende makt.
Saken omfattet også daværende ordfører Petter N. Myhre, som ble kraftig kritisert av Willoch, for misforståelser og innblandinger. I tillegg anbefalte Oslo Handelsstands Forening at kommunen politianmeldte saken. Uten å gå nærmere inn på detaljene, kan vi slå fast at Holmliaveien 100 fikk stor medieoppmerksomhet tidlig i 1991.
Det som skjedde videre var at OBOS kjøpte eiendommen fra Den Norske Creditbank ca. 1995. I sørenden av bygget har Holmlia bilverksted holdt til i mange år. Sammen med bensinstasjonen kan dette minne oss om det flotte Ford-senteret som en gang lå her.
Skrevet av Marius Park Pedersen
Prosjektleder, holmliahistorie.no
ARTIKLER SOM KAN VÆRE AV INTERESSE:
Bilene kommer til Holmlia og omegn
Bak Esso ligger et kulturminne
Holmlia interiør & farve, 40 år på Holmlia
---
Foto-collage: Disponent Finn Larsens første spadetak i Holmliaveien 100 i 1986. Her skulle det nye flotte Ford-senteret bygges (Nå Rema 1000 og bilverksted). Ny bil nr. 1000 rulles ut av Ford-senteret i 1989. Ford Show under Holmliadagene 1984. Faksimiler fra Nordstrand Østre Aker Blad.
Holmlia Auto startet opp i industribygget ved Ravnåsveien i 1983 og holdt til der i fire år. I 1987 flyttet de til et nytt, moderne bygg på 2000 kvm. i Holmliaveien 100, som fungerte som et stort nytt og moderne Ford-senter. Verkstedhallen i det nye bygget var like stor som hele det tidligere anlegget i Ravnåsveien, noe som markerte en betydelig oppgradering for bedriften.
Med 20 ansatte var Holmlia Auto klare for å øke salget av biler. De håpet å gå fra 300 solgte biler i 1987 til 500 i 1988. Bruktbilsalget var også forventet å stige fra 140 til 350 biler det neste året. "Omtrent halvparten av nybilene vi selger er Ford Sierra," forklarte disponent Finn Larsen til Nordstrand Østre Aker Blad.
Den nye bilhallen rommet opptil 35 biler, mens verkstedet på 600 kvadratmeter ga plass til 12 mekanikere. Delelageret hadde fått firedoblet areal, og en Motor-Craft-forretning skulle også åpne på stedet. I tillegg tilbød de bilutleie for sine kunder.
Når Esso-stasjonen åpner ved siden av Holmlia Auto i løpet av sommeren (16. juli 1987, red. anm.), mente Larsen at bilkundene ville føle seg godt ivaretatt. "Vi er klare til å ta imot alle," ivret en stolt disponent til avisen.
I 1991 gikk det mot slutten og jeg er usikker på den nøyaktige årsaken til at Holmlia Auto la ned sin virksomhet etter bare fire år i det nye flotte Ford-senteret, til tross for at de representerte flere svært populære bilmodeller. Ford var et populært merke på denne tiden, med Ford Sierra som en av Norges bestselgende biler, Ford Fiesta som en favoritt blant mange bilkjøpere, og Ford Scorpio som ble kåret til "Årets bil" i 1986. Med en så sterk portefølje av attraktive modeller, burde et Ford-senter på Holmlia hatt potensial til å bli en stor suksess i mange år fremover, spesielt med et betydelig antall ansatte som kunne tilby god kundeservice og ekspertise.
Likevel kan flere faktorer ha påvirket beslutningen om å avslutte driften. En viktig årsak kan ha vært utfordringer i nærmiljøet. Gjentatte episoder med hærverk og pøbelstreker førte til skade på flere biler, noe som påførte selskapet betydelige kostnader i form av reparasjoner, høyere forsikringspremier, og mulig tap av kunder.
I tillegg møtte Holmlia Auto sterk konkurranse fra tilsvarende bilbedrifter i nærliggende områder som Lambertseter. Konkurransen fra disse aktørene kan ha ført til at Holmlia Auto mistet markedsandeler, noe som ytterligere forverret de økonomiske utfordringene.
Rema 1000 flyttet etter hvert inn i bygningen, hvor de fortsatt driver sin daglige virksomhet.
Det er verdt å nevne at vedtaket om bruksendring fra industri til dagligvarebutikk i Holmliaveien 100 skapte en rekke medieoppslag. Bygningsrådets formann, Kjell W. Ryberg (Frp), reagerte sterkt på at fylkesmann Kåre Willoch (H) underkjente vedtaket om å tillate endringen. Ryberg anklaget Willoch for å være en "lakei for ukjente, snevre interesser." Willoch svarte at det egentlig var injurierende, men sa samtidig, på ekte "Willoch-vis", at Ryberg hadde vel ingen injurierende makt.
Saken omfattet også daværende ordfører Petter N. Myhre, som ble kraftig kritisert av Willoch, for misforståelser og innblandinger. I tillegg anbefalte Oslo Handelsstands Forening at kommunen politianmeldte saken. Uten å gå nærmere inn på detaljene, kan vi slå fast at Holmliaveien 100 fikk stor medieoppmerksomhet tidlig i 1991.
Det som skjedde videre var at OBOS kjøpte eiendommen fra Den Norske Creditbank ca. 1995. I sørenden av bygget har Holmlia bilverksted holdt til i mange år. Sammen med bensinstasjonen kan dette minne oss om det flotte Ford-senteret som en gang lå her.
Skrevet av Marius Park Pedersen
Prosjektleder, holmliahistorie.no
ARTIKLER SOM KAN VÆRE AV INTERESSE:
Bilene kommer til Holmlia og omegn
Bak Esso ligger et kulturminne
Holmlia interiør & farve, 40 år på Holmlia
---
Foto-collage: Disponent Finn Larsens første spadetak i Holmliaveien 100 i 1986. Her skulle det nye flotte Ford-senteret bygges (Nå Rema 1000 og bilverksted). Ny bil nr. 1000 rulles ut av Ford-senteret i 1989. Ford Show under Holmliadagene 1984. Faksimiler fra Nordstrand Østre Aker Blad.
Årets historietur ble en suksess!
Nærmere 40 personer trosset regnværet og ble med på historieturen til Holmlia lokalhistorie og Deichman Holmlia. Turen ble arrangert i forbindelse med kulturminnedagene. Den 1,5 times guidede turen ble både lærerik og innholdsrik. Deltager på turen, Ketil Fjeld, skriver: "I kveld ble det en fantastisk tur rundt Holmlia,arrangementet er en del av kulturminnedagene som blir arrangert over hele landet. På Holmlia markerer vi dette med guidet tur i vårt eget nærmiljø i samarbeid med Deichman Holmlia og Holmlia lokalhistorie. Turen ble særdeles vellykket og guidet på perfekt og spennende vis av Holmlias egen «historiker» Marius Park Pedersen. Over 40 beboere trosset regnet og ble med på turen. Til de som lever i den villfarelsen at Holmlia ikke har historie, den spennende historien til Holmlia finner du like utenfor døren."
Lokal bibliotekhistorie
Deichman Holmlia åpnet dørene for publikum for første gang tirsdag 16. september 1986 kl. 10.00. Fra biblioteket rullet to bokbusser daglig ut, med 30 stopp på sin rute, fra Adamstuen til Ila og fra Nyjordet til Skøyen. Tilbudet var spesielt populært blant eldre, barn og andre som hadde begrenset mulighet til å ta buss eller trikk for å låne bøker. Som vertskap for bokbussen hadde biblioteket en omfattende boksamling på over 40 000 bind, tilgjengelig for lokalbefolkningen.
Biblioteket hadde også en stor flerspråklig samling på 19 språk, i tillegg til norske bøker. Deichman Holmlia var tidlig ute med å posisjonere seg som et knutepunkt i lokalsamfunnet. Allerede i 1987 tilbød de verkstedsaktiviteter for barn, eventyrstunder for skoleklasser, og presentasjoner av høstens nye bøker ved bibliotekarer til glede for lokalbefolkningen.
I 2002 ble Deichman Holmlia kåret til Årets bibliotek! Det var det antirasistiske prosjektet ARI som bidro til at Holmlia bibliotek gikk helt til topps, takket være hvordan biblioteket klarte å engasjere unge lesere ved å presentere litteratur om temaet på en inspirerende måte. Arbeidet med antirasisme er like sentralt i dag. I 2021 feiret biblioteket sitt 35-årsjubileum og er fremdeles en viktig møteplass på Holmlia.
1. desember 2023 gjenåpnet biblioteket med større lokaler og flere tilbud enn tidligere. En av nyhetene er Biblo, en egen avdeling kun for 10-13-åringer, som ble landets andre rene barne- og ungdomsbibliotek. I tillegg har biblioteket fått en ny flott scene, og alle rommene har fått lokalhistoriske navn. Interiøret ble fullstendig fornyet, og romløsningen ble også endret. Under kartleggingen av lokalbefolkningens ønsker ble det oppdaget at noe av det viktigste var behovet for å dele biblioteket inn i ulike soner – for arrangementer, barn og stille lesing.
Visste du at Deichman Holmlia, i samarbeid med Holmlia lokalhistorie, har laget et hefte som fortsatt er tilgjengelig gratis på biblioteket? Heftet heter "Holmlia-byen blir til" og er et utdrag fra jubileumsboken med samme tittel, utgitt av Parkforlag.no i 2002. På side 18 får du innblikk i bibliotekets historie.
Biblioteket hadde også en stor flerspråklig samling på 19 språk, i tillegg til norske bøker. Deichman Holmlia var tidlig ute med å posisjonere seg som et knutepunkt i lokalsamfunnet. Allerede i 1987 tilbød de verkstedsaktiviteter for barn, eventyrstunder for skoleklasser, og presentasjoner av høstens nye bøker ved bibliotekarer til glede for lokalbefolkningen.
I 2002 ble Deichman Holmlia kåret til Årets bibliotek! Det var det antirasistiske prosjektet ARI som bidro til at Holmlia bibliotek gikk helt til topps, takket være hvordan biblioteket klarte å engasjere unge lesere ved å presentere litteratur om temaet på en inspirerende måte. Arbeidet med antirasisme er like sentralt i dag. I 2021 feiret biblioteket sitt 35-årsjubileum og er fremdeles en viktig møteplass på Holmlia.
1. desember 2023 gjenåpnet biblioteket med større lokaler og flere tilbud enn tidligere. En av nyhetene er Biblo, en egen avdeling kun for 10-13-åringer, som ble landets andre rene barne- og ungdomsbibliotek. I tillegg har biblioteket fått en ny flott scene, og alle rommene har fått lokalhistoriske navn. Interiøret ble fullstendig fornyet, og romløsningen ble også endret. Under kartleggingen av lokalbefolkningens ønsker ble det oppdaget at noe av det viktigste var behovet for å dele biblioteket inn i ulike soner – for arrangementer, barn og stille lesing.
Visste du at Deichman Holmlia, i samarbeid med Holmlia lokalhistorie, har laget et hefte som fortsatt er tilgjengelig gratis på biblioteket? Heftet heter "Holmlia-byen blir til" og er et utdrag fra jubileumsboken med samme tittel, utgitt av Parkforlag.no i 2002. På side 18 får du innblikk i bibliotekets historie.
Holmlias navnedag, 8. september
Akers Formannskap vedtok navnet Holmlia 8. september 1932. Det var til jernbanens nye stoppested, hvor distriktssjefen hadde orientert om at toget bare stoppet ved behov. Det var i begynnelsen, men trafikken økte på 1950-tallet da de første blokkene ble oppført. På 1970-tallet ble drabantbyen, eller Holmlia-byen som de kalte den, grundig planlagt - og i 1982 var det klart at omtrent alt fikk navnet etter det gamle stoppestedet. Senterområdet Fjeldlund byttet navn til Holmlia og da var det ingen vei tilbake. Holmlia ble navnet på hele delbydelen. Et navn som ble vedtatt for 92 år siden. Hurra for Holmliadagen, 8. september!
--
Les mer om navnet Holmlia i boken "Holmlia i navn og bilder" (s. 158). https://parkforlag.no
--
Les mer om navnet Holmlia i boken "Holmlia i navn og bilder" (s. 158). https://parkforlag.no
Visste du dette om Hallagerbakken?
Det er mye interessant lokalhistorie knyttet til Hallagerbakken. Men hvor lå egentlig denne bakken? Den ble også kalt "De tre hår" på folkemunne. Lesesalen hos Deichman Holmlia har også fått dette litt rare navnet, men hva er historien bak? Er det mulig å finne spor etter historien i dag? I den nye artikkelen kan du lese om Hallagerbakken og "De tre hår".
Les hele saken her: https://hb.holmliahistorie.no/
Foto collage: Steinar Danielsen, Hallagerbakken 68 D, Faksimile "Vårt borettslag - og nabolag", utgitt av Hallagerbakken borettslag. Kartutsnitt, Oslo oppmålingsvesen 1981, https://holmliahistorie.no .
Les hele saken her: https://hb.holmliahistorie.no/
Foto collage: Steinar Danielsen, Hallagerbakken 68 D, Faksimile "Vårt borettslag - og nabolag", utgitt av Hallagerbakken borettslag. Kartutsnitt, Oslo oppmålingsvesen 1981, https://holmliahistorie.no .
30 år siden: Parsellhagenes grillfest
I 1985 ble Holmlia parsellhageforening etablert. Interessen vokste raskt. Ellen Holt var blant de seks familiene som startet foreningen og var leder av styret. Hun ser tilbake på denne tiden med stor glede. I 1994 var det duket for grillfest og Cafer Taner hadde plukket en stor bukett for å pynte til festen. Ellen synes dette fotoet er spesielt flott og minneverdig.
Du kan lese mer om historien til Holmlia parsellhageforening i boken "Holmlia i navn og bilder" (s. 108-109).
Foto utlånt av Ellen Holt.
Du kan lese mer om historien til Holmlia parsellhageforening i boken "Holmlia i navn og bilder" (s. 108-109).
Foto utlånt av Ellen Holt.
Landsloven fyller 750 år
"Dette er kanskje det viktigste dokumentet i norsk historie", skriver Nasjonalbiblioteket og viser til Landslovens gamle og verdifulle skrifter. For 750 år siden, i 1274, var Norge ledende i Europa. "Vi var det første landet etter Romerrikets fall som fikk en fungerende landslov, altså en lov som var lik for hele landet", forteller nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre.
Magnus Lagabøte var kongen som fikk tingene og kirken til å vedta den norske landsloven. For første gang var den landsdekkende og tok spesielt hensyn til hjelpetrengende og mennesker uten makt, til kvinner, barn og fattige. Den ble dessuten skrevet på folkespråket i Norge, gammelnorsk eller norrøn. Lovarbeidet var så grundig og godt at loven ble stående som norsk lov i 400 år. Først langt inn i dansketiden, under kong Christian 5. ble Landsloven erstattet med en ny lov.
En person som fikk smake på Lagabøtes nye Landslov i 1322 var vår egen Bjørn, bonde på Aas. Det var prosten i Mariakirken, herr Ivar Olavsson, som stevnet ham, for ulovlig hogst i kongens allmenning «Kolvass skog» ved Kolbotnvannet. Prosten var en av Norges rikeste og mektigste menn på den tiden. Det skulle svares åverksbot for den ødelagte skogen og landnåmsbot for ulovlig bruk av annen manns jord (L VII 20). Disse to bøtene skulle være like store. I tillegg skulle åverksboten fordobles hvis skogen var lovfestet og det var denne skogen.
Hvert reis ble verdsatt til 15 penninger, og Bjørn ble dømt til å betale tilsammen 3 mark, 5 ører og 15 penninger (1 mark = 8 ører, 1 øre = 60 penninger). I tillegg måtte han avlegge ed på at han ikke hadde hogd mer enn de 39 vedreisene.
Takket være kildesamlingen «Diplomatarium Norvegicum» er eldgamle dokumenter blitt ivaretatt på originalspråket for ettertiden. Det var den 1.oktober 1322 at lagmannen i Oslo, Eindride Tolvsson dømte Bjørn, bonde på Aas, for ulovlig hogst i kongens skog. Bjørn Bonde er den første navngitte personen i vår bydels historie. Og hvem vet, det kunne kanskje ha gått riktig ille med Bjørn Bonde om ikke Landsloven hadde trått i kraft 48 år tidligere.
Skrevet av Marius Park Pedersen,
--
Kilder: Nasjonalbiblioteket, Aslak Sira Myhre. "Bjørn Bonde - historien fra 1322" (2022), Marius Park Pedersen, https://parkforlag.no
Foto: Utdrag fra spesialheftet "Bjørn Bonde - historien fra 1322"
Magnus Lagabøte var kongen som fikk tingene og kirken til å vedta den norske landsloven. For første gang var den landsdekkende og tok spesielt hensyn til hjelpetrengende og mennesker uten makt, til kvinner, barn og fattige. Den ble dessuten skrevet på folkespråket i Norge, gammelnorsk eller norrøn. Lovarbeidet var så grundig og godt at loven ble stående som norsk lov i 400 år. Først langt inn i dansketiden, under kong Christian 5. ble Landsloven erstattet med en ny lov.
En person som fikk smake på Lagabøtes nye Landslov i 1322 var vår egen Bjørn, bonde på Aas. Det var prosten i Mariakirken, herr Ivar Olavsson, som stevnet ham, for ulovlig hogst i kongens allmenning «Kolvass skog» ved Kolbotnvannet. Prosten var en av Norges rikeste og mektigste menn på den tiden. Det skulle svares åverksbot for den ødelagte skogen og landnåmsbot for ulovlig bruk av annen manns jord (L VII 20). Disse to bøtene skulle være like store. I tillegg skulle åverksboten fordobles hvis skogen var lovfestet og det var denne skogen.
Hvert reis ble verdsatt til 15 penninger, og Bjørn ble dømt til å betale tilsammen 3 mark, 5 ører og 15 penninger (1 mark = 8 ører, 1 øre = 60 penninger). I tillegg måtte han avlegge ed på at han ikke hadde hogd mer enn de 39 vedreisene.
Takket være kildesamlingen «Diplomatarium Norvegicum» er eldgamle dokumenter blitt ivaretatt på originalspråket for ettertiden. Det var den 1.oktober 1322 at lagmannen i Oslo, Eindride Tolvsson dømte Bjørn, bonde på Aas, for ulovlig hogst i kongens skog. Bjørn Bonde er den første navngitte personen i vår bydels historie. Og hvem vet, det kunne kanskje ha gått riktig ille med Bjørn Bonde om ikke Landsloven hadde trått i kraft 48 år tidligere.
Skrevet av Marius Park Pedersen,
--
Kilder: Nasjonalbiblioteket, Aslak Sira Myhre. "Bjørn Bonde - historien fra 1322" (2022), Marius Park Pedersen, https://parkforlag.no
Foto: Utdrag fra spesialheftet "Bjørn Bonde - historien fra 1322"
Det er 400 år siden den store bybrannen i Oslo.
En pionér i Christiania: Bertel Hellessøns bidrag til Oslos historie
Bertel Hellessøn (ca. 1570-1639) spilte en sentral rolle i styret av Oslo da bybrannen i 1624 la hele byen i aske. Hellessøn, som eide flere gårder inkludert Nedre og Øvre Ljan, Aas, Øvre og Nedre Prinsdal, samt Ljabru, var en viktig skikkelse i både Oslo og den nye byen Christiania. Byens borgere var uenige om flyttingen, men Hellessøn var blant de første som bosatte seg i den nyanlagte byen innenfor murene til Akershus festning, som ble anlagt av Christian IV og fikk navnet Christiania. På denne tiden var Hellessøn en av byens rikeste menn.
Foruten gårdene på Ljan, Holmlia og Prinsdal eide han også gården Rør på Nesodden. Hellessøn var rådmann i Oslo i 1617, ble senere borgermester, og hadde omfattende forretningsvirksomhet. Som en fremtredende skipsreder ledet han en gruppe driftige Oslo-borgere som bygde opp byens handelsflåte. I 1610 var han eneeier av "Den Røde Løve", det største av de 15 skipene hjemmehørende i Oslo, og medeier i fire andre skip: "Hjorten", "Jægeren", "Svanen" og "St. Michael".
Etter Bertel Hellessøns død i 1639 overtok sønnene eiendommene. En av sønnene, Helle Bertelssøn, eide bygården som i dag er kjent som "Magistratgården" i Dronningens gate 11. Bygården ble fredet i 1927 og har vært gjennom flere ombygninger, men murankrene fra 1647 står fortsatt over inngangen.
---
Kilde: Nygaard, Arnfinn. (1990). Om Holmlias historie - fra bygdeborg til drabantby. Nytt opplag 2022, https://parkforlag.no
Bertel Hellessøn (ca. 1570-1639) spilte en sentral rolle i styret av Oslo da bybrannen i 1624 la hele byen i aske. Hellessøn, som eide flere gårder inkludert Nedre og Øvre Ljan, Aas, Øvre og Nedre Prinsdal, samt Ljabru, var en viktig skikkelse i både Oslo og den nye byen Christiania. Byens borgere var uenige om flyttingen, men Hellessøn var blant de første som bosatte seg i den nyanlagte byen innenfor murene til Akershus festning, som ble anlagt av Christian IV og fikk navnet Christiania. På denne tiden var Hellessøn en av byens rikeste menn.
Foruten gårdene på Ljan, Holmlia og Prinsdal eide han også gården Rør på Nesodden. Hellessøn var rådmann i Oslo i 1617, ble senere borgermester, og hadde omfattende forretningsvirksomhet. Som en fremtredende skipsreder ledet han en gruppe driftige Oslo-borgere som bygde opp byens handelsflåte. I 1610 var han eneeier av "Den Røde Løve", det største av de 15 skipene hjemmehørende i Oslo, og medeier i fire andre skip: "Hjorten", "Jægeren", "Svanen" og "St. Michael".
Etter Bertel Hellessøns død i 1639 overtok sønnene eiendommene. En av sønnene, Helle Bertelssøn, eide bygården som i dag er kjent som "Magistratgården" i Dronningens gate 11. Bygården ble fredet i 1927 og har vært gjennom flere ombygninger, men murankrene fra 1647 står fortsatt over inngangen.
---
Kilde: Nygaard, Arnfinn. (1990). Om Holmlias historie - fra bygdeborg til drabantby. Nytt opplag 2022, https://parkforlag.no
Utstilling: Fra riddere til rappere
Utstillingen kan du nå se i 2. etasje i Holmlia Senter. Velkommen!
I år markerer vi to jubileer i Oslo. Det er 400 år siden middelalderbyen Oslo brant ned i den største bybrannen i byens historie, og siden Christiania ble grunnlagt i dagens Kvadraturen. I tillegg er det 100 år siden det ble bestemt at byen skulle bytte tilbake til sitt gamle navn, Oslo.
"Fra riddere til rappere" er en utstilling laget av Holmlia lokalhistorie i samarbeid med Bydel Søndre Nordstrand. Den består av 8 store plansjer som viser at Holmlia også har en lang og rikholdig historie.
I år markerer vi to jubileer i Oslo. Det er 400 år siden middelalderbyen Oslo brant ned i den største bybrannen i byens historie, og siden Christiania ble grunnlagt i dagens Kvadraturen. I tillegg er det 100 år siden det ble bestemt at byen skulle bytte tilbake til sitt gamle navn, Oslo.
"Fra riddere til rappere" er en utstilling laget av Holmlia lokalhistorie i samarbeid med Bydel Søndre Nordstrand. Den består av 8 store plansjer som viser at Holmlia også har en lang og rikholdig historie.
Velkomstgave-konseptet har startet på Toppåsen skole
I slutten av mai kunne rektor Eirik Olavson ønske sine tre nye ansatte ved Toppåsen skole velkommen med et hjertelig 'Gratulerer og velkommen til Holmlia'
De fikk en flott Holmliabok som velkomstgave. Rektor Eirik Olavson mener dette er en god idé og har derfor innført denne ordningen fast på skolen. Slik får de nye ansatte umiddelbart et verktøy i hånden, hvor de kan tilegne seg kunnskap om arbeidsplassens nærområde og historie. I tillegg kan de få inspirasjon og turtips til andre steder på Holmlia. Langsiktig kan dette øke kunnskapen om Holmlia og bidra til positiv omdømmebygging for stedet. Lærerne kan fungere som både forbilder og formidlere av viktig og rettferdig kunnskap om Holmlia. Foreløpig er det kun Toppåsen skole som deltar i ordningen. Tips gjerne andre om dette, slik at flere kan bidra til å spre kunnskap om Holmlia. Les mer om ordningen her: https://velkommen.holmliahistorie.no/
--
Foto: Nyansatte får velkomstgaven "Holmlia i navn og bilder", Toppåsen skole 29. mai 2024
De fikk en flott Holmliabok som velkomstgave. Rektor Eirik Olavson mener dette er en god idé og har derfor innført denne ordningen fast på skolen. Slik får de nye ansatte umiddelbart et verktøy i hånden, hvor de kan tilegne seg kunnskap om arbeidsplassens nærområde og historie. I tillegg kan de få inspirasjon og turtips til andre steder på Holmlia. Langsiktig kan dette øke kunnskapen om Holmlia og bidra til positiv omdømmebygging for stedet. Lærerne kan fungere som både forbilder og formidlere av viktig og rettferdig kunnskap om Holmlia. Foreløpig er det kun Toppåsen skole som deltar i ordningen. Tips gjerne andre om dette, slik at flere kan bidra til å spre kunnskap om Holmlia. Les mer om ordningen her: https://velkommen.holmliahistorie.no/
--
Foto: Nyansatte får velkomstgaven "Holmlia i navn og bilder", Toppåsen skole 29. mai 2024
Sommermøte i Tornerosehagen
TAKK til alle som deltok på sommermøtet i kveld. Spesielt takk til Ingvild Melvær Hanssen fra Naturvernforbundet Oslo sør, Storm Lillebø Gambert fra Natur og ungdom og Lillian Bredal Eriksen fra MDG for gode innlegg.
---
Foto-collage: Christa Elisabeth Köressaar, Inger Christine Liddell Kongevold, Marius Park Pedersen, holmliahistorie.no
Klikk her for mer informasjon om Tornerosehagen
---
Foto-collage: Christa Elisabeth Köressaar, Inger Christine Liddell Kongevold, Marius Park Pedersen, holmliahistorie.no
Klikk her for mer informasjon om Tornerosehagen
Sommerminner fra Holmlia
Fjeldlund barnehage på sykkeltur til Lusetjerndalen, 1990. Foto utlånt av Kari Anstensen.
Ingvar og Anne Kinge har plukket hvitveis i Holmliaskogen, 1960. Foto utlånt av Anne Kinge
Slåttetid på Søndre Aas gård, 1985. Foto utlånt av Anne Kinge
Karneval på St. Hans aften, 1965. Foto utlånt av Benedikte Lundgren Solberg
Ingvar og Anne Kinge har plukket hvitveis i Holmliaskogen, 1960. Foto utlånt av Anne Kinge
Slåttetid på Søndre Aas gård, 1985. Foto utlånt av Anne Kinge
Karneval på St. Hans aften, 1965. Foto utlånt av Benedikte Lundgren Solberg
PressPlay 10 år
-Det er en god følelse at det er blitt en så populær plass, forteller initiativtaker og landskapsarkitekt Morten Evensen.
Les hele historien her
Les hele historien her
- Det er godt å bo på Holmlia
Arnstein Andreassen er styreleder i Holmlia Sportsklubb. Han er stolt av klubbens historie, som han mener er verdt å dele med andre. La oss bli mer kjent med den trivelige vestlendingen som er blitt Holmlianer.
Les intervjuet med Arnstein Andreassen her.
Les intervjuet med Arnstein Andreassen her.
Stolpejakten med Holmlias historie
Fra 1. mai kan du jakte 15 stolper på Holmlia. Som i fjor er alle stolpeplasseringene med lokalhistorisk informasjon, beskrevet både i appen og i den nye brosjyren. Det gjør Stolpejakten på Holmlia ekstra lærerikt! For mer informasjon, besøk siden med Stolpejakten Holmlia.
Boklansering i et smekkfullt Deichman
Tusen takk til alle som deltok på boklanseringen torsdag 18. april. Det kom så mange tilhørere at noen måtte sitte utenfor rommet. Men med bibliotekets moderne utstyr, mikrofoner og stort lerret ble det en vellykket gjennomføring.
Det var hyggelig å ha besøk av både byantikvaren i Oslo, Ellen Hole, og professor i journalistikk Maria Konow-Lund fra Oslo Met. Temaene var blant annet hvor viktig det er å ta vare på lokalhistorie og hvordan boken kan bidra til å formidle rettferdig kunnskap om Holmlia.
Her er noen kommentarer fra publikum:
"Har sett og lest gjennom boka, virkelig imponerende stykke arbeid, Marius! Er veldig takknemlig for at du gjør denne jobben. På jobb for oss på Holmlia er du! Tusen takk for fin lansering!" Randi Haraldstad
"Det var veldig stas å være med, takk for invitasjonen. Og takk for at du gjør denne viktige jobben." Alma Teskeredzic
"Takk for flott lansering og gratulerer med viktig bok!" Lene Halvorsen
"Veldig bra arrangement og fantastisk oppmøte!" Inger Aguilar
Boken er nå til salgs hos ARK bokhandel Holmlia og på nett https://parkforlag.no.
---
Fotomontasje: Maricel G. Pedersen, Leif-Harald Ruud, Inger Aguilar, Lotten Christiansen Island, parkforlag.no
Det var hyggelig å ha besøk av både byantikvaren i Oslo, Ellen Hole, og professor i journalistikk Maria Konow-Lund fra Oslo Met. Temaene var blant annet hvor viktig det er å ta vare på lokalhistorie og hvordan boken kan bidra til å formidle rettferdig kunnskap om Holmlia.
Her er noen kommentarer fra publikum:
"Har sett og lest gjennom boka, virkelig imponerende stykke arbeid, Marius! Er veldig takknemlig for at du gjør denne jobben. På jobb for oss på Holmlia er du! Tusen takk for fin lansering!" Randi Haraldstad
"Det var veldig stas å være med, takk for invitasjonen. Og takk for at du gjør denne viktige jobben." Alma Teskeredzic
"Takk for flott lansering og gratulerer med viktig bok!" Lene Halvorsen
"Veldig bra arrangement og fantastisk oppmøte!" Inger Aguilar
Boken er nå til salgs hos ARK bokhandel Holmlia og på nett https://parkforlag.no.
---
Fotomontasje: Maricel G. Pedersen, Leif-Harald Ruud, Inger Aguilar, Lotten Christiansen Island, parkforlag.no
Barnehagedagen 2024: "Stedet mitt"
Den 12. mars 2024 var det Barnehagedagen med tema: "Stedet mitt". Markeringen skal bidra til å synliggjøre hvordan barnehagen og ansatte jobber for å gi barn kunnskap om og erfaring med kulturarven i sitt nærmiljø. Jeg ble invitert av Nordre Ås barnehage og fikk se hvordan de markerte dagen. Det var rett og slett imponerende. Les hele saken her.
Markeringer i 2024
Trykk på begivenhetene under for å lese mer.
Det er 100 år siden Olaf Monrad Ek kjøpte Søndre Aas gård
|
Olaf Monrad Ek ble født 11. september 1879 og bodde først i Såner i Vestby kommune. Som 21 åring var han landbruksskoleelev og bodde på Sem nedre i Asker. Den 1. november 1917 giftet han seg med Ingeborg Emilie (f. Tandberg) fra Arnegaard i Nes. Paret fikk datteren Ingeborg Marie den 15. mai 1919. Året etter i 1920 jobbet han som landbruksbestyrer på Linnes gård i Lier. Her bodde han sammen med kona Ingeborg Emilie og datteren Ingeborg Marie. Den 25. juni 1923 ble sønnen Bernt født og da bodde familien på Nystuen i Nesbyen.
I 1924 kjøpte Olaf Monrad Søndre Aas gård (Gnr. 191/1) av Martinius Orderud for kr. 97 000. Da Olaf Monrad døde 25. februar 1946 fortsatte sønnen Bernt driften av gården frem til kommunen overtok i 1970. Les mer om Søndre Aas gård |
Foto: Søndre Aas gård, Wilse 1941. Kunngjøring i Akers Posten 13. juni 1924
|
I år kan to skoler på Holmlia feire 40 år!
Holmlia ungdomsskole ble åpnet 21.august 1984. Adressen er Nordåsveien 3. Den ble totalrenovert i 2021 med ny utsmykning både inne og ute. Byantikvaren og Undervisningsbygg har inkludert skolen i verneplanen for skolebygninger i Oslo. Målsettingen med verneplanen er å identifisere og dokumentere kulturhistoriske verdier knyttet til skolebygninger og skoleanlegg i Oslo.
Rosenholm skole ble åpnet på samme dag som Holmlia skole. Hele skolen ble levert av ferdighusfirmaet Moelven etter tegninger av Abrahamsen & Grinde. Rosenholm ble med det den første skolen i Oslo som ble bygd etter et gjennomarbeidet og prefabrikkert «grendehusprinsipp» hvor det ble lagt stor vekt på småskala, tradisjonell form og nøktern materialbruk. Mortensrud og Bjørndal skole ble oppført etter samme konsept. Sammen forteller de om en bydel i vekst og et stort behov for nye skoler på Søndre Nordstrand på denne tiden. Rosenholm skole er derfor også inkludert i verneplanen for skolebygg i Oslo.
Det er vel duket for en stor fest i august?
--
Relaterte artikler som kan være av interesse:
Hallagerbakken skole 40 år
Holmlia-byen blir til
Foto: Rosenholm skole gammel og nyere bygning. Holmlia skole. Byantikvarens kart utdrag fra boken "Kulturminner fra Holmlia". 2022. Park forlag.
Rosenholm skole ble åpnet på samme dag som Holmlia skole. Hele skolen ble levert av ferdighusfirmaet Moelven etter tegninger av Abrahamsen & Grinde. Rosenholm ble med det den første skolen i Oslo som ble bygd etter et gjennomarbeidet og prefabrikkert «grendehusprinsipp» hvor det ble lagt stor vekt på småskala, tradisjonell form og nøktern materialbruk. Mortensrud og Bjørndal skole ble oppført etter samme konsept. Sammen forteller de om en bydel i vekst og et stort behov for nye skoler på Søndre Nordstrand på denne tiden. Rosenholm skole er derfor også inkludert i verneplanen for skolebygg i Oslo.
Det er vel duket for en stor fest i august?
--
Relaterte artikler som kan være av interesse:
Hallagerbakken skole 40 år
Holmlia-byen blir til
Foto: Rosenholm skole gammel og nyere bygning. Holmlia skole. Byantikvarens kart utdrag fra boken "Kulturminner fra Holmlia". 2022. Park forlag.
Minneplattene til Lions Hauketo
I perioden 1983 - 1997 hadde Lions Club Oslo Hauketo en årlig utgivelse av minneplatter med flotte lokalhistoriske motiv fra vårt nærområde. De er blitt fine samleobjekter og mange lurer på hvordan den komplette platteserien ser ut. Les intervju med tegneren og kunstneren Pål Thomas Sundhell og se alle motivene i bildekarusellen!
Klikk her for å lese saken
Klikk her for å lese saken
Rom med historiske navn
Deichman åpnet sine nye flotte lokaler på Holmlia 1. desember 2023. Ikke minst har rommene fått lokalhistoriske navn! Holmlia lokalhistorie har hatt gleden av å foreslå navn fra Holmlia og Søndre Nordstrand!
Studierommene i underetasjen har fått navnene "Skjæringa" (etter fjellskjæringen ved Gamlelinja borettslag der Smaalensbanen kjørte mellom 1879 og 1925), "Konten" (etter det gamle konditoriet i Ljabruveien 91 på Hauketo, 1920-tallet), og "Furuhøy" (etter den eldste villaen i Prinsdal, oppført 1883). Den flotte scenen har fått navnet "Perlen". Det henspeiler på at det er mange naturperler i bydel Søndre Nordstrand og på Holmlia. Man kan også tenke på perlene i Ljanselva. Originalen "Sola", Olaves Olsen, fisket etter perler der i tidligere tider. Podcastrommet har fått navn "Televimsen" etter den kjente Ivo Caprino figuren som ble støpt hos Figur Kunst på Nordre Ås på 1960-tallet. Den ble kjent over hele landet i fjernsynet, først gjennom pauseinnslag, og etter hvert med egne programmer. Lesesalen har fått navnet "De tre hår" etter hva man kalte øvre del av Ravnåsen tidligere. Etter en brann på slutten av 1800-tallet skal kun tre furuer ha stått igjen og på avstand så de ut som "de tre hår". Skibakken (den opprinnelige Hallagerbakken) som lå fra toppen av Ravnåsen og ned til dagens Hallagerjordet ble også kalt "De tre hår" på 1960-tallet. Bakken ble ødelagt grunnet byggingen av tunnelbyggingen med Ljabrudiagonalen og ble "flyttet" til Sloreåsen.
Ved bibliotekets barneavdeling er det 3 rom. Et verksted som har fått navnet "Loco" som var varemerket til et spesialverktøy som ble produsert hos Brødrene Larsens verktøyfabrikk, Rosenholmveien 7. Et rom som heter "Seop" etter Se-Op! hvilestue på Klemetsrud og et rom med navnet "3840", kan noen gjette hva dette er? Jeg lar det foreløpig forbli en liten gåte. Så til slutt en egen ungdomsavdeling som har fått navnet "krysset". Dette er hva de kalte krysset nedenfor de første boligblokkene på Holmlia (1956) hvor ungdommen pleide å treffes.
Gratulerer Deichman Holmlia!
Marius Park Pedersen
https://holmliahistorie.no
Studierommene i underetasjen har fått navnene "Skjæringa" (etter fjellskjæringen ved Gamlelinja borettslag der Smaalensbanen kjørte mellom 1879 og 1925), "Konten" (etter det gamle konditoriet i Ljabruveien 91 på Hauketo, 1920-tallet), og "Furuhøy" (etter den eldste villaen i Prinsdal, oppført 1883). Den flotte scenen har fått navnet "Perlen". Det henspeiler på at det er mange naturperler i bydel Søndre Nordstrand og på Holmlia. Man kan også tenke på perlene i Ljanselva. Originalen "Sola", Olaves Olsen, fisket etter perler der i tidligere tider. Podcastrommet har fått navn "Televimsen" etter den kjente Ivo Caprino figuren som ble støpt hos Figur Kunst på Nordre Ås på 1960-tallet. Den ble kjent over hele landet i fjernsynet, først gjennom pauseinnslag, og etter hvert med egne programmer. Lesesalen har fått navnet "De tre hår" etter hva man kalte øvre del av Ravnåsen tidligere. Etter en brann på slutten av 1800-tallet skal kun tre furuer ha stått igjen og på avstand så de ut som "de tre hår". Skibakken (den opprinnelige Hallagerbakken) som lå fra toppen av Ravnåsen og ned til dagens Hallagerjordet ble også kalt "De tre hår" på 1960-tallet. Bakken ble ødelagt grunnet byggingen av tunnelbyggingen med Ljabrudiagonalen og ble "flyttet" til Sloreåsen.
Ved bibliotekets barneavdeling er det 3 rom. Et verksted som har fått navnet "Loco" som var varemerket til et spesialverktøy som ble produsert hos Brødrene Larsens verktøyfabrikk, Rosenholmveien 7. Et rom som heter "Seop" etter Se-Op! hvilestue på Klemetsrud og et rom med navnet "3840", kan noen gjette hva dette er? Jeg lar det foreløpig forbli en liten gåte. Så til slutt en egen ungdomsavdeling som har fått navnet "krysset". Dette er hva de kalte krysset nedenfor de første boligblokkene på Holmlia (1956) hvor ungdommen pleide å treffes.
Gratulerer Deichman Holmlia!
Marius Park Pedersen
https://holmliahistorie.no
Utstilling med lokalhistorie
Bibliotekar Grete Lund har laget lokalhistorisk utstilling på Hallagerbakken skole. Hun forteller: "På Hallagerbakken skole ønsker vi å få fram litt om den gamle lokalhistorien på Holmlia. På biblioteket kan elevene låne boka «Holmlia i gamle dager» av Marius Park Pedersen. Dette er en vakker og lettlest bok som skildrer hvordan Holmlia var før, med gårder, dyreliv og den gamle jernbanen. Denne boken har vist seg å være populær blant store og små, og vår rektor John Christian Myrlund har sørget for å gi elever og ansatte tilgang til Holmlias kulturarv, ved innkjøp og initiativ."
Grete fortsetter: "Utstillingen vår viser også bilder av gamle bygninger og er ment å gi en innsikt i Holmlias kulturarv, for på skolen vår er vi opptatt av dette! For de minste så ønsker vi å gi utløp for kreativt innspill og inspirasjon, ved å vise til de flotte fargeleggingsheftene som følger med boka. Heia Holmlia!"
Marius Park Pedersen, prosjektleder i Holmlia lokalhistorie, er veldig positiv til utstillingen: "Det er veldig viktig og flott at Hallagerbakken skole formidler Holmlias lokalhistorie. Vi har så lang og rik historie her på Holmlia så det er jo gøy å formidle dette til barna. Det er viktig å ha kunnskap om hjemstedet sitt - bli litt stolt - bli glad i det og ta vare på det!". Marius har vært opptatt av å skrive lokalhistorie for både barn og voksne. "Å føle at man hører til er viktig. Vi kan alle være stolt av vår felles lokalhistorie - det bygger identitet både for enkeltindividet og lokalsamfunnet", forteller han.
Grete fortsetter: "Utstillingen vår viser også bilder av gamle bygninger og er ment å gi en innsikt i Holmlias kulturarv, for på skolen vår er vi opptatt av dette! For de minste så ønsker vi å gi utløp for kreativt innspill og inspirasjon, ved å vise til de flotte fargeleggingsheftene som følger med boka. Heia Holmlia!"
Marius Park Pedersen, prosjektleder i Holmlia lokalhistorie, er veldig positiv til utstillingen: "Det er veldig viktig og flott at Hallagerbakken skole formidler Holmlias lokalhistorie. Vi har så lang og rik historie her på Holmlia så det er jo gøy å formidle dette til barna. Det er viktig å ha kunnskap om hjemstedet sitt - bli litt stolt - bli glad i det og ta vare på det!". Marius har vært opptatt av å skrive lokalhistorie for både barn og voksne. "Å føle at man hører til er viktig. Vi kan alle være stolt av vår felles lokalhistorie - det bygger identitet både for enkeltindividet og lokalsamfunnet", forteller han.
John Vee og politiposten på Holmlia
John T. Vee var en sentral skikkelse på Holmlia i 25 år. Innflytelsen han har hatt på lokalsamfunnet og innbyggerne er uvurderlig, skrev Politiforum i 2018. Holmlia lokalhistorie gir deg innblikk i hans mangeårige innsats ved Politiposten på Holmlia. Les historien her: https://politiposten.holmliahistorie.no
Det store T-bane prosjektet for Holmlia og Søndre Nordstrand
I forbindelse med at det er 50 år siden at T-bane prosjektet for Holmlia og Søndre Nordstrand var en levende og realistisk plan har jeg skrevet en artikkel om dette. Forhåpentligvis gir artikkelen interessante innblikk i dette prosjektet og kanskje er det ny informasjon for noen.
Visste du for eksempel at det var planer om å etablere T-bane stasjoner på Holmlia, Bjørndal og Gjersrud i tillegg til Mortensrud? I 1973 ble det lansert flere banekombinasjoner, som kanskje noen hadde vært glad for i dag(?). Og det var allerede den gang enighet om at en T-banestasjon ved Søndre Aas gård ikke var et gunstig alternativ... men hva med en stasjon i Lusetjerndalen?....
Les hele saken her: https://tbanen.holmliahistorie.no
Visste du for eksempel at det var planer om å etablere T-bane stasjoner på Holmlia, Bjørndal og Gjersrud i tillegg til Mortensrud? I 1973 ble det lansert flere banekombinasjoner, som kanskje noen hadde vært glad for i dag(?). Og det var allerede den gang enighet om at en T-banestasjon ved Søndre Aas gård ikke var et gunstig alternativ... men hva med en stasjon i Lusetjerndalen?....
Les hele saken her: https://tbanen.holmliahistorie.no
Holm - gården som forsvant
Dette er en ny artikkel (2023) skrevet av Gunnar Hauger. Han har tidligere skrevet interessante artikler og kommet med suppleringer og nye oppdagelser ved Holmlias lokalhistorie. Denne gangen tar han oss med til Holm gård, som det dessverre er svært få gjenværende spor etter. Han gir oss en god innsikt i den store eiendommen og fradelingen av denne. Vi får en oversikt over gårdens bygninger, endringene som kom på 1950-tallet og videre frem til den store utbyggingen av Holmlia. Han skriver også en interessant sak angående gårdens opprinnelige eiendom som ved en misforståelse har fått et historisk feil matrikkelnummer. Avslutningsvis noen refleksjoner om de nye utbyggingsplanene i området samt en appendiks om Holmlia borettslag.
Artikkelen kan lastes ned gratis: https://holmart.holmliahistorie.no
Artikkelen kan lastes ned gratis: https://holmart.holmliahistorie.no
Minner fra Søndre Aas
Her er to koselige foto fra gården. May-Lis med farfaren sin, Karl Johan Andersen, nedenfor hønse- og grisehuset i 1947. Det var en flott og ganske stor bygning. May-Lis forteller at kåpen hun er ikledd var grå med blått bærestykke. På det andre fotoet ser vi May-Lis to år senere (1949) med en fin barnevogn. Vognen og dokken fikk hun av farfaren sin. I bakgrunnen ser vi våningshuset og et eldre stabbur. På denne tiden hadde Bernt Eek nylig overtatt gården etter faren sin Monrad.
Du kan lese mer i artikkelen "Dagliglivet på Søndre Aas" https://aas.holmliahistorie.no
Du kan lese mer i artikkelen "Dagliglivet på Søndre Aas" https://aas.holmliahistorie.no
Historien om Roald Maskin
Hvis du ser nærmere på bildet under, ser du først et gammelt Roald Maskin skilt på lagerbygingen ved gårdsveien opp til Søndre Aas gård og bortenfor et skilt med Roald & Sønn A/S på hustaket. Her er det mye historie som de fleste ikke kjenner til:
Roald Maskin overtok lagerbygningene i 1974 etter August Isene som hadde hatt trelastvirksomhet her siden 1957. De hadde hatt tre og finér importlager her på Holmlia og kontor på Sørenga (etablert så langt tilbake som 1922).
Nå var det Norvald Roald som etablerte seg på Holmlia. Han kom til Oslo i 1962 og hadde virksomhet i Jens Bjelkes gate og Industriveien i Oslo. Før det hadde han jobbet for Heimdal Maskin og hadde Lonevåg Beslagfabrikk som kunde.
I 1956 besøkte han smia i Flatevad og så arbeiderne fortsatt smidde rennebånd med smihammer. De ønsket å komme inn på Oslomarkedet men blikkenslagerne lagde fremdeles selv det de trengte. Roald mente likevel det var på tide med maskinell drift og da han startet firmaet i Oslo gikk Lonevåg Beslagfabrikk inn med 10.000 kroner i startkapital. Gjennom Roald Maskin ble det fart på rennebåndene fra Lonevåg i Oslomarkedet. Dessuten ble det produsert flere produkter til blikkenslagerbransjen som har vært en suksess for smia i Flatevad.
I 1978 ser det ut som Roald Maskin er i god driv på Holmlia. 10 år etter skifter firmaet navn fra Roald Maskin A/S til Roald Eiendom A/S og tar samtidig i bruk et nytt bygg på 1800 kvadratmeter på nabotomta, Rosenholmveien 15.
Siden 1991 har det hatt et driftsselskap, Roald & Sønn A/S og fra cirka 2004 et familieselskap, Roald Holding A/S. De selger takrenner, pipehatter, isolasjon og arbeidstøy til håndverkere og blikkenslagere, hovedsakelig på Østlandet. I tillegg har selskapet hatt leieinntekter fra 20 næringseiendommer over hele Østlandet og Nord-Norge.
Les mer om det spennende "fabrikkeventyret" på Holmlia i boken "Kunst- og industrihistorier fra Holmlia". Forfatter Marius Park Pedersen, utgitt på Park forlag - Boken er til salgs hos ARK Holmlia. ISBN 9788293775140.
Foto: To perioder med historie, Marius Park Pedersen. Innfelt Norvald Roald, utdrag fra boken "75 år med beslag, Lonevåg beslagfabrikk A/S 1918-1993"
Roald Maskin overtok lagerbygningene i 1974 etter August Isene som hadde hatt trelastvirksomhet her siden 1957. De hadde hatt tre og finér importlager her på Holmlia og kontor på Sørenga (etablert så langt tilbake som 1922).
Nå var det Norvald Roald som etablerte seg på Holmlia. Han kom til Oslo i 1962 og hadde virksomhet i Jens Bjelkes gate og Industriveien i Oslo. Før det hadde han jobbet for Heimdal Maskin og hadde Lonevåg Beslagfabrikk som kunde.
I 1956 besøkte han smia i Flatevad og så arbeiderne fortsatt smidde rennebånd med smihammer. De ønsket å komme inn på Oslomarkedet men blikkenslagerne lagde fremdeles selv det de trengte. Roald mente likevel det var på tide med maskinell drift og da han startet firmaet i Oslo gikk Lonevåg Beslagfabrikk inn med 10.000 kroner i startkapital. Gjennom Roald Maskin ble det fart på rennebåndene fra Lonevåg i Oslomarkedet. Dessuten ble det produsert flere produkter til blikkenslagerbransjen som har vært en suksess for smia i Flatevad.
I 1978 ser det ut som Roald Maskin er i god driv på Holmlia. 10 år etter skifter firmaet navn fra Roald Maskin A/S til Roald Eiendom A/S og tar samtidig i bruk et nytt bygg på 1800 kvadratmeter på nabotomta, Rosenholmveien 15.
Siden 1991 har det hatt et driftsselskap, Roald & Sønn A/S og fra cirka 2004 et familieselskap, Roald Holding A/S. De selger takrenner, pipehatter, isolasjon og arbeidstøy til håndverkere og blikkenslagere, hovedsakelig på Østlandet. I tillegg har selskapet hatt leieinntekter fra 20 næringseiendommer over hele Østlandet og Nord-Norge.
Les mer om det spennende "fabrikkeventyret" på Holmlia i boken "Kunst- og industrihistorier fra Holmlia". Forfatter Marius Park Pedersen, utgitt på Park forlag - Boken er til salgs hos ARK Holmlia. ISBN 9788293775140.
Foto: To perioder med historie, Marius Park Pedersen. Innfelt Norvald Roald, utdrag fra boken "75 år med beslag, Lonevåg beslagfabrikk A/S 1918-1993"
Holmliahallen 40 år
Her er noen historiske tilbakeblikk:
Hallen ble bygget over en fire års-periode med start 27.september 1979. Over 53 000 kubikkmeter stein skulle sprenges vekk for å få 7550 kvadratmeter gulvflate totalt og 600 kvadratmeter til aktiviteter til lokale idrettslag. Her skulle det bli garderober, badstue, solarium og rom for et enkeltstående treningssenter. Hallen kunne også brukes som tilfluktsrom for 7000 mennesker.
Den offisielle åpningen av Holmliahallen ble foretatt av den folkekjære ordføreren Albert Nordengen 12.september 1983. Holmlia Sportsklubb ble stiftet nesten 1 år tidligere.
I 1983 startet Torunn Johansen aerobicgruppe som fikk stor interesse. På kort tid ble partiet fulltegnet. De startet deretter turngruppe ledet av Inger Aarhaug.
Håndballgruppen ble også etablert i 1983, først ved et interimsstyre ved Thor Nilsson. Håndballinteressen vokste raskt.
Høsten 1990 ble innebandygruppa opprettet med Ivar Nordberg som leder og Marius Foss som kasserer. Holmlia ble en av de ledende innebandyklubbene i Norge. I november 1992 var det duket for de første landskampene i innebandy på norsk jord. For Holmlia ble dette helt spesielt da en av kampene ble spilt i "løvenes hule", Holmlia Idrettshall!
Det var mye aktivitet i Holmlia Sportsklubb på 1980- og 1990-tallet. Blant annet ble det arrangert «Åpen idrettshall». Dette var et gratis lavterskeltilbud som ble lagt merke til langt utover Holmlia.
3. desember 2009 ble den nye gruppen Dans og Ballett tatt opp i Holmlia Sportsklubb. Dengang var det de pensjonerte danserne Igor Ivanov og Anette Bjerkelund fra Den Norske Opera som ledet dansetreningene. De underviste til daglig ved Operaens ballettskole for barn. I dag er undervisningen utvidet. Det er ballett, kreativ barnedans, jazz, hip hop og breakdance.
I 2017 ble hallen rehabilitert med nyoppussede garderober, bedre inneklima og friskere farger.
I dag huser Holmliahallen også idretter som fekting og kampsport.
Les historien om Holmlia Sportsklubb 40 år:
https://sportsklubben.holmliahistorie.no/
Hallen ble bygget over en fire års-periode med start 27.september 1979. Over 53 000 kubikkmeter stein skulle sprenges vekk for å få 7550 kvadratmeter gulvflate totalt og 600 kvadratmeter til aktiviteter til lokale idrettslag. Her skulle det bli garderober, badstue, solarium og rom for et enkeltstående treningssenter. Hallen kunne også brukes som tilfluktsrom for 7000 mennesker.
Den offisielle åpningen av Holmliahallen ble foretatt av den folkekjære ordføreren Albert Nordengen 12.september 1983. Holmlia Sportsklubb ble stiftet nesten 1 år tidligere.
I 1983 startet Torunn Johansen aerobicgruppe som fikk stor interesse. På kort tid ble partiet fulltegnet. De startet deretter turngruppe ledet av Inger Aarhaug.
Håndballgruppen ble også etablert i 1983, først ved et interimsstyre ved Thor Nilsson. Håndballinteressen vokste raskt.
Høsten 1990 ble innebandygruppa opprettet med Ivar Nordberg som leder og Marius Foss som kasserer. Holmlia ble en av de ledende innebandyklubbene i Norge. I november 1992 var det duket for de første landskampene i innebandy på norsk jord. For Holmlia ble dette helt spesielt da en av kampene ble spilt i "løvenes hule", Holmlia Idrettshall!
Det var mye aktivitet i Holmlia Sportsklubb på 1980- og 1990-tallet. Blant annet ble det arrangert «Åpen idrettshall». Dette var et gratis lavterskeltilbud som ble lagt merke til langt utover Holmlia.
3. desember 2009 ble den nye gruppen Dans og Ballett tatt opp i Holmlia Sportsklubb. Dengang var det de pensjonerte danserne Igor Ivanov og Anette Bjerkelund fra Den Norske Opera som ledet dansetreningene. De underviste til daglig ved Operaens ballettskole for barn. I dag er undervisningen utvidet. Det er ballett, kreativ barnedans, jazz, hip hop og breakdance.
I 2017 ble hallen rehabilitert med nyoppussede garderober, bedre inneklima og friskere farger.
I dag huser Holmliahallen også idretter som fekting og kampsport.
Les historien om Holmlia Sportsklubb 40 år:
https://sportsklubben.holmliahistorie.no/
Kulturminnedagene 2.-10. september, tema: Levende kulturarv
Lene Halvorsen og Sara Kinge Bergland forteller: "Her har vi mange gamle hestereskaper, flere er fortsatt i bruk, mens andre har stått lagret på låven i årevis. Vi har blant annet tømmerdoning (bukk og geit), en 150 år gammel spiss slede, en over 100 år gammel høyvogn, kjøkkenvogn, stastrille, møkkakjerre. I tillegg har vi langslede, breislede og en plankevogn som også er over 100 år gammel. Vi har også mye gammelt jordbruksredskap."
Søndre Aas gård er et godt eksempel på "levende kulturarv" hvor man i dag underviser om dyr, redskaper, grønnsaksdyrking og generell gårdsdrift. Hver uke har gården besøk fra både barnehager og skoler på Holmlia. Man følger et årshjul hvor man sår på våren og høster på høsten. Man får være med på livet i hønseflokken fra egg som ruges til små søte kyllinger i klasserommet før de flytter tilbake på gården og mye mer. Dette er verdifull læring, som man sannsynligvis husker resten av livet.
Det er svært viktig at barn og ungdom tilegner seg kunnskap om disse temaene. Søndre Aas gård er en viktig del av Holmlias lokalhistorie.
Les mer om Søndre Aas gård her
Søndre Aas gård er et godt eksempel på "levende kulturarv" hvor man i dag underviser om dyr, redskaper, grønnsaksdyrking og generell gårdsdrift. Hver uke har gården besøk fra både barnehager og skoler på Holmlia. Man følger et årshjul hvor man sår på våren og høster på høsten. Man får være med på livet i hønseflokken fra egg som ruges til små søte kyllinger i klasserommet før de flytter tilbake på gården og mye mer. Dette er verdifull læring, som man sannsynligvis husker resten av livet.
Det er svært viktig at barn og ungdom tilegner seg kunnskap om disse temaene. Søndre Aas gård er en viktig del av Holmlias lokalhistorie.
Les mer om Søndre Aas gård her
Skovbakken barnepark
Skovbakken barnepark, med adresse Hallagerbakken 16, ble oppført i 1984. Byantikvaren i Oslo skriver: «Den er valgt ut til vern som en god representant for 1980-tallets barneparkhus, som barnepark i Oslo sør, og som drabantbypark. Kulturminnet består av både bygning og utomhuselement.» Den er registrert på gul liste med kulturminne ID 248477.
Den står nå i sterkt forfall. Les historien her
Den står nå i sterkt forfall. Les historien her
150 år med jernbanehistorie
Den 5. juni 1873 vedtok Stortinget at "Smaalensbanen" skulle bygges. Vedtaket er gjort på basis av Indst. S. No. 107. Det var planlagt to linjer: "Stortinget samtykker at der anlægges en bredsporet jernbane fra Kristiania gjennem Akershus og Smaalenenes Amter til Rigsgrædsen i 2 linier, den ene paa østsiden af Glommen og den anden med Moss som berøringspunkt...". Den vestre traseen ble lagt fra Kornsjø (svenskegrensen) til Kristiania. Men det skulle bli mange høylytte diskusjoner i forbindelse med hvor traseen skulle ligge i terrenget.
Mellom Ski og hovedstaden ble jernbanelinjen lagt gjennom skog- og myrområder på Holmlia. Det kom mange svenske anleggsarbeidere for å bygge linjen. Blant annet Lusetjernet ble tappet ut i forbindelse med arbeidene. Fjell ble sprengt ut. Over Liadalen ble det bygget en storslagen jernbanebro, ingeniørkunst i verdensklasse. Den ble på fagspråket kalt "Ljansviadukten". Smaalensbanen åpnet i 1879.
I 1925 ble linjen lagt om Hauketo og "gamlelinja" ble nedlagt for trafikk. Under krigen brukte tyskerne den gamle jernbanetraseen som sidespor ut i Lusetjerndalen. Der skulle de frakte olje fra rørgaten fra deres planlagte oljehavn nede på Hvervenbukta. På 1950-tallet brukte bedriften Betonmast sidesporet til sin virksomhet. Enorme betongelementer ble fraktet med toget til og fra fabrikken på Holmlia.
I 1975 anbefalte Byantikvaren å ta vare på den gamle jernbanetraseen som teknisk minnesmerke i forbindelse med utbyggingen av den nye "Holmlia-byen". I dag er den gamle traseen ivaretatt som tursti nedenfor Sloreåsen borettslag og gangvei mellom Hallagerbakken skole og Holmlia ungdomsskole i Lusetjerndalen.
Under byggingen av drabantbyen var det naturlig at et borettslag på vestre Ravnåsen fikk navn etter den gamle jernbanelinjen. Gamlelinja borettslag ligger ved den flotte fjellskjæringen der toget engang kjørte gjennom.
Marius Park Pedersen
Prosjektleder, https://holmliahistorie.no
Anbefalt lesestoff:
Boken "Tog og skinner gjennom Holmlia" (Forfatter Pedersen, Marius Park. 2022, parkforlag.no)
I 1932 ble det etablert stoppested på Holmlia. Matheus Stensrud fra Skovbakken hadde i mange år ivret for eget stoppested her. Les historien her.
Takk til Kari Mjøvik for arkivmateriale.
Mellom Ski og hovedstaden ble jernbanelinjen lagt gjennom skog- og myrområder på Holmlia. Det kom mange svenske anleggsarbeidere for å bygge linjen. Blant annet Lusetjernet ble tappet ut i forbindelse med arbeidene. Fjell ble sprengt ut. Over Liadalen ble det bygget en storslagen jernbanebro, ingeniørkunst i verdensklasse. Den ble på fagspråket kalt "Ljansviadukten". Smaalensbanen åpnet i 1879.
I 1925 ble linjen lagt om Hauketo og "gamlelinja" ble nedlagt for trafikk. Under krigen brukte tyskerne den gamle jernbanetraseen som sidespor ut i Lusetjerndalen. Der skulle de frakte olje fra rørgaten fra deres planlagte oljehavn nede på Hvervenbukta. På 1950-tallet brukte bedriften Betonmast sidesporet til sin virksomhet. Enorme betongelementer ble fraktet med toget til og fra fabrikken på Holmlia.
I 1975 anbefalte Byantikvaren å ta vare på den gamle jernbanetraseen som teknisk minnesmerke i forbindelse med utbyggingen av den nye "Holmlia-byen". I dag er den gamle traseen ivaretatt som tursti nedenfor Sloreåsen borettslag og gangvei mellom Hallagerbakken skole og Holmlia ungdomsskole i Lusetjerndalen.
Under byggingen av drabantbyen var det naturlig at et borettslag på vestre Ravnåsen fikk navn etter den gamle jernbanelinjen. Gamlelinja borettslag ligger ved den flotte fjellskjæringen der toget engang kjørte gjennom.
Marius Park Pedersen
Prosjektleder, https://holmliahistorie.no
Anbefalt lesestoff:
Boken "Tog og skinner gjennom Holmlia" (Forfatter Pedersen, Marius Park. 2022, parkforlag.no)
I 1932 ble det etablert stoppested på Holmlia. Matheus Stensrud fra Skovbakken hadde i mange år ivret for eget stoppested her. Les historien her.
Takk til Kari Mjøvik for arkivmateriale.
Byggeplaner i Tornerosehagen
HISTORISK EIENDOM MED NATURMANGFOLD MÅ REDDES
Planlagt bygging av omsorgsboliger på historisk og naturmangfoldig eiendom må revurderes. Tornerosehagen kan tilbakestilles og bli en rekreasjonhage. Vi ønsker at byggeområdet skal flyttes til en eiendom som ikke er så inngripende på naturen. Da kan brukere fra BROA aktivitetshus og omsorgsboligene samt nærmiljøet på Holmlia nyte godt av dette.
Gartner Inger Christine Kongevold har utarbeidet en mulighetsstudie som ivaretar fortidsminner, natur og fremtidig bruk som kan bygge gode verdier for besøkende og beboere på Holmlia.
Offentlig ettersyn skal besluttes i september, slik at saken etterhvert kommer opp til høring.
Vennligst les mer her: https://tornerosehagen.holmliahistorie.no
Er det flere som er enige i vårt forslag? Vi hører gjerne fra deg.
Planlagt bygging av omsorgsboliger på historisk og naturmangfoldig eiendom må revurderes. Tornerosehagen kan tilbakestilles og bli en rekreasjonhage. Vi ønsker at byggeområdet skal flyttes til en eiendom som ikke er så inngripende på naturen. Da kan brukere fra BROA aktivitetshus og omsorgsboligene samt nærmiljøet på Holmlia nyte godt av dette.
Gartner Inger Christine Kongevold har utarbeidet en mulighetsstudie som ivaretar fortidsminner, natur og fremtidig bruk som kan bygge gode verdier for besøkende og beboere på Holmlia.
Offentlig ettersyn skal besluttes i september, slik at saken etterhvert kommer opp til høring.
Vennligst les mer her: https://tornerosehagen.holmliahistorie.no
Er det flere som er enige i vårt forslag? Vi hører gjerne fra deg.
Lusetjerndalen
Innholdsrik historietur 6.juni
Takk til alle som deltok på turen. Cirka 24 deltagere, en veldig hyggelig og flott gjeng. Det ble en virkelig fin tur på Holmlia i det praktfulle været.
Takk også til Ingvar Kinge som hadde mange morsomme og interessante historier fra ulike steder på turen fra tiden han vokste opp på Holmlia.
Takk til Sara Kinge Bergland som møtte oss på gården og fortalte oss om alt det flotte og imponerende arbeidet som blir utført på Søndre Aas gård og miljøsenter. En av de viktigste kulturminnene og idylliske gårdsperlene i Oslo.
Takk også til Ingvar Kinge som hadde mange morsomme og interessante historier fra ulike steder på turen fra tiden han vokste opp på Holmlia.
Takk til Sara Kinge Bergland som møtte oss på gården og fortalte oss om alt det flotte og imponerende arbeidet som blir utført på Søndre Aas gård og miljøsenter. En av de viktigste kulturminnene og idylliske gårdsperlene i Oslo.
Hurra for nasjonaldagen!
Stolpejakten med Holmlias lokalhistorie
Stolpejakten har gode nyheter og skriver følgende: Det er bare å glede seg! Takket være et entusiastisk samarbeid med Holmlia lokalhistorie blir det mulighet for stolpejakt fra perle til perle på Holmlia.
Marius Park Pedersen kan mye om Holmlias historie, og Heidi Økern hadde ideen om å kombinere historie og stolper. Fra 1. mai kan alle som har lyst, jakte 15 stolper i et område som har røtter tilbake til steinalderen da Holmlia var skjærgård.
- Her er det mer natur og mer historie enn mange vet, sier de to og gleder seg skikkelig over årets Stolpejakt og de mulighetene det gir enda flere til å oppdage hvor mye Holmlia har å by på.
En av stolpene blir å finne her i i Holmliaparken med aktivitetsløype, andedam , paviljong og mye mer. I stolpenes QR-kode vil du finne mer informasjon om lokalhistorien.
Les mer om Stolpejakten her
Marius Park Pedersen kan mye om Holmlias historie, og Heidi Økern hadde ideen om å kombinere historie og stolper. Fra 1. mai kan alle som har lyst, jakte 15 stolper i et område som har røtter tilbake til steinalderen da Holmlia var skjærgård.
- Her er det mer natur og mer historie enn mange vet, sier de to og gleder seg skikkelig over årets Stolpejakt og de mulighetene det gir enda flere til å oppdage hvor mye Holmlia har å by på.
En av stolpene blir å finne her i i Holmliaparken med aktivitetsløype, andedam , paviljong og mye mer. I stolpenes QR-kode vil du finne mer informasjon om lokalhistorien.
Les mer om Stolpejakten her
Holmlia for 100 år siden
Foto: Fjeldlund, utlånt av Hans-Jørgen Prinsdal - fra boken Om Holmlias historie - Faksimile Norsk Kundgjørelsestidende, 2.januar 1923 - Nr.23. Hallagerbakken 4 Foto: Leif-Harald Ruud. Ole Ruud med sin grønne Ford, illustrasjon fra barneboken "Holmlia i gamle dager", https://parkforlag.no
Her kommer et lite tilbakeblikk med referanser til anbefalt lesestoff.
Ruud på Rosenholm
I 1923 flyttet Ole og Inga Ruud inn på Rosenholm. Arnfinn Nygaard skriver om familien Ruud i sin bok "Om Holmlias historie, fra bygdeborg til drabantby" (1990/2021). På Rosenholm begynte han blant annet å kjøre flis og ved fra Ljansbruket som han solgte i byen. Den første tiden brukte han hest og vogn, men etter hvert kjøpte han en grønn Ford, en av de første bilene i distriktet. (Se artikkelen "Bilene kommer til Holmlia"). Bilen til Ruud var populær blant barna. Da han skulle reise ut om morgenen stoppet han gjerne for å ta med seg barn som skulle til Ljan skole. Denne historien er også illustrert i barneboken "Holmlia i gamle dager". De hadde også hest, noen kuer, gris og høns. De dyrket også litt korn og poteter og fòr til dyrene. Man kan fortsatt se murrester fra hønsehuset på Rosenholm (eneste gjenværende spor etter Rosenholm, les mer i boken "Kulturminner fra Holmlia" 2022).
Arnfinn Nygaard intervjuet blant andre Aage Ruud som var et av de åtte barna til Ole og Inga Ruud. Han skal ha fortalt at de hadde danseplass i låven. De hadde grammofon, men ofte var det noen som spilte trekkspill. Låven som skildres lå midt i dagens Rosenholmveien og kan sees på et før-og-nå kart i turheftet "Historietur på Holmlia". Det blir også flere detaljer om disse bygningene på Rosenholm i de to nye og flotte heftene som utgis i slutten av mai 2023 "Husmannsplasser og husmannsfolk på Holmlia", en interessant artikkel skrevet av Gunnar Hauger.
Villa på Skovbakken
I 1923 ble også villaen i dagens Hallagerbakken 4 oppført (tidligere Holmveien 6). Eiendommen ble tildelt gårdsnr. 185/10. Den ligger med egen innkjørsel fra svingen inn til Hallagerbakken fra Holmliaveien. Du har kanskje gått forbi på gangveien mellom Skovbakken og Hallagerbakken. Ved siden av er gangbroen til Asperudlia. Året før ble Villa "Høgda" oppført i 1922, en av de eldste villaene som fortsatt står på Holmlia. (Se video om den gamle villabebyggelsen på Holmlia på nettsiden http://villaer.holmliahistorie.no/ )
Tidligere hadde Skovbakken vært et lite bruk, utskilt fra Øvre Ljan i 1860. Vi kjenner til en interessant lokalhistorie herfra med Matheus Stensrud, Julius Andersen, gartneri mm. Nå er området nesten helt ugjenkjennelig bortsett fra gangveien som følger den gamle traseen til Holmveien som er et kulturminne i seg selv (Les mer om denne i boken "Kulturminner fra Holmlia".
Fjeldlund landhandleri
Det er nå 100 år siden Hilmar Petersen fikk registrert sitt landhandleri i Akers herredskriverembede. Butikken lå i første etasje i "Fjeldlund", som var den første oppførte villaen på Holmlia (ca. 1902). Det var etter hvert hans søster Magnhild som overtok den daglige driften. Den gang var hun nygift med Jørgen Prinsdal og de flyttet også inn i Fjeldlund.
I 1923 var det stor aktivitet i området. Jernbanelinjen skulle legges om Hauketo og mange svenske "rallare" (anleggesarbeidere) hadde bosatt seg på Holmlia for å jobbe med dette (Les mer i boken "Tog og skinner gjennom Holmlia"). Man kan tenke seg at landhandleriet var et viktig sted for "tobakksugne" arbeidere. Her bugnet det blant annet i ulike og velkjente tobakkmerker. Villa Fjeldlund er det ingen spor igjen av men boligsameiet ved senteret og barnehagen ved parsellhagene har fått navn etter den fine tømmervillaen. (Les bøkene "Om Holmlias historie, fra bygdeborg til drabantby" av Arnfinn Nygaard 1990. "Holmlia-byen blir til" 2021. Artikkelen Holmlia Senter http://holmliasenter.holmliahistorie.no/ ).
Andre markeringer i år:
200 år - 1823 Husmannskontrakt blir inngått for husmannsplassen (Nordre) Kjenslie
150 år - 1873 Stortinget vedtar å bygge Smaalensbanen (jernbanespor gjennom Holmlia 1879-1925)
120 år - 1903 Småbruket Lia blir fradelt Holm gård som egen eiendom
70 år - 1953 P.Thorkildsen Plasticindustri virksomhet på Holmlia
40 år - 1983 Homliahallen (Holmlia flerbrukshall og bad)
30 år - 1993 Holmlia kirke
Skrevet av Marius Park Pedersen
Prosjektleder, holmliahistorie.no
Ruud på Rosenholm
I 1923 flyttet Ole og Inga Ruud inn på Rosenholm. Arnfinn Nygaard skriver om familien Ruud i sin bok "Om Holmlias historie, fra bygdeborg til drabantby" (1990/2021). På Rosenholm begynte han blant annet å kjøre flis og ved fra Ljansbruket som han solgte i byen. Den første tiden brukte han hest og vogn, men etter hvert kjøpte han en grønn Ford, en av de første bilene i distriktet. (Se artikkelen "Bilene kommer til Holmlia"). Bilen til Ruud var populær blant barna. Da han skulle reise ut om morgenen stoppet han gjerne for å ta med seg barn som skulle til Ljan skole. Denne historien er også illustrert i barneboken "Holmlia i gamle dager". De hadde også hest, noen kuer, gris og høns. De dyrket også litt korn og poteter og fòr til dyrene. Man kan fortsatt se murrester fra hønsehuset på Rosenholm (eneste gjenværende spor etter Rosenholm, les mer i boken "Kulturminner fra Holmlia" 2022).
Arnfinn Nygaard intervjuet blant andre Aage Ruud som var et av de åtte barna til Ole og Inga Ruud. Han skal ha fortalt at de hadde danseplass i låven. De hadde grammofon, men ofte var det noen som spilte trekkspill. Låven som skildres lå midt i dagens Rosenholmveien og kan sees på et før-og-nå kart i turheftet "Historietur på Holmlia". Det blir også flere detaljer om disse bygningene på Rosenholm i de to nye og flotte heftene som utgis i slutten av mai 2023 "Husmannsplasser og husmannsfolk på Holmlia", en interessant artikkel skrevet av Gunnar Hauger.
Villa på Skovbakken
I 1923 ble også villaen i dagens Hallagerbakken 4 oppført (tidligere Holmveien 6). Eiendommen ble tildelt gårdsnr. 185/10. Den ligger med egen innkjørsel fra svingen inn til Hallagerbakken fra Holmliaveien. Du har kanskje gått forbi på gangveien mellom Skovbakken og Hallagerbakken. Ved siden av er gangbroen til Asperudlia. Året før ble Villa "Høgda" oppført i 1922, en av de eldste villaene som fortsatt står på Holmlia. (Se video om den gamle villabebyggelsen på Holmlia på nettsiden http://villaer.holmliahistorie.no/ )
Tidligere hadde Skovbakken vært et lite bruk, utskilt fra Øvre Ljan i 1860. Vi kjenner til en interessant lokalhistorie herfra med Matheus Stensrud, Julius Andersen, gartneri mm. Nå er området nesten helt ugjenkjennelig bortsett fra gangveien som følger den gamle traseen til Holmveien som er et kulturminne i seg selv (Les mer om denne i boken "Kulturminner fra Holmlia".
Fjeldlund landhandleri
Det er nå 100 år siden Hilmar Petersen fikk registrert sitt landhandleri i Akers herredskriverembede. Butikken lå i første etasje i "Fjeldlund", som var den første oppførte villaen på Holmlia (ca. 1902). Det var etter hvert hans søster Magnhild som overtok den daglige driften. Den gang var hun nygift med Jørgen Prinsdal og de flyttet også inn i Fjeldlund.
I 1923 var det stor aktivitet i området. Jernbanelinjen skulle legges om Hauketo og mange svenske "rallare" (anleggesarbeidere) hadde bosatt seg på Holmlia for å jobbe med dette (Les mer i boken "Tog og skinner gjennom Holmlia"). Man kan tenke seg at landhandleriet var et viktig sted for "tobakksugne" arbeidere. Her bugnet det blant annet i ulike og velkjente tobakkmerker. Villa Fjeldlund er det ingen spor igjen av men boligsameiet ved senteret og barnehagen ved parsellhagene har fått navn etter den fine tømmervillaen. (Les bøkene "Om Holmlias historie, fra bygdeborg til drabantby" av Arnfinn Nygaard 1990. "Holmlia-byen blir til" 2021. Artikkelen Holmlia Senter http://holmliasenter.holmliahistorie.no/ ).
Andre markeringer i år:
200 år - 1823 Husmannskontrakt blir inngått for husmannsplassen (Nordre) Kjenslie
150 år - 1873 Stortinget vedtar å bygge Smaalensbanen (jernbanespor gjennom Holmlia 1879-1925)
120 år - 1903 Småbruket Lia blir fradelt Holm gård som egen eiendom
70 år - 1953 P.Thorkildsen Plasticindustri virksomhet på Holmlia
40 år - 1983 Homliahallen (Holmlia flerbrukshall og bad)
30 år - 1993 Holmlia kirke
Skrevet av Marius Park Pedersen
Prosjektleder, holmliahistorie.no
Navn på grunnkretsene i Søndre Nordstrand - Lokalhistoriske refleksjoner
På Holmlia området er det følgende grunnkretser:
3203 Skovbakken
3204 Holmlia senter
3205 Holmlia
3209 Ravnåsen
3210 Nordre Ås
3211 Åsbråten
3213 Sloreåsen
3214 Rosenholm
I tillegg tar jeg med 3212 Hvervenbukta.
Jeg vet ikke hvem som har vedtatt navn på grunnkretsene, men jeg har lyst til å kommentere disse fra et lokalhistorisk perpektiv.
Her forleden skrev bydelen "Søndre Aas gård og miljøsenter ligger på Rosenholm i bydel Søndre Nordstrand" i forbindelse med tildelingen av Oslo bys kunstnerpris. Jeg forstår at de skriver dette utfra navn på grunnkretsene.
Historien sier noe annet. Søndre Aas gård (Aas gård før 1849) og Holm gård var de to store gårdene i vårt område (ihvertfall siden 1300-tallet). Disse er såkalte matrikulerte (Akers)gårder og fortjener å bli nevnt som det. Rosenholm derimot er funnet nevnt i kildene første gang i 1827 og fradelt som eget bruk (1/4 av Holm gård) i 1838. Det er derfor helt feil å skrive at Søndre Aas gård "ligger på Rosenholm". Etter min mening burde grunnkretsen byttet navn til Aas eller Holm eller Aas & Holm, siden begge hovedgårdene lå innenfor denne grunnkretsen. Aas og Holm var også en gang matrikulert med samme gårdsnummer en tidsperiode.
Er navnet på grunnkretsen også grunnen til at OBOS bruker "Rosenholm"-navnet så sterkt i deres planlagte boligprosjekt? Desto viktigere er det å bevisstgjøre hvilke navn som tilhører historien til området. Rosenholm er en av dem, men jeg synes navnet på hovedgårdene bør brukes. Mulig at de har tenkt slik at navnet "Holm" blir mye brukt i grunnkretsene Holmlia senter og Holmlia. Aas blir allerede brukt i Nordre Ås. Det er jo ikke helt feil å tenke i de baner, men risikoen er da å få en "følgefeil" ved at man får inntrykk av at Søndre Aas ligger på Rosenholm. Da burde man ha presisert at den ligger i grunnkrets "Rosenholm". Selv om jeg uansett er uenig i navnevalget.
En annen misforståelse er navnet på Rosenholm skole som verken ligger på Rosenholm eller i Rosenholm grunnkrets. Rosenholm skole kunne fått navnet Åsbråten skole men det ble nedstemt en gang i tiden. Åsbråten navnet (eller Aas skole) ville likevel vært historisk riktig. Skolen er bygget på Søndre Aas sin opprinnelige eiendom (ved Rådyrjordet), mellom selve gården og der husmannsplassen Åsbråten engang lå (like syd ved Karistøl / dagens Broa aktivitetshus). Skolen ligger i Nordre Ås grunnkrets.
Det som også er litt interessant å legge merke til er at grunnkretsen som heter "Holmlia" ligger på østsiden av jernbanelinjen (med borettslagene og sameiene Rosenholm, Liakollen, Høgåsen, Krummedike, Furulund, Tirillsletta og Tirilltoppen). Det som er paradoksalt er at mange som bor her ikke ønsker å si de bor på Holmlia men på Toppåsen, men de bor faktisk i grunnkretsen som heter "Holmlia". Før var dette eiendommen til Holm gård som gikk nesten opp til dagens Toppåsveien hvor den grenset til Nedre Prinsdal.
Det er også interessant å studere grunnkrets Skovbakken. Den har et stort område hvor tre småbruk en gang lå. Rydningen, Skovbakken og Ravnåsen. Alle fradelt Øvre Ljan på begynnelsen av 1860-tallet. Selve småbruket Ravnåsen (Gårdsnr. 185/6) lå i dagens Hallagerbakken 26 hvor Holmlia Nærmiljøsenter og Frivilligsentral og Byttestua har tilhold i dag. Jeg tror de har valgt navnet Skovbakken fordi de allerede har valgt å kalle en tilliggende grunnkrets for Ravnåsen (som egentlig er "vestre Ravnåsen"). Det er likevel litt spesielt å ikke kalle grunnkretsen for Ravnåsen når det er HER selve småbruket Ravnåsen engang lå. Grunnkretsen strekker seg for øvrig helt ned til Ljanselva i Liadalen.
En annen refleksjon er at Ravnåsen igjen blir urettferdig lite nevnt i nyere tid. Da Ravnåsen ble fradelt Øvre Ljan i 1862 var dette et samlingssted for mange - til og med tilreisende kom til stedet for å kjøpe varer (fra 1900-tallet) og for sosiale treff. Det var til tider mange som bodde på stedet. Spesielt på 1920-tallet da svenske jernbanearbeidere var innlosjert i forbindelse med omleggingen av jernbanelinjen over Hauketo. I forbindelse med utbyggingen av det moderne Holmlia på 1970-tallet het veien (inn fra Holmliaveien) Ravnåsveien (vei 3842). Det hadde jo vært historisk riktig. Det sto Ravnåsveien i adresseboken for Oslo i 1979 og 1980 men de endret dette. Istedet døpte de veien (vei 3846) inn til blant annet Ravnkroken og Gamlelinja borettslag for Ravnåsveien og den gamle Ravnåsveien fikk nå navnet Hallagerbakken (Oppkalt etter Generalkonsul Fredrik Emil Hallager som som giftet seg med Thea Augusta (f.Ingier) i 1895. Ingier familien eide Ljansgodset fra 1799), samme navn som borettslaget og skolen (1982). I tillegg ble veien opp til borettslaget døpt Hallagerbakken som en forlengelse av selve adkomstveien fra Holmliaveien (som tidligere het Fjeldlundveien). Hele området ble etter hvert bare kjent som Hallagerbakken. I forbindelse med utbyggingen var det også en lang navnestrid om hva barneskolen skulle hete. Den het Ravnåsen skole en stund men her ble den endret til Hallagerbakken skole etter borettslaget. Navnet Ravnåsen ble på en måte "glemt". Igjen kan man si at stedet ikke får sitt navn rettmessig representert gjennom navnet på grunnkretsen som blir oppkalt etter nabobruket Skovbakken. Men heldigvis er Ravnåsen nevnt i navn til borettslag (Øvre, midtre- og nedre) og en vei. Til Skovbakkens forsvar kan man si at dette var den første av plassene som ble fradelt Øvre Ljan i vårt område (Skovbakken, Rydningen og Ravnåsen) og er selvsagt en viktig del av Holmlias lokalhistorie.
Avslutningsvis vil jeg sette et spørsmålstegn til navnet Hvervenbukta. Det er selvsagt et kjært navn for alle oss som elsker stedet, men grunnkretsen burde kanskje hete Stubljan som hovedgården engang offisielt het. Herregården på Stubljan. Hvervenbukta er et velkjent navn på folkemunne. Det har sannsynligvis ingen historisk bakgrunn bortsett fra at det kan ha vært kalt "verftbugten", etter skipsverft i nærheten. I gamle kartverk er stedet også kalt "Liansbugt" der Hvervenbukta ligger i dag.
Mer lokalhistorie kan du lese på https://holmliahistorie.no
Marius Park Pedersen
Prosjektleder, Holmlia lokalhistorie
Kartverk: Utsnitt av kart - Grunnkretser, Bydel Søndre Nordstrand, Oslo kommune. Plan- og bygningsetaten, avdeling for Geodata
3203 Skovbakken
3204 Holmlia senter
3205 Holmlia
3209 Ravnåsen
3210 Nordre Ås
3211 Åsbråten
3213 Sloreåsen
3214 Rosenholm
I tillegg tar jeg med 3212 Hvervenbukta.
Jeg vet ikke hvem som har vedtatt navn på grunnkretsene, men jeg har lyst til å kommentere disse fra et lokalhistorisk perpektiv.
Her forleden skrev bydelen "Søndre Aas gård og miljøsenter ligger på Rosenholm i bydel Søndre Nordstrand" i forbindelse med tildelingen av Oslo bys kunstnerpris. Jeg forstår at de skriver dette utfra navn på grunnkretsene.
Historien sier noe annet. Søndre Aas gård (Aas gård før 1849) og Holm gård var de to store gårdene i vårt område (ihvertfall siden 1300-tallet). Disse er såkalte matrikulerte (Akers)gårder og fortjener å bli nevnt som det. Rosenholm derimot er funnet nevnt i kildene første gang i 1827 og fradelt som eget bruk (1/4 av Holm gård) i 1838. Det er derfor helt feil å skrive at Søndre Aas gård "ligger på Rosenholm". Etter min mening burde grunnkretsen byttet navn til Aas eller Holm eller Aas & Holm, siden begge hovedgårdene lå innenfor denne grunnkretsen. Aas og Holm var også en gang matrikulert med samme gårdsnummer en tidsperiode.
Er navnet på grunnkretsen også grunnen til at OBOS bruker "Rosenholm"-navnet så sterkt i deres planlagte boligprosjekt? Desto viktigere er det å bevisstgjøre hvilke navn som tilhører historien til området. Rosenholm er en av dem, men jeg synes navnet på hovedgårdene bør brukes. Mulig at de har tenkt slik at navnet "Holm" blir mye brukt i grunnkretsene Holmlia senter og Holmlia. Aas blir allerede brukt i Nordre Ås. Det er jo ikke helt feil å tenke i de baner, men risikoen er da å få en "følgefeil" ved at man får inntrykk av at Søndre Aas ligger på Rosenholm. Da burde man ha presisert at den ligger i grunnkrets "Rosenholm". Selv om jeg uansett er uenig i navnevalget.
En annen misforståelse er navnet på Rosenholm skole som verken ligger på Rosenholm eller i Rosenholm grunnkrets. Rosenholm skole kunne fått navnet Åsbråten skole men det ble nedstemt en gang i tiden. Åsbråten navnet (eller Aas skole) ville likevel vært historisk riktig. Skolen er bygget på Søndre Aas sin opprinnelige eiendom (ved Rådyrjordet), mellom selve gården og der husmannsplassen Åsbråten engang lå (like syd ved Karistøl / dagens Broa aktivitetshus). Skolen ligger i Nordre Ås grunnkrets.
Det som også er litt interessant å legge merke til er at grunnkretsen som heter "Holmlia" ligger på østsiden av jernbanelinjen (med borettslagene og sameiene Rosenholm, Liakollen, Høgåsen, Krummedike, Furulund, Tirillsletta og Tirilltoppen). Det som er paradoksalt er at mange som bor her ikke ønsker å si de bor på Holmlia men på Toppåsen, men de bor faktisk i grunnkretsen som heter "Holmlia". Før var dette eiendommen til Holm gård som gikk nesten opp til dagens Toppåsveien hvor den grenset til Nedre Prinsdal.
Det er også interessant å studere grunnkrets Skovbakken. Den har et stort område hvor tre småbruk en gang lå. Rydningen, Skovbakken og Ravnåsen. Alle fradelt Øvre Ljan på begynnelsen av 1860-tallet. Selve småbruket Ravnåsen (Gårdsnr. 185/6) lå i dagens Hallagerbakken 26 hvor Holmlia Nærmiljøsenter og Frivilligsentral og Byttestua har tilhold i dag. Jeg tror de har valgt navnet Skovbakken fordi de allerede har valgt å kalle en tilliggende grunnkrets for Ravnåsen (som egentlig er "vestre Ravnåsen"). Det er likevel litt spesielt å ikke kalle grunnkretsen for Ravnåsen når det er HER selve småbruket Ravnåsen engang lå. Grunnkretsen strekker seg for øvrig helt ned til Ljanselva i Liadalen.
En annen refleksjon er at Ravnåsen igjen blir urettferdig lite nevnt i nyere tid. Da Ravnåsen ble fradelt Øvre Ljan i 1862 var dette et samlingssted for mange - til og med tilreisende kom til stedet for å kjøpe varer (fra 1900-tallet) og for sosiale treff. Det var til tider mange som bodde på stedet. Spesielt på 1920-tallet da svenske jernbanearbeidere var innlosjert i forbindelse med omleggingen av jernbanelinjen over Hauketo. I forbindelse med utbyggingen av det moderne Holmlia på 1970-tallet het veien (inn fra Holmliaveien) Ravnåsveien (vei 3842). Det hadde jo vært historisk riktig. Det sto Ravnåsveien i adresseboken for Oslo i 1979 og 1980 men de endret dette. Istedet døpte de veien (vei 3846) inn til blant annet Ravnkroken og Gamlelinja borettslag for Ravnåsveien og den gamle Ravnåsveien fikk nå navnet Hallagerbakken (Oppkalt etter Generalkonsul Fredrik Emil Hallager som som giftet seg med Thea Augusta (f.Ingier) i 1895. Ingier familien eide Ljansgodset fra 1799), samme navn som borettslaget og skolen (1982). I tillegg ble veien opp til borettslaget døpt Hallagerbakken som en forlengelse av selve adkomstveien fra Holmliaveien (som tidligere het Fjeldlundveien). Hele området ble etter hvert bare kjent som Hallagerbakken. I forbindelse med utbyggingen var det også en lang navnestrid om hva barneskolen skulle hete. Den het Ravnåsen skole en stund men her ble den endret til Hallagerbakken skole etter borettslaget. Navnet Ravnåsen ble på en måte "glemt". Igjen kan man si at stedet ikke får sitt navn rettmessig representert gjennom navnet på grunnkretsen som blir oppkalt etter nabobruket Skovbakken. Men heldigvis er Ravnåsen nevnt i navn til borettslag (Øvre, midtre- og nedre) og en vei. Til Skovbakkens forsvar kan man si at dette var den første av plassene som ble fradelt Øvre Ljan i vårt område (Skovbakken, Rydningen og Ravnåsen) og er selvsagt en viktig del av Holmlias lokalhistorie.
Avslutningsvis vil jeg sette et spørsmålstegn til navnet Hvervenbukta. Det er selvsagt et kjært navn for alle oss som elsker stedet, men grunnkretsen burde kanskje hete Stubljan som hovedgården engang offisielt het. Herregården på Stubljan. Hvervenbukta er et velkjent navn på folkemunne. Det har sannsynligvis ingen historisk bakgrunn bortsett fra at det kan ha vært kalt "verftbugten", etter skipsverft i nærheten. I gamle kartverk er stedet også kalt "Liansbugt" der Hvervenbukta ligger i dag.
Mer lokalhistorie kan du lese på https://holmliahistorie.no
Marius Park Pedersen
Prosjektleder, Holmlia lokalhistorie
Kartverk: Utsnitt av kart - Grunnkretser, Bydel Søndre Nordstrand, Oslo kommune. Plan- og bygningsetaten, avdeling for Geodata
Varaordfører med oppvekst på Holmlia
Varaordføreren i Oslo Abdullah Alsabeeh hadde sin oppvekst på Holmlia. Nærmere bestemt i Nordåssløyfa på Vestskrenten. Han forteller: "Det var utrolig fint å vokse opp på Holmlia. Grøntområder, nærhet til Hvervenbukta, lekeplasser, det var topp!". Han synes det er viktig med historie og selv er han nok litt ekstra interessert. Han har blant annet en bachelorgrad i historie fra Universitet i Oslo og nå var det på tide å sikre seg bøkene om Holmlias eldre og nyere historie. Jeg forteller at lokalhistorie er verdifullt på mange plan. Den kan skape en tilhørighetsfølelse og gjøre at vi blir glad i nærområdet vårt. Det kan igjen resultere i at vi tar bedre vare på det. Det noterer Abdullah seg og nikker. "Jeg synes Holmlia lokalhistorie er et veldig bra prosjekt. Du har full støtte herfra. Jeg gleder meg til å lese bøkene!" sier varaordføreren. Takk for et hyggelig møte i Rådhuset.
Uteliggeren i Lusetjerndalen
Uteliggeren i Lusetjerndalen
Første gang jeg hørte om uteliggeren i Lusetjerndalen var da Ingvar Kinge fortalte meg om ham i forbindelse med fortellinger om "gamle Holmlia" i 2021. Ingvar forteller at han var litt redd for ham i starten, men han skal ha vært en hyggelig og stille fyr. De ble "kamerater" med ham og brant bål sammen. Ingen vet hvem det egentlig var, hva han het eller hvor han kom fra.
Han skal ha bodd i en hytte og Gunnar Hauger har funnet et avisutklipp og forteller følgende: "Hytta lå på østsiden av Lusetjernbekken, midt i det området som senere ble fylt igjen. Den var svært godt skjult og lå i et ganske kronglete terreng hvor det ikke fantes stier og vanligvis ikke gikk folk. Jeg vet ikke hvem som bodde der, men hytta var i bruk helt frem til Lusetjerndalen ble hugget ut. Mange meter under dagens bakkenivå i (den utfylte) Lusetjerndalen, nord for fotballbanen, lå det altså en uteliggerhytte hvor det i lang tid bodde folk. Det er det neppe mange av dem som bruker området i dag som er klar over."
Ove Nyaas husker denne hytta: "Hytta lå mellom noen steiner nede i dalen mot Lusetjernbekken. Den var godt kamuflert og vanskelig å få øye på. Vi hadde en hytte som vi hadde tømret på en fjellhylle på motsatt side av jernbanefyllingen. Fra den kunne vi følge med hvem som gikk frem og tilbake mellom steinbruddet og «Passet» (fjellskjæringen red. anm.). Men jeg så aldri på nært hold vedkommende, men det var god orden og rent i og rundt den hytta.
På det meste var det fire personer om bodde langs det gamle togsporet.
- Even og Harald (bodde i en brakke ved dagens grillkjøkken)
- en som bodde i en brakke ved skjæringen fra gartnerjordet ned til renseanlegget. Han jobbet på Betonmast (Navnet hans var Levin Larsen. Han hadde bygget en campingvogn-lignende brakke. Tidligere hadde Maja bodd der i en annen brakke sammen med en mann og hunden "Tell", red. anm.).
- Ukjent person i hytta i Lusetjerndalen (den som er nevnt i denne saken).
Litt om hytta til Ove Nyaas: Mellom steinbruddet og "Passet" var det en veldig høy steinfylling hvor togskinnene hadde ligget i. Det var langt ned på begge sider av fyllingen. Hytta som vi hadde bygget lå cirka der terrasseblokkene med adresse Ravnkroken 21c, 19c ligger i dag (Nedre Ravnåsen borettslag). Vi tømret den opp av småtømmer (ca 10 cm i diameter) som vi tok fra hytta til Anne kinge og noe som lå igjen etter hogst ned mot «Dødens dal». Fatter var en flink tømrer og jeg lærte av han. Mose mellom stokkene. Var 15-17 år på den tiden. Taklemmer fikk vi via Betonmast. Takpapp på taket. Hytta brant ned etter at vi glemte igjen et stearinlys i 2.etg." forklarer Ove Nyaas om sitt eget hytteprosjekt.
I spesialheftet "Holm & Rosenholm" forteller Aud J. Tvinnereim Bruland om uteliggeren: "Det var litt skummelt å gå i Lusetjerndalen fordi der bodde en mann i en hytte nede ved elva. Uteligger tror jeg. Ham var vi redde for - ble fortalt at han måtte vi passe oss for (sa mødrene våre). Mulig han var harmløs. Tror ikke jeg så ham noen gang."
I boken "Mormors hjerte" av Karin Kinge Lindboe fra 1992 skildrer hun også oppveksten i gamle Holmlia hvor de traff på gitarkjerringa, Even og Harald, Maja med flere. Historien til Maja er også gjengitt i boken "Tog og skinner gjennom Holmlia" med fin illustrasjon av Jonas Kinge Bergland.
I faksimilen fra Nordstrands Blad 31.oktober 1975 skriver de: "Ryddingen av Lusetjerndalen sør for Hallagerjordet på Ljan er i full gang. Fellingen av trær langs den gamle jernbanelinjen har ført til at skogen har avslært flere av sine skjulte hemmeligheter, slik som denne uteliggerhytta, en solid bygget helårsbolig. Inntil i år var det altså mulig her å kunne leve eneboerens uforstyrrede liv, omgitt av en beskyttende, nesten ugjennomtrengelig skog langt innenfor Oslos bygrense."
Det er ikke mye som ligner på uteliggerhytta i Lusetjerndalen i dag. Hytta til Ove Nyaas, Anne Kinge, cowboy-hytta til Ingvar og Stein, brakkene til Levin Larsen, Maja og hunden "Tell", Even og Harald, jernsenga til Gitarkjerringa er borte for alltid. Men vi kan kanskje fornemme litt av den gamle historien til Holmlia når vi leser om den. Tusen takk til alle som forteller!
Skrevet av Marius Park Pedersen
https://holmliahistorie.no
Boktips!
Les mer om hvordan Lusetjerndalen ble fylt igjen i boken "Holmlia-byen blir til" https://parkforlag.no
Første gang jeg hørte om uteliggeren i Lusetjerndalen var da Ingvar Kinge fortalte meg om ham i forbindelse med fortellinger om "gamle Holmlia" i 2021. Ingvar forteller at han var litt redd for ham i starten, men han skal ha vært en hyggelig og stille fyr. De ble "kamerater" med ham og brant bål sammen. Ingen vet hvem det egentlig var, hva han het eller hvor han kom fra.
Han skal ha bodd i en hytte og Gunnar Hauger har funnet et avisutklipp og forteller følgende: "Hytta lå på østsiden av Lusetjernbekken, midt i det området som senere ble fylt igjen. Den var svært godt skjult og lå i et ganske kronglete terreng hvor det ikke fantes stier og vanligvis ikke gikk folk. Jeg vet ikke hvem som bodde der, men hytta var i bruk helt frem til Lusetjerndalen ble hugget ut. Mange meter under dagens bakkenivå i (den utfylte) Lusetjerndalen, nord for fotballbanen, lå det altså en uteliggerhytte hvor det i lang tid bodde folk. Det er det neppe mange av dem som bruker området i dag som er klar over."
Ove Nyaas husker denne hytta: "Hytta lå mellom noen steiner nede i dalen mot Lusetjernbekken. Den var godt kamuflert og vanskelig å få øye på. Vi hadde en hytte som vi hadde tømret på en fjellhylle på motsatt side av jernbanefyllingen. Fra den kunne vi følge med hvem som gikk frem og tilbake mellom steinbruddet og «Passet» (fjellskjæringen red. anm.). Men jeg så aldri på nært hold vedkommende, men det var god orden og rent i og rundt den hytta.
På det meste var det fire personer om bodde langs det gamle togsporet.
- Even og Harald (bodde i en brakke ved dagens grillkjøkken)
- en som bodde i en brakke ved skjæringen fra gartnerjordet ned til renseanlegget. Han jobbet på Betonmast (Navnet hans var Levin Larsen. Han hadde bygget en campingvogn-lignende brakke. Tidligere hadde Maja bodd der i en annen brakke sammen med en mann og hunden "Tell", red. anm.).
- Ukjent person i hytta i Lusetjerndalen (den som er nevnt i denne saken).
Litt om hytta til Ove Nyaas: Mellom steinbruddet og "Passet" var det en veldig høy steinfylling hvor togskinnene hadde ligget i. Det var langt ned på begge sider av fyllingen. Hytta som vi hadde bygget lå cirka der terrasseblokkene med adresse Ravnkroken 21c, 19c ligger i dag (Nedre Ravnåsen borettslag). Vi tømret den opp av småtømmer (ca 10 cm i diameter) som vi tok fra hytta til Anne kinge og noe som lå igjen etter hogst ned mot «Dødens dal». Fatter var en flink tømrer og jeg lærte av han. Mose mellom stokkene. Var 15-17 år på den tiden. Taklemmer fikk vi via Betonmast. Takpapp på taket. Hytta brant ned etter at vi glemte igjen et stearinlys i 2.etg." forklarer Ove Nyaas om sitt eget hytteprosjekt.
I spesialheftet "Holm & Rosenholm" forteller Aud J. Tvinnereim Bruland om uteliggeren: "Det var litt skummelt å gå i Lusetjerndalen fordi der bodde en mann i en hytte nede ved elva. Uteligger tror jeg. Ham var vi redde for - ble fortalt at han måtte vi passe oss for (sa mødrene våre). Mulig han var harmløs. Tror ikke jeg så ham noen gang."
I boken "Mormors hjerte" av Karin Kinge Lindboe fra 1992 skildrer hun også oppveksten i gamle Holmlia hvor de traff på gitarkjerringa, Even og Harald, Maja med flere. Historien til Maja er også gjengitt i boken "Tog og skinner gjennom Holmlia" med fin illustrasjon av Jonas Kinge Bergland.
I faksimilen fra Nordstrands Blad 31.oktober 1975 skriver de: "Ryddingen av Lusetjerndalen sør for Hallagerjordet på Ljan er i full gang. Fellingen av trær langs den gamle jernbanelinjen har ført til at skogen har avslært flere av sine skjulte hemmeligheter, slik som denne uteliggerhytta, en solid bygget helårsbolig. Inntil i år var det altså mulig her å kunne leve eneboerens uforstyrrede liv, omgitt av en beskyttende, nesten ugjennomtrengelig skog langt innenfor Oslos bygrense."
Det er ikke mye som ligner på uteliggerhytta i Lusetjerndalen i dag. Hytta til Ove Nyaas, Anne Kinge, cowboy-hytta til Ingvar og Stein, brakkene til Levin Larsen, Maja og hunden "Tell", Even og Harald, jernsenga til Gitarkjerringa er borte for alltid. Men vi kan kanskje fornemme litt av den gamle historien til Holmlia når vi leser om den. Tusen takk til alle som forteller!
Skrevet av Marius Park Pedersen
https://holmliahistorie.no
Boktips!
Les mer om hvordan Lusetjerndalen ble fylt igjen i boken "Holmlia-byen blir til" https://parkforlag.no
Spennende foredrag - stor interesse!
Rekordstort oppmøte til spennende foredrag
Tusen takk til alle fremmøtte, rundt femti personer fant veien til Deichman Holmlia tirsdag 7.mars. Alle var spente på å høre foredraget om historien til Holm og Rosenholm samt "fabrikkeventyret". Det ble mange spennende temaer i løpet av kvelden.
Marius Park Pedersen, prosjektleder i holmliahistorie.no, ønsket velkommen og holdt foredrag om historien til Holm gård og hvordan Rosenholm ble skilt ut som egen eiendom. I 1950 ble gården solgt ut av familien Thidemansen og flere bedrifter etablerte seg i området etter hvert. Betonmast hadde en byggesøknad inne tidlig og var den største bedriften med en omsetning på 10 millioner kroner allerede i 1950 (Det var mye penger dengang!). Den flotte "Betonmast portalen" er et monument som minner oss om industrien i årene som fulgte. Arnold Bruland som var vaktmester/ formann dengang var med å lage portalen. Arnolds barn, Steinar og Aud Bruland, deltok på foredraget og hadde tatt med seg bilder fra Betonmast. Et av bildene er historisk som viser da de monterte portalen (som selvsagt er av betong).
Dag Andreassen, konservator ved Teknisk Museum, fortalte deretter litt om industrihistorien i Oslo og konkluderte med at det er viktig å ta vare på industriminner. Marius fortalte at minner er verdifulle, men man må huske å formidle dem før det er for sent. Han ga ordet til Ingvar Kinge som vokste opp i de første boligblokkene på Holmlia (oppført 1956). Ingvar hadde et morsomt foredrag om "guttedagene" hvor de gjorde mye "sprell". De hadde sine opplevelser rundt fabrikkene, uteliggere, jernbanevogner, skog, myr, fjell, gartnere og vaktmestere med mer.
Det ble en pause hvor man kunne se en utstilling av "Super Plast" produkter som en gang ble produsert hos P.Thorkildsen Plasticindustri A/S. Det var Ole og Ragnhild Holtet som hadde generøst stilt ut disse for anledningen. Man kunne også se bilder og gamle avisutklipp fra Betonmast samt "Loco" verktøy fra Brødrene Larsen verktøyfabrikk som Steinar Bruland hadde tatt med seg.
Etter pausen holdt Marius Park Pedersen foredrag om Figur Kunst A/S på Nordre Ås. Han nevnte også nærmiljøprosjektet til Nordre Ås barnehage som han berømmet. Han nevnte også Brødrene Larsen verktøyfabrikk og Oswald Mortensen maskinforretning og mekaniske verksted. Deretter fikk Harald Maurstad ordet og han fortalte om sin læretid hos Mortensen hvor han startet våren 1965 med en timelønn på kr 2.04(!). Han tok fagbrevet i 1969. I likhet med Ingvar Kinge mfl. har Harald bidratt med sin historie i boken "Kunst- og industrihistorier fra Holmlia" som kan kjøpes på ARK bokhandel eller på nett https://parkforlag.no
Marius Park Pedersen tok igjen ordet og snakket om Norske Rørprodukter, Oslo kjeksfabrikk sine store planer på Holmlia og Per Thorkildsen Plasticindustri A/S. Avslutningsvis holdt Bjørn Thorkildsen et veldig interessant foredrag om sin far, pionéren på plast i Norge, og om bedriftens utvikling og produkter. Han ga oss dessuten et minikurs i hva en plastfabrikk var. Foruten det store "Super Plast" assortementet med husholdningsartikler hadde de stor suksess med en landbrukssprøyte som ble solgt i flere hundre tusen eksemplarer verden over. Broren Peter Thorkildsen fortsatte med plastproduksjon og har holdt til på Holmlia inntil nylig. Fabrikken er solgt og har nå flyttet til Fredrikstad.
For en kveld! Tusen takk til alle foredragsholdere og tilhørere. Blant de fremmøtte var det mange tidsvitner og det var noen som traff gamle kjente som de ikke hadde sett på mange tiår. Slike ting er veldig hyggelig og verdifullt.
Det ble en av de mest vellykkede foredragskveldene som er blitt arrangert av Holmlia lokalhistorie. Tusen takk også til Deichman Holmlia som er en naturlig arena for denne type foredrag.
Hvis du ønsker å få invitasjon til neste arrangement og nyheter fra Holmlia lokalhistorie kan du melde deg på nyhetsbrev, SMS varsel eller begge deler. Besøk https://varsel.holmliahistorie.no
Marius Park Pedersen
Prosjektleder
https://holmliahistorie.no
Relaterte artikler:
Livet på Betonmast
P. Thorkildsen Plasticindustri 70 år på Holmlia
Kunst- og industrihistorier fra Holmlia
Tusen takk til alle fremmøtte, rundt femti personer fant veien til Deichman Holmlia tirsdag 7.mars. Alle var spente på å høre foredraget om historien til Holm og Rosenholm samt "fabrikkeventyret". Det ble mange spennende temaer i løpet av kvelden.
Marius Park Pedersen, prosjektleder i holmliahistorie.no, ønsket velkommen og holdt foredrag om historien til Holm gård og hvordan Rosenholm ble skilt ut som egen eiendom. I 1950 ble gården solgt ut av familien Thidemansen og flere bedrifter etablerte seg i området etter hvert. Betonmast hadde en byggesøknad inne tidlig og var den største bedriften med en omsetning på 10 millioner kroner allerede i 1950 (Det var mye penger dengang!). Den flotte "Betonmast portalen" er et monument som minner oss om industrien i årene som fulgte. Arnold Bruland som var vaktmester/ formann dengang var med å lage portalen. Arnolds barn, Steinar og Aud Bruland, deltok på foredraget og hadde tatt med seg bilder fra Betonmast. Et av bildene er historisk som viser da de monterte portalen (som selvsagt er av betong).
Dag Andreassen, konservator ved Teknisk Museum, fortalte deretter litt om industrihistorien i Oslo og konkluderte med at det er viktig å ta vare på industriminner. Marius fortalte at minner er verdifulle, men man må huske å formidle dem før det er for sent. Han ga ordet til Ingvar Kinge som vokste opp i de første boligblokkene på Holmlia (oppført 1956). Ingvar hadde et morsomt foredrag om "guttedagene" hvor de gjorde mye "sprell". De hadde sine opplevelser rundt fabrikkene, uteliggere, jernbanevogner, skog, myr, fjell, gartnere og vaktmestere med mer.
Det ble en pause hvor man kunne se en utstilling av "Super Plast" produkter som en gang ble produsert hos P.Thorkildsen Plasticindustri A/S. Det var Ole og Ragnhild Holtet som hadde generøst stilt ut disse for anledningen. Man kunne også se bilder og gamle avisutklipp fra Betonmast samt "Loco" verktøy fra Brødrene Larsen verktøyfabrikk som Steinar Bruland hadde tatt med seg.
Etter pausen holdt Marius Park Pedersen foredrag om Figur Kunst A/S på Nordre Ås. Han nevnte også nærmiljøprosjektet til Nordre Ås barnehage som han berømmet. Han nevnte også Brødrene Larsen verktøyfabrikk og Oswald Mortensen maskinforretning og mekaniske verksted. Deretter fikk Harald Maurstad ordet og han fortalte om sin læretid hos Mortensen hvor han startet våren 1965 med en timelønn på kr 2.04(!). Han tok fagbrevet i 1969. I likhet med Ingvar Kinge mfl. har Harald bidratt med sin historie i boken "Kunst- og industrihistorier fra Holmlia" som kan kjøpes på ARK bokhandel eller på nett https://parkforlag.no
Marius Park Pedersen tok igjen ordet og snakket om Norske Rørprodukter, Oslo kjeksfabrikk sine store planer på Holmlia og Per Thorkildsen Plasticindustri A/S. Avslutningsvis holdt Bjørn Thorkildsen et veldig interessant foredrag om sin far, pionéren på plast i Norge, og om bedriftens utvikling og produkter. Han ga oss dessuten et minikurs i hva en plastfabrikk var. Foruten det store "Super Plast" assortementet med husholdningsartikler hadde de stor suksess med en landbrukssprøyte som ble solgt i flere hundre tusen eksemplarer verden over. Broren Peter Thorkildsen fortsatte med plastproduksjon og har holdt til på Holmlia inntil nylig. Fabrikken er solgt og har nå flyttet til Fredrikstad.
For en kveld! Tusen takk til alle foredragsholdere og tilhørere. Blant de fremmøtte var det mange tidsvitner og det var noen som traff gamle kjente som de ikke hadde sett på mange tiår. Slike ting er veldig hyggelig og verdifullt.
Det ble en av de mest vellykkede foredragskveldene som er blitt arrangert av Holmlia lokalhistorie. Tusen takk også til Deichman Holmlia som er en naturlig arena for denne type foredrag.
Hvis du ønsker å få invitasjon til neste arrangement og nyheter fra Holmlia lokalhistorie kan du melde deg på nyhetsbrev, SMS varsel eller begge deler. Besøk https://varsel.holmliahistorie.no
Marius Park Pedersen
Prosjektleder
https://holmliahistorie.no
Relaterte artikler:
Livet på Betonmast
P. Thorkildsen Plasticindustri 70 år på Holmlia
Kunst- og industrihistorier fra Holmlia
Sidesporet på Betonmast med historiske togskinner!
Bak den ene gule trebygningen ligger fortsatt rester av sidesporet som Betonmast brukte til å frakte store betongelementer. Etter nærmere øyesyn har togskinnene valsemerke inngravert "Krupp 1924 IV". Det kan tyde på at de gamle skinnene som er brukt til sidesporet er fra omleggingen av jernbanelinjen over Hauketo (åpnet i 1925). Se video her
Hvor lå Holm gård?
Når du passerer Esso bensinstasjon sydover er det et stort næringsbygg på østsiden av Holmliaveien. Adressen er Rosenholmveien 4 hvor flere bedrifter holder til i dag. De færreste tenker på at den store gården Holm lå her før i tiden. Sammen med Aas (Søndre Aas fra 1849) var dette en av de store gårdene i vårt område.
På bildet under er et nytt kart lagt over et gammelt flyfoto, på nøyaktig samme sted. Den store blå bygningen til venstre er Rosenholmveien 4A hvor det blant annet er fabrikk, kontorer og take-away utsalg i dag. Hvis du studerer bildet kan du skimte bygninger fra det gamle flyfotet gjennom den blå fargen. Det som er tydeligst er våningshuset lengst i syd (nesten ved dagens påbygg til take-away utsalget) og låven i nord. For den observante kan man også se det gamle bryggerhuset / drengestua mellom dagens drifts-og lagerbygninger i Rosenholmveien 4A og 4B. For et øvet øye kan man også se stabburet nordvest for våningshuset og det gamle grisehuset hvor det er gjenværende murrester (Se boken "Kulturminner fra Holmlia") og gangvei i dag.
Du kan lære mer ved å se videoserien "Endringene ved Holm" https://holmvideoer.holmliahistorie.no - Serien er på 6 videoer og kan være veldig nyttig for å forstå mer om Holm gårds forhistorie og skjebne. Ikke minst hvordan området har forandret seg gjennom tidene. Det er svært viktig at historien til Holm gård blir bedre kjent.
Sammenligningskart / flyfoto er utdrag fra det nye spesialheftet "Holm & Rosenholm", 2023 https://holmros.holmliahistorie.no
På bildet under er et nytt kart lagt over et gammelt flyfoto, på nøyaktig samme sted. Den store blå bygningen til venstre er Rosenholmveien 4A hvor det blant annet er fabrikk, kontorer og take-away utsalg i dag. Hvis du studerer bildet kan du skimte bygninger fra det gamle flyfotet gjennom den blå fargen. Det som er tydeligst er våningshuset lengst i syd (nesten ved dagens påbygg til take-away utsalget) og låven i nord. For den observante kan man også se det gamle bryggerhuset / drengestua mellom dagens drifts-og lagerbygninger i Rosenholmveien 4A og 4B. For et øvet øye kan man også se stabburet nordvest for våningshuset og det gamle grisehuset hvor det er gjenværende murrester (Se boken "Kulturminner fra Holmlia") og gangvei i dag.
Du kan lære mer ved å se videoserien "Endringene ved Holm" https://holmvideoer.holmliahistorie.no - Serien er på 6 videoer og kan være veldig nyttig for å forstå mer om Holm gårds forhistorie og skjebne. Ikke minst hvordan området har forandret seg gjennom tidene. Det er svært viktig at historien til Holm gård blir bedre kjent.
Sammenligningskart / flyfoto er utdrag fra det nye spesialheftet "Holm & Rosenholm", 2023 https://holmros.holmliahistorie.no
Bli kjent med Holm & Rosenholm
Her er en ny interessant bokpakke som hjelper deg med å bli bedre kjent med lokalhistorien til Holm og Rosenholm. Les mer her: https://holmros.holmliahistorie.no/
Holmlia kirke 30 år
Søndag 17.januar 1993 ble Holmlia kirke vigslet til bruk og det ble stor festivitas. Mer enn 800 mennesker hadde funnet veien til vigslingsgudstjenesten. Det var langt flere enn det var sitteplasser til. Biskop Andreas Aarflot deltok på åpningen. Arbeiderbladet møtte tre festpyntede jenter som ikke hadde fått plass inne i kirken. Men var veldig stolte over nybygget. «Nå har vi fått vår egen kirke. Er den ikke flott?» spør Oda Marie og sier nesten andaktsfullt: «- Vår kirke». Alle de tre jentene pleide å gå på gudstjeneste som fram til i går ble avholdt på samfunnshuset. Kollekten på den aller første gudstjenesten i Holmlia kirke gikk til gjenreisingen av Hauketo kirke som brant i fjor (1992 red.anm.). For er det en menighet som vet hvordan det er å være uten kirke, så er det Holmlia.
Vigslingsgudstjenesten innledet en åpningsperiode med mange forskjellige aktiviteter. Nærmere tretusen mennesker besøkte kirken disse dagene. Det var lagt opp til et allsidig program. Åpningskonserten, konserten med Bjørn Eidsvåg, kor- og korpsarrangement med samtlige kor og korps fra Holmlia deltok, rock for ungdomsskolen og besøk av ballongteateret for de minste var en stor opplevelse for de som var til stede.
Hele historien kan du lese på Holmlia lokalhistories Facebook side: https://www.facebook.com/holmliahistorie
Vigslingsgudstjenesten innledet en åpningsperiode med mange forskjellige aktiviteter. Nærmere tretusen mennesker besøkte kirken disse dagene. Det var lagt opp til et allsidig program. Åpningskonserten, konserten med Bjørn Eidsvåg, kor- og korpsarrangement med samtlige kor og korps fra Holmlia deltok, rock for ungdomsskolen og besøk av ballongteateret for de minste var en stor opplevelse for de som var til stede.
Hele historien kan du lese på Holmlia lokalhistories Facebook side: https://www.facebook.com/holmliahistorie
|
|
Spennende kirkebygg
I Holmlia Nytt nr.3 / 1990 er det intervju med arkitekt Harald Hille (1921-2020). I forbindelse med at kirken feirer 30 år gjengis intervjuet her: - Kirkebygg er utfordrende. Det sier arkitekt Harald Hille som tegner den kommende Holmlia kirke. Hille opplyser til Holmlia Nytt at han ønsker å tegne en kirke hvor man kan få mest mulig for de pengene som stilles til disposisjon for kirkebygget på Holmlia.
- Når det gjelder Holmlia kirke, og hvordan den blir seende ut, blir selve kirkerommet kvadratisk. Her har jeg for en gangs skyld funnet ut at jeg ville ha en kuppel over kirkerommet - en slags baldakin over menigheten. Baldakin betyr "en som overdekker".
- Er det av hensyn til muslimene du vil gi oss en "moskèkirke"? - Nei, overhodet ikke. Kuppelkirken finner vi i mange andre steder i verden. Dette er noe av det eldste som finnes - alt fra Panteon i Rom og senere opp gjennom historien. Trefoldighetskirken i Oslo, er for eksempel også en kuppelkirke. Men dette har faktisk ikke vært i mine tanker. (...)
Til sammen har Hille tegnet minst tyve kirkebygg gjennom årene, hovedsakelig i østlandsområdet. Hille har også tegnet flere sjømannskirker. Hille opplyser at det var oppvekstmiljøet som bidro til interessen for tegning av kirker. - Samtidig er kirkebygg utfordrende. Det er en av de få bygg som ikke har en materiell funksjon: et rom til tilbedelse og gudstjenestelig bruk gjør den annerledes. Derfor er kirkeprosjekt mer en formoppgave for en arkitekt: den er arkitektonisk mer krevende. Å skape et rom med en liturgisk funksjon er krevende og spennende, sier Hille til Holmlia Nytt den gang.
--
Litt mer historie:
Harald Bjerke Hille utdannet seg til arkitekt i Zürich, og tilbake i Norge etablerte han eget arkitektkontor i 1955. I 1985 gikk han i kompaniskap med Harald Melbye, og firmaet fikk navnet Arkitektkontoret Hille+Melbye AS. I 2002 byttet det navn til Hille Melbye Arkitekter AS. I 1960 tegnet han Bøler kirke sammen med Odd Østbye som tegnet paviljongen i Holmliaparken. I 1966 tegnet Hille Lambertseter kirke. Han døde i 2020 og ble 99 år gammel. Harald Hille var sønn av Henrik Greve Hille (1881-1946) og barnebarn av Arnoldus Marius Hille (1829-1919) som begge var tidligere biskoper i Hamar. Harald Hilles bror Georg Hille (f. 1923) er i år 99 år og var biskop i Hamar bispedømme i perioden 1974-1993.
Skrevet av Marius Park Pedersen
--
Foto: Holmlia kirke, Marius Park Pedersen, 25. februar 2022 - Harald Hille, Holmlia Nytt nr. 3 - 1990 - "Nå legger jeg siste hånd på tegningene av Holmlia kirke", sier Harald Hille. Tegning faksimile fra Holmlia Nytt nr. 1 - 1988
I Holmlia Nytt nr.3 / 1990 er det intervju med arkitekt Harald Hille (1921-2020). I forbindelse med at kirken feirer 30 år gjengis intervjuet her: - Kirkebygg er utfordrende. Det sier arkitekt Harald Hille som tegner den kommende Holmlia kirke. Hille opplyser til Holmlia Nytt at han ønsker å tegne en kirke hvor man kan få mest mulig for de pengene som stilles til disposisjon for kirkebygget på Holmlia.
- Når det gjelder Holmlia kirke, og hvordan den blir seende ut, blir selve kirkerommet kvadratisk. Her har jeg for en gangs skyld funnet ut at jeg ville ha en kuppel over kirkerommet - en slags baldakin over menigheten. Baldakin betyr "en som overdekker".
- Er det av hensyn til muslimene du vil gi oss en "moskèkirke"? - Nei, overhodet ikke. Kuppelkirken finner vi i mange andre steder i verden. Dette er noe av det eldste som finnes - alt fra Panteon i Rom og senere opp gjennom historien. Trefoldighetskirken i Oslo, er for eksempel også en kuppelkirke. Men dette har faktisk ikke vært i mine tanker. (...)
Til sammen har Hille tegnet minst tyve kirkebygg gjennom årene, hovedsakelig i østlandsområdet. Hille har også tegnet flere sjømannskirker. Hille opplyser at det var oppvekstmiljøet som bidro til interessen for tegning av kirker. - Samtidig er kirkebygg utfordrende. Det er en av de få bygg som ikke har en materiell funksjon: et rom til tilbedelse og gudstjenestelig bruk gjør den annerledes. Derfor er kirkeprosjekt mer en formoppgave for en arkitekt: den er arkitektonisk mer krevende. Å skape et rom med en liturgisk funksjon er krevende og spennende, sier Hille til Holmlia Nytt den gang.
--
Litt mer historie:
Harald Bjerke Hille utdannet seg til arkitekt i Zürich, og tilbake i Norge etablerte han eget arkitektkontor i 1955. I 1985 gikk han i kompaniskap med Harald Melbye, og firmaet fikk navnet Arkitektkontoret Hille+Melbye AS. I 2002 byttet det navn til Hille Melbye Arkitekter AS. I 1960 tegnet han Bøler kirke sammen med Odd Østbye som tegnet paviljongen i Holmliaparken. I 1966 tegnet Hille Lambertseter kirke. Han døde i 2020 og ble 99 år gammel. Harald Hille var sønn av Henrik Greve Hille (1881-1946) og barnebarn av Arnoldus Marius Hille (1829-1919) som begge var tidligere biskoper i Hamar. Harald Hilles bror Georg Hille (f. 1923) er i år 99 år og var biskop i Hamar bispedømme i perioden 1974-1993.
Skrevet av Marius Park Pedersen
--
Foto: Holmlia kirke, Marius Park Pedersen, 25. februar 2022 - Harald Hille, Holmlia Nytt nr. 3 - 1990 - "Nå legger jeg siste hånd på tegningene av Holmlia kirke", sier Harald Hille. Tegning faksimile fra Holmlia Nytt nr. 1 - 1988
Oswald Mortensen, gründer med kortreiste ansatte
Oswald Mortensen Maskinforretning og Mekaniske Verksted etablerte seg på Holmlia i 1956. Maskinfabrikken og verkstedsbygningen ble oppført akkurat ved eiendomsgrensen Holm (Gnr 191/3) og Rosenholm (Gnr. 191/4), som ble fradelt Holm i 1838. Eieren, den opprinnelige Tromsøværingen, Oswald Mortensen bodde i de første boligblokkene på Holmlia som var inflytningsklare samme året. Blokkene lå ikke langt unna, litt nord for Holm gård (Dagens Rosenholmveien 4) og bedriften til Mortensen lå litt syd for Betonmast.
I 1960 ble Rosenholmveien 12 solgt av Oslo skifterett på vegne av avdøde direktør H.E. Anderson og gjenlevende hustrus fellesbo solgt til Oswald Mortensen for kr. 149 000.-. H.E. Anderson var for øvrig den personen som fikk det såkalte "Heimevernshuset" oppført på Rosenholm i 1953. (Det blir en sak om dette huset på et senere tidspunkt). Nå som Mortensen eide eiendommen fikk han friere tøyler og senere kunne utvide forretningen.
De ansatte ved bedriften fikk enda kortere reisevei enn Mortensen selv. Ved siden av verkstedet hadde de oppført Moelven-brakker hvor mange av de ansatte bodde. I Arbeiderbladet 15.april 1969 annonserte de følgende: «Faglært platearbeider søkes. Fri hver lørdag. Brakkerom disponeres». Det var kanskje et smart trekk ved å hjelpe de ansatte med husrom samtidig som han forvisset seg om at de kom tidsnok på jobb hver morgen.
Virksomheten var ganske omfattende. De solgte betongstasjoner, sandsiloer, kaikraner, betongblandere med mer. Mortensen annonserte i aviser over hele landet. I blant annet Lofotposten fikk folk se annonsen, et bilde av deres viktigste produkt, en hydraulisk betonglomme produsert av Osw. Mortensens Mek. Verksted på Holmlia. Bare på 4 år solgte de 122 stk. forteller Mortensen til Lofotposten i et intervju i 1966.
Harald Maurstad jobbet i firmaet og forteller: «Jeg begynte som læregutt i platearbeiderfaget hos Mortensen våren 1965 (timelønn kr 2,04! ! ) og tok fagbrevet i 1969. Mortensen hadde på dette tidspunktet ganske mange læregutter, stort sett fra
Gudbrandsdalen og Solør. Det jeg husker var at vi, som læregutter, ble satt på et veldig variert arbeide. Det var primært platearbeide, men også sveising, elektriske koblinger, hydraulikk, lakkering samt reparasjon av anleggsmaskiner fra pukkverket og servicearbeider på maskiner som vi hadde levert rundt om på Østlandet. Vi bodde i brakker på stedet. Det var begrensede muligheter for dusj og det var kun utedo. Husker at vi stort sett var på Torggata bad en gang i uken. Varmt karbad var luksus.»
Bedriften til Mortensen gikk veldig bra og de hadde derfor planer om å bygge en ny 1500 kvadratmeter verkstedshall. Det var derfor begynt å bryte stein fra et fjell på eiendommen som kunne gi plass til den nye bygningen. Steinen ble solgt og levert til entreprenører som trengte det i byggearbeider, veiarbeider o.l.
Steinbruddet lå der lageret til Bilextra (Balchen og Sørensen) ligger i dag. På vinterstid hadde en dam i steinbruddet frosset til is. Her skjedde det noe dramatisk en gang forteller Ingvar Kinge: "En dag kom Tarald Øverlie kjørende i en folkevogn stasjonsvogn og spant rundt på isen. Det spesielle med dette var at Tarald kun var 14 år(! ). Plutselig sprakk isen og halve bilen var på vei ned". Hvordan dette gikk kan du lese i boken "Kunst- og industrihistorier fra Holmlia" (2021 https://parkforlag.no ).
Det ser ikke ut som nybygget ble realisert. I cirka 1971 flyttet Oswald Mortensen virksomheten til Strømsveien 91 på Skårer. I 1974 var det imidlertid slutt. Men Mortensen må ha likt seg på Holmlia. Han skal ha sagt følgende: "Hauketo og Holmlia ligger meget vakkert til i naturen, og det er bare noen få hundre meter fra riksvei og jernbane".
Osw. Mortensen Maskinforretning og Mekaniske Verksted var en av flere bedrifter som startet virksomhet på Holm & Rosenholm på 1950-tallet som utgjorde det såkalte "fabrikkeventyret". I likhet med blant annet Oslo kjeksfabrikk hadde Mortensen store planer og vyer her på Holmlia. Det er lokalhistorie som er verdt å ivareta og formidle videre.
Skrevet av Marius Park Pedersen
https://holmliahistorie.no
---
Foto: Faksimile annonse Glåmdalen 23. november 1963. Brakkerom ved Osw. Mortensen 1967 utlånt av Harald Maurstad.
I 1960 ble Rosenholmveien 12 solgt av Oslo skifterett på vegne av avdøde direktør H.E. Anderson og gjenlevende hustrus fellesbo solgt til Oswald Mortensen for kr. 149 000.-. H.E. Anderson var for øvrig den personen som fikk det såkalte "Heimevernshuset" oppført på Rosenholm i 1953. (Det blir en sak om dette huset på et senere tidspunkt). Nå som Mortensen eide eiendommen fikk han friere tøyler og senere kunne utvide forretningen.
De ansatte ved bedriften fikk enda kortere reisevei enn Mortensen selv. Ved siden av verkstedet hadde de oppført Moelven-brakker hvor mange av de ansatte bodde. I Arbeiderbladet 15.april 1969 annonserte de følgende: «Faglært platearbeider søkes. Fri hver lørdag. Brakkerom disponeres». Det var kanskje et smart trekk ved å hjelpe de ansatte med husrom samtidig som han forvisset seg om at de kom tidsnok på jobb hver morgen.
Virksomheten var ganske omfattende. De solgte betongstasjoner, sandsiloer, kaikraner, betongblandere med mer. Mortensen annonserte i aviser over hele landet. I blant annet Lofotposten fikk folk se annonsen, et bilde av deres viktigste produkt, en hydraulisk betonglomme produsert av Osw. Mortensens Mek. Verksted på Holmlia. Bare på 4 år solgte de 122 stk. forteller Mortensen til Lofotposten i et intervju i 1966.
Harald Maurstad jobbet i firmaet og forteller: «Jeg begynte som læregutt i platearbeiderfaget hos Mortensen våren 1965 (timelønn kr 2,04! ! ) og tok fagbrevet i 1969. Mortensen hadde på dette tidspunktet ganske mange læregutter, stort sett fra
Gudbrandsdalen og Solør. Det jeg husker var at vi, som læregutter, ble satt på et veldig variert arbeide. Det var primært platearbeide, men også sveising, elektriske koblinger, hydraulikk, lakkering samt reparasjon av anleggsmaskiner fra pukkverket og servicearbeider på maskiner som vi hadde levert rundt om på Østlandet. Vi bodde i brakker på stedet. Det var begrensede muligheter for dusj og det var kun utedo. Husker at vi stort sett var på Torggata bad en gang i uken. Varmt karbad var luksus.»
Bedriften til Mortensen gikk veldig bra og de hadde derfor planer om å bygge en ny 1500 kvadratmeter verkstedshall. Det var derfor begynt å bryte stein fra et fjell på eiendommen som kunne gi plass til den nye bygningen. Steinen ble solgt og levert til entreprenører som trengte det i byggearbeider, veiarbeider o.l.
Steinbruddet lå der lageret til Bilextra (Balchen og Sørensen) ligger i dag. På vinterstid hadde en dam i steinbruddet frosset til is. Her skjedde det noe dramatisk en gang forteller Ingvar Kinge: "En dag kom Tarald Øverlie kjørende i en folkevogn stasjonsvogn og spant rundt på isen. Det spesielle med dette var at Tarald kun var 14 år(! ). Plutselig sprakk isen og halve bilen var på vei ned". Hvordan dette gikk kan du lese i boken "Kunst- og industrihistorier fra Holmlia" (2021 https://parkforlag.no ).
Det ser ikke ut som nybygget ble realisert. I cirka 1971 flyttet Oswald Mortensen virksomheten til Strømsveien 91 på Skårer. I 1974 var det imidlertid slutt. Men Mortensen må ha likt seg på Holmlia. Han skal ha sagt følgende: "Hauketo og Holmlia ligger meget vakkert til i naturen, og det er bare noen få hundre meter fra riksvei og jernbane".
Osw. Mortensen Maskinforretning og Mekaniske Verksted var en av flere bedrifter som startet virksomhet på Holm & Rosenholm på 1950-tallet som utgjorde det såkalte "fabrikkeventyret". I likhet med blant annet Oslo kjeksfabrikk hadde Mortensen store planer og vyer her på Holmlia. Det er lokalhistorie som er verdt å ivareta og formidle videre.
Skrevet av Marius Park Pedersen
https://holmliahistorie.no
---
Foto: Faksimile annonse Glåmdalen 23. november 1963. Brakkerom ved Osw. Mortensen 1967 utlånt av Harald Maurstad.
Holm & Rosenholm
OBOS har planer om å bygge et nytt boligfelt syd på Holmlia, nærmere bestemt på de gamle eiendommene til Holm gård og selveierbruket Rosenholm. Dersom de får tillatelse blir landskapet i dette området totalt forvandlet om noen år. Flott! Sier noen for de har sett seg lei på falleferdige skur og gamle lagerbygninger. Og det er sikkert mange enige i - at dette området fortjener et skikkelig løft - og byutvikling er vel positivt?
Fem arkitektmiljøer har gitt forslag til hvordan de ser for seg det nye boligfeltet med variert bebyggelse. Utstillingen har stått i andre etasje i Holmlia Senter siden slutten av november hvor alle har vært velkomne til å undersøke presentasjonene. Mer eller mindre pedagogiske forklaringer, skisser samt modeller tas nå ned - rakk du innom for å se?
Nå er det sikkert mange meninger om ulike temaer i forbindelse med den planlagte utbyggingen, men det er viktig å vite at forslagene er kun forslag - og det har ikke vært noen konkurranse, slik at OBOS kan vurdere ulike løsninger fra de ulike arkitektkontorene - eller velge noe helt annet(!).
For min del synes jeg det er interessant med utbygging, men det må gjøres på en riktig måte. Det har derfor vært viktig for meg å bevisstgjøre de ulike instansene (OBOS, arkitektmiljøene, Byantikvaren, Plan- og bygg, lokalpolitikere i bydelen mfl.) om lokalhistorien, kulturminner i området, bevaring av skog med mer.
Det er veldig viktig at Holmlias befolkning leser seg opp på historien til Holm gård og Rosenholm! Derfor vil jeg skrive mer om dette temaet i tiden som kommer!
Kulturminner må beskyttes og det er flere av dem rundt i nærområdet til det potensielle byggefeltet. Skogen må bevares. Visste du at "Holmskogen" var omtrent tre ganger så stor og gårdsveien fra Holm til Rosenholm gikk gjennom den? Da næringsfeltet ble bygget ut ved Rosenholmveien ble nærmest hele skogen hogget ned og det lille som er igjen MÅ bevares.
Særskilt hensyn til Søndre Aas gård og miljøsenter må tas både i byggeperioden og i ettertiden. Det må evalueres ifbm. trafikk, støy, økende besøk og slitasje. Krav om sterkere hensyn og støtte til vedlikehold / forvaltning.
Noen forslag jeg likte:
Oppussing av gamle verksted- og kontorbygninger som tilhørte Betonmast samt den ikoniske portalen. Disse er kultur- og industriminner. Anlegging av grøntområde med "Holmhagen" inkludert et kulturelt møtested, kulturscene mm. er velkommen.
Det er viktig å bruke navnet Holm etter middelaldergården som lå her (Rosenholmveien 4). Det er viktig å få en naturlig forbindelse mellom det nye boligfeltet og Holmliaparken syd med en flott (belyst) bro (overgang).
Et forslag var å merke opp den gamle togtraseen (Smaalensbanen 1879-1925). Traseen gikk foran våningshuset på Holm gård. Dette er et godt forslag. Byantikvaren lyktes i 1975 med å bevare traseen mellom Hallagerbakken og Lusetjerndalen som et teknisk minnesmerke i form av gangvei. I dag settes dette tiltaket stor pris på.
Noen forslag jeg er skeptisk til:
Gangvei ned til Rosenholmsumpen. Ikke bra at det blir for mye trafikk til denne da det er sjeldent naturmangfold her.
Rosenholmveien stenges og blir gangvei - Jeg tenker det er viktig at det fortsatt er gjennomkjøring sydover slik at man kan komme til Holmlia fra to ulike steder mht. nødetater mm.(jfr. problemene på Bjørndal). Dersom Rosenholmveien blir stengt for gjennomkjøring kan det oppstå store trafikale problemer ved lyskrysset ved Holmlia senter. Her kan veien ikke utvides grunnet jernbanelinjen og senterbygningen. Det er trangt nok i dagens landskap og med lyskryss kan køene bli lange. Vi kan ikke se bort fra at fremtidige beboere også ønsker å kjøre bil, selv om mange kanskje ønsker det nye boligfeltet totalt bilfritt. Eller kan det bli et krav om at nye beboere ikke skal ha bil(?).
Busstunnell fra Gjersrud/ Stensrud til Rosenholm. Jeg antar at det blir tilstrekkelig med trafikk på Rosenholm selv med 15.min. togavganger (2000 nye boliger - 5000+ nye innbyggere?). Jeg tror også argumentet med at Holmlia beboere vil reise til Østmarka (i tunnellen) er overdrevet og mindre sannsynlig. Men det kan tenkes at beboere på Gjersrud Stensrud ønsker å reise til Hvervenbukta, slik at det blir mest enveiskjøring vestover.
På noen tegninger er det også skissert inn boliger på vestsiden av Rosenholmveien uten særlig buffer mot Søndre Aas gård. Her må det avklares dersom det blir aktuelt å bygge på disse eiendommene.
Det er også på noen skisser tegnet bebyggelse der det i dag er Esso og Rema1000. Her må det utredes hvorvidt dette er hensiktsmessig og det må i tillegg tas hensyn til kulturminne i gangveien bak bensinstasjonen.
Når dette er sagt er det fortsatt usikkert mht. øvrig fremtidig tilbud av kollektivtransport, tilstrekkelige barnehage- og skoleressurser, sykehjem- eldresenter, øvrige næring- og arbeidsplasser mm.
Begge listene kan bli lengre, men jeg stopper foreløpig her.
--
Tilbake til lokalhistorien.
Er du interessert i lokalhistorien i området? Jeg synes alle bør vite det grunnleggende om både Holm gård og fabrikkeventyret på 1950- 60-tallet. Jeg jobber nå med noe spennende som jeg snart skal vise deg! Følg med!
Skrevet av
Marius Park Pedersen
https://holmliahistorie.no
Fem arkitektmiljøer har gitt forslag til hvordan de ser for seg det nye boligfeltet med variert bebyggelse. Utstillingen har stått i andre etasje i Holmlia Senter siden slutten av november hvor alle har vært velkomne til å undersøke presentasjonene. Mer eller mindre pedagogiske forklaringer, skisser samt modeller tas nå ned - rakk du innom for å se?
Nå er det sikkert mange meninger om ulike temaer i forbindelse med den planlagte utbyggingen, men det er viktig å vite at forslagene er kun forslag - og det har ikke vært noen konkurranse, slik at OBOS kan vurdere ulike løsninger fra de ulike arkitektkontorene - eller velge noe helt annet(!).
For min del synes jeg det er interessant med utbygging, men det må gjøres på en riktig måte. Det har derfor vært viktig for meg å bevisstgjøre de ulike instansene (OBOS, arkitektmiljøene, Byantikvaren, Plan- og bygg, lokalpolitikere i bydelen mfl.) om lokalhistorien, kulturminner i området, bevaring av skog med mer.
Det er veldig viktig at Holmlias befolkning leser seg opp på historien til Holm gård og Rosenholm! Derfor vil jeg skrive mer om dette temaet i tiden som kommer!
Kulturminner må beskyttes og det er flere av dem rundt i nærområdet til det potensielle byggefeltet. Skogen må bevares. Visste du at "Holmskogen" var omtrent tre ganger så stor og gårdsveien fra Holm til Rosenholm gikk gjennom den? Da næringsfeltet ble bygget ut ved Rosenholmveien ble nærmest hele skogen hogget ned og det lille som er igjen MÅ bevares.
Særskilt hensyn til Søndre Aas gård og miljøsenter må tas både i byggeperioden og i ettertiden. Det må evalueres ifbm. trafikk, støy, økende besøk og slitasje. Krav om sterkere hensyn og støtte til vedlikehold / forvaltning.
Noen forslag jeg likte:
Oppussing av gamle verksted- og kontorbygninger som tilhørte Betonmast samt den ikoniske portalen. Disse er kultur- og industriminner. Anlegging av grøntområde med "Holmhagen" inkludert et kulturelt møtested, kulturscene mm. er velkommen.
Det er viktig å bruke navnet Holm etter middelaldergården som lå her (Rosenholmveien 4). Det er viktig å få en naturlig forbindelse mellom det nye boligfeltet og Holmliaparken syd med en flott (belyst) bro (overgang).
Et forslag var å merke opp den gamle togtraseen (Smaalensbanen 1879-1925). Traseen gikk foran våningshuset på Holm gård. Dette er et godt forslag. Byantikvaren lyktes i 1975 med å bevare traseen mellom Hallagerbakken og Lusetjerndalen som et teknisk minnesmerke i form av gangvei. I dag settes dette tiltaket stor pris på.
Noen forslag jeg er skeptisk til:
Gangvei ned til Rosenholmsumpen. Ikke bra at det blir for mye trafikk til denne da det er sjeldent naturmangfold her.
Rosenholmveien stenges og blir gangvei - Jeg tenker det er viktig at det fortsatt er gjennomkjøring sydover slik at man kan komme til Holmlia fra to ulike steder mht. nødetater mm.(jfr. problemene på Bjørndal). Dersom Rosenholmveien blir stengt for gjennomkjøring kan det oppstå store trafikale problemer ved lyskrysset ved Holmlia senter. Her kan veien ikke utvides grunnet jernbanelinjen og senterbygningen. Det er trangt nok i dagens landskap og med lyskryss kan køene bli lange. Vi kan ikke se bort fra at fremtidige beboere også ønsker å kjøre bil, selv om mange kanskje ønsker det nye boligfeltet totalt bilfritt. Eller kan det bli et krav om at nye beboere ikke skal ha bil(?).
Busstunnell fra Gjersrud/ Stensrud til Rosenholm. Jeg antar at det blir tilstrekkelig med trafikk på Rosenholm selv med 15.min. togavganger (2000 nye boliger - 5000+ nye innbyggere?). Jeg tror også argumentet med at Holmlia beboere vil reise til Østmarka (i tunnellen) er overdrevet og mindre sannsynlig. Men det kan tenkes at beboere på Gjersrud Stensrud ønsker å reise til Hvervenbukta, slik at det blir mest enveiskjøring vestover.
På noen tegninger er det også skissert inn boliger på vestsiden av Rosenholmveien uten særlig buffer mot Søndre Aas gård. Her må det avklares dersom det blir aktuelt å bygge på disse eiendommene.
Det er også på noen skisser tegnet bebyggelse der det i dag er Esso og Rema1000. Her må det utredes hvorvidt dette er hensiktsmessig og det må i tillegg tas hensyn til kulturminne i gangveien bak bensinstasjonen.
Når dette er sagt er det fortsatt usikkert mht. øvrig fremtidig tilbud av kollektivtransport, tilstrekkelige barnehage- og skoleressurser, sykehjem- eldresenter, øvrige næring- og arbeidsplasser mm.
Begge listene kan bli lengre, men jeg stopper foreløpig her.
--
Tilbake til lokalhistorien.
Er du interessert i lokalhistorien i området? Jeg synes alle bør vite det grunnleggende om både Holm gård og fabrikkeventyret på 1950- 60-tallet. Jeg jobber nå med noe spennende som jeg snart skal vise deg! Følg med!
Skrevet av
Marius Park Pedersen
https://holmliahistorie.no
Fjeldlund landhandleri
Det er nå 100 år siden Hilmar Petersen fikk registrert sitt landhandleri i Akers herredskriverembede. Butikken lå i første etasje i "Fjeldlund", som var den første oppførte villaen på Holmlia (ca. 1902). Det var etter hvert søsteren Magnhild som overtok den daglige driften. Hun var nygift med Jørgen Prinsdal på den tiden og paret flyttet også inn i Fjeldlund.
Det skulle bli et sentralt sted for mange rundt den rødmalte tømmervillaen. Barna syntes det var spennende med de store godteriposene man kunne kjøpe der og pikene ønsket seg glansbildene man kanskje kunne få råd til en vakker dag (5 øre stk).
I 1923 var det stor aktivitet i området. Jernbanelinjen skulle legges om Hauketo og mange svenske "rallare" (anleggesarbeidere) hadde bosatt seg på Holmlia for å jobbe med dette. Man kan tenke seg at landhandleriet var et viktig sted for tobakksugne arbeidere. Her bugnet det blant annet i ulike tobakkmerker.
Arnfinn Nygaard intervjuet en gang Henry Mathisen som vokste opp på Ravnåsen og han husket at de hadde mye rart i landhandleriet. Flagg, six-pence, flere sigarettmerker: Longa, Teddy, Golden Best, Bulldog, Gentleman og tyrkiske Sosidis. Inni Sosidis-pakkene lå det for øvrig Bonzo-merker som kong Haakon samlet på. Moren til Henry jobbet nemlig på slottet og det hendte at Henry fikk jobb der i sommerferien med å støvsuge tepper. Ved et tilfelle kom han over kongens Bonzo-samling, pent ordnet med strikk rundt.
Arnfinn Nygaard nevner også Randi Østmoe, fra Rosenholm, som husker at hun som småjente var på Fjeldlund 17.mai. Der fikk de kjøpt rødbrus, som slett ikke var vanlig den gangen, og boller hos fru Prinsdal. Godsakene koste deg seg med i havnehagen der de første blokkene ble oppført i 1956.
Villa Fjeldlund er det ingen spor igjen av men boligsameiet ved senteret og barnehagen ved parsellhagene har fått navn etter den fine tømmervillaen.
Næringsvirksomhet har det altså vært på senterområdet i hundre år! Men glansbilder er jeg usikker på om dagens barn vet hva er for noe(!?).
Skrevet av
Marius Park Pedersen
https://holmliahistorie.no
---
Boktips!
"Om Holmlias historie, fra bygdeborg til drabantby" av Arnfinn Nygaard var første gang utgitt i 1990. Den er trykket opp i 3.opplag (2020/2022) og er tilgjengelig for salg hos ARK bokhandel, Holmlia Senter og på nett https://parkforlag.no
---
Foto: Fjeldlund, utlånt av Hans-Jørgen Prinsdal - fra boken Om Holmlias historie - Faksimile Norsk Kundgjørelsestidende, 2.januar 1923 - Nr.23
Det skulle bli et sentralt sted for mange rundt den rødmalte tømmervillaen. Barna syntes det var spennende med de store godteriposene man kunne kjøpe der og pikene ønsket seg glansbildene man kanskje kunne få råd til en vakker dag (5 øre stk).
I 1923 var det stor aktivitet i området. Jernbanelinjen skulle legges om Hauketo og mange svenske "rallare" (anleggesarbeidere) hadde bosatt seg på Holmlia for å jobbe med dette. Man kan tenke seg at landhandleriet var et viktig sted for tobakksugne arbeidere. Her bugnet det blant annet i ulike tobakkmerker.
Arnfinn Nygaard intervjuet en gang Henry Mathisen som vokste opp på Ravnåsen og han husket at de hadde mye rart i landhandleriet. Flagg, six-pence, flere sigarettmerker: Longa, Teddy, Golden Best, Bulldog, Gentleman og tyrkiske Sosidis. Inni Sosidis-pakkene lå det for øvrig Bonzo-merker som kong Haakon samlet på. Moren til Henry jobbet nemlig på slottet og det hendte at Henry fikk jobb der i sommerferien med å støvsuge tepper. Ved et tilfelle kom han over kongens Bonzo-samling, pent ordnet med strikk rundt.
Arnfinn Nygaard nevner også Randi Østmoe, fra Rosenholm, som husker at hun som småjente var på Fjeldlund 17.mai. Der fikk de kjøpt rødbrus, som slett ikke var vanlig den gangen, og boller hos fru Prinsdal. Godsakene koste deg seg med i havnehagen der de første blokkene ble oppført i 1956.
Villa Fjeldlund er det ingen spor igjen av men boligsameiet ved senteret og barnehagen ved parsellhagene har fått navn etter den fine tømmervillaen.
Næringsvirksomhet har det altså vært på senterområdet i hundre år! Men glansbilder er jeg usikker på om dagens barn vet hva er for noe(!?).
Skrevet av
Marius Park Pedersen
https://holmliahistorie.no
---
Boktips!
"Om Holmlias historie, fra bygdeborg til drabantby" av Arnfinn Nygaard var første gang utgitt i 1990. Den er trykket opp i 3.opplag (2020/2022) og er tilgjengelig for salg hos ARK bokhandel, Holmlia Senter og på nett https://parkforlag.no
---
Foto: Fjeldlund, utlånt av Hans-Jørgen Prinsdal - fra boken Om Holmlias historie - Faksimile Norsk Kundgjørelsestidende, 2.januar 1923 - Nr.23
Godt nytt år!
2022 var et begivenhetsrikt år med mange små og store markeringer. Temaene har vært viktige og mye er nå skrevet inn i bøker for ettertiden. Dette gjelder primært historien om Bjørn Bonde, Holmlias jernbanehistorie og planleggingen av drabantbyen Holmlia. I år har jeg også engasjert meg i to planlagte byggesaker. Den ene ved Rosenholm Campus hvor det er viktig å bevare den gamle gårdsskogen som ligger ved Søndre Aas gård og Bertramjordet borettslag. Den andre er mellom Rosenholmveien og jernbanelinjen. Her har det vært viktig å bevisstgjøre involverte instanser om lokalhistorie og kulturminner i området. Det har vært mange høydepunkter i år. Det var spesielt hyggelig å få besøk av Byanktivaren i Oslo på boklanseringen på Deichman 17.november.
Hva er interessant å skrive om i 2023?
Husmannsplassen Kjenslie som tilhørte Holm gård er første gang omtalt i 1823 - Det er 200 år siden. Ukjent men spennende historie. Det er også avdekket mer interessant lokalhistorie vedrørende husmannsplasser på Holmlia som er verdt å se nærmere på, kanskje komme oss ut en tur.
I forbindelse med utbyggingsplanene til OBOS på de gamle eiendommene Holm & Rosenholm vil det være økt fokus på historien i dette området. Det er viktig at flere får innblikk i historien til Holm gård og selveierbruket Rosenhom. Og det kan være spennende å lære om "fabrikkeventyret" som hadde virksomhet her på 1950- og 1960-tallet.
Det er også 120 år siden småbruket Lia ble utskilt som egen eiendom i 1903. Det hadde vært hyggelig om vi får flere historier vi kan formidle om Lia.
Allerede nå 17.januar kan vi gratulere Holmlia kirke med 30 år!
Med fjorårets Facebook hendelse friskt i minne vil jeg avslutningsvis anbefale alle å melde seg på Holmlia lokalhistories gratis nyhetsbrev på e-mail eller sms-varsel. https://varsel.holmliahistorie.no - da vil du få oppdateringer uavhengig om man har tilgang til Facebook.
Jeg ønsker med dette alle et riktig godt nytt år!
Med vennlig hilsen
Marius Park Pedersen
Prosjektleder, https://holmliahistorie.no
Hva er interessant å skrive om i 2023?
Husmannsplassen Kjenslie som tilhørte Holm gård er første gang omtalt i 1823 - Det er 200 år siden. Ukjent men spennende historie. Det er også avdekket mer interessant lokalhistorie vedrørende husmannsplasser på Holmlia som er verdt å se nærmere på, kanskje komme oss ut en tur.
I forbindelse med utbyggingsplanene til OBOS på de gamle eiendommene Holm & Rosenholm vil det være økt fokus på historien i dette området. Det er viktig at flere får innblikk i historien til Holm gård og selveierbruket Rosenhom. Og det kan være spennende å lære om "fabrikkeventyret" som hadde virksomhet her på 1950- og 1960-tallet.
Det er også 120 år siden småbruket Lia ble utskilt som egen eiendom i 1903. Det hadde vært hyggelig om vi får flere historier vi kan formidle om Lia.
Allerede nå 17.januar kan vi gratulere Holmlia kirke med 30 år!
Med fjorårets Facebook hendelse friskt i minne vil jeg avslutningsvis anbefale alle å melde seg på Holmlia lokalhistories gratis nyhetsbrev på e-mail eller sms-varsel. https://varsel.holmliahistorie.no - da vil du få oppdateringer uavhengig om man har tilgang til Facebook.
Jeg ønsker med dette alle et riktig godt nytt år!
Med vennlig hilsen
Marius Park Pedersen
Prosjektleder, https://holmliahistorie.no
18.oktober 2022 Foredrag tog og skinner, Holmlia pensjonistforening
Hva skjedde i 2022?
2.mars 2022 Festivalutstilling, HolmliaJUBEL Holmlia kirke
9.mars 2022 JUBEL-utstilling Holmliaparken
19.mars 2022 HolmliaJUBEL foredrag i Forandringshuset
26.mars 2022 JUBELtur i samarbeid med Jubelfestivalen
27.april 2022 Temakveld, Oslo syd revmatikerforening
25.mai 2022 Holmlia-navnet 90 år foredrag & boklansering Deichman
28.mai 2022 Holmlia-navnet 90 år guidet tur i samarbeid med Deichman
15.juni 2022 Sommerforedrag på Frivilligsentralen
20.august 2022 Stand under Piknik i Holmliaparken
30.august 2022 Flerkulturell tur Holmliaparken med Oslo sør-satsingen
27.september 2022 Foredrag Hallagerbakken skole 40 år
1.oktober 2022 Bokstand i Holmlia Senter med Søndre Aker Historielag
18.oktober 2022 Foredrag tog og skinner, Holmlia pensjonistforening
30.oktober 2022 Bokstand, åpent klubbhus Holmlia Sportsklubb
3.november 2022 Foredrag, historiske milepæler, Deichman
12.november 2022 Foredrag, Nordskrenten borettslag 40 år
17.november 2022 Foredrag, boklansering Kulturminner fra Holmlia
30.november 2022 Foredrag, Byutviklingsseminar med OBOS, Holmlia Senter
30.november 2022 Foredrag, Holmlia Arbeiderpartilag, Holmlia Senter
3.desember 2022 Bokstand, Holmlia Senter, jubileumslørdag
4.desember 2022 Bokstand, Søndre Aas gårds julemesse
12.desember 2022 Foredrag, OsloMet, Holmlia Senter
2.mars 2022 Festivalutstilling, HolmliaJUBEL Holmlia kirke
9.mars 2022 JUBEL-utstilling Holmliaparken
19.mars 2022 HolmliaJUBEL foredrag i Forandringshuset
26.mars 2022 JUBELtur i samarbeid med Jubelfestivalen
27.april 2022 Temakveld, Oslo syd revmatikerforening
25.mai 2022 Holmlia-navnet 90 år foredrag & boklansering Deichman
28.mai 2022 Holmlia-navnet 90 år guidet tur i samarbeid med Deichman
15.juni 2022 Sommerforedrag på Frivilligsentralen
20.august 2022 Stand under Piknik i Holmliaparken
30.august 2022 Flerkulturell tur Holmliaparken med Oslo sør-satsingen
27.september 2022 Foredrag Hallagerbakken skole 40 år
1.oktober 2022 Bokstand i Holmlia Senter med Søndre Aker Historielag
18.oktober 2022 Foredrag tog og skinner, Holmlia pensjonistforening
30.oktober 2022 Bokstand, åpent klubbhus Holmlia Sportsklubb
3.november 2022 Foredrag, historiske milepæler, Deichman
12.november 2022 Foredrag, Nordskrenten borettslag 40 år
17.november 2022 Foredrag, boklansering Kulturminner fra Holmlia
30.november 2022 Foredrag, Byutviklingsseminar med OBOS, Holmlia Senter
30.november 2022 Foredrag, Holmlia Arbeiderpartilag, Holmlia Senter
3.desember 2022 Bokstand, Holmlia Senter, jubileumslørdag
4.desember 2022 Bokstand, Søndre Aas gårds julemesse
12.desember 2022 Foredrag, OsloMet, Holmlia Senter
Noen tilbakeblikk med Tore Viker
I går hadde jeg en hyggelig telefonsamtale med Tore Viker (f.1947). Jeg har skrevet om han tidligere og du kan lese saken her: "Tore Vikers Rønningen" - https://toreviker.holmliahistorie.no -
Tores oldefar Carl Anton Johansen fikk det første bolighuset i Prinsdal oppført i 1883. Den ble kalt "Furuhøy" oppkalt etter en enorm furu som sto på tomten. Tores bestefar Sigurd Johansen ble født i snekkerstua på Høydal i 1880. Sigurd kjøpte småbruket Rydningen sammen med sin kone Anne i 1906.
I 1915 ble Øivind Johansen født (byttet senere etternavn til Viker etter hjemgården til bestefaren) og vokste opp på Rydningen sammen med sine 4 søstre. Han giftet seg med Ingrid (f. Orderud) i 1941. Seniorer på Holmlia kan fortsatt huske Øivind med pipe i munnviken sammen med sin hyggelige kone. De ble intervjuet av Holmlia-Nytt i 1987 hvor de fortalte om Holmlia før utbyggingen av drabantbyen.
Det er alltid hyggelig å snakke med Tore. Han tar seg tid til mine mange spørsmål om "gamle dager". Rydningen var familiens hjemsted. Det er fortsatt vedmodig å snakke om plassen. Tore forteller at faren Øivind var hjerteknust da gravemaskiner sto på tomten og rev de gamle bygningene på Rydningen. Ljabrudiagonalen skulle bygges og hele det idylliske området skulle transformeres til tverrforbindelse med to-planskryss. Han sier det mulig står igjen et par epletrær der og i samme åndedrag spør han hvorfor de ikke bygget en tunnel under slik at småbruket med den landlige eiendommen kunne bevares. "Det var vel kostnadene", svarer han sitt eget spørsmål. Han har mange fine minner fra området og sier man kunne gå i skogen helt ned til Gjersjøen om man ville. Tore Viker ble gartner og mange år senere treffer han en dame som ønsket å jobbe i gartneriet der han jobbet.
Det skulle vise seg at hun heter Frøydis Kolstad (f. Christensen) og da samtalen var i gang gikk det opp for dem at de hadde vært naboer i barndommen (uten at de kjente hverandre på den tiden). Tore bodde på Rydningen og Frøydis på (husmannsplassen) Asperud. Hennes foreldre Ida og Danalf Christensen flyttet inn i 1939 og delte andre etasje med Juan og sønnen Max Manus. Les mer om historien her: https://asperud.holmliahistorie.no - Det er Frøydis som står med hunden "Stanja" i det flotte vinterbildet fra 1952. Det er faktisk et av de fineste vinterbildene jeg vet om. (Flotte historiske vinterbilder: https://vinter.holmliahistorie.no -)
I forbindelse med en artikkel fortalte Frøydis meg tidligere: "Det var så fint å vokse opp her til tross for enkle kår". Plassen Asperud lå ved den gamle Holmveien øst for småbruket Rydningen. Det var opprinnelig en husmannsplass under Lerdal gård i Prinsdal. I dag har mange adresser på Holmlia fått navn med Asperud, siden "Asperud-feltet" ble innlemmet i "Holmlia-byen" under utbyggingen på 1970-tallet. Dette feltet var opprinnelig eiendom som tilhørte Asperud og ble tidligere kalt Leerdalsaasen. I dag mer kjent som Asperudåsen og Asperudtoppen.
I samtalen med Tore Viker snakker vi videre om "gamle Holmlia" jeg spør om han husker formannen Thor Pedersen i Holmlia borettslag som jeg nettopp har skrevet en artikkel om ( https://thorpedersen.holmliahistorie.no ). Nei, Tore kunne ikke erindre det navnet men da jeg nevner Alan Golden, sønnen til Thor får han tenkt seg om. "Sa du Alan?" spør Tore. (kunstpause)... "Alan gikk i klassen min på Ljan (barne)skole!" forteller Tore oppglødd og fortsetter: "Husker han var en flott gutt, veldig glad i idrett". Jeg forteller han om fotoet med Alan Golden og Finn-Wiggo Fekjær med hockeykøller på isen nedenfor (de første) blokkene på Holmlia. "Ja, det stemmer nok det!", sier den snille stemmen til Tore. ( Minner fra Holm med Finn-Wiggo Fekjær her: https://minnerfraholm.holmliahistorie.no ).
Vi penset også innom "nabobygda" Prinsdal hvor han husker at da de var små var det bygdekino i velhuset. De skulle helst ikke gå til Prinsdal utenom kinodagen da det var pøbelgjenger på ferde. Men noe han syntes var hyggelig å tenke på var familien Gangnes på Sandvollen i Øvre Prinsdal. Det var / er meget gode venner av familien.
Det ble interessante tilbakeblikk ut av denne samtalen synes jeg. Den beviser at lokalhistorie nok en gang er et stort puslespill som er spennende å pusle! - og jeg skal hilse riktig god jul til alle fra Tore Viker (bor nå i Oppegård).
Skrevet og fortalt av Marius Park Pedersen
https://holmliahistorie.no
--
Artikler / kilder:
"Tore Vikers Rønningen" - https://toreviker.holmliahistorie.no -
"Husmannsplassen Asperud" https://asperud.holmliahistorie.no -
"Vintereventyret på Holmlia" https://vinter.holmliahistorie.no -
"Formannen Thor Pedersen" https://thorpedersen.holmliahistorie.no -
"Minner fra Holm" https://minnerfraholm.holmliahistorie.no -
Foto:
- Tore Viker med maleriet av Rydningen, malt av hans tante Ingeborg Sorknes i 1948.
- Frøydis Kolstad (f. Christensen) med hunden "Stanja", 1952. Utlånt av Frøydis Kolstad.
- På skøytebanen mellom blokkene og jernbanelinjen. Alan Golden (foran) og Finn Wiggo Fekjær (bak) var de eneste med hockeykøller. Foto utlånt av Lynn Bråttum.
Tores oldefar Carl Anton Johansen fikk det første bolighuset i Prinsdal oppført i 1883. Den ble kalt "Furuhøy" oppkalt etter en enorm furu som sto på tomten. Tores bestefar Sigurd Johansen ble født i snekkerstua på Høydal i 1880. Sigurd kjøpte småbruket Rydningen sammen med sin kone Anne i 1906.
I 1915 ble Øivind Johansen født (byttet senere etternavn til Viker etter hjemgården til bestefaren) og vokste opp på Rydningen sammen med sine 4 søstre. Han giftet seg med Ingrid (f. Orderud) i 1941. Seniorer på Holmlia kan fortsatt huske Øivind med pipe i munnviken sammen med sin hyggelige kone. De ble intervjuet av Holmlia-Nytt i 1987 hvor de fortalte om Holmlia før utbyggingen av drabantbyen.
Det er alltid hyggelig å snakke med Tore. Han tar seg tid til mine mange spørsmål om "gamle dager". Rydningen var familiens hjemsted. Det er fortsatt vedmodig å snakke om plassen. Tore forteller at faren Øivind var hjerteknust da gravemaskiner sto på tomten og rev de gamle bygningene på Rydningen. Ljabrudiagonalen skulle bygges og hele det idylliske området skulle transformeres til tverrforbindelse med to-planskryss. Han sier det mulig står igjen et par epletrær der og i samme åndedrag spør han hvorfor de ikke bygget en tunnel under slik at småbruket med den landlige eiendommen kunne bevares. "Det var vel kostnadene", svarer han sitt eget spørsmål. Han har mange fine minner fra området og sier man kunne gå i skogen helt ned til Gjersjøen om man ville. Tore Viker ble gartner og mange år senere treffer han en dame som ønsket å jobbe i gartneriet der han jobbet.
Det skulle vise seg at hun heter Frøydis Kolstad (f. Christensen) og da samtalen var i gang gikk det opp for dem at de hadde vært naboer i barndommen (uten at de kjente hverandre på den tiden). Tore bodde på Rydningen og Frøydis på (husmannsplassen) Asperud. Hennes foreldre Ida og Danalf Christensen flyttet inn i 1939 og delte andre etasje med Juan og sønnen Max Manus. Les mer om historien her: https://asperud.holmliahistorie.no - Det er Frøydis som står med hunden "Stanja" i det flotte vinterbildet fra 1952. Det er faktisk et av de fineste vinterbildene jeg vet om. (Flotte historiske vinterbilder: https://vinter.holmliahistorie.no -)
I forbindelse med en artikkel fortalte Frøydis meg tidligere: "Det var så fint å vokse opp her til tross for enkle kår". Plassen Asperud lå ved den gamle Holmveien øst for småbruket Rydningen. Det var opprinnelig en husmannsplass under Lerdal gård i Prinsdal. I dag har mange adresser på Holmlia fått navn med Asperud, siden "Asperud-feltet" ble innlemmet i "Holmlia-byen" under utbyggingen på 1970-tallet. Dette feltet var opprinnelig eiendom som tilhørte Asperud og ble tidligere kalt Leerdalsaasen. I dag mer kjent som Asperudåsen og Asperudtoppen.
I samtalen med Tore Viker snakker vi videre om "gamle Holmlia" jeg spør om han husker formannen Thor Pedersen i Holmlia borettslag som jeg nettopp har skrevet en artikkel om ( https://thorpedersen.holmliahistorie.no ). Nei, Tore kunne ikke erindre det navnet men da jeg nevner Alan Golden, sønnen til Thor får han tenkt seg om. "Sa du Alan?" spør Tore. (kunstpause)... "Alan gikk i klassen min på Ljan (barne)skole!" forteller Tore oppglødd og fortsetter: "Husker han var en flott gutt, veldig glad i idrett". Jeg forteller han om fotoet med Alan Golden og Finn-Wiggo Fekjær med hockeykøller på isen nedenfor (de første) blokkene på Holmlia. "Ja, det stemmer nok det!", sier den snille stemmen til Tore. ( Minner fra Holm med Finn-Wiggo Fekjær her: https://minnerfraholm.holmliahistorie.no ).
Vi penset også innom "nabobygda" Prinsdal hvor han husker at da de var små var det bygdekino i velhuset. De skulle helst ikke gå til Prinsdal utenom kinodagen da det var pøbelgjenger på ferde. Men noe han syntes var hyggelig å tenke på var familien Gangnes på Sandvollen i Øvre Prinsdal. Det var / er meget gode venner av familien.
Det ble interessante tilbakeblikk ut av denne samtalen synes jeg. Den beviser at lokalhistorie nok en gang er et stort puslespill som er spennende å pusle! - og jeg skal hilse riktig god jul til alle fra Tore Viker (bor nå i Oppegård).
Skrevet og fortalt av Marius Park Pedersen
https://holmliahistorie.no
--
Artikler / kilder:
"Tore Vikers Rønningen" - https://toreviker.holmliahistorie.no -
"Husmannsplassen Asperud" https://asperud.holmliahistorie.no -
"Vintereventyret på Holmlia" https://vinter.holmliahistorie.no -
"Formannen Thor Pedersen" https://thorpedersen.holmliahistorie.no -
"Minner fra Holm" https://minnerfraholm.holmliahistorie.no -
Foto:
- Tore Viker med maleriet av Rydningen, malt av hans tante Ingeborg Sorknes i 1948.
- Frøydis Kolstad (f. Christensen) med hunden "Stanja", 1952. Utlånt av Frøydis Kolstad.
- På skøytebanen mellom blokkene og jernbanelinjen. Alan Golden (foran) og Finn Wiggo Fekjær (bak) var de eneste med hockeykøller. Foto utlånt av Lynn Bråttum.
Ildsjelen Bente Nilsen
Et fantastisk arbeid startet for nøyaktig 30 år siden. Bente Nilsen ble en svært viktig brobygger for nærmiljøet på Holmlia. Hun gjorde en formidabel innsats som mange satte stor pris på. Det er hyggelig å kunne friske opp historien til en av Holmlias største ildsjeler på 1990-tallet. Hun fortjener at flere får innblikk i denne! Les saken her: https://bentenilsen.holmliahistorie.no
I romjulen vil jeg oppsummere året og komme med noen interessante "heads-up" for 2023.
Nå ønsker jeg alle en riktig god og fredfull jul!
Med beste hilsen fra
Marius Park Pedersen
Prosjektleder, https://holmliahistorie.no
---
Vil du støtte Holmlia lokalhistorie?
https://support.holmliahistorie.no
Nå ønsker jeg alle en riktig god og fredfull jul!
Med beste hilsen fra
Marius Park Pedersen
Prosjektleder, https://holmliahistorie.no
---
Vil du støtte Holmlia lokalhistorie?
https://support.holmliahistorie.no
Formannen Thor Pedersen
Vestkantgutten som ble tidenes formann på Holmlia
Thor Pedersen flyttet sammen med sin kone Doris og deres tre barn da de første boligblokkene på Holmlia var helt nye i mai 1956. Thor var borettslagets formann i elleve år. Les hans interessante og fine skildring av Holmlia her
Thor Pedersen flyttet sammen med sin kone Doris og deres tre barn da de første boligblokkene på Holmlia var helt nye i mai 1956. Thor var borettslagets formann i elleve år. Les hans interessante og fine skildring av Holmlia her
Holmlia Senter 40 år
4. desember 1982 hadde daværende ordfører Albert Nordengen gleden av å offisielt åpne Holmlia Senter.
Les ny artikkel her: http://holmliasenter.holmliahistorie.no/
Les ny artikkel her: http://holmliasenter.holmliahistorie.no/
Boklansering "Kulturminner fra Holmlia"
Det ble en hyggelig boklansering på Deichman Holmlia, torsdag 17.november 2022.
Byantikvaren i Oslo, Janne Wilberg, besøkte Deichman Holmlia torsdag 17.november. Det ble en hyggelig kveld med mange viktige temaer og spennende innslag.
BU-leder Ola Mannsåker innledet med tema "identitet". Byantikvaren i Oslo Janne Wilberg hadde et interessant innlegg om kulturminner, skolevernplanen hvor Holmlia scorer høyt og hun snakket om hvor viktig det er å ha lokal kunnskap, noe som er et viktig verktøy for Byantikvaren. Arve Bergland og Anne Kinge var også spesielt invitert og snakket om tiden da de arbeidet for å bevare Søndre Aas gård. Det ble deretter foredrag av forfatter og prosjektleder i Holmlia lokalhistorie Marius Park Pedersen.
BU-leder Ola Mannsåker innledet med tema "identitet". Byantikvaren i Oslo Janne Wilberg hadde et interessant innlegg om kulturminner, skolevernplanen hvor Holmlia scorer høyt og hun snakket om hvor viktig det er å ha lokal kunnskap, noe som er et viktig verktøy for Byantikvaren. Arve Bergland og Anne Kinge var også spesielt invitert og snakket om tiden da de arbeidet for å bevare Søndre Aas gård. Det ble deretter foredrag av forfatter og prosjektleder i Holmlia lokalhistorie Marius Park Pedersen.
Ny viktig Holmlia-bok er i salg!
En ny viktig bok er nå klar for salg. Formålet med "Kulturminner fra Holmlia" er å bevisstjøre oss om våre uerstattelige kulturminner. Vi har en rekke av disse i vårt eget nabolag. Hvis vi ikke kjenner til dem kan de fort bli glemt og ødelagt. Det er kanskje flere kulturminner på Holmlia enn man tror? Mange kan nevne fire eller fem, men i den 56 siders boken får du presentert over tjue steder(!).
Det er første gang kulturminnene fra Holmlia er samlet med interessante bilder, beskrivelser og kart. Du får en oversikt over kulturminnene som er registrert av Byantikvaren i Oslo, registrert av Holmlia lokalhistorie og i tillegg finnes det kulturminner som bør evalueres. Du får også et spennende innblikk i den gamle villabebyggelsen på Holmlia.
Boken er lettlest og rikt illustrert - Kjøp den hos ARK bokhandel, Holmlia senter eller på nett. Julegave til deg selv og noen du kjenner!
Velkommen til å studere de uerstattelige kulturminnene fra Holmlia.
--
Informasjon om bøker om Holmlias lokalhistorie: https://parkforlag.no
Det er første gang kulturminnene fra Holmlia er samlet med interessante bilder, beskrivelser og kart. Du får en oversikt over kulturminnene som er registrert av Byantikvaren i Oslo, registrert av Holmlia lokalhistorie og i tillegg finnes det kulturminner som bør evalueres. Du får også et spennende innblikk i den gamle villabebyggelsen på Holmlia.
Boken er lettlest og rikt illustrert - Kjøp den hos ARK bokhandel, Holmlia senter eller på nett. Julegave til deg selv og noen du kjenner!
Velkommen til å studere de uerstattelige kulturminnene fra Holmlia.
--
Informasjon om bøker om Holmlias lokalhistorie: https://parkforlag.no
Innspill til planlagt boligprosjekt på Holm & Rosenholm
Holmlia lokalhistorie har laget videoer og dokumenter for å gi utbyggingsområde et historisk perspektiv. Det er viktig å bevare historiske navn, kulturminner og kjennskap til hva som var her tidligere.
Les mer her
https://holm-rosenholm.holmliahistorie.no/
Les mer her
https://holm-rosenholm.holmliahistorie.no/
40 år med Holmlia Sportsklubb
Holmlia Sportsklubb ble stiftet 7.oktober 1982. I årenes løp har det vært mange idretter innom klubben, noen i en kortere periode og noen med fortsatt stor aktivitet. Det har sågar resultert i landslagsspillere og kongepokaler! Bjørn Trønnes som var den første formannen var opptatt av at alle uansett alder skulle få et tilbud. Holmlia Sportsklubb har gjort en formidabel jobb med å forvalte dette. Det har vært stort mangfold, engasjement, dugnadsånd og stor idrettsglede!
La oss glede oss over og være bevisste på denne flotte 40-års historien til Holmlia Sportsklubb!
Les historien her med nytt tillegg nederst i artikkelen:
http://sportsklubben.holmliahistorie.no
Marius Park Pedersen
Prosjektleder, holmliahistorie.no
La oss glede oss over og være bevisste på denne flotte 40-års historien til Holmlia Sportsklubb!
Les historien her med nytt tillegg nederst i artikkelen:
http://sportsklubben.holmliahistorie.no
Marius Park Pedersen
Prosjektleder, holmliahistorie.no
100-åringer - Villa Høgda & Borgheim
Villa Høgda, Hallagerbakken 17 - Foto: Leif-Harald Ruud
Villa Høgda
Rydningen var et gammelt og idyllisk småbruk som hadde beliggenhet ved dagens kryss Ljabrudiagonalen, Sloreåsen og Holmliaveien. Men det var en stor eiendom(!) og ble utskilt i 1861 fra Øvre Ljan. I 1906 overtok Sigurd og Anne Johansen den fine plassen. I 1922 kjøpte Emil Nilsen tomt av Johansen for kr. 1500. Han fikk oppført Villa Høgda (Gårdsnr. 185/8) som fikk adressen Holmveien 38. Dette var den første villaen som ble bygget på Rydningen, men villabebyggelsen utvidet seg snart. La oss ta med oss litt av forhistorien: På denne tiden var det allerede bygget åtte villaer på den andre siden av toglinjen i Asperudveien. Det var husmannsplassen Asperud (under Lerdal gård i Prinsdal) som hadde utparsellert eiendommer til byggeformål (1911). Og lenger syd i Holmveien 72 var villaen «Fjeldlund» den aller første som ble oppført cirka 1902 etter at eiendommen der ble utskilt fra Holm gård. Samme året som Høgda ble bygget (i 1922) ble også nabovillaen på Fjeldlund oppført. En flott villa som ble kalt «Borgheim». 50 år etter at Nilsen overtok tomten kjøpte Astrup villaen i 1972 og det har kun vært disse to familiene som har eid den store flotte eiendommen frem til i dag (2022). Villa Høgda har i dag adresse Hallagerbakken 17 og har beliggenhet i svingen der tre historiske eiendommer møtes, Rydningen, Ravnåsen og Skovbakken. I dag har det meste i dette området fått adresse Hallagerbakken. Les mer om den gamle villabebyggelsen på Holmlia: https://villaer.holmliahistorie.no Det kommer også et kapittel om villabebyggelsen i den nye utgivelsen «Kulturminner fra Holmlia» (november 2022). |
Foto fra Pulsfestivalens utstilling i Holmliaparken våren 2022.
Villa Borgheim
I 1921 kjøpte skogbestyrer Sigvart Anton Gundersen eiendomskjøte av datteren fru Ruth Badendyck. Tomten hadde beliggenhet på Fjeldlund og ble nå fraskilt som egen eiendom med gårdsnr. 191, bruksnr. 9. Nesten tyve år tidligere hadde Fjeldlund blitt fraskilt Holm gård i 1902. I 1922 ble Borgheim oppført og innflytningsklar. Kostnadene var på ca. kr. 41000 og var finansiert av et spleiselag på 12 personer som hadde dannet et «intresentskap for byggeforetagende under navnet byggeselskapet Fjeldlund». Byggestilen var nordisk nybarokk og var typisk for perioden. Det ble anlagt en flott steinborg rundt villaen (derav navnet Borgheim). Skogbestyrer Gundersens eldstedatter Sigrid Ovida Gundersen flyttet inn sammen med sin mann Karl Albert Brovold. Det nygiftede paret hadde sønnen Odd som da var to år gammel. Brovold står oppført i Aker adressebok i 1922 med adresse "Gundersens hus" i Holmveien. Brovold var butikksjef og hadde en farvehandel i forretningsgården til Daniel Ustvedt ved Nordbyveien 15 i Ski. Familien flyttet senere fra Borgheim til Ski. Sigrids lillebror, sagbrukseier David Torbjørn Gundersen, flyttet også inn i Villa Borgheim. Han eide villaen en periode men flyttet til Rakkestad for å bygge disponentboligen i Storgaten 27, "Heimtun" i Rakkestad i 1926. Han tok etter hvert over Rakkestad Sag- og høvleri etter hans far. 1.juli 1973 ble han tildelt Kongens Fortjenstemedalje i gull for hans lange og flotte innsats i skogbruksbransjen. Han ble også tildelt Norges Vel sin høyeste utmerkelse. Familien Røren flyttet inn i Villa Borgheim i 1933 og kjøpte det i 1936. Villa Borgheim lå i dagens Fjeldlund boligsameie, Holmlia senter vei 22. Hvor lå tømmervillaene Fjeldlund og Borgheim? Les mer her |
Ny Facebook side
Hyggelig tur med god mersmak!
Det ble en svært hyggelig tur i Holmliaparken i dag med fint vær og god stemning. Det ble fortalt interessant lokalhistorie og informasjon om planene videre for parkområdet. Det endte med sjokolade- og gulrotkake, kaffe og Chai-te i 6.etasje i bydelshuset på Holmlia senter. Det kan bli flere slike turer i fremtiden mente arrangørene. Tusen takk til alle som kom, Javed Gill fra Fresh Day, Inger Aguilar og Magnus Ekholt-Fotland fra Oslo sør-satsingen .
Den flerkulturelle turen er et samarbeid mellom Holmlia Lokalhistorie og Oslo sør-satsingen.
Foto: Inger J.Aguilar, Marius Park Pedersen
Den flerkulturelle turen er et samarbeid mellom Holmlia Lokalhistorie og Oslo sør-satsingen.
Foto: Inger J.Aguilar, Marius Park Pedersen
God stemning i Holmliaparken
Takk til alle som besøkte standen til Holmlia lokalhistorie på lørdag. Hyggelig med en prat i det fine været! Det blir stadig skrevet nye lokalhistoriske artikler som kan være av interesse. De siste historiene som er publisert er nå samlet i en 14 siders PDF du kan enten lese på nettet eller skrive ut. Denne ble delt ut på standen, men for alle som ikke fikk den kan den lastes ned gratis her:
| historier_fra_holmlia_til_piknik_i_parken_20_aug_22.pdf |
Click here to edit.
Hallagerbakken skole 40 år
Stort fremmøte og høy stemning da Hallagerbakken skole ble tatt i bruk 17.august 1982. Dette var den første skolen på Holmlia. Tidligere måtte barna gå på Ljan eller Prinsdal skoler. Rektor Inger Johanne Christiansen kunne ønske 136 elever velkommen. Nåværende rektor John Christian Myrlund forteller at det er cirka 320 elever i år og at det planlegges en 40 års markering. Skolen har 35 lærere og i overkant av 60 ansatte totalt. Skolen er dessuten en ressursskole for Tenkeskolen.
Gratulerer så mye med dagen Hallagerbakken skole!
Litt skolehistorie
Den første skolen i vårt område var gamle Hauketo skole som sto ferdig i 1863. Den lå på plassen Solvang ved Holmveien 2, litt nord for husmannsplassen Asperud. Da denne ble nedlagt holdt Olaves Hverven til her i mange år og hadde svakerestilte i forpleining. I 1894 bygget de (gamle) Ljan skole (bygningen står fortsatt). I 1923 ble "nye" Ljan skole bygget og dette ble skolen mange på Holmlia skulle sogne til i en årrekke. I 1953 ble Prinsdal skole bygget og da ble dette også et alternativ for de som bodde på den sørlige delen av Holmlia. Prinsdal skole var planlagt allerede i 1949 og det kom forslag på å bygge den ved Holm gård. Dette ble avvist og skolen ble bygget i Øvre Prinsdalsvei 54.
I 1982 åpnet Hallagerbakken skole som første skole på Holmlia. Det skulle bli en lang navnestrid. Det sto mellom to navn, Ravnåsen eller Hallagerbakken. Ravnåsen er et større område og her lå også småbruket med samme navn hvor våningshuset fortsatt ligger som i dag har adresse Hallagerbakken 26. Ravnåsen ble utskilt fra Øvre Ljan allerede i 1862.
Navnet Hallagerbakken er sannsynligvis fra bakken som ble brukt til skiaktiviteter på vinteren. Den hadde trasé fra Ravnåstoppen og ned til Ljansjordene (Hallagerjordene). Denne bakken ble nedlagt da Ljabrudiagonalen ble bygget og de bygget derfor en ny skibakke i Sloreåsen. På folkemunne ble bakken kalt "De tre hår", årsaken skal ha vært tre furuer som sto på toppen av bakken. De så ut som tre hår på avstand og skal ha vært rester etter en skogbrann på slutten av 1800-tallet. Valget på skolen ble samme som borettslaget, nemlig Hallagerbakken. Mye av det opprinnelige Ravnåsen og Rydningen har har i dag adresse Hallagerbakken.
Hallagerbakken skole - et viktig sted
I pionértiden da drabantbyen Holmlia var nybygget ble skolen et viktig møtested. Her ble korpset stiftet, barne-og ungdomskoret grunnlagt, og Holmlia menighet hadde tilhold her en periode. 40 år etter er det godt å vite at skolen fortsatt er et strålende sted: «Hallagerbakken skole er en trygg og god nærskole. Det er så mange gode ansatte der som strekker seg langt for at barna skal ha det best mulig - både faglig og sosialt!» forteller Audun Westad som har barn på skolen. «Også er det en drøm å ha en skole som ligger så lett tilgjengelig med gang- og sykkelstier at mange av barna slipper å krysse en eneste bilvei når de skal til skolen!» konkluderer han.
Vi er heldige på Holmlia! Gratulerer nok en gang til 40-åringen. Elever, foresatte og ansatte får gleden av å feire om ikke så lenge.
Kilde: Boken "Holmlia-byen blir til" (2021 http://parkforlag.no ), Arbeiderbladet 18.august 1982.
Gratulerer så mye med dagen Hallagerbakken skole!
Litt skolehistorie
Den første skolen i vårt område var gamle Hauketo skole som sto ferdig i 1863. Den lå på plassen Solvang ved Holmveien 2, litt nord for husmannsplassen Asperud. Da denne ble nedlagt holdt Olaves Hverven til her i mange år og hadde svakerestilte i forpleining. I 1894 bygget de (gamle) Ljan skole (bygningen står fortsatt). I 1923 ble "nye" Ljan skole bygget og dette ble skolen mange på Holmlia skulle sogne til i en årrekke. I 1953 ble Prinsdal skole bygget og da ble dette også et alternativ for de som bodde på den sørlige delen av Holmlia. Prinsdal skole var planlagt allerede i 1949 og det kom forslag på å bygge den ved Holm gård. Dette ble avvist og skolen ble bygget i Øvre Prinsdalsvei 54.
I 1982 åpnet Hallagerbakken skole som første skole på Holmlia. Det skulle bli en lang navnestrid. Det sto mellom to navn, Ravnåsen eller Hallagerbakken. Ravnåsen er et større område og her lå også småbruket med samme navn hvor våningshuset fortsatt ligger som i dag har adresse Hallagerbakken 26. Ravnåsen ble utskilt fra Øvre Ljan allerede i 1862.
Navnet Hallagerbakken er sannsynligvis fra bakken som ble brukt til skiaktiviteter på vinteren. Den hadde trasé fra Ravnåstoppen og ned til Ljansjordene (Hallagerjordene). Denne bakken ble nedlagt da Ljabrudiagonalen ble bygget og de bygget derfor en ny skibakke i Sloreåsen. På folkemunne ble bakken kalt "De tre hår", årsaken skal ha vært tre furuer som sto på toppen av bakken. De så ut som tre hår på avstand og skal ha vært rester etter en skogbrann på slutten av 1800-tallet. Valget på skolen ble samme som borettslaget, nemlig Hallagerbakken. Mye av det opprinnelige Ravnåsen og Rydningen har har i dag adresse Hallagerbakken.
Hallagerbakken skole - et viktig sted
I pionértiden da drabantbyen Holmlia var nybygget ble skolen et viktig møtested. Her ble korpset stiftet, barne-og ungdomskoret grunnlagt, og Holmlia menighet hadde tilhold her en periode. 40 år etter er det godt å vite at skolen fortsatt er et strålende sted: «Hallagerbakken skole er en trygg og god nærskole. Det er så mange gode ansatte der som strekker seg langt for at barna skal ha det best mulig - både faglig og sosialt!» forteller Audun Westad som har barn på skolen. «Også er det en drøm å ha en skole som ligger så lett tilgjengelig med gang- og sykkelstier at mange av barna slipper å krysse en eneste bilvei når de skal til skolen!» konkluderer han.
Vi er heldige på Holmlia! Gratulerer nok en gang til 40-åringen. Elever, foresatte og ansatte får gleden av å feire om ikke så lenge.
Kilde: Boken "Holmlia-byen blir til" (2021 http://parkforlag.no ), Arbeiderbladet 18.august 1982.
Nytt blikk på "Karistøl-eiendommen"
Nytt blikk på «Karistøl-eiendommen» - Siste spor etter husmannsplassen Åsbråten
Det kan være verdt å ta en «second look» på hele dette området. Det er planlagt å bygge omsorgsboliger her, men arbeidet er fortsatt ikke påbegynt.
Etter å ha lest den grundige og interessante artikkelen, «Husmannsplasser og husmannsfolk på Holmlia" av Gunnar Hauger, ønsker jeg å gi dere informasjon med kanskje en litt ny og interessant vinkling. Det er kommet ny informasjon som underbygger at det fortsatt finnes spor etter husmannsplassen Åsbråten. Eiendommen burde derfor bevares som et kulturminne på Holmlia. Åsbråten var en av to husmannsplasser under Aas (Søndre Aas etter 1849) og har stor lokalhistorisk verdi. La oss se nærmere på saken:
Gammel potetkjeller og trolig murrester av stuebygning
Gnr. 191 Bnr. 100, 178 Nordåsveien 171 - 173
Dette er den opprinnelige eiendommen til husmannsplassen Åsbråten som ble etablert trolig i 1825, funnet omtalt første gang i 1830, fraflyttet i 1919 eller 1920. Tinglyste husmannskontrakter fra 1830, 1857 og 1865.
Ved en husmannskontrakt datert 25. juni 1830 og tinglyst 12. november 1834 forpaktet Lars Christiansen Ås bort et stykke jord beliggende i gårdens utmark til ektefolkene John Thoresen og Ingeborg Johnsdatter for deres levetid. Grensene til jordstykket ble nøyaktig beskrevet i kontrakten. Og dette jordstykket skulle de opprydde og bruke, likeledes skulle de bygge stuehus og uthus med låve, lade og fehus uten noen betaling.
Det har tydeligvis ikke vært mye å leve av i Åsbråten. Verken i 1865, 1875 eller 1900 har det vært noen dyr der hvis vi skal tro på opplysningene i folketellingene. Og i 1865 ble det heller ikke dyrket noe på Åsbråten. Men i 1875 ble det i hvert fall satt 1 1/2 tønne poteter, og i 1900 ble det dyrket poteter eller korn eller begge deler, sannsynligvis bare poteter som tidligere (ingen opplysninger om dyr eller utsæd i 1891 eller 1910).
Det er nevnt stuebygning og dyrking av poteter og i 1914 får vi enda en bekreftelse på dette i en erklæring som ble tinglyst fra de tre barna og arvingene til Ole og Anne Sofie Halvorsen:
«Undertegnede arvinger efter Ole Halvorsen og hustru Anne Halvorsen dødsbo, erkjender herved at have solgt de paa pladsen Aasbraaten under Aas søndre i Østre Aker gnr. bnr. [ikke utfylt] staaende huse, en stuebygning og en potetkjælder for kr 240.00 samt et vedskur tilhørende den ældste arving Olufine Halvorsen for kr 60. - tilsammen kr 300 - tre hundre kroner - til eierne av Aas søndre herr. sergeant M. Orderud og O. Frantsen. (...)»
I Byantikvarens akeologiske rapport (Saksnummer: 21/571 (201901199), 21/572 (201901910) Askeladden ID: 271802, 271804 Rapport ved: Marianne Bugge Kræmer, Tidspunkt: 24.08 – 21.09.20) som ble utgitt i mars 2021 kapittel 5.3 beskriver de også nevnte potetkjeller:
«5.3 Funn fra nyere tid i Nordåsveien 173
I planområdet for Nordåsveien 171-173 ble det ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner. I Nordåsveien 173 var det derimot flere spor etter bebyggelsen der i nyere tid. På eiendommen står fremdeles potetkjelleren som et tidsvitne på tidligere tiders oppbevaring av poteter og rotgrønnsaker i et bygg hvor ikke frosten fikk komme til, men hvor det var en jevn kjølig temperatur. Tuften etter bolighuset på eiendommen ligger godt synlig. De andre bygningene som har stått her er det mindre spor etter. Et prøvestikk ble gravd ned på et betonggulv. Mellom eiendommene er det fremdeles deler av et stengjede.
Potetkjeller i Nordåsveien 173
Potetkjelleren i Nordåsveien 173 er den eneste gjenstående bygningen på eiendommen. Den er fremdeles avmerket på kart. Potetkjelleren består av betongvegger med masse lagt opp inntil veggen rundt i nord, sør og øst, og med døråpning i vest. Taket på kjelleren mangler. Bygningen består av et forrom og et innerrom.»
Fra 1937 ble området brukt til hytteområde. Det ble kalt «Strandås» (191/10). Hyttene på Strandås ble bygget over et ganske stort område. To av hyttene på Strandås ble bygget på det åpne området i skogen akkurat der husmannsplassen Åsbråten hadde ligget. Dette området ligger rett øst for grensen mot Stubljan. Og disse hyttene var de eneste på Strandås som ikke ble revet i forbindelse med Holmlia-utbyggingen, de lå litt i utkanten av utbyggingsområdet. Den sørligste av disse hyttene ble først revet en gang mellom 1999 og 2002. Den nordligste av dem ble kalt Karistøl, den ble etter en ombygging og tilbygging til en barnehage med samme navn. Det ble da også brukt materialer fra to fine tømmerhytter som lå i skogen litt sør for denne hytta. I dag er det Broa aktivitetshus som har overtatt den tidligere barnehagen. Den nordøstlige delen av bygningskomplekset utgjør den opprinnelige hytta.
På den sørligste av disse to hyttetomtene, et stykke sør/sørøst for der hytta lå, står det igjen mesteparten av en potetkjeller. Den har vegger i betong og består av et lite forrom og et litt større innerrom, men i dag mangler den både tak og dør. Langs tre av ytterveggene kan man se at det har vært fylt opp med jordmasse, nesten opp til taket. Dette ble gjort for å holde det svalt om sommeren og for å unngå frost om vinteren. Potetkjelleren har en grunnflate på mellom ni og ti kvadratmeter, etter utvendig mål. Den lille bygningen står fortsatt oppført på dagens kart, og etter alt å dømme er dette den samme potekjelleren som omtales på plassen Åsbråten i dokumentet fra 1914.
Litt øst for der hytta lå er det en tuft etter en litt større bygning. Mesteparten av grunnmuren ligger der fortsatt, og det er en liten trapp på den ene siden. Grunnflaten er på ca. 30 kvadratmeter, også den etter utvendig mål. I en arkeologisk rapport fra mars 2021 blir dette hevdet å være en tuft etter et bolighus. Og det stemmer nok, både husets størrelse og form tyder på det. Det er uansett for stort til å kunne ha vært et uthus til den hytta som ble satt opp her på 1940-tallet. Det passer heller ikke til å ha vært vedskuret som ble bygget på Åsbråten i 1890 eller litt før. Så hvis tuften er etter en av bygningene som stod på Åsbråten i 1914, så må det ha vært stuebygningen på plassen. Alternativt kan dette huset ha vært et stuehus eller et større uthus som har blitt revet før 1914, men det er mindre sannsynlig.
Ellers er det på tomta i dag både epletrær, plommetrær, bringebærbusker og syriner (Les artikkelen Tornerosehagen). Sannsynligvis er alt dette fra hyttebebyggelsens tid. Men nå ser det ut til at kommunen bl.a. planlegger å bygge avlastningsboliger der, tomta har blitt regulert til utbygging. Da forsvinner det antagelig enda noen spor etter fortidens liv og virke på Holmlia, enten disse er fra tiden det var en husmannsplass her eller fra tiden med hyttebebyggelse.
Husmannsplassen Åsbråten ble antakelig etablert for ca.200 år siden og nevnte potetkjeller (det siste synlige sporet fra husmannsplassen) er dokumentert for ca.100 år siden.
Byantikvaren fant ingen automatisk fredete kulturminner men eiendommen her er av så historisk interesse slik at den anbefales som et lokalt kulturminne på Holmlia.
Skrevet av Marius Park Pedersen og Gunnar Hauger
Kilder / Henvisninger:
Artikkelen Husmannsplasser og husmannsfolk på Holmlia av Gunnar Hauger
Artikkelen Tornerosehagen av Marius Park Pedersen
Det kan være verdt å ta en «second look» på hele dette området. Det er planlagt å bygge omsorgsboliger her, men arbeidet er fortsatt ikke påbegynt.
Etter å ha lest den grundige og interessante artikkelen, «Husmannsplasser og husmannsfolk på Holmlia" av Gunnar Hauger, ønsker jeg å gi dere informasjon med kanskje en litt ny og interessant vinkling. Det er kommet ny informasjon som underbygger at det fortsatt finnes spor etter husmannsplassen Åsbråten. Eiendommen burde derfor bevares som et kulturminne på Holmlia. Åsbråten var en av to husmannsplasser under Aas (Søndre Aas etter 1849) og har stor lokalhistorisk verdi. La oss se nærmere på saken:
Gammel potetkjeller og trolig murrester av stuebygning
Gnr. 191 Bnr. 100, 178 Nordåsveien 171 - 173
Dette er den opprinnelige eiendommen til husmannsplassen Åsbråten som ble etablert trolig i 1825, funnet omtalt første gang i 1830, fraflyttet i 1919 eller 1920. Tinglyste husmannskontrakter fra 1830, 1857 og 1865.
Ved en husmannskontrakt datert 25. juni 1830 og tinglyst 12. november 1834 forpaktet Lars Christiansen Ås bort et stykke jord beliggende i gårdens utmark til ektefolkene John Thoresen og Ingeborg Johnsdatter for deres levetid. Grensene til jordstykket ble nøyaktig beskrevet i kontrakten. Og dette jordstykket skulle de opprydde og bruke, likeledes skulle de bygge stuehus og uthus med låve, lade og fehus uten noen betaling.
Det har tydeligvis ikke vært mye å leve av i Åsbråten. Verken i 1865, 1875 eller 1900 har det vært noen dyr der hvis vi skal tro på opplysningene i folketellingene. Og i 1865 ble det heller ikke dyrket noe på Åsbråten. Men i 1875 ble det i hvert fall satt 1 1/2 tønne poteter, og i 1900 ble det dyrket poteter eller korn eller begge deler, sannsynligvis bare poteter som tidligere (ingen opplysninger om dyr eller utsæd i 1891 eller 1910).
Det er nevnt stuebygning og dyrking av poteter og i 1914 får vi enda en bekreftelse på dette i en erklæring som ble tinglyst fra de tre barna og arvingene til Ole og Anne Sofie Halvorsen:
«Undertegnede arvinger efter Ole Halvorsen og hustru Anne Halvorsen dødsbo, erkjender herved at have solgt de paa pladsen Aasbraaten under Aas søndre i Østre Aker gnr. bnr. [ikke utfylt] staaende huse, en stuebygning og en potetkjælder for kr 240.00 samt et vedskur tilhørende den ældste arving Olufine Halvorsen for kr 60. - tilsammen kr 300 - tre hundre kroner - til eierne av Aas søndre herr. sergeant M. Orderud og O. Frantsen. (...)»
I Byantikvarens akeologiske rapport (Saksnummer: 21/571 (201901199), 21/572 (201901910) Askeladden ID: 271802, 271804 Rapport ved: Marianne Bugge Kræmer, Tidspunkt: 24.08 – 21.09.20) som ble utgitt i mars 2021 kapittel 5.3 beskriver de også nevnte potetkjeller:
«5.3 Funn fra nyere tid i Nordåsveien 173
I planområdet for Nordåsveien 171-173 ble det ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner. I Nordåsveien 173 var det derimot flere spor etter bebyggelsen der i nyere tid. På eiendommen står fremdeles potetkjelleren som et tidsvitne på tidligere tiders oppbevaring av poteter og rotgrønnsaker i et bygg hvor ikke frosten fikk komme til, men hvor det var en jevn kjølig temperatur. Tuften etter bolighuset på eiendommen ligger godt synlig. De andre bygningene som har stått her er det mindre spor etter. Et prøvestikk ble gravd ned på et betonggulv. Mellom eiendommene er det fremdeles deler av et stengjede.
Potetkjeller i Nordåsveien 173
Potetkjelleren i Nordåsveien 173 er den eneste gjenstående bygningen på eiendommen. Den er fremdeles avmerket på kart. Potetkjelleren består av betongvegger med masse lagt opp inntil veggen rundt i nord, sør og øst, og med døråpning i vest. Taket på kjelleren mangler. Bygningen består av et forrom og et innerrom.»
Fra 1937 ble området brukt til hytteområde. Det ble kalt «Strandås» (191/10). Hyttene på Strandås ble bygget over et ganske stort område. To av hyttene på Strandås ble bygget på det åpne området i skogen akkurat der husmannsplassen Åsbråten hadde ligget. Dette området ligger rett øst for grensen mot Stubljan. Og disse hyttene var de eneste på Strandås som ikke ble revet i forbindelse med Holmlia-utbyggingen, de lå litt i utkanten av utbyggingsområdet. Den sørligste av disse hyttene ble først revet en gang mellom 1999 og 2002. Den nordligste av dem ble kalt Karistøl, den ble etter en ombygging og tilbygging til en barnehage med samme navn. Det ble da også brukt materialer fra to fine tømmerhytter som lå i skogen litt sør for denne hytta. I dag er det Broa aktivitetshus som har overtatt den tidligere barnehagen. Den nordøstlige delen av bygningskomplekset utgjør den opprinnelige hytta.
På den sørligste av disse to hyttetomtene, et stykke sør/sørøst for der hytta lå, står det igjen mesteparten av en potetkjeller. Den har vegger i betong og består av et lite forrom og et litt større innerrom, men i dag mangler den både tak og dør. Langs tre av ytterveggene kan man se at det har vært fylt opp med jordmasse, nesten opp til taket. Dette ble gjort for å holde det svalt om sommeren og for å unngå frost om vinteren. Potetkjelleren har en grunnflate på mellom ni og ti kvadratmeter, etter utvendig mål. Den lille bygningen står fortsatt oppført på dagens kart, og etter alt å dømme er dette den samme potekjelleren som omtales på plassen Åsbråten i dokumentet fra 1914.
Litt øst for der hytta lå er det en tuft etter en litt større bygning. Mesteparten av grunnmuren ligger der fortsatt, og det er en liten trapp på den ene siden. Grunnflaten er på ca. 30 kvadratmeter, også den etter utvendig mål. I en arkeologisk rapport fra mars 2021 blir dette hevdet å være en tuft etter et bolighus. Og det stemmer nok, både husets størrelse og form tyder på det. Det er uansett for stort til å kunne ha vært et uthus til den hytta som ble satt opp her på 1940-tallet. Det passer heller ikke til å ha vært vedskuret som ble bygget på Åsbråten i 1890 eller litt før. Så hvis tuften er etter en av bygningene som stod på Åsbråten i 1914, så må det ha vært stuebygningen på plassen. Alternativt kan dette huset ha vært et stuehus eller et større uthus som har blitt revet før 1914, men det er mindre sannsynlig.
Ellers er det på tomta i dag både epletrær, plommetrær, bringebærbusker og syriner (Les artikkelen Tornerosehagen). Sannsynligvis er alt dette fra hyttebebyggelsens tid. Men nå ser det ut til at kommunen bl.a. planlegger å bygge avlastningsboliger der, tomta har blitt regulert til utbygging. Da forsvinner det antagelig enda noen spor etter fortidens liv og virke på Holmlia, enten disse er fra tiden det var en husmannsplass her eller fra tiden med hyttebebyggelse.
Husmannsplassen Åsbråten ble antakelig etablert for ca.200 år siden og nevnte potetkjeller (det siste synlige sporet fra husmannsplassen) er dokumentert for ca.100 år siden.
Byantikvaren fant ingen automatisk fredete kulturminner men eiendommen her er av så historisk interesse slik at den anbefales som et lokalt kulturminne på Holmlia.
Skrevet av Marius Park Pedersen og Gunnar Hauger
Kilder / Henvisninger:
Artikkelen Husmannsplasser og husmannsfolk på Holmlia av Gunnar Hauger
Artikkelen Tornerosehagen av Marius Park Pedersen
"Frantzen-hytta"
For akkurat 20 år siden ble den gamle hytta, som ble omtalt som «Frantzen-hytta» eller «Frantzen-stua» pusset opp av Holmlia Dartklubb.
Dartklubben startet opp for cirka 30 år siden og har hatt tilholdssted på Kings Pub, bydelens samfunnshus og Holmlia Kro før de fikk leie hytta som eies av bydelen. Men det var en stor utfordring å overta bygningen for den måtte totalrenoveres. Det var råteskader, knuste vinduer, utett tak samt andre ødeleggelser fra skadedyr og hærverk. «En kjempeutfordring, som vi gleder oss til å ta fatt på», sa Øistein Nielsen i dartklubben til redaktør Bente Nilsen i juniutgaven av «Avisen Vår» dengang. På telefon i dag, 20 år etter, sier han det samme: «Det var en stor jobb, men det ble fint! Vi måtte selv betale kostnadene på kr 30.000 til oppussing og fikk da leie hytta av bydelen for en symbolsk sum», forklarer Øistein. Jeg forteller ham at jeg aldri har sett noen gå verken inn eller ut av hytta, og da forklarer klubbveteranen at klubben er fortsatt aktiv men for tiden spiller kun på tirsdagskvelder.
Les hele historien her.
Dartklubben startet opp for cirka 30 år siden og har hatt tilholdssted på Kings Pub, bydelens samfunnshus og Holmlia Kro før de fikk leie hytta som eies av bydelen. Men det var en stor utfordring å overta bygningen for den måtte totalrenoveres. Det var råteskader, knuste vinduer, utett tak samt andre ødeleggelser fra skadedyr og hærverk. «En kjempeutfordring, som vi gleder oss til å ta fatt på», sa Øistein Nielsen i dartklubben til redaktør Bente Nilsen i juniutgaven av «Avisen Vår» dengang. På telefon i dag, 20 år etter, sier han det samme: «Det var en stor jobb, men det ble fint! Vi måtte selv betale kostnadene på kr 30.000 til oppussing og fikk da leie hytta av bydelen for en symbolsk sum», forklarer Øistein. Jeg forteller ham at jeg aldri har sett noen gå verken inn eller ut av hytta, og da forklarer klubbveteranen at klubben er fortsatt aktiv men for tiden spiller kun på tirsdagskvelder.
Les hele historien her.
Vaktmesterboligen på Betonmast revet
I følge Øst-Riv AS ble bygningen revet i desember 2021. De fleste har nok ikke vært oppmerksom på huset i detheletatt. Men huset har en spesiell historie. Aud J. Tvinnereim Bruland er oppvokst i huset og forteller: «Det er huset vi vokste opp i. Far, Arnold Bruland, hadde bi-jobb som vaktmester på Betonmast. Ble skattet for 300,- i måneden for å bo der. Så var han arbeidsformann på spennbetongfabrikken. Huset hadde opprinnelig stått et annet sted på eiendommen til Betonmast. Den ble dratt på jernbaneskinner til det sto på den plassen det skulle få, i Rosenholmveien 8B. Usikker på om når huset ble flyttet, men det var nok i 1954 - 1955».
Les hele historien her: http://betonmast.holmliahistorie.no
Foto 1954 utlånt av Aud J. Tvinnereim Bruland. 2021 Leif-Harald Ruud. 2022 Marius Park Pedersen
Les hele historien her: http://betonmast.holmliahistorie.no
Foto 1954 utlånt av Aud J. Tvinnereim Bruland. 2021 Leif-Harald Ruud. 2022 Marius Park Pedersen
Stor interesse for historieturen 28.mai
Tusen takk til alle som deltok på vår historietur 28.mai. Et hyggelig turfølge på rundt 30 deltagere fikk 3 timer lokalhistorie gjennom Holmlia. Temaet var Holmlia-navnet 90 år med interessant jernbanehistorie, men det ble også mange andre innslag fra en rekke kulturhistoriske og severdige steder. Arrangementet var et samarbeid mellom Deichman Holmlia og Holmlia lokalhistorie.
Takk til Erik Ødegaard som tok mange flotte bilder i løpet av turen.
Takk til Erik Ødegaard som tok mange flotte bilder i løpet av turen.
Søndre Aas med blått skilt
Det første på Holmlia. I nabolaget har disse allerede blitt beæret med blått skilt: Stubljan, Den Fredrikshaldske Kongevei, Hauketo gård, Ljabru gård, Ljan Skydsstation og Ljabrochausseen.
Daglig leder for Søndre Aas gård og miljøsenter Marit Bøhler Pihl er kjempeglad for at det endelig er på plass. «Lokalhistorie er så viktig og vi er så heldige på Holmlia at vi har en så historisk plass. Det er kjempeviktig å formidle og bevisstgjøre alle hvilken perle gården er!» Artikkel i Nordstrands Blad - Mer lokalhistorie fra gården her.
Daglig leder for Søndre Aas gård og miljøsenter Marit Bøhler Pihl er kjempeglad for at det endelig er på plass. «Lokalhistorie er så viktig og vi er så heldige på Holmlia at vi har en så historisk plass. Det er kjempeviktig å formidle og bevisstgjøre alle hvilken perle gården er!» Artikkel i Nordstrands Blad - Mer lokalhistorie fra gården her.
Den rike jernbanehistorien på Holmlia
NY BOK: «TOG OG SKINNER GJENNOM HOLMLIA»
Les om: * Den gamle jernbanetraseen fra 1879 * Den praktfulle Ljansbroen over Liadalen * Den skumle og bunnløse Holmsmyren * Omleggingen av jernbanelinjen over Hauketo * Holmlia får eget stoppested * 100 år med fengende toghistorier * + MYE MER!
Klikk her for å bestille boken
Les om: * Den gamle jernbanetraseen fra 1879 * Den praktfulle Ljansbroen over Liadalen * Den skumle og bunnløse Holmsmyren * Omleggingen av jernbanelinjen over Hauketo * Holmlia får eget stoppested * 100 år med fengende toghistorier * + MYE MER!
Klikk her for å bestille boken
Husmannsplasser og husmannsfolk på Holmlia
Det har dukket opp mye nytt, interessant og overraskende stoff under arbeidet til Gunnar Haugers nye artikkel «Husmannsplasser og husmannsfolk på Holmlia».
Det er først og fremst husmannsplasser man tidligere ikke har visst om. Kjenslie er funnet nevnt i kildene første gang i mars 1823 da Lars Christiansen Ås inngikk en kontrakt med husmann Thorer Jørgensen og kona Karen Jakobsdatter om bruk av et stykke åker med tilliggende engeland på nordre side av plassen Kjenslie. Det ble da to Kjenslie-plasser, og i manntallene for Aker fra perioden 1840–43 kalles de for Kjenslie søndre og Kjenslie nordre.
Ved en husmannskontrakt datert 18. april 1846 og tinglyst 11. januar 1856 festet Abigael Andreasdatter Ås bort et jordstykke kalt Oreleina beliggende i Ås’ utmark til Hans Jacob Hansen, han hadde tiltrådt plassen 14. april 1846. Oreleina var altså et jordstykke som lå i utmarka til Ås.
I tillegg til å omtale alle husmannsplassene på Holmlia gis det en grundig oversikt over alle husmannsfolkene som bodde der. Det er også egne kapitler om hytteområdet på Strandås og om Frantzen-hyttene. Dessuten argumenteres det for at de tre småbrukene som ble utskilt fra Øvre Ljan (Skovbakken, Rydningen og Ravnåsen) sannsynligvis aldri har vært husmannsplasser. Artikkelen er på 84 sider.
Forfatteren samarbeider med Holmlia lokalhistorie og ønsker derfor å formidle artikkelen gjennom holmliahistorie.no. Den kan lastes ned i sin helhet klikk her
Illutstrasjon / tegning hvordan Oreleina kan ha sett ut. Tegnet av Marius Park Pedersen april 2022.
Det er først og fremst husmannsplasser man tidligere ikke har visst om. Kjenslie er funnet nevnt i kildene første gang i mars 1823 da Lars Christiansen Ås inngikk en kontrakt med husmann Thorer Jørgensen og kona Karen Jakobsdatter om bruk av et stykke åker med tilliggende engeland på nordre side av plassen Kjenslie. Det ble da to Kjenslie-plasser, og i manntallene for Aker fra perioden 1840–43 kalles de for Kjenslie søndre og Kjenslie nordre.
Ved en husmannskontrakt datert 18. april 1846 og tinglyst 11. januar 1856 festet Abigael Andreasdatter Ås bort et jordstykke kalt Oreleina beliggende i Ås’ utmark til Hans Jacob Hansen, han hadde tiltrådt plassen 14. april 1846. Oreleina var altså et jordstykke som lå i utmarka til Ås.
I tillegg til å omtale alle husmannsplassene på Holmlia gis det en grundig oversikt over alle husmannsfolkene som bodde der. Det er også egne kapitler om hytteområdet på Strandås og om Frantzen-hyttene. Dessuten argumenteres det for at de tre småbrukene som ble utskilt fra Øvre Ljan (Skovbakken, Rydningen og Ravnåsen) sannsynligvis aldri har vært husmannsplasser. Artikkelen er på 84 sider.
Forfatteren samarbeider med Holmlia lokalhistorie og ønsker derfor å formidle artikkelen gjennom holmliahistorie.no. Den kan lastes ned i sin helhet klikk her
Illutstrasjon / tegning hvordan Oreleina kan ha sett ut. Tegnet av Marius Park Pedersen april 2022.
Ny utgave av «Historietur på Holmlia»
3.utgave av Holmlias eget turhefte inkluderer nå 4 nye sider om Holmliaparken. Det er dessuten interessante oppdateringer og bedre foto. Møt en deilig årstid med fine turer og innblikk i Holmlias lokalhistorie. Et flott og kortreist gavetips!
Du kan kjøpe den nye utgaven på ARK Holmlia eller på http://parkforlag.no
Du kan kjøpe den nye utgaven på ARK Holmlia eller på http://parkforlag.no
Holmlias glemte slåttemarker
|
Slåttemarker, også kalt slåtteenger, har tradisjonelt blitt slått for å skaffe vinterfôr til husdyrene. Bruk av slåttemarker har foregått i flere hundre år i Norge, og har også satt preg på kulturarven vår.
Man regner med at det i Norge var mest slåttemark i drift i siste halvdel av 1800-tallet. I mange hundre år var store arealer i Norge slåttemark, men i dag regner vi med at mesteparten av de opprinnelige slåttemarkene er borte. På Holmlia var det registrert 5 slike slåttemarker så sent som i 1956. Klikk her for å lese artikkelen Foto: Øivind Viker foran vedskjulet på småbruket Rydningen. Beliggenheten her var like ved stedets slåttemark. |
Velkommen 2022
Dette er et år hvor det bør feires!
1322 - 700 år siden Bjørn Bonde fra Aas ble tatt for ulovlig hogst i «Kolvass skog»
1932 - 90 år siden det første stoppestedet for jernbanen ble åpnet på Holmlia
1932 - 90 år siden navnet Holmlia ble offisielt vedtatt
1972 - 50 år siden planleggingen av «Holmlia-byen» startet
1982 - 40 år siden Holmlia senter åpnet
1982 - 40 år siden (nye) Holmlia jernbanestasjon ble åpnet
1982 - 40 år siden Hallagerbakken skole åpnet, den første skolen på Holmlia
1982 - 40 år siden Sloreåsen barnehage åpnet, den første barnehagen på Holmlia
1982 - 40 år siden Holmlia Sportsklubb ble stiftet
1982 - 40 år siden Holmlia barne- og ungdomskor startet
Det vil spesielt være noen temaer som kommer til å stå sentralt i år. Det er nemlig 700 år siden Bjørn Bonde ble stevnet av den mektige prosten i Mariakirken. Han ble tatt for ulovlig hogst i «Kolvass skog» sannsynligvis ved Kolbotnvannet. Bjørn Bonde er den første navngitte personen vi kjenner til i vår lokalhistorie på Søndre Nordstrand. Han skal ha bodd på (Søndre) Aas gård og under rettsaken måtte han stå rakrygget i huset til selveste prosten Ivar Olavsson. Til våren har Oslo Byes Vel planlagt å montere et blått kulturhistorisk skilt på Søndre Aas gård. I denne anledning vil det bli en fin markering for både gården og Bjørn Bonde. Forhåpentligvis kan flere være med på dette arrangementet. Du vil bli oppdatert på vår Facebook side. I forbindelse med dette vil det også publiseres en ny interessant trykksak - du kan glede deg.
Det er 50 år siden planleggingen av «Holmlia-byen» startet. Hvordan så planleggerne egentlig for seg Holmlia? Hvordan skulle det se ut? Hva skulle bygges og hvor? Den nye boken «Holmlia-byen blir til» ble en flott julegave for mange men det er fortsatt flere som bør lese boken. Jubileumsboken kan bestilles på http://parkforlag.no - Et flott gavetips i 2022!
I forbindelse med utbyggingen er det flere viktige markeringer. I 1982 ble Holmlia senter åpnet for første gang, den første skolen, barnehage, den nye jernbanestasjonen og flere boligfelt sto ferdige. Det året startet også Holmlia Sportsklubb, barne- og ungdomskor med flere. Dette borger for nok et innholdsrikt år. Og ja, vi må ikke glemme at det er 90 år siden Holmlianavnet ble vedtatt av Aker Formandskap. Holmlia er navnet som stoppestedet for jernbanen fikk i 1932. Kanskje det blir en markering av dette i form av en historietur til våren / sommeren?
Ønsker alle en god start på det nye året!
Gode nyttårsønsker fra
Marius Park Pedersen
Prosjektleder, http://holmliahistorie.no
PS. Introduksjonshefter til Holmlias lokalhistorie kan du hente gratis på Deichman Holmlia og Frivilligsentralen, Hallagerbakken 26.
1322 - 700 år siden Bjørn Bonde fra Aas ble tatt for ulovlig hogst i «Kolvass skog»
1932 - 90 år siden det første stoppestedet for jernbanen ble åpnet på Holmlia
1932 - 90 år siden navnet Holmlia ble offisielt vedtatt
1972 - 50 år siden planleggingen av «Holmlia-byen» startet
1982 - 40 år siden Holmlia senter åpnet
1982 - 40 år siden (nye) Holmlia jernbanestasjon ble åpnet
1982 - 40 år siden Hallagerbakken skole åpnet, den første skolen på Holmlia
1982 - 40 år siden Sloreåsen barnehage åpnet, den første barnehagen på Holmlia
1982 - 40 år siden Holmlia Sportsklubb ble stiftet
1982 - 40 år siden Holmlia barne- og ungdomskor startet
Det vil spesielt være noen temaer som kommer til å stå sentralt i år. Det er nemlig 700 år siden Bjørn Bonde ble stevnet av den mektige prosten i Mariakirken. Han ble tatt for ulovlig hogst i «Kolvass skog» sannsynligvis ved Kolbotnvannet. Bjørn Bonde er den første navngitte personen vi kjenner til i vår lokalhistorie på Søndre Nordstrand. Han skal ha bodd på (Søndre) Aas gård og under rettsaken måtte han stå rakrygget i huset til selveste prosten Ivar Olavsson. Til våren har Oslo Byes Vel planlagt å montere et blått kulturhistorisk skilt på Søndre Aas gård. I denne anledning vil det bli en fin markering for både gården og Bjørn Bonde. Forhåpentligvis kan flere være med på dette arrangementet. Du vil bli oppdatert på vår Facebook side. I forbindelse med dette vil det også publiseres en ny interessant trykksak - du kan glede deg.
Det er 50 år siden planleggingen av «Holmlia-byen» startet. Hvordan så planleggerne egentlig for seg Holmlia? Hvordan skulle det se ut? Hva skulle bygges og hvor? Den nye boken «Holmlia-byen blir til» ble en flott julegave for mange men det er fortsatt flere som bør lese boken. Jubileumsboken kan bestilles på http://parkforlag.no - Et flott gavetips i 2022!
I forbindelse med utbyggingen er det flere viktige markeringer. I 1982 ble Holmlia senter åpnet for første gang, den første skolen, barnehage, den nye jernbanestasjonen og flere boligfelt sto ferdige. Det året startet også Holmlia Sportsklubb, barne- og ungdomskor med flere. Dette borger for nok et innholdsrikt år. Og ja, vi må ikke glemme at det er 90 år siden Holmlianavnet ble vedtatt av Aker Formandskap. Holmlia er navnet som stoppestedet for jernbanen fikk i 1932. Kanskje det blir en markering av dette i form av en historietur til våren / sommeren?
Ønsker alle en god start på det nye året!
Gode nyttårsønsker fra
Marius Park Pedersen
Prosjektleder, http://holmliahistorie.no
PS. Introduksjonshefter til Holmlias lokalhistorie kan du hente gratis på Deichman Holmlia og Frivilligsentralen, Hallagerbakken 26.
Holmlias vintereventyr
|
|
Meld deg på nyhetsvarsel!
Dette er et gratis tilbud for deg som ønsker å følge Holmlia lokalhistories aktiviteter. Du vil få et varsel på sms når det er noe viktig som skjer. Det kan være spennende nyheter, invitasjoner til arrangementer med mer. Dette er ideelt for deg som ikke ønsker å gå glipp av noe.
Klikk her for å melde deg på
Klikk her for å melde deg på