Meld deg på nyhetsvarsel - klikk her!
|
Nye spennende bokpakker! - klikk her
|
VIPPS. Synes du Holmlia lokalhistorie er bra? Vipps et lite bidrag til nr. 624508
Nyheter:
Foredrag, torsdag 19. oktober, kl 1830!
Meld deg på kanskje høstens viktigste foredrag! Her blir det mange folk! Klikk her for å melde deg på.
Historien om Roald Maskin
Hvis du ser nærmere på bildet under, ser du først et gammelt Roald Maskin skilt på lagerbygingen ved gårdsveien opp til Søndre Aas gård og bortenfor et skilt med Roald & Sønn A/S på hustaket. Her er det mye historie som de fleste ikke kjenner til:
Roald Maskin overtok lagerbygningene i 1974 etter August Isene som hadde hatt trelastvirksomhet her siden 1957. De hadde hatt tre og finér importlager her på Holmlia og kontor på Sørenga (etablert så langt tilbake som 1922).
Nå var det Norvald Roald som etablerte seg på Holmlia. Han kom til Oslo i 1962 og hadde virksomhet i Jens Bjelkes gate og Industriveien i Oslo. Før det hadde han jobbet for Heimdal Maskin og hadde Lonevåg Beslagfabrikk som kunde.
I 1956 besøkte han smia i Flatevad og så arbeiderne fortsatt smidde rennebånd med smihammer. De ønsket å komme inn på Oslomarkedet men blikkenslagerne lagde fremdeles selv det de trengte. Roald mente likevel det var på tide med maskinell drift og da han startet firmaet i Oslo gikk Lonevåg Beslagfabrikk inn med 10.000 kroner i startkapital. Gjennom Roald Maskin ble det fart på rennebåndene fra Lonevåg i Oslomarkedet. Dessuten ble det produsert flere produkter til blikkenslagerbransjen som har vært en suksess for smia i Flatevad.
I 1978 ser det ut som Roald Maskin er i god driv på Holmlia. 10 år etter skifter firmaet navn fra Roald Maskin A/S til Roald Eiendom A/S og tar samtidig i bruk et nytt bygg på 1800 kvadratmeter på nabotomta, Rosenholmveien 15.
Siden 1991 har det hatt et driftsselskap, Roald & Sønn A/S og fra cirka 2004 et familieselskap, Roald Holding A/S. De selger takrenner, pipehatter, isolasjon og arbeidstøy til håndverkere og blikkenslagere, hovedsakelig på Østlandet. I tillegg har selskapet hatt leieinntekter fra 20 næringseiendommer over hele Østlandet og Nord-Norge.
Les mer om det spennende "fabrikkeventyret" på Holmlia i boken "Kunst- og industrihistorier fra Holmlia". Forfatter Marius Park Pedersen, utgitt på Park forlag - Boken er til salgs hos ARK Holmlia. ISBN 9788293775140.
Foto: To perioder med historie, Marius Park Pedersen. Innfelt Norvald Roald, utdrag fra boken "75 år med beslag, Lonevåg beslagfabrikk A/S 1918-1993"
Roald Maskin overtok lagerbygningene i 1974 etter August Isene som hadde hatt trelastvirksomhet her siden 1957. De hadde hatt tre og finér importlager her på Holmlia og kontor på Sørenga (etablert så langt tilbake som 1922).
Nå var det Norvald Roald som etablerte seg på Holmlia. Han kom til Oslo i 1962 og hadde virksomhet i Jens Bjelkes gate og Industriveien i Oslo. Før det hadde han jobbet for Heimdal Maskin og hadde Lonevåg Beslagfabrikk som kunde.
I 1956 besøkte han smia i Flatevad og så arbeiderne fortsatt smidde rennebånd med smihammer. De ønsket å komme inn på Oslomarkedet men blikkenslagerne lagde fremdeles selv det de trengte. Roald mente likevel det var på tide med maskinell drift og da han startet firmaet i Oslo gikk Lonevåg Beslagfabrikk inn med 10.000 kroner i startkapital. Gjennom Roald Maskin ble det fart på rennebåndene fra Lonevåg i Oslomarkedet. Dessuten ble det produsert flere produkter til blikkenslagerbransjen som har vært en suksess for smia i Flatevad.
I 1978 ser det ut som Roald Maskin er i god driv på Holmlia. 10 år etter skifter firmaet navn fra Roald Maskin A/S til Roald Eiendom A/S og tar samtidig i bruk et nytt bygg på 1800 kvadratmeter på nabotomta, Rosenholmveien 15.
Siden 1991 har det hatt et driftsselskap, Roald & Sønn A/S og fra cirka 2004 et familieselskap, Roald Holding A/S. De selger takrenner, pipehatter, isolasjon og arbeidstøy til håndverkere og blikkenslagere, hovedsakelig på Østlandet. I tillegg har selskapet hatt leieinntekter fra 20 næringseiendommer over hele Østlandet og Nord-Norge.
Les mer om det spennende "fabrikkeventyret" på Holmlia i boken "Kunst- og industrihistorier fra Holmlia". Forfatter Marius Park Pedersen, utgitt på Park forlag - Boken er til salgs hos ARK Holmlia. ISBN 9788293775140.
Foto: To perioder med historie, Marius Park Pedersen. Innfelt Norvald Roald, utdrag fra boken "75 år med beslag, Lonevåg beslagfabrikk A/S 1918-1993"
Holmliahallen 40 år
Her er noen historiske tilbakeblikk:
Hallen ble bygget over en fire års-periode med start 27.september 1979. Over 53 000 kubikkmeter stein skulle sprenges vekk for å få 7550 kvadratmeter gulvflate totalt og 600 kvadratmeter til aktiviteter til lokale idrettslag. Her skulle det bli garderober, badstue, solarium og rom for et enkeltstående treningssenter. Hallen kunne også brukes som tilfluktsrom for 7000 mennesker.
Den offisielle åpningen av Holmliahallen ble foretatt av den folkekjære ordføreren Albert Nordengen 12.september 1983. Holmlia Sportsklubb ble stiftet nesten 1 år tidligere.
I 1983 startet Torunn Johansen aerobicgruppe som fikk stor interesse. På kort tid ble partiet fulltegnet. De startet deretter turngruppe ledet av Inger Aarhaug.
Håndballgruppen ble også etablert i 1983, først ved et interimsstyre ved Thor Nilsson. Håndballinteressen vokste raskt.
Høsten 1990 ble innebandygruppa opprettet med Ivar Nordberg som leder og Marius Foss som kasserer. Holmlia ble en av de ledende innebandyklubbene i Norge. I november 1992 var det duket for de første landskampene i innebandy på norsk jord. For Holmlia ble dette helt spesielt da en av kampene ble spilt i "løvenes hule", Holmlia Idrettshall!
Det var mye aktivitet i Holmlia Sportsklubb på 1980- og 1990-tallet. Blant annet ble det arrangert «Åpen idrettshall». Dette var et gratis lavterskeltilbud som ble lagt merke til langt utover Holmlia.
3. desember 2009 ble den nye gruppen Dans og Ballett tatt opp i Holmlia Sportsklubb. Dengang var det de pensjonerte danserne Igor Ivanov og Anette Bjerkelund fra Den Norske Opera som ledet dansetreningene. De underviste til daglig ved Operaens ballettskole for barn. I dag er undervisningen utvidet. Det er ballett, kreativ barnedans, jazz, hip hop og breakdance.
I 2017 ble hallen rehabilitert med nyoppussede garderober, bedre inneklima og friskere farger.
I dag huser Holmliahallen også idretter som fekting og kampsport.
Les historien om Holmlia Sportsklubb 40 år:
https://sportsklubben.holmliahistorie.no/
Hallen ble bygget over en fire års-periode med start 27.september 1979. Over 53 000 kubikkmeter stein skulle sprenges vekk for å få 7550 kvadratmeter gulvflate totalt og 600 kvadratmeter til aktiviteter til lokale idrettslag. Her skulle det bli garderober, badstue, solarium og rom for et enkeltstående treningssenter. Hallen kunne også brukes som tilfluktsrom for 7000 mennesker.
Den offisielle åpningen av Holmliahallen ble foretatt av den folkekjære ordføreren Albert Nordengen 12.september 1983. Holmlia Sportsklubb ble stiftet nesten 1 år tidligere.
I 1983 startet Torunn Johansen aerobicgruppe som fikk stor interesse. På kort tid ble partiet fulltegnet. De startet deretter turngruppe ledet av Inger Aarhaug.
Håndballgruppen ble også etablert i 1983, først ved et interimsstyre ved Thor Nilsson. Håndballinteressen vokste raskt.
Høsten 1990 ble innebandygruppa opprettet med Ivar Nordberg som leder og Marius Foss som kasserer. Holmlia ble en av de ledende innebandyklubbene i Norge. I november 1992 var det duket for de første landskampene i innebandy på norsk jord. For Holmlia ble dette helt spesielt da en av kampene ble spilt i "løvenes hule", Holmlia Idrettshall!
Det var mye aktivitet i Holmlia Sportsklubb på 1980- og 1990-tallet. Blant annet ble det arrangert «Åpen idrettshall». Dette var et gratis lavterskeltilbud som ble lagt merke til langt utover Holmlia.
3. desember 2009 ble den nye gruppen Dans og Ballett tatt opp i Holmlia Sportsklubb. Dengang var det de pensjonerte danserne Igor Ivanov og Anette Bjerkelund fra Den Norske Opera som ledet dansetreningene. De underviste til daglig ved Operaens ballettskole for barn. I dag er undervisningen utvidet. Det er ballett, kreativ barnedans, jazz, hip hop og breakdance.
I 2017 ble hallen rehabilitert med nyoppussede garderober, bedre inneklima og friskere farger.
I dag huser Holmliahallen også idretter som fekting og kampsport.
Les historien om Holmlia Sportsklubb 40 år:
https://sportsklubben.holmliahistorie.no/
Kulturminnedagene 2.-10. september, tema: Levende kulturarv
Lene Halvorsen og Sara Kinge Bergland forteller: "Her har vi mange gamle hestereskaper, flere er fortsatt i bruk, mens andre har stått lagret på låven i årevis. Vi har blant annet tømmerdoning (bukk og geit), en 150 år gammel spiss slede, en over 100 år gammel høyvogn, kjøkkenvogn, stastrille, møkkakjerre. I tillegg har vi langslede, breislede og en plankevogn som også er over 100 år gammel. Vi har også mye gammelt jordbruksredskap."
Søndre Aas gård er et godt eksempel på "levende kulturarv" hvor man i dag underviser om dyr, redskaper, grønnsaksdyrking og generell gårdsdrift. Hver uke har gården besøk fra både barnehager og skoler på Holmlia. Man følger et årshjul hvor man sår på våren og høster på høsten. Man får være med på livet i hønseflokken fra egg som ruges til små søte kyllinger i klasserommet før de flytter tilbake på gården og mye mer. Dette er verdifull læring, som man sannsynligvis husker resten av livet.
Det er svært viktig at barn og ungdom tilegner seg kunnskap om disse temaene. Søndre Aas gård er en viktig del av Holmlias lokalhistorie.
Les mer om Søndre Aas gård her
Søndre Aas gård er et godt eksempel på "levende kulturarv" hvor man i dag underviser om dyr, redskaper, grønnsaksdyrking og generell gårdsdrift. Hver uke har gården besøk fra både barnehager og skoler på Holmlia. Man følger et årshjul hvor man sår på våren og høster på høsten. Man får være med på livet i hønseflokken fra egg som ruges til små søte kyllinger i klasserommet før de flytter tilbake på gården og mye mer. Dette er verdifull læring, som man sannsynligvis husker resten av livet.
Det er svært viktig at barn og ungdom tilegner seg kunnskap om disse temaene. Søndre Aas gård er en viktig del av Holmlias lokalhistorie.
Les mer om Søndre Aas gård her
Skovbakken barnepark
Skovbakken barnepark, med adresse Hallagerbakken 16, ble oppført i 1984. Byantikvaren i Oslo skriver: «Den er valgt ut til vern som en god representant for 1980-tallets barneparkhus, som barnepark i Oslo sør, og som drabantbypark. Kulturminnet består av både bygning og utomhuselement.» Den er registrert på gul liste med kulturminne ID 248477.
Den står nå i sterkt forfall. Les historien her
Den står nå i sterkt forfall. Les historien her
150 år med jernbanehistorie
Den 5. juni 1873 vedtok Stortinget at "Smaalensbanen" skulle bygges. Vedtaket er gjort på basis av Indst. S. No. 107. Det var planlagt to linjer: "Stortinget samtykker at der anlægges en bredsporet jernbane fra Kristiania gjennem Akershus og Smaalenenes Amter til Rigsgrædsen i 2 linier, den ene paa østsiden af Glommen og den anden med Moss som berøringspunkt...". Den vestre traseen ble lagt fra Kornsjø (svenskegrensen) til Kristiania. Men det skulle bli mange høylytte diskusjoner i forbindelse med hvor traseen skulle ligge i terrenget.
Mellom Ski og hovedstaden ble jernbanelinjen lagt gjennom skog- og myrområder på Holmlia. Det kom mange svenske anleggsarbeidere for å bygge linjen. Blant annet Lusetjernet ble tappet ut i forbindelse med arbeidene. Fjell ble sprengt ut. Over Liadalen ble det bygget en storslagen jernbanebro, ingeniørkunst i verdensklasse. Den ble på fagspråket kalt "Ljansviadukten". Smaalensbanen åpnet i 1879.
I 1925 ble linjen lagt om Hauketo og "gamlelinja" ble nedlagt for trafikk. Under krigen brukte tyskerne den gamle jernbanetraseen som sidespor ut i Lusetjerndalen. Der skulle de frakte olje fra rørgaten fra deres planlagte oljehavn nede på Hvervenbukta. På 1950-tallet brukte bedriften Betonmast sidesporet til sin virksomhet. Enorme betongelementer ble fraktet med toget til og fra fabrikken på Holmlia.
I 1975 anbefalte Byantikvaren å ta vare på den gamle jernbanetraseen som teknisk minnesmerke i forbindelse med utbyggingen av den nye "Holmlia-byen". I dag er den gamle traseen ivaretatt som tursti nedenfor Sloreåsen borettslag og gangvei mellom Hallagerbakken skole og Holmlia ungdomsskole i Lusetjerndalen.
Under byggingen av drabantbyen var det naturlig at et borettslag på vestre Ravnåsen fikk navn etter den gamle jernbanelinjen. Gamlelinja borettslag ligger ved den flotte fjellskjæringen der toget engang kjørte gjennom.
Marius Park Pedersen
Prosjektleder, https://holmliahistorie.no
Anbefalt lesestoff:
Boken "Tog og skinner gjennom Holmlia" (Forfatter Pedersen, Marius Park. 2022, parkforlag.no)
I 1932 ble det etablert stoppested på Holmlia. Matheus Stensrud fra Skovbakken hadde i mange år ivret for eget stoppested her. Les historien her.
Takk til Kari Mjøvik for arkivmateriale.
Mellom Ski og hovedstaden ble jernbanelinjen lagt gjennom skog- og myrområder på Holmlia. Det kom mange svenske anleggsarbeidere for å bygge linjen. Blant annet Lusetjernet ble tappet ut i forbindelse med arbeidene. Fjell ble sprengt ut. Over Liadalen ble det bygget en storslagen jernbanebro, ingeniørkunst i verdensklasse. Den ble på fagspråket kalt "Ljansviadukten". Smaalensbanen åpnet i 1879.
I 1925 ble linjen lagt om Hauketo og "gamlelinja" ble nedlagt for trafikk. Under krigen brukte tyskerne den gamle jernbanetraseen som sidespor ut i Lusetjerndalen. Der skulle de frakte olje fra rørgaten fra deres planlagte oljehavn nede på Hvervenbukta. På 1950-tallet brukte bedriften Betonmast sidesporet til sin virksomhet. Enorme betongelementer ble fraktet med toget til og fra fabrikken på Holmlia.
I 1975 anbefalte Byantikvaren å ta vare på den gamle jernbanetraseen som teknisk minnesmerke i forbindelse med utbyggingen av den nye "Holmlia-byen". I dag er den gamle traseen ivaretatt som tursti nedenfor Sloreåsen borettslag og gangvei mellom Hallagerbakken skole og Holmlia ungdomsskole i Lusetjerndalen.
Under byggingen av drabantbyen var det naturlig at et borettslag på vestre Ravnåsen fikk navn etter den gamle jernbanelinjen. Gamlelinja borettslag ligger ved den flotte fjellskjæringen der toget engang kjørte gjennom.
Marius Park Pedersen
Prosjektleder, https://holmliahistorie.no
Anbefalt lesestoff:
Boken "Tog og skinner gjennom Holmlia" (Forfatter Pedersen, Marius Park. 2022, parkforlag.no)
I 1932 ble det etablert stoppested på Holmlia. Matheus Stensrud fra Skovbakken hadde i mange år ivret for eget stoppested her. Les historien her.
Takk til Kari Mjøvik for arkivmateriale.
Byggeplaner i Tornerosehagen
HISTORISK EIENDOM MED NATURMANGFOLD MÅ REDDES
Planlagt bygging av omsorgsboliger på historisk og naturmangfoldig eiendom må revurderes. Tornerosehagen kan tilbakestilles og bli en rekreasjonhage. Vi ønsker at byggeområdet skal flyttes til en eiendom som ikke er så inngripende på naturen. Da kan brukere fra BROA aktivitetshus og omsorgsboligene samt nærmiljøet på Holmlia nyte godt av dette.
Gartner Inger Christine Kongevold har utarbeidet en mulighetsstudie som ivaretar fortidsminner, natur og fremtidig bruk som kan bygge gode verdier for besøkende og beboere på Holmlia.
Offentlig ettersyn skal besluttes i september, slik at saken etterhvert kommer opp til høring.
Vennligst les mer her: https://tornerosehagen.holmliahistorie.no
Er det flere som er enige i vårt forslag? Vi hører gjerne fra deg.
Planlagt bygging av omsorgsboliger på historisk og naturmangfoldig eiendom må revurderes. Tornerosehagen kan tilbakestilles og bli en rekreasjonhage. Vi ønsker at byggeområdet skal flyttes til en eiendom som ikke er så inngripende på naturen. Da kan brukere fra BROA aktivitetshus og omsorgsboligene samt nærmiljøet på Holmlia nyte godt av dette.
Gartner Inger Christine Kongevold har utarbeidet en mulighetsstudie som ivaretar fortidsminner, natur og fremtidig bruk som kan bygge gode verdier for besøkende og beboere på Holmlia.
Offentlig ettersyn skal besluttes i september, slik at saken etterhvert kommer opp til høring.
Vennligst les mer her: https://tornerosehagen.holmliahistorie.no
Er det flere som er enige i vårt forslag? Vi hører gjerne fra deg.
Lusetjerndalen
Innholdsrik historietur 6.juni
Takk til alle som deltok på turen. Cirka 24 deltagere, en veldig hyggelig og flott gjeng. Det ble en virkelig fin tur på Holmlia i det praktfulle været.
Takk også til Ingvar Kinge som hadde mange morsomme og interessante historier fra ulike steder på turen fra tiden han vokste opp på Holmlia.
Takk til Sara Kinge Bergland som møtte oss på gården og fortalte oss om alt det flotte og imponerende arbeidet som blir utført på Søndre Aas gård og miljøsenter. En av de viktigste kulturminnene og idylliske gårdsperlene i Oslo.
Takk også til Ingvar Kinge som hadde mange morsomme og interessante historier fra ulike steder på turen fra tiden han vokste opp på Holmlia.
Takk til Sara Kinge Bergland som møtte oss på gården og fortalte oss om alt det flotte og imponerende arbeidet som blir utført på Søndre Aas gård og miljøsenter. En av de viktigste kulturminnene og idylliske gårdsperlene i Oslo.
Hurra for nasjonaldagen!
Stolpejakten med Holmlias lokalhistorie
Stolpejakten har gode nyheter og skriver følgende: Det er bare å glede seg! Takket være et entusiastisk samarbeid med Holmlia lokalhistorie blir det mulighet for stolpejakt fra perle til perle på Holmlia.
Marius Park Pedersen kan mye om Holmlias historie, og Heidi Økern hadde ideen om å kombinere historie og stolper. Fra 1. mai kan alle som har lyst, jakte 15 stolper i et område som har røtter tilbake til steinalderen da Holmlia var skjærgård.
- Her er det mer natur og mer historie enn mange vet, sier de to og gleder seg skikkelig over årets Stolpejakt og de mulighetene det gir enda flere til å oppdage hvor mye Holmlia har å by på.
En av stolpene blir å finne her i i Holmliaparken med aktivitetsløype, andedam , paviljong og mye mer. I stolpenes QR-kode vil du finne mer informasjon om lokalhistorien.
Les mer om Stolpejakten her
Marius Park Pedersen kan mye om Holmlias historie, og Heidi Økern hadde ideen om å kombinere historie og stolper. Fra 1. mai kan alle som har lyst, jakte 15 stolper i et område som har røtter tilbake til steinalderen da Holmlia var skjærgård.
- Her er det mer natur og mer historie enn mange vet, sier de to og gleder seg skikkelig over årets Stolpejakt og de mulighetene det gir enda flere til å oppdage hvor mye Holmlia har å by på.
En av stolpene blir å finne her i i Holmliaparken med aktivitetsløype, andedam , paviljong og mye mer. I stolpenes QR-kode vil du finne mer informasjon om lokalhistorien.
Les mer om Stolpejakten her
Holmlia for 100 år siden
Foto: Fjeldlund, utlånt av Hans-Jørgen Prinsdal - fra boken Om Holmlias historie - Faksimile Norsk Kundgjørelsestidende, 2.januar 1923 - Nr.23. Hallagerbakken 4 Foto: Leif-Harald Ruud. Ole Ruud med sin grønne Ford, illustrasjon fra barneboken "Holmlia i gamle dager", https://parkforlag.no
Her kommer et lite tilbakeblikk med referanser til anbefalt lesestoff.
Ruud på Rosenholm
I 1923 flyttet Ole og Inga Ruud inn på Rosenholm. Arnfinn Nygaard skriver om familien Ruud i sin bok "Om Holmlias historie, fra bygdeborg til drabantby" (1990/2021). På Rosenholm begynte han blant annet å kjøre flis og ved fra Ljansbruket som han solgte i byen. Den første tiden brukte han hest og vogn, men etter hvert kjøpte han en grønn Ford, en av de første bilene i distriktet. (Se artikkelen "Bilene kommer til Holmlia"). Bilen til Ruud var populær blant barna. Da han skulle reise ut om morgenen stoppet han gjerne for å ta med seg barn som skulle til Ljan skole. Denne historien er også illustrert i barneboken "Holmlia i gamle dager". De hadde også hest, noen kuer, gris og høns. De dyrket også litt korn og poteter og fòr til dyrene. Man kan fortsatt se murrester fra hønsehuset på Rosenholm (eneste gjenværende spor etter Rosenholm, les mer i boken "Kulturminner fra Holmlia" 2022).
Arnfinn Nygaard intervjuet blant andre Aage Ruud som var et av de åtte barna til Ole og Inga Ruud. Han skal ha fortalt at de hadde danseplass i låven. De hadde grammofon, men ofte var det noen som spilte trekkspill. Låven som skildres lå midt i dagens Rosenholmveien og kan sees på et før-og-nå kart i turheftet "Historietur på Holmlia". Det blir også flere detaljer om disse bygningene på Rosenholm i de to nye og flotte heftene som utgis i slutten av mai 2023 "Husmannsplasser og husmannsfolk på Holmlia", en interessant artikkel skrevet av Gunnar Hauger.
Villa på Skovbakken
I 1923 ble også villaen i dagens Hallagerbakken 4 oppført (tidligere Holmveien 6). Eiendommen ble tildelt gårdsnr. 185/10. Den ligger med egen innkjørsel fra svingen inn til Hallagerbakken fra Holmliaveien. Du har kanskje gått forbi på gangveien mellom Skovbakken og Hallagerbakken. Ved siden av er gangbroen til Asperudlia. Året før ble Villa "Høgda" oppført i 1922, en av de eldste villaene som fortsatt står på Holmlia. (Se video om den gamle villabebyggelsen på Holmlia på nettsiden http://villaer.holmliahistorie.no/ )
Tidligere hadde Skovbakken vært et lite bruk, utskilt fra Øvre Ljan i 1860. Vi kjenner til en interessant lokalhistorie herfra med Matheus Stensrud, Julius Andersen, gartneri mm. Nå er området nesten helt ugjenkjennelig bortsett fra gangveien som følger den gamle traseen til Holmveien som er et kulturminne i seg selv (Les mer om denne i boken "Kulturminner fra Holmlia".
Fjeldlund landhandleri
Det er nå 100 år siden Hilmar Petersen fikk registrert sitt landhandleri i Akers herredskriverembede. Butikken lå i første etasje i "Fjeldlund", som var den første oppførte villaen på Holmlia (ca. 1902). Det var etter hvert hans søster Magnhild som overtok den daglige driften. Den gang var hun nygift med Jørgen Prinsdal og de flyttet også inn i Fjeldlund.
I 1923 var det stor aktivitet i området. Jernbanelinjen skulle legges om Hauketo og mange svenske "rallare" (anleggesarbeidere) hadde bosatt seg på Holmlia for å jobbe med dette (Les mer i boken "Tog og skinner gjennom Holmlia"). Man kan tenke seg at landhandleriet var et viktig sted for "tobakksugne" arbeidere. Her bugnet det blant annet i ulike og velkjente tobakkmerker. Villa Fjeldlund er det ingen spor igjen av men boligsameiet ved senteret og barnehagen ved parsellhagene har fått navn etter den fine tømmervillaen. (Les bøkene "Om Holmlias historie, fra bygdeborg til drabantby" av Arnfinn Nygaard 1990. "Holmlia-byen blir til" 2021. Artikkelen Holmlia Senter http://holmliasenter.holmliahistorie.no/ ).
Andre markeringer i år:
200 år - 1823 Husmannskontrakt blir inngått for husmannsplassen (Nordre) Kjenslie
150 år - 1873 Stortinget vedtar å bygge Smaalensbanen (jernbanespor gjennom Holmlia 1879-1925)
120 år - 1903 Småbruket Lia blir fradelt Holm gård som egen eiendom
70 år - 1953 P.Thorkildsen Plasticindustri virksomhet på Holmlia
40 år - 1983 Homliahallen (Holmlia flerbrukshall og bad)
30 år - 1993 Holmlia kirke
Skrevet av Marius Park Pedersen
Prosjektleder, holmliahistorie.no
Ruud på Rosenholm
I 1923 flyttet Ole og Inga Ruud inn på Rosenholm. Arnfinn Nygaard skriver om familien Ruud i sin bok "Om Holmlias historie, fra bygdeborg til drabantby" (1990/2021). På Rosenholm begynte han blant annet å kjøre flis og ved fra Ljansbruket som han solgte i byen. Den første tiden brukte han hest og vogn, men etter hvert kjøpte han en grønn Ford, en av de første bilene i distriktet. (Se artikkelen "Bilene kommer til Holmlia"). Bilen til Ruud var populær blant barna. Da han skulle reise ut om morgenen stoppet han gjerne for å ta med seg barn som skulle til Ljan skole. Denne historien er også illustrert i barneboken "Holmlia i gamle dager". De hadde også hest, noen kuer, gris og høns. De dyrket også litt korn og poteter og fòr til dyrene. Man kan fortsatt se murrester fra hønsehuset på Rosenholm (eneste gjenværende spor etter Rosenholm, les mer i boken "Kulturminner fra Holmlia" 2022).
Arnfinn Nygaard intervjuet blant andre Aage Ruud som var et av de åtte barna til Ole og Inga Ruud. Han skal ha fortalt at de hadde danseplass i låven. De hadde grammofon, men ofte var det noen som spilte trekkspill. Låven som skildres lå midt i dagens Rosenholmveien og kan sees på et før-og-nå kart i turheftet "Historietur på Holmlia". Det blir også flere detaljer om disse bygningene på Rosenholm i de to nye og flotte heftene som utgis i slutten av mai 2023 "Husmannsplasser og husmannsfolk på Holmlia", en interessant artikkel skrevet av Gunnar Hauger.
Villa på Skovbakken
I 1923 ble også villaen i dagens Hallagerbakken 4 oppført (tidligere Holmveien 6). Eiendommen ble tildelt gårdsnr. 185/10. Den ligger med egen innkjørsel fra svingen inn til Hallagerbakken fra Holmliaveien. Du har kanskje gått forbi på gangveien mellom Skovbakken og Hallagerbakken. Ved siden av er gangbroen til Asperudlia. Året før ble Villa "Høgda" oppført i 1922, en av de eldste villaene som fortsatt står på Holmlia. (Se video om den gamle villabebyggelsen på Holmlia på nettsiden http://villaer.holmliahistorie.no/ )
Tidligere hadde Skovbakken vært et lite bruk, utskilt fra Øvre Ljan i 1860. Vi kjenner til en interessant lokalhistorie herfra med Matheus Stensrud, Julius Andersen, gartneri mm. Nå er området nesten helt ugjenkjennelig bortsett fra gangveien som følger den gamle traseen til Holmveien som er et kulturminne i seg selv (Les mer om denne i boken "Kulturminner fra Holmlia".
Fjeldlund landhandleri
Det er nå 100 år siden Hilmar Petersen fikk registrert sitt landhandleri i Akers herredskriverembede. Butikken lå i første etasje i "Fjeldlund", som var den første oppførte villaen på Holmlia (ca. 1902). Det var etter hvert hans søster Magnhild som overtok den daglige driften. Den gang var hun nygift med Jørgen Prinsdal og de flyttet også inn i Fjeldlund.
I 1923 var det stor aktivitet i området. Jernbanelinjen skulle legges om Hauketo og mange svenske "rallare" (anleggesarbeidere) hadde bosatt seg på Holmlia for å jobbe med dette (Les mer i boken "Tog og skinner gjennom Holmlia"). Man kan tenke seg at landhandleriet var et viktig sted for "tobakksugne" arbeidere. Her bugnet det blant annet i ulike og velkjente tobakkmerker. Villa Fjeldlund er det ingen spor igjen av men boligsameiet ved senteret og barnehagen ved parsellhagene har fått navn etter den fine tømmervillaen. (Les bøkene "Om Holmlias historie, fra bygdeborg til drabantby" av Arnfinn Nygaard 1990. "Holmlia-byen blir til" 2021. Artikkelen Holmlia Senter http://holmliasenter.holmliahistorie.no/ ).
Andre markeringer i år:
200 år - 1823 Husmannskontrakt blir inngått for husmannsplassen (Nordre) Kjenslie
150 år - 1873 Stortinget vedtar å bygge Smaalensbanen (jernbanespor gjennom Holmlia 1879-1925)
120 år - 1903 Småbruket Lia blir fradelt Holm gård som egen eiendom
70 år - 1953 P.Thorkildsen Plasticindustri virksomhet på Holmlia
40 år - 1983 Homliahallen (Holmlia flerbrukshall og bad)
30 år - 1993 Holmlia kirke
Skrevet av Marius Park Pedersen
Prosjektleder, holmliahistorie.no
Navn på grunnkretsene i Søndre Nordstrand - Lokalhistoriske refleksjoner
På Holmlia området er det følgende grunnkretser:
3203 Skovbakken
3204 Holmlia senter
3205 Holmlia
3209 Ravnåsen
3210 Nordre Ås
3211 Åsbråten
3213 Sloreåsen
3214 Rosenholm
I tillegg tar jeg med 3212 Hvervenbukta.
Jeg vet ikke hvem som har vedtatt navn på grunnkretsene, men jeg har lyst til å kommentere disse fra et lokalhistorisk perpektiv.
Her forleden skrev bydelen "Søndre Aas gård og miljøsenter ligger på Rosenholm i bydel Søndre Nordstrand" i forbindelse med tildelingen av Oslo bys kunstnerpris. Jeg forstår at de skriver dette utfra navn på grunnkretsene.
Historien sier noe annet. Søndre Aas gård (Aas gård før 1849) og Holm gård var de to store gårdene i vårt område (ihvertfall siden 1300-tallet). Disse er såkalte matrikulerte (Akers)gårder og fortjener å bli nevnt som det. Rosenholm derimot er funnet nevnt i kildene første gang i 1827 og fradelt som eget bruk (1/4 av Holm gård) i 1838. Det er derfor helt feil å skrive at Søndre Aas gård "ligger på Rosenholm". Etter min mening burde grunnkretsen byttet navn til Aas eller Holm eller Aas & Holm, siden begge hovedgårdene lå innenfor denne grunnkretsen. Aas og Holm var også en gang matrikulert med samme gårdsnummer en tidsperiode.
Er navnet på grunnkretsen også grunnen til at OBOS bruker "Rosenholm"-navnet så sterkt i deres planlagte boligprosjekt? Desto viktigere er det å bevisstgjøre hvilke navn som tilhører historien til området. Rosenholm er en av dem, men jeg synes navnet på hovedgårdene bør brukes. Mulig at de har tenkt slik at navnet "Holm" blir mye brukt i grunnkretsene Holmlia senter og Holmlia. Aas blir allerede brukt i Nordre Ås. Det er jo ikke helt feil å tenke i de baner, men risikoen er da å få en "følgefeil" ved at man får inntrykk av at Søndre Aas ligger på Rosenholm. Da burde man ha presisert at den ligger i grunnkrets "Rosenholm". Selv om jeg uansett er uenig i navnevalget.
En annen misforståelse er navnet på Rosenholm skole som verken ligger på Rosenholm eller i Rosenholm grunnkrets. Rosenholm skole kunne fått navnet Åsbråten skole men det ble nedstemt en gang i tiden. Åsbråten navnet (eller Aas skole) ville likevel vært historisk riktig. Skolen er bygget på Søndre Aas sin opprinnelige eiendom (ved Rådyrjordet), mellom selve gården og der husmannsplassen Åsbråten engang lå (like syd ved Karistøl / dagens Broa aktivitetshus). Skolen ligger i Nordre Ås grunnkrets.
Det som også er litt interessant å legge merke til er at grunnkretsen som heter "Holmlia" ligger på østsiden av jernbanelinjen (med borettslagene og sameiene Rosenholm, Liakollen, Høgåsen, Krummedike, Furulund, Tirillsletta og Tirilltoppen). Det som er paradoksalt er at mange som bor her ikke ønsker å si de bor på Holmlia men på Toppåsen, men de bor faktisk i grunnkretsen som heter "Holmlia". Før var dette eiendommen til Holm gård som gikk nesten opp til dagens Toppåsveien hvor den grenset til Nedre Prinsdal.
Det er også interessant å studere grunnkrets Skovbakken. Den har et stort område hvor tre småbruk en gang lå. Rydningen, Skovbakken og Ravnåsen. Alle fradelt Øvre Ljan på begynnelsen av 1860-tallet. Selve småbruket Ravnåsen (Gårdsnr. 185/6) lå i dagens Hallagerbakken 26 hvor Holmlia Nærmiljøsenter og Frivilligsentral og Byttestua har tilhold i dag. Jeg tror de har valgt navnet Skovbakken fordi de allerede har valgt å kalle en tilliggende grunnkrets for Ravnåsen (som egentlig er "vestre Ravnåsen"). Det er likevel litt spesielt å ikke kalle grunnkretsen for Ravnåsen når det er HER selve småbruket Ravnåsen engang lå. Grunnkretsen strekker seg for øvrig helt ned til Ljanselva i Liadalen.
En annen refleksjon er at Ravnåsen igjen blir urettferdig lite nevnt i nyere tid. Da Ravnåsen ble fradelt Øvre Ljan i 1862 var dette et samlingssted for mange - til og med tilreisende kom til stedet for å kjøpe varer (fra 1900-tallet) og for sosiale treff. Det var til tider mange som bodde på stedet. Spesielt på 1920-tallet da svenske jernbanearbeidere var innlosjert i forbindelse med omleggingen av jernbanelinjen over Hauketo. I forbindelse med utbyggingen av det moderne Holmlia på 1970-tallet het veien (inn fra Holmliaveien) Ravnåsveien (vei 3842). Det hadde jo vært historisk riktig. Det sto Ravnåsveien i adresseboken for Oslo i 1979 og 1980 men de endret dette. Istedet døpte de veien (vei 3846) inn til blant annet Ravnkroken og Gamlelinja borettslag for Ravnåsveien og den gamle Ravnåsveien fikk nå navnet Hallagerbakken (Oppkalt etter Generalkonsul Fredrik Emil Hallager som som giftet seg med Thea Augusta (f.Ingier) i 1895. Ingier familien eide Ljansgodset fra 1799), samme navn som borettslaget og skolen (1982). I tillegg ble veien opp til borettslaget døpt Hallagerbakken som en forlengelse av selve adkomstveien fra Holmliaveien (som tidligere het Fjeldlundveien). Hele området ble etter hvert bare kjent som Hallagerbakken. I forbindelse med utbyggingen var det også en lang navnestrid om hva barneskolen skulle hete. Den het Ravnåsen skole en stund men her ble den endret til Hallagerbakken skole etter borettslaget. Navnet Ravnåsen ble på en måte "glemt". Igjen kan man si at stedet ikke får sitt navn rettmessig representert gjennom navnet på grunnkretsen som blir oppkalt etter nabobruket Skovbakken. Men heldigvis er Ravnåsen nevnt i navn til borettslag (Øvre, midtre- og nedre) og en vei. Til Skovbakkens forsvar kan man si at dette var den første av plassene som ble fradelt Øvre Ljan i vårt område (Skovbakken, Rydningen og Ravnåsen) og er selvsagt en viktig del av Holmlias lokalhistorie.
Avslutningsvis vil jeg sette et spørsmålstegn til navnet Hvervenbukta. Det er selvsagt et kjært navn for alle oss som elsker stedet, men grunnkretsen burde kanskje hete Stubljan som hovedgården engang offisielt het. Herregården på Stubljan. Hvervenbukta er et velkjent navn på folkemunne. Det har sannsynligvis ingen historisk bakgrunn bortsett fra at det kan ha vært kalt "verftbugten", etter skipsverft i nærheten. I gamle kartverk er stedet også kalt "Liansbugt" der Hvervenbukta ligger i dag.
Mer lokalhistorie kan du lese på https://holmliahistorie.no
Marius Park Pedersen
Prosjektleder, Holmlia lokalhistorie
Kartverk: Utsnitt av kart - Grunnkretser, Bydel Søndre Nordstrand, Oslo kommune. Plan- og bygningsetaten, avdeling for Geodata
3203 Skovbakken
3204 Holmlia senter
3205 Holmlia
3209 Ravnåsen
3210 Nordre Ås
3211 Åsbråten
3213 Sloreåsen
3214 Rosenholm
I tillegg tar jeg med 3212 Hvervenbukta.
Jeg vet ikke hvem som har vedtatt navn på grunnkretsene, men jeg har lyst til å kommentere disse fra et lokalhistorisk perpektiv.
Her forleden skrev bydelen "Søndre Aas gård og miljøsenter ligger på Rosenholm i bydel Søndre Nordstrand" i forbindelse med tildelingen av Oslo bys kunstnerpris. Jeg forstår at de skriver dette utfra navn på grunnkretsene.
Historien sier noe annet. Søndre Aas gård (Aas gård før 1849) og Holm gård var de to store gårdene i vårt område (ihvertfall siden 1300-tallet). Disse er såkalte matrikulerte (Akers)gårder og fortjener å bli nevnt som det. Rosenholm derimot er funnet nevnt i kildene første gang i 1827 og fradelt som eget bruk (1/4 av Holm gård) i 1838. Det er derfor helt feil å skrive at Søndre Aas gård "ligger på Rosenholm". Etter min mening burde grunnkretsen byttet navn til Aas eller Holm eller Aas & Holm, siden begge hovedgårdene lå innenfor denne grunnkretsen. Aas og Holm var også en gang matrikulert med samme gårdsnummer en tidsperiode.
Er navnet på grunnkretsen også grunnen til at OBOS bruker "Rosenholm"-navnet så sterkt i deres planlagte boligprosjekt? Desto viktigere er det å bevisstgjøre hvilke navn som tilhører historien til området. Rosenholm er en av dem, men jeg synes navnet på hovedgårdene bør brukes. Mulig at de har tenkt slik at navnet "Holm" blir mye brukt i grunnkretsene Holmlia senter og Holmlia. Aas blir allerede brukt i Nordre Ås. Det er jo ikke helt feil å tenke i de baner, men risikoen er da å få en "følgefeil" ved at man får inntrykk av at Søndre Aas ligger på Rosenholm. Da burde man ha presisert at den ligger i grunnkrets "Rosenholm". Selv om jeg uansett er uenig i navnevalget.
En annen misforståelse er navnet på Rosenholm skole som verken ligger på Rosenholm eller i Rosenholm grunnkrets. Rosenholm skole kunne fått navnet Åsbråten skole men det ble nedstemt en gang i tiden. Åsbråten navnet (eller Aas skole) ville likevel vært historisk riktig. Skolen er bygget på Søndre Aas sin opprinnelige eiendom (ved Rådyrjordet), mellom selve gården og der husmannsplassen Åsbråten engang lå (like syd ved Karistøl / dagens Broa aktivitetshus). Skolen ligger i Nordre Ås grunnkrets.
Det som også er litt interessant å legge merke til er at grunnkretsen som heter "Holmlia" ligger på østsiden av jernbanelinjen (med borettslagene og sameiene Rosenholm, Liakollen, Høgåsen, Krummedike, Furulund, Tirillsletta og Tirilltoppen). Det som er paradoksalt er at mange som bor her ikke ønsker å si de bor på Holmlia men på Toppåsen, men de bor faktisk i grunnkretsen som heter "Holmlia". Før var dette eiendommen til Holm gård som gikk nesten opp til dagens Toppåsveien hvor den grenset til Nedre Prinsdal.
Det er også interessant å studere grunnkrets Skovbakken. Den har et stort område hvor tre småbruk en gang lå. Rydningen, Skovbakken og Ravnåsen. Alle fradelt Øvre Ljan på begynnelsen av 1860-tallet. Selve småbruket Ravnåsen (Gårdsnr. 185/6) lå i dagens Hallagerbakken 26 hvor Holmlia Nærmiljøsenter og Frivilligsentral og Byttestua har tilhold i dag. Jeg tror de har valgt navnet Skovbakken fordi de allerede har valgt å kalle en tilliggende grunnkrets for Ravnåsen (som egentlig er "vestre Ravnåsen"). Det er likevel litt spesielt å ikke kalle grunnkretsen for Ravnåsen når det er HER selve småbruket Ravnåsen engang lå. Grunnkretsen strekker seg for øvrig helt ned til Ljanselva i Liadalen.
En annen refleksjon er at Ravnåsen igjen blir urettferdig lite nevnt i nyere tid. Da Ravnåsen ble fradelt Øvre Ljan i 1862 var dette et samlingssted for mange - til og med tilreisende kom til stedet for å kjøpe varer (fra 1900-tallet) og for sosiale treff. Det var til tider mange som bodde på stedet. Spesielt på 1920-tallet da svenske jernbanearbeidere var innlosjert i forbindelse med omleggingen av jernbanelinjen over Hauketo. I forbindelse med utbyggingen av det moderne Holmlia på 1970-tallet het veien (inn fra Holmliaveien) Ravnåsveien (vei 3842). Det hadde jo vært historisk riktig. Det sto Ravnåsveien i adresseboken for Oslo i 1979 og 1980 men de endret dette. Istedet døpte de veien (vei 3846) inn til blant annet Ravnkroken og Gamlelinja borettslag for Ravnåsveien og den gamle Ravnåsveien fikk nå navnet Hallagerbakken (Oppkalt etter Generalkonsul Fredrik Emil Hallager som som giftet seg med Thea Augusta (f.Ingier) i 1895. Ingier familien eide Ljansgodset fra 1799), samme navn som borettslaget og skolen (1982). I tillegg ble veien opp til borettslaget døpt Hallagerbakken som en forlengelse av selve adkomstveien fra Holmliaveien (som tidligere het Fjeldlundveien). Hele området ble etter hvert bare kjent som Hallagerbakken. I forbindelse med utbyggingen var det også en lang navnestrid om hva barneskolen skulle hete. Den het Ravnåsen skole en stund men her ble den endret til Hallagerbakken skole etter borettslaget. Navnet Ravnåsen ble på en måte "glemt". Igjen kan man si at stedet ikke får sitt navn rettmessig representert gjennom navnet på grunnkretsen som blir oppkalt etter nabobruket Skovbakken. Men heldigvis er Ravnåsen nevnt i navn til borettslag (Øvre, midtre- og nedre) og en vei. Til Skovbakkens forsvar kan man si at dette var den første av plassene som ble fradelt Øvre Ljan i vårt område (Skovbakken, Rydningen og Ravnåsen) og er selvsagt en viktig del av Holmlias lokalhistorie.
Avslutningsvis vil jeg sette et spørsmålstegn til navnet Hvervenbukta. Det er selvsagt et kjært navn for alle oss som elsker stedet, men grunnkretsen burde kanskje hete Stubljan som hovedgården engang offisielt het. Herregården på Stubljan. Hvervenbukta er et velkjent navn på folkemunne. Det har sannsynligvis ingen historisk bakgrunn bortsett fra at det kan ha vært kalt "verftbugten", etter skipsverft i nærheten. I gamle kartverk er stedet også kalt "Liansbugt" der Hvervenbukta ligger i dag.
Mer lokalhistorie kan du lese på https://holmliahistorie.no
Marius Park Pedersen
Prosjektleder, Holmlia lokalhistorie
Kartverk: Utsnitt av kart - Grunnkretser, Bydel Søndre Nordstrand, Oslo kommune. Plan- og bygningsetaten, avdeling for Geodata
Varaordfører med oppvekst på Holmlia
Varaordføreren i Oslo Abdullah Alsabeeh hadde sin oppvekst på Holmlia. Nærmere bestemt i Nordåssløyfa på Vestskrenten. Han forteller: "Det var utrolig fint å vokse opp på Holmlia. Grøntområder, nærhet til Hvervenbukta, lekeplasser, det var topp!". Han synes det er viktig med historie og selv er han nok litt ekstra interessert. Han har blant annet en bachelorgrad i historie fra Universitet i Oslo og nå var det på tide å sikre seg bøkene om Holmlias eldre og nyere historie. Jeg forteller at lokalhistorie er verdifullt på mange plan. Den kan skape en tilhørighetsfølelse og gjøre at vi blir glad i nærområdet vårt. Det kan igjen resultere i at vi tar bedre vare på det. Det noterer Abdullah seg og nikker. "Jeg synes Holmlia lokalhistorie er et veldig bra prosjekt. Du har full støtte herfra. Jeg gleder meg til å lese bøkene!" sier varaordføreren. Takk for et hyggelig møte i Rådhuset.
Uteliggeren i Lusetjerndalen
Uteliggeren i Lusetjerndalen
Første gang jeg hørte om uteliggeren i Lusetjerndalen var da Ingvar Kinge fortalte meg om ham i forbindelse med fortellinger om "gamle Holmlia" i 2021. Ingvar forteller at han var litt redd for ham i starten, men han skal ha vært en hyggelig og stille fyr. De ble "kamerater" med ham og brant bål sammen. Ingen vet hvem det egentlig var, hva han het eller hvor han kom fra.
Han skal ha bodd i en hytte og Gunnar Hauger har funnet et avisutklipp og forteller følgende: "Hytta lå på østsiden av Lusetjernbekken, midt i det området som senere ble fylt igjen. Den var svært godt skjult og lå i et ganske kronglete terreng hvor det ikke fantes stier og vanligvis ikke gikk folk. Jeg vet ikke hvem som bodde der, men hytta var i bruk helt frem til Lusetjerndalen ble hugget ut. Mange meter under dagens bakkenivå i (den utfylte) Lusetjerndalen, nord for fotballbanen, lå det altså en uteliggerhytte hvor det i lang tid bodde folk. Det er det neppe mange av dem som bruker området i dag som er klar over."
Ove Nyaas husker denne hytta: "Hytta lå mellom noen steiner nede i dalen mot Lusetjernbekken. Den var godt kamuflert og vanskelig å få øye på. Vi hadde en hytte som vi hadde tømret på en fjellhylle på motsatt side av jernbanefyllingen. Fra den kunne vi følge med hvem som gikk frem og tilbake mellom steinbruddet og «Passet» (fjellskjæringen red. anm.). Men jeg så aldri på nært hold vedkommende, men det var god orden og rent i og rundt den hytta.
På det meste var det fire personer om bodde langs det gamle togsporet.
- Even og Harald (bodde i en brakke ved dagens grillkjøkken)
- en som bodde i en brakke ved skjæringen fra gartnerjordet ned til renseanlegget. Han jobbet på Betonmast (Navnet hans var Levin Larsen. Han hadde bygget en campingvogn-lignende brakke. Tidligere hadde Maja bodd der i en annen brakke sammen med en mann og hunden "Tell", red. anm.).
- Ukjent person i hytta i Lusetjerndalen (den som er nevnt i denne saken).
Litt om hytta til Ove Nyaas: Mellom steinbruddet og "Passet" var det en veldig høy steinfylling hvor togskinnene hadde ligget i. Det var langt ned på begge sider av fyllingen. Hytta som vi hadde bygget lå cirka der terrasseblokkene med adresse Ravnkroken 21c, 19c ligger i dag (Nedre Ravnåsen borettslag). Vi tømret den opp av småtømmer (ca 10 cm i diameter) som vi tok fra hytta til Anne kinge og noe som lå igjen etter hogst ned mot «Dødens dal». Fatter var en flink tømrer og jeg lærte av han. Mose mellom stokkene. Var 15-17 år på den tiden. Taklemmer fikk vi via Betonmast. Takpapp på taket. Hytta brant ned etter at vi glemte igjen et stearinlys i 2.etg." forklarer Ove Nyaas om sitt eget hytteprosjekt.
I spesialheftet "Holm & Rosenholm" forteller Aud J. Tvinnereim Bruland om uteliggeren: "Det var litt skummelt å gå i Lusetjerndalen fordi der bodde en mann i en hytte nede ved elva. Uteligger tror jeg. Ham var vi redde for - ble fortalt at han måtte vi passe oss for (sa mødrene våre). Mulig han var harmløs. Tror ikke jeg så ham noen gang."
I boken "Mormors hjerte" av Karin Kinge Lindboe fra 1992 skildrer hun også oppveksten i gamle Holmlia hvor de traff på gitarkjerringa, Even og Harald, Maja med flere. Historien til Maja er også gjengitt i boken "Tog og skinner gjennom Holmlia" med fin illustrasjon av Jonas Kinge Bergland.
I faksimilen fra Nordstrands Blad 31.oktober 1975 skriver de: "Ryddingen av Lusetjerndalen sør for Hallagerjordet på Ljan er i full gang. Fellingen av trær langs den gamle jernbanelinjen har ført til at skogen har avslært flere av sine skjulte hemmeligheter, slik som denne uteliggerhytta, en solid bygget helårsbolig. Inntil i år var det altså mulig her å kunne leve eneboerens uforstyrrede liv, omgitt av en beskyttende, nesten ugjennomtrengelig skog langt innenfor Oslos bygrense."
Det er ikke mye som ligner på uteliggerhytta i Lusetjerndalen i dag. Hytta til Ove Nyaas, Anne Kinge, cowboy-hytta til Ingvar og Stein, brakkene til Levin Larsen, Maja og hunden "Tell", Even og Harald, jernsenga til Gitarkjerringa er borte for alltid. Men vi kan kanskje fornemme litt av den gamle historien til Holmlia når vi leser om den. Tusen takk til alle som forteller!
Skrevet av Marius Park Pedersen
https://holmliahistorie.no
Boktips!
Les mer om hvordan Lusetjerndalen ble fylt igjen i boken "Holmlia-byen blir til" https://parkforlag.no
Første gang jeg hørte om uteliggeren i Lusetjerndalen var da Ingvar Kinge fortalte meg om ham i forbindelse med fortellinger om "gamle Holmlia" i 2021. Ingvar forteller at han var litt redd for ham i starten, men han skal ha vært en hyggelig og stille fyr. De ble "kamerater" med ham og brant bål sammen. Ingen vet hvem det egentlig var, hva han het eller hvor han kom fra.
Han skal ha bodd i en hytte og Gunnar Hauger har funnet et avisutklipp og forteller følgende: "Hytta lå på østsiden av Lusetjernbekken, midt i det området som senere ble fylt igjen. Den var svært godt skjult og lå i et ganske kronglete terreng hvor det ikke fantes stier og vanligvis ikke gikk folk. Jeg vet ikke hvem som bodde der, men hytta var i bruk helt frem til Lusetjerndalen ble hugget ut. Mange meter under dagens bakkenivå i (den utfylte) Lusetjerndalen, nord for fotballbanen, lå det altså en uteliggerhytte hvor det i lang tid bodde folk. Det er det neppe mange av dem som bruker området i dag som er klar over."
Ove Nyaas husker denne hytta: "Hytta lå mellom noen steiner nede i dalen mot Lusetjernbekken. Den var godt kamuflert og vanskelig å få øye på. Vi hadde en hytte som vi hadde tømret på en fjellhylle på motsatt side av jernbanefyllingen. Fra den kunne vi følge med hvem som gikk frem og tilbake mellom steinbruddet og «Passet» (fjellskjæringen red. anm.). Men jeg så aldri på nært hold vedkommende, men det var god orden og rent i og rundt den hytta.
På det meste var det fire personer om bodde langs det gamle togsporet.
- Even og Harald (bodde i en brakke ved dagens grillkjøkken)
- en som bodde i en brakke ved skjæringen fra gartnerjordet ned til renseanlegget. Han jobbet på Betonmast (Navnet hans var Levin Larsen. Han hadde bygget en campingvogn-lignende brakke. Tidligere hadde Maja bodd der i en annen brakke sammen med en mann og hunden "Tell", red. anm.).
- Ukjent person i hytta i Lusetjerndalen (den som er nevnt i denne saken).
Litt om hytta til Ove Nyaas: Mellom steinbruddet og "Passet" var det en veldig høy steinfylling hvor togskinnene hadde ligget i. Det var langt ned på begge sider av fyllingen. Hytta som vi hadde bygget lå cirka der terrasseblokkene med adresse Ravnkroken 21c, 19c ligger i dag (Nedre Ravnåsen borettslag). Vi tømret den opp av småtømmer (ca 10 cm i diameter) som vi tok fra hytta til Anne kinge og noe som lå igjen etter hogst ned mot «Dødens dal». Fatter var en flink tømrer og jeg lærte av han. Mose mellom stokkene. Var 15-17 år på den tiden. Taklemmer fikk vi via Betonmast. Takpapp på taket. Hytta brant ned etter at vi glemte igjen et stearinlys i 2.etg." forklarer Ove Nyaas om sitt eget hytteprosjekt.
I spesialheftet "Holm & Rosenholm" forteller Aud J. Tvinnereim Bruland om uteliggeren: "Det var litt skummelt å gå i Lusetjerndalen fordi der bodde en mann i en hytte nede ved elva. Uteligger tror jeg. Ham var vi redde for - ble fortalt at han måtte vi passe oss for (sa mødrene våre). Mulig han var harmløs. Tror ikke jeg så ham noen gang."
I boken "Mormors hjerte" av Karin Kinge Lindboe fra 1992 skildrer hun også oppveksten i gamle Holmlia hvor de traff på gitarkjerringa, Even og Harald, Maja med flere. Historien til Maja er også gjengitt i boken "Tog og skinner gjennom Holmlia" med fin illustrasjon av Jonas Kinge Bergland.
I faksimilen fra Nordstrands Blad 31.oktober 1975 skriver de: "Ryddingen av Lusetjerndalen sør for Hallagerjordet på Ljan er i full gang. Fellingen av trær langs den gamle jernbanelinjen har ført til at skogen har avslært flere av sine skjulte hemmeligheter, slik som denne uteliggerhytta, en solid bygget helårsbolig. Inntil i år var det altså mulig her å kunne leve eneboerens uforstyrrede liv, omgitt av en beskyttende, nesten ugjennomtrengelig skog langt innenfor Oslos bygrense."
Det er ikke mye som ligner på uteliggerhytta i Lusetjerndalen i dag. Hytta til Ove Nyaas, Anne Kinge, cowboy-hytta til Ingvar og Stein, brakkene til Levin Larsen, Maja og hunden "Tell", Even og Harald, jernsenga til Gitarkjerringa er borte for alltid. Men vi kan kanskje fornemme litt av den gamle historien til Holmlia når vi leser om den. Tusen takk til alle som forteller!
Skrevet av Marius Park Pedersen
https://holmliahistorie.no
Boktips!
Les mer om hvordan Lusetjerndalen ble fylt igjen i boken "Holmlia-byen blir til" https://parkforlag.no
Spennende foredrag - stor interesse!
Rekordstort oppmøte til spennende foredrag
Tusen takk til alle fremmøtte, rundt femti personer fant veien til Deichman Holmlia tirsdag 7.mars. Alle var spente på å høre foredraget om historien til Holm og Rosenholm samt "fabrikkeventyret". Det ble mange spennende temaer i løpet av kvelden.
Marius Park Pedersen, prosjektleder i holmliahistorie.no, ønsket velkommen og holdt foredrag om historien til Holm gård og hvordan Rosenholm ble skilt ut som egen eiendom. I 1950 ble gården solgt ut av familien Thidemansen og flere bedrifter etablerte seg i området etter hvert. Betonmast hadde en byggesøknad inne tidlig og var den største bedriften med en omsetning på 10 millioner kroner allerede i 1950 (Det var mye penger dengang!). Den flotte "Betonmast portalen" er et monument som minner oss om industrien i årene som fulgte. Arnold Bruland som var vaktmester/ formann dengang var med å lage portalen. Arnolds barn, Steinar og Aud Bruland, deltok på foredraget og hadde tatt med seg bilder fra Betonmast. Et av bildene er historisk som viser da de monterte portalen (som selvsagt er av betong).
Dag Andreassen, konservator ved Teknisk Museum, fortalte deretter litt om industrihistorien i Oslo og konkluderte med at det er viktig å ta vare på industriminner. Marius fortalte at minner er verdifulle, men man må huske å formidle dem før det er for sent. Han ga ordet til Ingvar Kinge som vokste opp i de første boligblokkene på Holmlia (oppført 1956). Ingvar hadde et morsomt foredrag om "guttedagene" hvor de gjorde mye "sprell". De hadde sine opplevelser rundt fabrikkene, uteliggere, jernbanevogner, skog, myr, fjell, gartnere og vaktmestere med mer.
Det ble en pause hvor man kunne se en utstilling av "Super Plast" produkter som en gang ble produsert hos P.Thorkildsen Plasticindustri A/S. Det var Ole og Ragnhild Holtet som hadde generøst stilt ut disse for anledningen. Man kunne også se bilder og gamle avisutklipp fra Betonmast samt "Loco" verktøy fra Brødrene Larsen verktøyfabrikk som Steinar Bruland hadde tatt med seg.
Etter pausen holdt Marius Park Pedersen foredrag om Figur Kunst A/S på Nordre Ås. Han nevnte også nærmiljøprosjektet til Nordre Ås barnehage som han berømmet. Han nevnte også Brødrene Larsen verktøyfabrikk og Oswald Mortensen maskinforretning og mekaniske verksted. Deretter fikk Harald Maurstad ordet og han fortalte om sin læretid hos Mortensen hvor han startet våren 1965 med en timelønn på kr 2.04(!). Han tok fagbrevet i 1969. I likhet med Ingvar Kinge mfl. har Harald bidratt med sin historie i boken "Kunst- og industrihistorier fra Holmlia" som kan kjøpes på ARK bokhandel eller på nett https://parkforlag.no
Marius Park Pedersen tok igjen ordet og snakket om Norske Rørprodukter, Oslo kjeksfabrikk sine store planer på Holmlia og Per Thorkildsen Plasticindustri A/S. Avslutningsvis holdt Bjørn Thorkildsen et veldig interessant foredrag om sin far, pionéren på plast i Norge, og om bedriftens utvikling og produkter. Han ga oss dessuten et minikurs i hva en plastfabrikk var. Foruten det store "Super Plast" assortementet med husholdningsartikler hadde de stor suksess med en landbrukssprøyte som ble solgt i flere hundre tusen eksemplarer verden over. Broren Peter Thorkildsen fortsatte med plastproduksjon og har holdt til på Holmlia inntil nylig. Fabrikken er solgt og har nå flyttet til Fredrikstad.
For en kveld! Tusen takk til alle foredragsholdere og tilhørere. Blant de fremmøtte var det mange tidsvitner og det var noen som traff gamle kjente som de ikke hadde sett på mange tiår. Slike ting er veldig hyggelig og verdifullt.
Det ble en av de mest vellykkede foredragskveldene som er blitt arrangert av Holmlia lokalhistorie. Tusen takk også til Deichman Holmlia som er en naturlig arena for denne type foredrag.
Hvis du ønsker å få invitasjon til neste arrangement og nyheter fra Holmlia lokalhistorie kan du melde deg på nyhetsbrev, SMS varsel eller begge deler. Besøk https://varsel.holmliahistorie.no
Marius Park Pedersen
Prosjektleder
https://holmliahistorie.no
Relaterte artikler:
Livet på Betonmast
P. Thorkildsen Plasticindustri 70 år på Holmlia
Kunst- og industrihistorier fra Holmlia
Tusen takk til alle fremmøtte, rundt femti personer fant veien til Deichman Holmlia tirsdag 7.mars. Alle var spente på å høre foredraget om historien til Holm og Rosenholm samt "fabrikkeventyret". Det ble mange spennende temaer i løpet av kvelden.
Marius Park Pedersen, prosjektleder i holmliahistorie.no, ønsket velkommen og holdt foredrag om historien til Holm gård og hvordan Rosenholm ble skilt ut som egen eiendom. I 1950 ble gården solgt ut av familien Thidemansen og flere bedrifter etablerte seg i området etter hvert. Betonmast hadde en byggesøknad inne tidlig og var den største bedriften med en omsetning på 10 millioner kroner allerede i 1950 (Det var mye penger dengang!). Den flotte "Betonmast portalen" er et monument som minner oss om industrien i årene som fulgte. Arnold Bruland som var vaktmester/ formann dengang var med å lage portalen. Arnolds barn, Steinar og Aud Bruland, deltok på foredraget og hadde tatt med seg bilder fra Betonmast. Et av bildene er historisk som viser da de monterte portalen (som selvsagt er av betong).
Dag Andreassen, konservator ved Teknisk Museum, fortalte deretter litt om industrihistorien i Oslo og konkluderte med at det er viktig å ta vare på industriminner. Marius fortalte at minner er verdifulle, men man må huske å formidle dem før det er for sent. Han ga ordet til Ingvar Kinge som vokste opp i de første boligblokkene på Holmlia (oppført 1956). Ingvar hadde et morsomt foredrag om "guttedagene" hvor de gjorde mye "sprell". De hadde sine opplevelser rundt fabrikkene, uteliggere, jernbanevogner, skog, myr, fjell, gartnere og vaktmestere med mer.
Det ble en pause hvor man kunne se en utstilling av "Super Plast" produkter som en gang ble produsert hos P.Thorkildsen Plasticindustri A/S. Det var Ole og Ragnhild Holtet som hadde generøst stilt ut disse for anledningen. Man kunne også se bilder og gamle avisutklipp fra Betonmast samt "Loco" verktøy fra Brødrene Larsen verktøyfabrikk som Steinar Bruland hadde tatt med seg.
Etter pausen holdt Marius Park Pedersen foredrag om Figur Kunst A/S på Nordre Ås. Han nevnte også nærmiljøprosjektet til Nordre Ås barnehage som han berømmet. Han nevnte også Brødrene Larsen verktøyfabrikk og Oswald Mortensen maskinforretning og mekaniske verksted. Deretter fikk Harald Maurstad ordet og han fortalte om sin læretid hos Mortensen hvor han startet våren 1965 med en timelønn på kr 2.04(!). Han tok fagbrevet i 1969. I likhet med Ingvar Kinge mfl. har Harald bidratt med sin historie i boken "Kunst- og industrihistorier fra Holmlia" som kan kjøpes på ARK bokhandel eller på nett https://parkforlag.no
Marius Park Pedersen tok igjen ordet og snakket om Norske Rørprodukter, Oslo kjeksfabrikk sine store planer på Holmlia og Per Thorkildsen Plasticindustri A/S. Avslutningsvis holdt Bjørn Thorkildsen et veldig interessant foredrag om sin far, pionéren på plast i Norge, og om bedriftens utvikling og produkter. Han ga oss dessuten et minikurs i hva en plastfabrikk var. Foruten det store "Super Plast" assortementet med husholdningsartikler hadde de stor suksess med en landbrukssprøyte som ble solgt i flere hundre tusen eksemplarer verden over. Broren Peter Thorkildsen fortsatte med plastproduksjon og har holdt til på Holmlia inntil nylig. Fabrikken er solgt og har nå flyttet til Fredrikstad.
For en kveld! Tusen takk til alle foredragsholdere og tilhørere. Blant de fremmøtte var det mange tidsvitner og det var noen som traff gamle kjente som de ikke hadde sett på mange tiår. Slike ting er veldig hyggelig og verdifullt.
Det ble en av de mest vellykkede foredragskveldene som er blitt arrangert av Holmlia lokalhistorie. Tusen takk også til Deichman Holmlia som er en naturlig arena for denne type foredrag.
Hvis du ønsker å få invitasjon til neste arrangement og nyheter fra Holmlia lokalhistorie kan du melde deg på nyhetsbrev, SMS varsel eller begge deler. Besøk https://varsel.holmliahistorie.no
Marius Park Pedersen
Prosjektleder
https://holmliahistorie.no
Relaterte artikler:
Livet på Betonmast
P. Thorkildsen Plasticindustri 70 år på Holmlia
Kunst- og industrihistorier fra Holmlia
Sidesporet på Betonmast med historiske togskinner!
Bak den ene gule trebygningen ligger fortsatt rester av sidesporet som Betonmast brukte til å frakte store betongelementer. Etter nærmere øyesyn har togskinnene valsemerke inngravert "Krupp 1924 IV". Det kan tyde på at de gamle skinnene som er brukt til sidesporet er fra omleggingen av jernbanelinjen over Hauketo (åpnet i 1925). Se video her
Hvor lå Holm gård?
Når du passerer Esso bensinstasjon sydover er det et stort næringsbygg på østsiden av Holmliaveien. Adressen er Rosenholmveien 4 hvor flere bedrifter holder til i dag. De færreste tenker på at den store gården Holm lå her før i tiden. Sammen med Aas (Søndre Aas fra 1849) var dette en av de store gårdene i vårt område.
På bildet under er et nytt kart lagt over et gammelt flyfoto, på nøyaktig samme sted. Den store blå bygningen til venstre er Rosenholmveien 4A hvor det blant annet er fabrikk, kontorer og take-away utsalg i dag. Hvis du studerer bildet kan du skimte bygninger fra det gamle flyfotet gjennom den blå fargen. Det som er tydeligst er våningshuset lengst i syd (nesten ved dagens påbygg til take-away utsalget) og låven i nord. For den observante kan man også se det gamle bryggerhuset / drengestua mellom dagens drifts-og lagerbygninger i Rosenholmveien 4A og 4B. For et øvet øye kan man også se stabburet nordvest for våningshuset og det gamle grisehuset hvor det er gjenværende murrester (Se boken "Kulturminner fra Holmlia") og gangvei i dag.
Du kan lære mer ved å se videoserien "Endringene ved Holm" https://holmvideoer.holmliahistorie.no - Serien er på 6 videoer og kan være veldig nyttig for å forstå mer om Holm gårds forhistorie og skjebne. Ikke minst hvordan området har forandret seg gjennom tidene. Det er svært viktig at historien til Holm gård blir bedre kjent.
Sammenligningskart / flyfoto er utdrag fra det nye spesialheftet "Holm & Rosenholm", 2023 https://holmros.holmliahistorie.no
På bildet under er et nytt kart lagt over et gammelt flyfoto, på nøyaktig samme sted. Den store blå bygningen til venstre er Rosenholmveien 4A hvor det blant annet er fabrikk, kontorer og take-away utsalg i dag. Hvis du studerer bildet kan du skimte bygninger fra det gamle flyfotet gjennom den blå fargen. Det som er tydeligst er våningshuset lengst i syd (nesten ved dagens påbygg til take-away utsalget) og låven i nord. For den observante kan man også se det gamle bryggerhuset / drengestua mellom dagens drifts-og lagerbygninger i Rosenholmveien 4A og 4B. For et øvet øye kan man også se stabburet nordvest for våningshuset og det gamle grisehuset hvor det er gjenværende murrester (Se boken "Kulturminner fra Holmlia") og gangvei i dag.
Du kan lære mer ved å se videoserien "Endringene ved Holm" https://holmvideoer.holmliahistorie.no - Serien er på 6 videoer og kan være veldig nyttig for å forstå mer om Holm gårds forhistorie og skjebne. Ikke minst hvordan området har forandret seg gjennom tidene. Det er svært viktig at historien til Holm gård blir bedre kjent.
Sammenligningskart / flyfoto er utdrag fra det nye spesialheftet "Holm & Rosenholm", 2023 https://holmros.holmliahistorie.no
Bli kjent med Holm & Rosenholm
Her er en ny interessant bokpakke som hjelper deg med å bli bedre kjent med lokalhistorien til Holm og Rosenholm. Les mer her: https://holmros.holmliahistorie.no/
Holmlia kirke 30 år
Søndag 17.januar 1993 ble Holmlia kirke vigslet til bruk og det ble stor festivitas. Mer enn 800 mennesker hadde funnet veien til vigslingsgudstjenesten. Det var langt flere enn det var sitteplasser til. Biskop Andreas Aarflot deltok på åpningen. Arbeiderbladet møtte tre festpyntede jenter som ikke hadde fått plass inne i kirken. Men var veldig stolte over nybygget. «Nå har vi fått vår egen kirke. Er den ikke flott?» spør Oda Marie og sier nesten andaktsfullt: «- Vår kirke». Alle de tre jentene pleide å gå på gudstjeneste som fram til i går ble avholdt på samfunnshuset. Kollekten på den aller første gudstjenesten i Holmlia kirke gikk til gjenreisingen av Hauketo kirke som brant i fjor (1992 red.anm.). For er det en menighet som vet hvordan det er å være uten kirke, så er det Holmlia.
Vigslingsgudstjenesten innledet en åpningsperiode med mange forskjellige aktiviteter. Nærmere tretusen mennesker besøkte kirken disse dagene. Det var lagt opp til et allsidig program. Åpningskonserten, konserten med Bjørn Eidsvåg, kor- og korpsarrangement med samtlige kor og korps fra Holmlia deltok, rock for ungdomsskolen og besøk av ballongteateret for de minste var en stor opplevelse for de som var til stede.
Hele historien kan du lese på Holmlia lokalhistories Facebook side: https://www.facebook.com/holmliahistorie
Vigslingsgudstjenesten innledet en åpningsperiode med mange forskjellige aktiviteter. Nærmere tretusen mennesker besøkte kirken disse dagene. Det var lagt opp til et allsidig program. Åpningskonserten, konserten med Bjørn Eidsvåg, kor- og korpsarrangement med samtlige kor og korps fra Holmlia deltok, rock for ungdomsskolen og besøk av ballongteateret for de minste var en stor opplevelse for de som var til stede.
Hele historien kan du lese på Holmlia lokalhistories Facebook side: https://www.facebook.com/holmliahistorie
|
|
Spennende kirkebygg
I Holmlia Nytt nr.3 / 1990 er det intervju med arkitekt Harald Hille (1921-2020). I forbindelse med at kirken feirer 30 år gjengis intervjuet her: - Kirkebygg er utfordrende. Det sier arkitekt Harald Hille som tegner den kommende Holmlia kirke. Hille opplyser til Holmlia Nytt at han ønsker å tegne en kirke hvor man kan få mest mulig for de pengene som stilles til disposisjon for kirkebygget på Holmlia.
- Når det gjelder Holmlia kirke, og hvordan den blir seende ut, blir selve kirkerommet kvadratisk. Her har jeg for en gangs skyld funnet ut at jeg ville ha en kuppel over kirkerommet - en slags baldakin over menigheten. Baldakin betyr "en som overdekker".
- Er det av hensyn til muslimene du vil gi oss en "moskèkirke"? - Nei, overhodet ikke. Kuppelkirken finner vi i mange andre steder i verden. Dette er noe av det eldste som finnes - alt fra Panteon i Rom og senere opp gjennom historien. Trefoldighetskirken i Oslo, er for eksempel også en kuppelkirke. Men dette har faktisk ikke vært i mine tanker. (...)
Til sammen har Hille tegnet minst tyve kirkebygg gjennom årene, hovedsakelig i østlandsområdet. Hille har også tegnet flere sjømannskirker. Hille opplyser at det var oppvekstmiljøet som bidro til interessen for tegning av kirker. - Samtidig er kirkebygg utfordrende. Det er en av de få bygg som ikke har en materiell funksjon: et rom til tilbedelse og gudstjenestelig bruk gjør den annerledes. Derfor er kirkeprosjekt mer en formoppgave for en arkitekt: den er arkitektonisk mer krevende. Å skape et rom med en liturgisk funksjon er krevende og spennende, sier Hille til Holmlia Nytt den gang.
--
Litt mer historie:
Harald Bjerke Hille utdannet seg til arkitekt i Zürich, og tilbake i Norge etablerte han eget arkitektkontor i 1955. I 1985 gikk han i kompaniskap med Harald Melbye, og firmaet fikk navnet Arkitektkontoret Hille+Melbye AS. I 2002 byttet det navn til Hille Melbye Arkitekter AS. I 1960 tegnet han Bøler kirke sammen med Odd Østbye som tegnet paviljongen i Holmliaparken. I 1966 tegnet Hille Lambertseter kirke. Han døde i 2020 og ble 99 år gammel. Harald Hille var sønn av Henrik Greve Hille (1881-1946) og barnebarn av Arnoldus Marius Hille (1829-1919) som begge var tidligere biskoper i Hamar. Harald Hilles bror Georg Hille (f. 1923) er i år 99 år og var biskop i Hamar bispedømme i perioden 1974-1993.
Skrevet av Marius Park Pedersen
--
Foto: Holmlia kirke, Marius Park Pedersen, 25. februar 2022 - Harald Hille, Holmlia Nytt nr. 3 - 1990 - "Nå legger jeg siste hånd på tegningene av Holmlia kirke", sier Harald Hille. Tegning faksimile fra Holmlia Nytt nr. 1 - 1988
I Holmlia Nytt nr.3 / 1990 er det intervju med arkitekt Harald Hille (1921-2020). I forbindelse med at kirken feirer 30 år gjengis intervjuet her: - Kirkebygg er utfordrende. Det sier arkitekt Harald Hille som tegner den kommende Holmlia kirke. Hille opplyser til Holmlia Nytt at han ønsker å tegne en kirke hvor man kan få mest mulig for de pengene som stilles til disposisjon for kirkebygget på Holmlia.
- Når det gjelder Holmlia kirke, og hvordan den blir seende ut, blir selve kirkerommet kvadratisk. Her har jeg for en gangs skyld funnet ut at jeg ville ha en kuppel over kirkerommet - en slags baldakin over menigheten. Baldakin betyr "en som overdekker".
- Er det av hensyn til muslimene du vil gi oss en "moskèkirke"? - Nei, overhodet ikke. Kuppelkirken finner vi i mange andre steder i verden. Dette er noe av det eldste som finnes - alt fra Panteon i Rom og senere opp gjennom historien. Trefoldighetskirken i Oslo, er for eksempel også en kuppelkirke. Men dette har faktisk ikke vært i mine tanker. (...)
Til sammen har Hille tegnet minst tyve kirkebygg gjennom årene, hovedsakelig i østlandsområdet. Hille har også tegnet flere sjømannskirker. Hille opplyser at det var oppvekstmiljøet som bidro til interessen for tegning av kirker. - Samtidig er kirkebygg utfordrende. Det er en av de få bygg som ikke har en materiell funksjon: et rom til tilbedelse og gudstjenestelig bruk gjør den annerledes. Derfor er kirkeprosjekt mer en formoppgave for en arkitekt: den er arkitektonisk mer krevende. Å skape et rom med en liturgisk funksjon er krevende og spennende, sier Hille til Holmlia Nytt den gang.
--
Litt mer historie:
Harald Bjerke Hille utdannet seg til arkitekt i Zürich, og tilbake i Norge etablerte han eget arkitektkontor i 1955. I 1985 gikk han i kompaniskap med Harald Melbye, og firmaet fikk navnet Arkitektkontoret Hille+Melbye AS. I 2002 byttet det navn til Hille Melbye Arkitekter AS. I 1960 tegnet han Bøler kirke sammen med Odd Østbye som tegnet paviljongen i Holmliaparken. I 1966 tegnet Hille Lambertseter kirke. Han døde i 2020 og ble 99 år gammel. Harald Hille var sønn av Henrik Greve Hille (1881-1946) og barnebarn av Arnoldus Marius Hille (1829-1919) som begge var tidligere biskoper i Hamar. Harald Hilles bror Georg Hille (f. 1923) er i år 99 år og var biskop i Hamar bispedømme i perioden 1974-1993.
Skrevet av Marius Park Pedersen
--
Foto: Holmlia kirke, Marius Park Pedersen, 25. februar 2022 - Harald Hille, Holmlia Nytt nr. 3 - 1990 - "Nå legger jeg siste hånd på tegningene av Holmlia kirke", sier Harald Hille. Tegning faksimile fra Holmlia Nytt nr. 1 - 1988
Oswald Mortensen, gründer med kortreiste ansatte
Oswald Mortensen Maskinforretning og Mekaniske Verksted etablerte seg på Holmlia i 1956. Maskinfabrikken og verkstedsbygningen ble oppført akkurat ved eiendomsgrensen Holm (Gnr 191/3) og Rosenholm (Gnr. 191/4), som ble fradelt Holm i 1838. Eieren, den opprinnelige Tromsøværingen, Oswald Mortensen bodde i de første boligblokkene på Holmlia som var inflytningsklare samme året. Blokkene lå ikke langt unna, litt nord for Holm gård (Dagens Rosenholmveien 4) og bedriften til Mortensen lå litt syd for Betonmast.
I 1960 ble Rosenholmveien 12 solgt av Oslo skifterett på vegne av avdøde direktør H.E. Anderson og gjenlevende hustrus fellesbo solgt til Oswald Mortensen for kr. 149 000.-. H.E. Anderson var for øvrig den personen som fikk det såkalte "Heimevernshuset" oppført på Rosenholm i 1953. (Det blir en sak om dette huset på et senere tidspunkt). Nå som Mortensen eide eiendommen fikk han friere tøyler og senere kunne utvide forretningen.
De ansatte ved bedriften fikk enda kortere reisevei enn Mortensen selv. Ved siden av verkstedet hadde de oppført Moelven-brakker hvor mange av de ansatte bodde. I Arbeiderbladet 15.april 1969 annonserte de følgende: «Faglært platearbeider søkes. Fri hver lørdag. Brakkerom disponeres». Det var kanskje et smart trekk ved å hjelpe de ansatte med husrom samtidig som han forvisset seg om at de kom tidsnok på jobb hver morgen.
Virksomheten var ganske omfattende. De solgte betongstasjoner, sandsiloer, kaikraner, betongblandere med mer. Mortensen annonserte i aviser over hele landet. I blant annet Lofotposten fikk folk se annonsen, et bilde av deres viktigste produkt, en hydraulisk betonglomme produsert av Osw. Mortensens Mek. Verksted på Holmlia. Bare på 4 år solgte de 122 stk. forteller Mortensen til Lofotposten i et intervju i 1966.
Harald Maurstad jobbet i firmaet og forteller: «Jeg begynte som læregutt i platearbeiderfaget hos Mortensen våren 1965 (timelønn kr 2,04! ! ) og tok fagbrevet i 1969. Mortensen hadde på dette tidspunktet ganske mange læregutter, stort sett fra
Gudbrandsdalen og Solør. Det jeg husker var at vi, som læregutter, ble satt på et veldig variert arbeide. Det var primært platearbeide, men også sveising, elektriske koblinger, hydraulikk, lakkering samt reparasjon av anleggsmaskiner fra pukkverket og servicearbeider på maskiner som vi hadde levert rundt om på Østlandet. Vi bodde i brakker på stedet. Det var begrensede muligheter for dusj og det var kun utedo. Husker at vi stort sett var på Torggata bad en gang i uken. Varmt karbad var luksus.»
Bedriften til Mortensen gikk veldig bra og de hadde derfor planer om å bygge en ny 1500 kvadratmeter verkstedshall. Det var derfor begynt å bryte stein fra et fjell på eiendommen som kunne gi plass til den nye bygningen. Steinen ble solgt og levert til entreprenører som trengte det i byggearbeider, veiarbeider o.l.
Steinbruddet lå der lageret til Bilextra (Balchen og Sørensen) ligger i dag. På vinterstid hadde en dam i steinbruddet frosset til is. Her skjedde det noe dramatisk en gang forteller Ingvar Kinge: "En dag kom Tarald Øverlie kjørende i en folkevogn stasjonsvogn og spant rundt på isen. Det spesielle med dette var at Tarald kun var 14 år(! ). Plutselig sprakk isen og halve bilen var på vei ned". Hvordan dette gikk kan du lese i boken "Kunst- og industrihistorier fra Holmlia" (2021 https://parkforlag.no ).
Det ser ikke ut som nybygget ble realisert. I cirka 1971 flyttet Oswald Mortensen virksomheten til Strømsveien 91 på Skårer. I 1974 var det imidlertid slutt. Men Mortensen må ha likt seg på Holmlia. Han skal ha sagt følgende: "Hauketo og Holmlia ligger meget vakkert til i naturen, og det er bare noen få hundre meter fra riksvei og jernbane".
Osw. Mortensen Maskinforretning og Mekaniske Verksted var en av flere bedrifter som startet virksomhet på Holm & Rosenholm på 1950-tallet som utgjorde det såkalte "fabrikkeventyret". I likhet med blant annet Oslo kjeksfabrikk hadde Mortensen store planer og vyer her på Holmlia. Det er lokalhistorie som er verdt å ivareta og formidle videre.
Skrevet av Marius Park Pedersen
https://holmliahistorie.no
---
Foto: Faksimile annonse Glåmdalen 23. november 1963. Brakkerom ved Osw. Mortensen 1967 utlånt av Harald Maurstad.
I 1960 ble Rosenholmveien 12 solgt av Oslo skifterett på vegne av avdøde direktør H.E. Anderson og gjenlevende hustrus fellesbo solgt til Oswald Mortensen for kr. 149 000.-. H.E. Anderson var for øvrig den personen som fikk det såkalte "Heimevernshuset" oppført på Rosenholm i 1953. (Det blir en sak om dette huset på et senere tidspunkt). Nå som Mortensen eide eiendommen fikk han friere tøyler og senere kunne utvide forretningen.
De ansatte ved bedriften fikk enda kortere reisevei enn Mortensen selv. Ved siden av verkstedet hadde de oppført Moelven-brakker hvor mange av de ansatte bodde. I Arbeiderbladet 15.april 1969 annonserte de følgende: «Faglært platearbeider søkes. Fri hver lørdag. Brakkerom disponeres». Det var kanskje et smart trekk ved å hjelpe de ansatte med husrom samtidig som han forvisset seg om at de kom tidsnok på jobb hver morgen.
Virksomheten var ganske omfattende. De solgte betongstasjoner, sandsiloer, kaikraner, betongblandere med mer. Mortensen annonserte i aviser over hele landet. I blant annet Lofotposten fikk folk se annonsen, et bilde av deres viktigste produkt, en hydraulisk betonglomme produsert av Osw. Mortensens Mek. Verksted på Holmlia. Bare på 4 år solgte de 122 stk. forteller Mortensen til Lofotposten i et intervju i 1966.
Harald Maurstad jobbet i firmaet og forteller: «Jeg begynte som læregutt i platearbeiderfaget hos Mortensen våren 1965 (timelønn kr 2,04! ! ) og tok fagbrevet i 1969. Mortensen hadde på dette tidspunktet ganske mange læregutter, stort sett fra
Gudbrandsdalen og Solør. Det jeg husker var at vi, som læregutter, ble satt på et veldig variert arbeide. Det var primært platearbeide, men også sveising, elektriske koblinger, hydraulikk, lakkering samt reparasjon av anleggsmaskiner fra pukkverket og servicearbeider på maskiner som vi hadde levert rundt om på Østlandet. Vi bodde i brakker på stedet. Det var begrensede muligheter for dusj og det var kun utedo. Husker at vi stort sett var på Torggata bad en gang i uken. Varmt karbad var luksus.»
Bedriften til Mortensen gikk veldig bra og de hadde derfor planer om å bygge en ny 1500 kvadratmeter verkstedshall. Det var derfor begynt å bryte stein fra et fjell på eiendommen som kunne gi plass til den nye bygningen. Steinen ble solgt og levert til entreprenører som trengte det i byggearbeider, veiarbeider o.l.
Steinbruddet lå der lageret til Bilextra (Balchen og Sørensen) ligger i dag. På vinterstid hadde en dam i steinbruddet frosset til is. Her skjedde det noe dramatisk en gang forteller Ingvar Kinge: "En dag kom Tarald Øverlie kjørende i en folkevogn stasjonsvogn og spant rundt på isen. Det spesielle med dette var at Tarald kun var 14 år(! ). Plutselig sprakk isen og halve bilen var på vei ned". Hvordan dette gikk kan du lese i boken "Kunst- og industrihistorier fra Holmlia" (2021 https://parkforlag.no ).
Det ser ikke ut som nybygget ble realisert. I cirka 1971 flyttet Oswald Mortensen virksomheten til Strømsveien 91 på Skårer. I 1974 var det imidlertid slutt. Men Mortensen må ha likt seg på Holmlia. Han skal ha sagt følgende: "Hauketo og Holmlia ligger meget vakkert til i naturen, og det er bare noen få hundre meter fra riksvei og jernbane".
Osw. Mortensen Maskinforretning og Mekaniske Verksted var en av flere bedrifter som startet virksomhet på Holm & Rosenholm på 1950-tallet som utgjorde det såkalte "fabrikkeventyret". I likhet med blant annet Oslo kjeksfabrikk hadde Mortensen store planer og vyer her på Holmlia. Det er lokalhistorie som er verdt å ivareta og formidle videre.
Skrevet av Marius Park Pedersen
https://holmliahistorie.no
---
Foto: Faksimile annonse Glåmdalen 23. november 1963. Brakkerom ved Osw. Mortensen 1967 utlånt av Harald Maurstad.
Holm & Rosenholm
OBOS har planer om å bygge et nytt boligfelt syd på Holmlia, nærmere bestemt på de gamle eiendommene til Holm gård og selveierbruket Rosenholm. Dersom de får tillatelse blir landskapet i dette området totalt forvandlet om noen år. Flott! Sier noen for de har sett seg lei på falleferdige skur og gamle lagerbygninger. Og det er sikkert mange enige i - at dette området fortjener et skikkelig løft - og byutvikling er vel positivt?
Fem arkitektmiljøer har gitt forslag til hvordan de ser for seg det nye boligfeltet med variert bebyggelse. Utstillingen har stått i andre etasje i Holmlia Senter siden slutten av november hvor alle har vært velkomne til å undersøke presentasjonene. Mer eller mindre pedagogiske forklaringer, skisser samt modeller tas nå ned - rakk du innom for å se?
Nå er det sikkert mange meninger om ulike temaer i forbindelse med den planlagte utbyggingen, men det er viktig å vite at forslagene er kun forslag - og det har ikke vært noen konkurranse, slik at OBOS kan vurdere ulike løsninger fra de ulike arkitektkontorene - eller velge noe helt annet(!).
For min del synes jeg det er interessant med utbygging, men det må gjøres på en riktig måte. Det har derfor vært viktig for meg å bevisstgjøre de ulike instansene (OBOS, arkitektmiljøene, Byantikvaren, Plan- og bygg, lokalpolitikere i bydelen mfl.) om lokalhistorien, kulturminner i området, bevaring av skog med mer.
Det er veldig viktig at Holmlias befolkning leser seg opp på historien til Holm gård og Rosenholm! Derfor vil jeg skrive mer om dette temaet i tiden som kommer!
Kulturminner må beskyttes og det er flere av dem rundt i nærområdet til det potensielle byggefeltet. Skogen må bevares. Visste du at "Holmskogen" var omtrent tre ganger så stor og gårdsveien fra Holm til Rosenholm gikk gjennom den? Da næringsfeltet ble bygget ut ved Rosenholmveien ble nærmest hele skogen hogget ned og det lille som er igjen MÅ bevares.
Særskilt hensyn til Søndre Aas gård og miljøsenter må tas både i byggeperioden og i ettertiden. Det må evalueres ifbm. trafikk, støy, økende besøk og slitasje. Krav om sterkere hensyn og støtte til vedlikehold / forvaltning.
Noen forslag jeg likte:
Oppussing av gamle verksted- og kontorbygninger som tilhørte Betonmast samt den ikoniske portalen. Disse er kultur- og industriminner. Anlegging av grøntområde med "Holmhagen" inkludert et kulturelt møtested, kulturscene mm. er velkommen.
Det er viktig å bruke navnet Holm etter middelaldergården som lå her (Rosenholmveien 4). Det er viktig å få en naturlig forbindelse mellom det nye boligfeltet og Holmliaparken syd med en flott (belyst) bro (overgang).
Et forslag var å merke opp den gamle togtraseen (Smaalensbanen 1879-1925). Traseen gikk foran våningshuset på Holm gård. Dette er et godt forslag. Byantikvaren lyktes i 1975 med å bevare traseen mellom Hallagerbakken og Lusetjerndalen som et teknisk minnesmerke i form av gangvei. I dag settes dette tiltaket stor pris på.
Noen forslag jeg er skeptisk til:
Gangvei ned til Rosenholmsumpen. Ikke bra at det blir for mye trafikk til denne da det er sjeldent naturmangfold her.
Rosenholmveien stenges og blir gangvei - Jeg tenker det er viktig at det fortsatt er gjennomkjøring sydover slik at man kan komme til Holmlia fra to ulike steder mht. nødetater mm.(jfr. problemene på Bjørndal). Dersom Rosenholmveien blir stengt for gjennomkjøring kan det oppstå store trafikale problemer ved lyskrysset ved Holmlia senter. Her kan veien ikke utvides grunnet jernbanelinjen og senterbygningen. Det er trangt nok i dagens landskap og med lyskryss kan køene bli lange. Vi kan ikke se bort fra at fremtidige beboere også ønsker å kjøre bil, selv om mange kanskje ønsker det nye boligfeltet totalt bilfritt. Eller kan det bli et krav om at nye beboere ikke skal ha bil(?).
Busstunnell fra Gjersrud/ Stensrud til Rosenholm. Jeg antar at det blir tilstrekkelig med trafikk på Rosenholm selv med 15.min. togavganger (2000 nye boliger - 5000+ nye innbyggere?). Jeg tror også argumentet med at Holmlia beboere vil reise til Østmarka (i tunnellen) er overdrevet og mindre sannsynlig. Men det kan tenkes at beboere på Gjersrud Stensrud ønsker å reise til Hvervenbukta, slik at det blir mest enveiskjøring vestover.
På noen tegninger er det også skissert inn boliger på vestsiden av Rosenholmveien uten særlig buffer mot Søndre Aas gård. Her må det avklares dersom det blir aktuelt å bygge på disse eiendommene.
Det er også på noen skisser tegnet bebyggelse der det i dag er Esso og Rema1000. Her må det utredes hvorvidt dette er hensiktsmessig og det må i tillegg tas hensyn til kulturminne i gangveien bak bensinstasjonen.
Når dette er sagt er det fortsatt usikkert mht. øvrig fremtidig tilbud av kollektivtransport, tilstrekkelige barnehage- og skoleressurser, sykehjem- eldresenter, øvrige næring- og arbeidsplasser mm.
Begge listene kan bli lengre, men jeg stopper foreløpig her.
--
Tilbake til lokalhistorien.
Er du interessert i lokalhistorien i området? Jeg synes alle bør vite det grunnleggende om både Holm gård og fabrikkeventyret på 1950- 60-tallet. Jeg jobber nå med noe spennende som jeg snart skal vise deg! Følg med!
Skrevet av
Marius Park Pedersen
https://holmliahistorie.no
Fem arkitektmiljøer har gitt forslag til hvordan de ser for seg det nye boligfeltet med variert bebyggelse. Utstillingen har stått i andre etasje i Holmlia Senter siden slutten av november hvor alle har vært velkomne til å undersøke presentasjonene. Mer eller mindre pedagogiske forklaringer, skisser samt modeller tas nå ned - rakk du innom for å se?
Nå er det sikkert mange meninger om ulike temaer i forbindelse med den planlagte utbyggingen, men det er viktig å vite at forslagene er kun forslag - og det har ikke vært noen konkurranse, slik at OBOS kan vurdere ulike løsninger fra de ulike arkitektkontorene - eller velge noe helt annet(!).
For min del synes jeg det er interessant med utbygging, men det må gjøres på en riktig måte. Det har derfor vært viktig for meg å bevisstgjøre de ulike instansene (OBOS, arkitektmiljøene, Byantikvaren, Plan- og bygg, lokalpolitikere i bydelen mfl.) om lokalhistorien, kulturminner i området, bevaring av skog med mer.
Det er veldig viktig at Holmlias befolkning leser seg opp på historien til Holm gård og Rosenholm! Derfor vil jeg skrive mer om dette temaet i tiden som kommer!
Kulturminner må beskyttes og det er flere av dem rundt i nærområdet til det potensielle byggefeltet. Skogen må bevares. Visste du at "Holmskogen" var omtrent tre ganger så stor og gårdsveien fra Holm til Rosenholm gikk gjennom den? Da næringsfeltet ble bygget ut ved Rosenholmveien ble nærmest hele skogen hogget ned og det lille som er igjen MÅ bevares.
Særskilt hensyn til Søndre Aas gård og miljøsenter må tas både i byggeperioden og i ettertiden. Det må evalueres ifbm. trafikk, støy, økende besøk og slitasje. Krav om sterkere hensyn og støtte til vedlikehold / forvaltning.
Noen forslag jeg likte:
Oppussing av gamle verksted- og kontorbygninger som tilhørte Betonmast samt den ikoniske portalen. Disse er kultur- og industriminner. Anlegging av grøntområde med "Holmhagen" inkludert et kulturelt møtested, kulturscene mm. er velkommen.
Det er viktig å bruke navnet Holm etter middelaldergården som lå her (Rosenholmveien 4). Det er viktig å få en naturlig forbindelse mellom det nye boligfeltet og Holmliaparken syd med en flott (belyst) bro (overgang).
Et forslag var å merke opp den gamle togtraseen (Smaalensbanen 1879-1925). Traseen gikk foran våningshuset på Holm gård. Dette er et godt forslag. Byantikvaren lyktes i 1975 med å bevare traseen mellom Hallagerbakken og Lusetjerndalen som et teknisk minnesmerke i form av gangvei. I dag settes dette tiltaket stor pris på.
Noen forslag jeg er skeptisk til:
Gangvei ned til Rosenholmsumpen. Ikke bra at det blir for mye trafikk til denne da det er sjeldent naturmangfold her.
Rosenholmveien stenges og blir gangvei - Jeg tenker det er viktig at det fortsatt er gjennomkjøring sydover slik at man kan komme til Holmlia fra to ulike steder mht. nødetater mm.(jfr. problemene på Bjørndal). Dersom Rosenholmveien blir stengt for gjennomkjøring kan det oppstå store trafikale problemer ved lyskrysset ved Holmlia senter. Her kan veien ikke utvides grunnet jernbanelinjen og senterbygningen. Det er trangt nok i dagens landskap og med lyskryss kan køene bli lange. Vi kan ikke se bort fra at fremtidige beboere også ønsker å kjøre bil, selv om mange kanskje ønsker det nye boligfeltet totalt bilfritt. Eller kan det bli et krav om at nye beboere ikke skal ha bil(?).
Busstunnell fra Gjersrud/ Stensrud til Rosenholm. Jeg antar at det blir tilstrekkelig med trafikk på Rosenholm selv med 15.min. togavganger (2000 nye boliger - 5000+ nye innbyggere?). Jeg tror også argumentet med at Holmlia beboere vil reise til Østmarka (i tunnellen) er overdrevet og mindre sannsynlig. Men det kan tenkes at beboere på Gjersrud Stensrud ønsker å reise til Hvervenbukta, slik at det blir mest enveiskjøring vestover.
På noen tegninger er det også skissert inn boliger på vestsiden av Rosenholmveien uten særlig buffer mot Søndre Aas gård. Her må det avklares dersom det blir aktuelt å bygge på disse eiendommene.
Det er også på noen skisser tegnet bebyggelse der det i dag er Esso og Rema1000. Her må det utredes hvorvidt dette er hensiktsmessig og det må i tillegg tas hensyn til kulturminne i gangveien bak bensinstasjonen.
Når dette er sagt er det fortsatt usikkert mht. øvrig fremtidig tilbud av kollektivtransport, tilstrekkelige barnehage- og skoleressurser, sykehjem- eldresenter, øvrige næring- og arbeidsplasser mm.
Begge listene kan bli lengre, men jeg stopper foreløpig her.
--
Tilbake til lokalhistorien.
Er du interessert i lokalhistorien i området? Jeg synes alle bør vite det grunnleggende om både Holm gård og fabrikkeventyret på 1950- 60-tallet. Jeg jobber nå med noe spennende som jeg snart skal vise deg! Følg med!
Skrevet av
Marius Park Pedersen
https://holmliahistorie.no
Fjeldlund landhandleri
Det er nå 100 år siden Hilmar Petersen fikk registrert sitt landhandleri i Akers herredskriverembede. Butikken lå i første etasje i "Fjeldlund", som var den første oppførte villaen på Holmlia (ca. 1902). Det var etter hvert søsteren Magnhild som overtok den daglige driften. Hun var nygift med Jørgen Prinsdal på den tiden og paret flyttet også inn i Fjeldlund.
Det skulle bli et sentralt sted for mange rundt den rødmalte tømmervillaen. Barna syntes det var spennende med de store godteriposene man kunne kjøpe der og pikene ønsket seg glansbildene man kanskje kunne få råd til en vakker dag (5 øre stk).
I 1923 var det stor aktivitet i området. Jernbanelinjen skulle legges om Hauketo og mange svenske "rallare" (anleggesarbeidere) hadde bosatt seg på Holmlia for å jobbe med dette. Man kan tenke seg at landhandleriet var et viktig sted for tobakksugne arbeidere. Her bugnet det blant annet i ulike tobakkmerker.
Arnfinn Nygaard intervjuet en gang Henry Mathisen som vokste opp på Ravnåsen og han husket at de hadde mye rart i landhandleriet. Flagg, six-pence, flere sigarettmerker: Longa, Teddy, Golden Best, Bulldog, Gentleman og tyrkiske Sosidis. Inni Sosidis-pakkene lå det for øvrig Bonzo-merker som kong Haakon samlet på. Moren til Henry jobbet nemlig på slottet og det hendte at Henry fikk jobb der i sommerferien med å støvsuge tepper. Ved et tilfelle kom han over kongens Bonzo-samling, pent ordnet med strikk rundt.
Arnfinn Nygaard nevner også Randi Østmoe, fra Rosenholm, som husker at hun som småjente var på Fjeldlund 17.mai. Der fikk de kjøpt rødbrus, som slett ikke var vanlig den gangen, og boller hos fru Prinsdal. Godsakene koste deg seg med i havnehagen der de første blokkene ble oppført i 1956.
Villa Fjeldlund er det ingen spor igjen av men boligsameiet ved senteret og barnehagen ved parsellhagene har fått navn etter den fine tømmervillaen.
Næringsvirksomhet har det altså vært på senterområdet i hundre år! Men glansbilder er jeg usikker på om dagens barn vet hva er for noe(!?).
Skrevet av
Marius Park Pedersen
https://holmliahistorie.no
---
Boktips!
"Om Holmlias historie, fra bygdeborg til drabantby" av Arnfinn Nygaard var første gang utgitt i 1990. Den er trykket opp i 3.opplag (2020/2022) og er tilgjengelig for salg hos ARK bokhandel, Holmlia Senter og på nett https://parkforlag.no
---
Foto: Fjeldlund, utlånt av Hans-Jørgen Prinsdal - fra boken Om Holmlias historie - Faksimile Norsk Kundgjørelsestidende, 2.januar 1923 - Nr.23
Det skulle bli et sentralt sted for mange rundt den rødmalte tømmervillaen. Barna syntes det var spennende med de store godteriposene man kunne kjøpe der og pikene ønsket seg glansbildene man kanskje kunne få råd til en vakker dag (5 øre stk).
I 1923 var det stor aktivitet i området. Jernbanelinjen skulle legges om Hauketo og mange svenske "rallare" (anleggesarbeidere) hadde bosatt seg på Holmlia for å jobbe med dette. Man kan tenke seg at landhandleriet var et viktig sted for tobakksugne arbeidere. Her bugnet det blant annet i ulike tobakkmerker.
Arnfinn Nygaard intervjuet en gang Henry Mathisen som vokste opp på Ravnåsen og han husket at de hadde mye rart i landhandleriet. Flagg, six-pence, flere sigarettmerker: Longa, Teddy, Golden Best, Bulldog, Gentleman og tyrkiske Sosidis. Inni Sosidis-pakkene lå det for øvrig Bonzo-merker som kong Haakon samlet på. Moren til Henry jobbet nemlig på slottet og det hendte at Henry fikk jobb der i sommerferien med å støvsuge tepper. Ved et tilfelle kom han over kongens Bonzo-samling, pent ordnet med strikk rundt.
Arnfinn Nygaard nevner også Randi Østmoe, fra Rosenholm, som husker at hun som småjente var på Fjeldlund 17.mai. Der fikk de kjøpt rødbrus, som slett ikke var vanlig den gangen, og boller hos fru Prinsdal. Godsakene koste deg seg med i havnehagen der de første blokkene ble oppført i 1956.
Villa Fjeldlund er det ingen spor igjen av men boligsameiet ved senteret og barnehagen ved parsellhagene har fått navn etter den fine tømmervillaen.
Næringsvirksomhet har det altså vært på senterområdet i hundre år! Men glansbilder er jeg usikker på om dagens barn vet hva er for noe(!?).
Skrevet av
Marius Park Pedersen
https://holmliahistorie.no
---
Boktips!
"Om Holmlias historie, fra bygdeborg til drabantby" av Arnfinn Nygaard var første gang utgitt i 1990. Den er trykket opp i 3.opplag (2020/2022) og er tilgjengelig for salg hos ARK bokhandel, Holmlia Senter og på nett https://parkforlag.no
---
Foto: Fjeldlund, utlånt av Hans-Jørgen Prinsdal - fra boken Om Holmlias historie - Faksimile Norsk Kundgjørelsestidende, 2.januar 1923 - Nr.23
Godt nytt år!
2022 var et begivenhetsrikt år med mange små og store markeringer. Temaene har vært viktige og mye er nå skrevet inn i bøker for ettertiden. Dette gjelder primært historien om Bjørn Bonde, Holmlias jernbanehistorie og planleggingen av drabantbyen Holmlia. I år har jeg også engasjert meg i to planlagte byggesaker. Den ene ved Rosenholm Campus hvor det er viktig å bevare den gamle gårdsskogen som ligger ved Søndre Aas gård og Bertramjordet borettslag. Den andre er mellom Rosenholmveien og jernbanelinjen. Her har det vært viktig å bevisstgjøre involverte instanser om lokalhistorie og kulturminner i området. Det har vært mange høydepunkter i år. Det var spesielt hyggelig å få besøk av Byanktivaren i Oslo på boklanseringen på Deichman 17.november.
Hva er interessant å skrive om i 2023?
Husmannsplassen Kjenslie som tilhørte Holm gård er første gang omtalt i 1823 - Det er 200 år siden. Ukjent men spennende historie. Det er også avdekket mer interessant lokalhistorie vedrørende husmannsplasser på Holmlia som er verdt å se nærmere på, kanskje komme oss ut en tur.
I forbindelse med utbyggingsplanene til OBOS på de gamle eiendommene Holm & Rosenholm vil det være økt fokus på historien i dette området. Det er viktig at flere får innblikk i historien til Holm gård og selveierbruket Rosenhom. Og det kan være spennende å lære om "fabrikkeventyret" som hadde virksomhet her på 1950- og 1960-tallet.
Det er også 120 år siden småbruket Lia ble utskilt som egen eiendom i 1903. Det hadde vært hyggelig om vi får flere historier vi kan formidle om Lia.
Allerede nå 17.januar kan vi gratulere Holmlia kirke med 30 år!
Med fjorårets Facebook hendelse friskt i minne vil jeg avslutningsvis anbefale alle å melde seg på Holmlia lokalhistories gratis nyhetsbrev på e-mail eller sms-varsel. https://varsel.holmliahistorie.no - da vil du få oppdateringer uavhengig om man har tilgang til Facebook.
Jeg ønsker med dette alle et riktig godt nytt år!
Med vennlig hilsen
Marius Park Pedersen
Prosjektleder, https://holmliahistorie.no
Hva er interessant å skrive om i 2023?
Husmannsplassen Kjenslie som tilhørte Holm gård er første gang omtalt i 1823 - Det er 200 år siden. Ukjent men spennende historie. Det er også avdekket mer interessant lokalhistorie vedrørende husmannsplasser på Holmlia som er verdt å se nærmere på, kanskje komme oss ut en tur.
I forbindelse med utbyggingsplanene til OBOS på de gamle eiendommene Holm & Rosenholm vil det være økt fokus på historien i dette området. Det er viktig at flere får innblikk i historien til Holm gård og selveierbruket Rosenhom. Og det kan være spennende å lære om "fabrikkeventyret" som hadde virksomhet her på 1950- og 1960-tallet.
Det er også 120 år siden småbruket Lia ble utskilt som egen eiendom i 1903. Det hadde vært hyggelig om vi får flere historier vi kan formidle om Lia.
Allerede nå 17.januar kan vi gratulere Holmlia kirke med 30 år!
Med fjorårets Facebook hendelse friskt i minne vil jeg avslutningsvis anbefale alle å melde seg på Holmlia lokalhistories gratis nyhetsbrev på e-mail eller sms-varsel. https://varsel.holmliahistorie.no - da vil du få oppdateringer uavhengig om man har tilgang til Facebook.
Jeg ønsker med dette alle et riktig godt nytt år!
Med vennlig hilsen
Marius Park Pedersen
Prosjektleder, https://holmliahistorie.no
18.oktober 2022 Foredrag tog og skinner, Holmlia pensjonistforening
Hva skjedde i 2022?
2.mars 2022 Festivalutstilling, HolmliaJUBEL Holmlia kirke
9.mars 2022 JUBEL-utstilling Holmliaparken
19.mars 2022 HolmliaJUBEL foredrag i Forandringshuset
26.mars 2022 JUBELtur i samarbeid med Jubelfestivalen
27.april 2022 Temakveld, Oslo syd revmatikerforening
25.mai 2022 Holmlia-navnet 90 år foredrag & boklansering Deichman
28.mai 2022 Holmlia-navnet 90 år guidet tur i samarbeid med Deichman
15.juni 2022 Sommerforedrag på Frivilligsentralen
20.august 2022 Stand under Piknik i Holmliaparken
30.august 2022 Flerkulturell tur Holmliaparken med Oslo sør-satsingen
27.september 2022 Foredrag Hallagerbakken skole 40 år
1.oktober 2022 Bokstand i Holmlia Senter med Søndre Aker Historielag
18.oktober 2022 Foredrag tog og skinner, Holmlia pensjonistforening
30.oktober 2022 Bokstand, åpent klubbhus Holmlia Sportsklubb
3.november 2022 Foredrag, historiske milepæler, Deichman
12.november 2022 Foredrag, Nordskrenten borettslag 40 år
17.november 2022 Foredrag, boklansering Kulturminner fra Holmlia
30.november 2022 Foredrag, Byutviklingsseminar med OBOS, Holmlia Senter
30.november 2022 Foredrag, Holmlia Arbeiderpartilag, Holmlia Senter
3.desember 2022 Bokstand, Holmlia Senter, jubileumslørdag
4.desember 2022 Bokstand, Søndre Aas gårds julemesse
12.desember 2022 Foredrag, OsloMet, Holmlia Senter
2.mars 2022 Festivalutstilling, HolmliaJUBEL Holmlia kirke
9.mars 2022 JUBEL-utstilling Holmliaparken
19.mars 2022 HolmliaJUBEL foredrag i Forandringshuset
26.mars 2022 JUBELtur i samarbeid med Jubelfestivalen
27.april 2022 Temakveld, Oslo syd revmatikerforening
25.mai 2022 Holmlia-navnet 90 år foredrag & boklansering Deichman
28.mai 2022 Holmlia-navnet 90 år guidet tur i samarbeid med Deichman
15.juni 2022 Sommerforedrag på Frivilligsentralen
20.august 2022 Stand under Piknik i Holmliaparken
30.august 2022 Flerkulturell tur Holmliaparken med Oslo sør-satsingen
27.september 2022 Foredrag Hallagerbakken skole 40 år
1.oktober 2022 Bokstand i Holmlia Senter med Søndre Aker Historielag
18.oktober 2022 Foredrag tog og skinner, Holmlia pensjonistforening
30.oktober 2022 Bokstand, åpent klubbhus Holmlia Sportsklubb
3.november 2022 Foredrag, historiske milepæler, Deichman
12.november 2022 Foredrag, Nordskrenten borettslag 40 år
17.november 2022 Foredrag, boklansering Kulturminner fra Holmlia
30.november 2022 Foredrag, Byutviklingsseminar med OBOS, Holmlia Senter
30.november 2022 Foredrag, Holmlia Arbeiderpartilag, Holmlia Senter
3.desember 2022 Bokstand, Holmlia Senter, jubileumslørdag
4.desember 2022 Bokstand, Søndre Aas gårds julemesse
12.desember 2022 Foredrag, OsloMet, Holmlia Senter
Noen tilbakeblikk med Tore Viker
I går hadde jeg en hyggelig telefonsamtale med Tore Viker (f.1947). Jeg har skrevet om han tidligere og du kan lese saken her: "Tore Vikers Rønningen" - https://toreviker.holmliahistorie.no -
Tores oldefar Carl Anton Johansen fikk det første bolighuset i Prinsdal oppført i 1883. Den ble kalt "Furuhøy" oppkalt etter en enorm furu som sto på tomten. Tores bestefar Sigurd Johansen ble født i snekkerstua på Høydal i 1880. Sigurd kjøpte småbruket Rydningen sammen med sin kone Anne i 1906.
I 1915 ble Øivind Johansen født (byttet senere etternavn til Viker etter hjemgården til bestefaren) og vokste opp på Rydningen sammen med sine 4 søstre. Han giftet seg med Ingrid (f. Orderud) i 1941. Seniorer på Holmlia kan fortsatt huske Øivind med pipe i munnviken sammen med sin hyggelige kone. De ble intervjuet av Holmlia-Nytt i 1987 hvor de fortalte om Holmlia før utbyggingen av drabantbyen.
Det er alltid hyggelig å snakke med Tore. Han tar seg tid til mine mange spørsmål om "gamle dager". Rydningen var familiens hjemsted. Det er fortsatt vedmodig å snakke om plassen. Tore forteller at faren Øivind var hjerteknust da gravemaskiner sto på tomten og rev de gamle bygningene på Rydningen. Ljabrudiagonalen skulle bygges og hele det idylliske området skulle transformeres til tverrforbindelse med to-planskryss. Han sier det mulig står igjen et par epletrær der og i samme åndedrag spør han hvorfor de ikke bygget en tunnel under slik at småbruket med den landlige eiendommen kunne bevares. "Det var vel kostnadene", svarer han sitt eget spørsmål. Han har mange fine minner fra området og sier man kunne gå i skogen helt ned til Gjersjøen om man ville. Tore Viker ble gartner og mange år senere treffer han en dame som ønsket å jobbe i gartneriet der han jobbet.
Det skulle vise seg at hun heter Frøydis Kolstad (f. Christensen) og da samtalen var i gang gikk det opp for dem at de hadde vært naboer i barndommen (uten at de kjente hverandre på den tiden). Tore bodde på Rydningen og Frøydis på (husmannsplassen) Asperud. Hennes foreldre Ida og Danalf Christensen flyttet inn i 1939 og delte andre etasje med Juan og sønnen Max Manus. Les mer om historien her: https://asperud.holmliahistorie.no - Det er Frøydis som står med hunden "Stanja" i det flotte vinterbildet fra 1952. Det er faktisk et av de fineste vinterbildene jeg vet om. (Flotte historiske vinterbilder: https://vinter.holmliahistorie.no -)
I forbindelse med en artikkel fortalte Frøydis meg tidligere: "Det var så fint å vokse opp her til tross for enkle kår". Plassen Asperud lå ved den gamle Holmveien øst for småbruket Rydningen. Det var opprinnelig en husmannsplass under Lerdal gård i Prinsdal. I dag har mange adresser på Holmlia fått navn med Asperud, siden "Asperud-feltet" ble innlemmet i "Holmlia-byen" under utbyggingen på 1970-tallet. Dette feltet var opprinnelig eiendom som tilhørte Asperud og ble tidligere kalt Leerdalsaasen. I dag mer kjent som Asperudåsen og Asperudtoppen.
I samtalen med Tore Viker snakker vi videre om "gamle Holmlia" jeg spør om han husker formannen Thor Pedersen i Holmlia borettslag som jeg nettopp har skrevet en artikkel om ( https://thorpedersen.holmliahistorie.no ). Nei, Tore kunne ikke erindre det navnet men da jeg nevner Alan Golden, sønnen til Thor får han tenkt seg om. "Sa du Alan?" spør Tore. (kunstpause)... "Alan gikk i klassen min på Ljan (barne)skole!" forteller Tore oppglødd og fortsetter: "Husker han var en flott gutt, veldig glad i idrett". Jeg forteller han om fotoet med Alan Golden og Finn-Wiggo Fekjær med hockeykøller på isen nedenfor (de første) blokkene på Holmlia. "Ja, det stemmer nok det!", sier den snille stemmen til Tore. ( Minner fra Holm med Finn-Wiggo Fekjær her: https://minnerfraholm.holmliahistorie.no ).
Vi penset også innom "nabobygda" Prinsdal hvor han husker at da de var små var det bygdekino i velhuset. De skulle helst ikke gå til Prinsdal utenom kinodagen da det var pøbelgjenger på ferde. Men noe han syntes var hyggelig å tenke på var familien Gangnes på Sandvollen i Øvre Prinsdal. Det var / er meget gode venner av familien.
Det ble interessante tilbakeblikk ut av denne samtalen synes jeg. Den beviser at lokalhistorie nok en gang er et stort puslespill som er spennende å pusle! - og jeg skal hilse riktig god jul til alle fra Tore Viker (bor nå i Oppegård).
Skrevet og fortalt av Marius Park Pedersen
https://holmliahistorie.no
--
Artikler / kilder:
"Tore Vikers Rønningen" - https://toreviker.holmliahistorie.no -
"Husmannsplassen Asperud" https://asperud.holmliahistorie.no -
"Vintereventyret på Holmlia" https://vinter.holmliahistorie.no -
"Formannen Thor Pedersen" https://thorpedersen.holmliahistorie.no -
"Minner fra Holm" https://minnerfraholm.holmliahistorie.no -
Foto:
- Tore Viker med maleriet av Rydningen, malt av hans tante Ingeborg Sorknes i 1948.
- Frøydis Kolstad (f. Christensen) med hunden "Stanja", 1952. Utlånt av Frøydis Kolstad.
- På skøytebanen mellom blokkene og jernbanelinjen. Alan Golden (foran) og Finn Wiggo Fekjær (bak) var de eneste med hockeykøller. Foto utlånt av Lynn Bråttum.
Tores oldefar Carl Anton Johansen fikk det første bolighuset i Prinsdal oppført i 1883. Den ble kalt "Furuhøy" oppkalt etter en enorm furu som sto på tomten. Tores bestefar Sigurd Johansen ble født i snekkerstua på Høydal i 1880. Sigurd kjøpte småbruket Rydningen sammen med sin kone Anne i 1906.
I 1915 ble Øivind Johansen født (byttet senere etternavn til Viker etter hjemgården til bestefaren) og vokste opp på Rydningen sammen med sine 4 søstre. Han giftet seg med Ingrid (f. Orderud) i 1941. Seniorer på Holmlia kan fortsatt huske Øivind med pipe i munnviken sammen med sin hyggelige kone. De ble intervjuet av Holmlia-Nytt i 1987 hvor de fortalte om Holmlia før utbyggingen av drabantbyen.
Det er alltid hyggelig å snakke med Tore. Han tar seg tid til mine mange spørsmål om "gamle dager". Rydningen var familiens hjemsted. Det er fortsatt vedmodig å snakke om plassen. Tore forteller at faren Øivind var hjerteknust da gravemaskiner sto på tomten og rev de gamle bygningene på Rydningen. Ljabrudiagonalen skulle bygges og hele det idylliske området skulle transformeres til tverrforbindelse med to-planskryss. Han sier det mulig står igjen et par epletrær der og i samme åndedrag spør han hvorfor de ikke bygget en tunnel under slik at småbruket med den landlige eiendommen kunne bevares. "Det var vel kostnadene", svarer han sitt eget spørsmål. Han har mange fine minner fra området og sier man kunne gå i skogen helt ned til Gjersjøen om man ville. Tore Viker ble gartner og mange år senere treffer han en dame som ønsket å jobbe i gartneriet der han jobbet.
Det skulle vise seg at hun heter Frøydis Kolstad (f. Christensen) og da samtalen var i gang gikk det opp for dem at de hadde vært naboer i barndommen (uten at de kjente hverandre på den tiden). Tore bodde på Rydningen og Frøydis på (husmannsplassen) Asperud. Hennes foreldre Ida og Danalf Christensen flyttet inn i 1939 og delte andre etasje med Juan og sønnen Max Manus. Les mer om historien her: https://asperud.holmliahistorie.no - Det er Frøydis som står med hunden "Stanja" i det flotte vinterbildet fra 1952. Det er faktisk et av de fineste vinterbildene jeg vet om. (Flotte historiske vinterbilder: https://vinter.holmliahistorie.no -)
I forbindelse med en artikkel fortalte Frøydis meg tidligere: "Det var så fint å vokse opp her til tross for enkle kår". Plassen Asperud lå ved den gamle Holmveien øst for småbruket Rydningen. Det var opprinnelig en husmannsplass under Lerdal gård i Prinsdal. I dag har mange adresser på Holmlia fått navn med Asperud, siden "Asperud-feltet" ble innlemmet i "Holmlia-byen" under utbyggingen på 1970-tallet. Dette feltet var opprinnelig eiendom som tilhørte Asperud og ble tidligere kalt Leerdalsaasen. I dag mer kjent som Asperudåsen og Asperudtoppen.
I samtalen med Tore Viker snakker vi videre om "gamle Holmlia" jeg spør om han husker formannen Thor Pedersen i Holmlia borettslag som jeg nettopp har skrevet en artikkel om ( https://thorpedersen.holmliahistorie.no ). Nei, Tore kunne ikke erindre det navnet men da jeg nevner Alan Golden, sønnen til Thor får han tenkt seg om. "Sa du Alan?" spør Tore. (kunstpause)... "Alan gikk i klassen min på Ljan (barne)skole!" forteller Tore oppglødd og fortsetter: "Husker han var en flott gutt, veldig glad i idrett". Jeg forteller han om fotoet med Alan Golden og Finn-Wiggo Fekjær med hockeykøller på isen nedenfor (de første) blokkene på Holmlia. "Ja, det stemmer nok det!", sier den snille stemmen til Tore. ( Minner fra Holm med Finn-Wiggo Fekjær her: https://minnerfraholm.holmliahistorie.no ).
Vi penset også innom "nabobygda" Prinsdal hvor han husker at da de var små var det bygdekino i velhuset. De skulle helst ikke gå til Prinsdal utenom kinodagen da det var pøbelgjenger på ferde. Men noe han syntes var hyggelig å tenke på var familien Gangnes på Sandvollen i Øvre Prinsdal. Det var / er meget gode venner av familien.
Det ble interessante tilbakeblikk ut av denne samtalen synes jeg. Den beviser at lokalhistorie nok en gang er et stort puslespill som er spennende å pusle! - og jeg skal hilse riktig god jul til alle fra Tore Viker (bor nå i Oppegård).
Skrevet og fortalt av Marius Park Pedersen
https://holmliahistorie.no
--
Artikler / kilder:
"Tore Vikers Rønningen" - https://toreviker.holmliahistorie.no -
"Husmannsplassen Asperud" https://asperud.holmliahistorie.no -
"Vintereventyret på Holmlia" https://vinter.holmliahistorie.no -
"Formannen Thor Pedersen" https://thorpedersen.holmliahistorie.no -
"Minner fra Holm" https://minnerfraholm.holmliahistorie.no -
Foto:
- Tore Viker med maleriet av Rydningen, malt av hans tante Ingeborg Sorknes i 1948.
- Frøydis Kolstad (f. Christensen) med hunden "Stanja", 1952. Utlånt av Frøydis Kolstad.
- På skøytebanen mellom blokkene og jernbanelinjen. Alan Golden (foran) og Finn Wiggo Fekjær (bak) var de eneste med hockeykøller. Foto utlånt av Lynn Bråttum.
Ildsjelen Bente Nilsen
Et fantastisk arbeid startet for nøyaktig 30 år siden. Bente Nilsen ble en svært viktig brobygger for nærmiljøet på Holmlia. Hun gjorde en formidabel innsats som mange satte stor pris på. Det er hyggelig å kunne friske opp historien til en av Holmlias største ildsjeler på 1990-tallet. Hun fortjener at flere får innblikk i denne! Les saken her: https://bentenilsen.holmliahistorie.no
I romjulen vil jeg oppsummere året og komme med noen interessante "heads-up" for 2023.
Nå ønsker jeg alle en riktig god og fredfull jul!
Med beste hilsen fra
Marius Park Pedersen
Prosjektleder, https://holmliahistorie.no
---
Vil du støtte Holmlia lokalhistorie?
https://support.holmliahistorie.no
Nå ønsker jeg alle en riktig god og fredfull jul!
Med beste hilsen fra
Marius Park Pedersen
Prosjektleder, https://holmliahistorie.no
---
Vil du støtte Holmlia lokalhistorie?
https://support.holmliahistorie.no
Formannen Thor Pedersen
Vestkantgutten som ble tidenes formann på Holmlia
Thor Pedersen flyttet sammen med sin kone Doris og deres tre barn da de første boligblokkene på Holmlia var helt nye i mai 1956. Thor var borettslagets formann i elleve år. Les hans interessante og fine skildring av Holmlia her
Thor Pedersen flyttet sammen med sin kone Doris og deres tre barn da de første boligblokkene på Holmlia var helt nye i mai 1956. Thor var borettslagets formann i elleve år. Les hans interessante og fine skildring av Holmlia her
Holmlia Senter 40 år
4. desember 1982 hadde daværende ordfører Albert Nordengen gleden av å offisielt åpne Holmlia Senter.
Les ny artikkel her: http://holmliasenter.holmliahistorie.no/
Les ny artikkel her: http://holmliasenter.holmliahistorie.no/
Boklansering "Kulturminner fra Holmlia"
Det ble en hyggelig boklansering på Deichman Holmlia, torsdag 17.november 2022.
Byantikvaren i Oslo, Janne Wilberg, besøkte Deichman Holmlia torsdag 17.november. Det ble en hyggelig kveld med mange viktige temaer og spennende innslag.
BU-leder Ola Mannsåker innledet med tema "identitet". Byantikvaren i Oslo Janne Wilberg hadde et interessant innlegg om kulturminner, skolevernplanen hvor Holmlia scorer høyt og hun snakket om hvor viktig det er å ha lokal kunnskap, noe som er et viktig verktøy for Byantikvaren. Arve Bergland og Anne Kinge var også spesielt invitert og snakket om tiden da de arbeidet for å bevare Søndre Aas gård. Det ble deretter foredrag av forfatter og prosjektleder i Holmlia lokalhistorie Marius Park Pedersen.
BU-leder Ola Mannsåker innledet med tema "identitet". Byantikvaren i Oslo Janne Wilberg hadde et interessant innlegg om kulturminner, skolevernplanen hvor Holmlia scorer høyt og hun snakket om hvor viktig det er å ha lokal kunnskap, noe som er et viktig verktøy for Byantikvaren. Arve Bergland og Anne Kinge var også spesielt invitert og snakket om tiden da de arbeidet for å bevare Søndre Aas gård. Det ble deretter foredrag av forfatter og prosjektleder i Holmlia lokalhistorie Marius Park Pedersen.
Ny viktig Holmlia-bok er i salg!
En ny viktig bok er nå klar for salg. Formålet med "Kulturminner fra Holmlia" er å bevisstjøre oss om våre uerstattelige kulturminner. Vi har en rekke av disse i vårt eget nabolag. Hvis vi ikke kjenner til dem kan de fort bli glemt og ødelagt. Det er kanskje flere kulturminner på Holmlia enn man tror? Mange kan nevne fire eller fem, men i den 56 siders boken får du presentert over tjue steder(!).
Det er første gang kulturminnene fra Holmlia er samlet med interessante bilder, beskrivelser og kart. Du får en oversikt over kulturminnene som er registrert av Byantikvaren i Oslo, registrert av Holmlia lokalhistorie og i tillegg finnes det kulturminner som bør evalueres. Du får også et spennende innblikk i den gamle villabebyggelsen på Holmlia.
Boken er lettlest og rikt illustrert - Kjøp den hos ARK bokhandel, Holmlia senter eller på nett. Julegave til deg selv og noen du kjenner!
Velkommen til å studere de uerstattelige kulturminnene fra Holmlia.
--
Informasjon om bøker om Holmlias lokalhistorie: https://parkforlag.no
Det er første gang kulturminnene fra Holmlia er samlet med interessante bilder, beskrivelser og kart. Du får en oversikt over kulturminnene som er registrert av Byantikvaren i Oslo, registrert av Holmlia lokalhistorie og i tillegg finnes det kulturminner som bør evalueres. Du får også et spennende innblikk i den gamle villabebyggelsen på Holmlia.
Boken er lettlest og rikt illustrert - Kjøp den hos ARK bokhandel, Holmlia senter eller på nett. Julegave til deg selv og noen du kjenner!
Velkommen til å studere de uerstattelige kulturminnene fra Holmlia.
--
Informasjon om bøker om Holmlias lokalhistorie: https://parkforlag.no
Innspill til planlagt boligprosjekt på Holm & Rosenholm
Holmlia lokalhistorie har laget videoer og dokumenter for å gi utbyggingsområde et historisk perspektiv. Det er viktig å bevare historiske navn, kulturminner og kjennskap til hva som var her tidligere.
Les mer her
https://holm-rosenholm.holmliahistorie.no/
Les mer her
https://holm-rosenholm.holmliahistorie.no/
40 år med Holmlia Sportsklubb
Holmlia Sportsklubb ble stiftet 7.oktober 1982. I årenes løp har det vært mange idretter innom klubben, noen i en kortere periode og noen med fortsatt stor aktivitet. Det har sågar resultert i landslagsspillere og kongepokaler! Bjørn Trønnes som var den første formannen var opptatt av at alle uansett alder skulle få et tilbud. Holmlia Sportsklubb har gjort en formidabel jobb med å forvalte dette. Det har vært stort mangfold, engasjement, dugnadsånd og stor idrettsglede!
La oss glede oss over og være bevisste på denne flotte 40-års historien til Holmlia Sportsklubb!
Les historien her med nytt tillegg nederst i artikkelen:
http://sportsklubben.holmliahistorie.no
Marius Park Pedersen
Prosjektleder, holmliahistorie.no
La oss glede oss over og være bevisste på denne flotte 40-års historien til Holmlia Sportsklubb!
Les historien her med nytt tillegg nederst i artikkelen:
http://sportsklubben.holmliahistorie.no
Marius Park Pedersen
Prosjektleder, holmliahistorie.no
100-åringer - Villa Høgda & Borgheim
Villa Høgda, Hallagerbakken 17 - Foto: Leif-Harald Ruud
Villa Høgda
Rydningen var et gammelt og idyllisk småbruk som hadde beliggenhet ved dagens kryss Ljabrudiagonalen, Sloreåsen og Holmliaveien. Men det var en stor eiendom(!) og ble utskilt i 1861 fra Øvre Ljan. I 1906 overtok Sigurd og Anne Johansen den fine plassen. I 1922 kjøpte Emil Nilsen tomt av Johansen for kr. 1500. Han fikk oppført Villa Høgda (Gårdsnr. 185/8) som fikk adressen Holmveien 38. Dette var den første villaen som ble bygget på Rydningen, men villabebyggelsen utvidet seg snart. La oss ta med oss litt av forhistorien: På denne tiden var det allerede bygget åtte villaer på den andre siden av toglinjen i Asperudveien. Det var husmannsplassen Asperud (under Lerdal gård i Prinsdal) som hadde utparsellert eiendommer til byggeformål (1911). Og lenger syd i Holmveien 72 var villaen «Fjeldlund» den aller første som ble oppført cirka 1902 etter at eiendommen der ble utskilt fra Holm gård. Samme året som Høgda ble bygget (i 1922) ble også nabovillaen på Fjeldlund oppført. En flott villa som ble kalt «Borgheim». 50 år etter at Nilsen overtok tomten kjøpte Astrup villaen i 1972 og det har kun vært disse to familiene som har eid den store flotte eiendommen frem til i dag (2022). Villa Høgda har i dag adresse Hallagerbakken 17 og har beliggenhet i svingen der tre historiske eiendommer møtes, Rydningen, Ravnåsen og Skovbakken. I dag har det meste i dette området fått adresse Hallagerbakken. Les mer om den gamle villabebyggelsen på Holmlia: https://villaer.holmliahistorie.no Det kommer også et kapittel om villabebyggelsen i den nye utgivelsen «Kulturminner fra Holmlia» (november 2022). |
Foto fra Pulsfestivalens utstilling i Holmliaparken våren 2022.
Villa Borgheim
I 1921 kjøpte skogbestyrer Sigvart Anton Gundersen eiendomskjøte av datteren fru Ruth Badendyck. Tomten hadde beliggenhet på Fjeldlund og ble nå fraskilt som egen eiendom med gårdsnr. 191, bruksnr. 9. Nesten tyve år tidligere hadde Fjeldlund blitt fraskilt Holm gård i 1902. I 1922 ble Borgheim oppført og innflytningsklar. Kostnadene var på ca. kr. 41000 og var finansiert av et spleiselag på 12 personer som hadde dannet et «intresentskap for byggeforetagende under navnet byggeselskapet Fjeldlund». Byggestilen var nordisk nybarokk og var typisk for perioden. Det ble anlagt en flott steinborg rundt villaen (derav navnet Borgheim). Skogbestyrer Gundersens eldstedatter Sigrid Ovida Gundersen flyttet inn sammen med sin mann Karl Albert Brovold. Det nygiftede paret hadde sønnen Odd som da var to år gammel. Brovold står oppført i Aker adressebok i 1922 med adresse "Gundersens hus" i Holmveien. Brovold var butikksjef og hadde en farvehandel i forretningsgården til Daniel Ustvedt ved Nordbyveien 15 i Ski. Familien flyttet senere fra Borgheim til Ski. Sigrids lillebror, sagbrukseier David Torbjørn Gundersen, flyttet også inn i Villa Borgheim. Han eide villaen en periode men flyttet til Rakkestad for å bygge disponentboligen i Storgaten 27, "Heimtun" i Rakkestad i 1926. Han tok etter hvert over Rakkestad Sag- og høvleri etter hans far. 1.juli 1973 ble han tildelt Kongens Fortjenstemedalje i gull for hans lange og flotte innsats i skogbruksbransjen. Han ble også tildelt Norges Vel sin høyeste utmerkelse. Familien Røren flyttet inn i Villa Borgheim i 1933 og kjøpte det i 1936. Villa Borgheim lå i dagens Fjeldlund boligsameie, Holmlia senter vei 22. Hvor lå tømmervillaene Fjeldlund og Borgheim? Les mer her |
Ny Facebook side
Hyggelig tur med god mersmak!
Det ble en svært hyggelig tur i Holmliaparken i dag med fint vær og god stemning. Det ble fortalt interessant lokalhistorie og informasjon om planene videre for parkområdet. Det endte med sjokolade- og gulrotkake, kaffe og Chai-te i 6.etasje i bydelshuset på Holmlia senter. Det kan bli flere slike turer i fremtiden mente arrangørene. Tusen takk til alle som kom, Javed Gill fra Fresh Day, Inger Aguilar og Magnus Ekholt-Fotland fra Oslo sør-satsingen .
Den flerkulturelle turen er et samarbeid mellom Holmlia Lokalhistorie og Oslo sør-satsingen.
Foto: Inger J.Aguilar, Marius Park Pedersen
Den flerkulturelle turen er et samarbeid mellom Holmlia Lokalhistorie og Oslo sør-satsingen.
Foto: Inger J.Aguilar, Marius Park Pedersen
God stemning i Holmliaparken
Takk til alle som besøkte standen til Holmlia lokalhistorie på lørdag. Hyggelig med en prat i det fine været! Det blir stadig skrevet nye lokalhistoriske artikler som kan være av interesse. De siste historiene som er publisert er nå samlet i en 14 siders PDF du kan enten lese på nettet eller skrive ut. Denne ble delt ut på standen, men for alle som ikke fikk den kan den lastes ned gratis her:
| historier_fra_holmlia_til_piknik_i_parken_20_aug_22.pdf |
Hallagerbakken skole 40 år
Stort fremmøte og høy stemning da Hallagerbakken skole ble tatt i bruk 17.august 1982. Dette var den første skolen på Holmlia. Tidligere måtte barna gå på Ljan eller Prinsdal skoler. Rektor Inger Johanne Christiansen kunne ønske 136 elever velkommen. Nåværende rektor John Christian Myrlund forteller at det er cirka 320 elever i år og at det planlegges en 40 års markering. Skolen har 35 lærere og i overkant av 60 ansatte totalt. Skolen er dessuten en ressursskole for Tenkeskolen.
Gratulerer så mye med dagen Hallagerbakken skole!
Litt skolehistorie
Den første skolen i vårt område var gamle Hauketo skole som sto ferdig i 1863. Den lå på plassen Solvang ved Holmveien 2, litt nord for husmannsplassen Asperud. Da denne ble nedlagt holdt Olaves Hverven til her i mange år og hadde svakerestilte i forpleining. I 1894 bygget de (gamle) Ljan skole (bygningen står fortsatt). I 1923 ble "nye" Ljan skole bygget og dette ble skolen mange på Holmlia skulle sogne til i en årrekke. I 1953 ble Prinsdal skole bygget og da ble dette også et alternativ for de som bodde på den sørlige delen av Holmlia. Prinsdal skole var planlagt allerede i 1949 og det kom forslag på å bygge den ved Holm gård. Dette ble avvist og skolen ble bygget i Øvre Prinsdalsvei 54.
I 1982 åpnet Hallagerbakken skole som første skole på Holmlia. Det skulle bli en lang navnestrid. Det sto mellom to navn, Ravnåsen eller Hallagerbakken. Ravnåsen er et større område og her lå også småbruket med samme navn hvor våningshuset fortsatt ligger som i dag har adresse Hallagerbakken 26. Ravnåsen ble utskilt fra Øvre Ljan allerede i 1862.
Navnet Hallagerbakken er sannsynligvis fra bakken som ble brukt til skiaktiviteter på vinteren. Den hadde trasé fra Ravnåstoppen og ned til Ljansjordene (Hallagerjordene). Denne bakken ble nedlagt da Ljabrudiagonalen ble bygget og de bygget derfor en ny skibakke i Sloreåsen. På folkemunne ble bakken kalt "De tre hår", årsaken skal ha vært tre furuer som sto på toppen av bakken. De så ut som tre hår på avstand og skal ha vært rester etter en skogbrann på slutten av 1800-tallet. Valget på skolen ble samme som borettslaget, nemlig Hallagerbakken. Mye av det opprinnelige Ravnåsen og Rydningen har har i dag adresse Hallagerbakken.
Hallagerbakken skole - et viktig sted
I pionértiden da drabantbyen Holmlia var nybygget ble skolen et viktig møtested. Her ble korpset stiftet, barne-og ungdomskoret grunnlagt, og Holmlia menighet hadde tilhold her en periode. 40 år etter er det godt å vite at skolen fortsatt er et strålende sted: «Hallagerbakken skole er en trygg og god nærskole. Det er så mange gode ansatte der som strekker seg langt for at barna skal ha det best mulig - både faglig og sosialt!» forteller Audun Westad som har barn på skolen. «Også er det en drøm å ha en skole som ligger så lett tilgjengelig med gang- og sykkelstier at mange av barna slipper å krysse en eneste bilvei når de skal til skolen!» konkluderer han.
Vi er heldige på Holmlia! Gratulerer nok en gang til 40-åringen. Elever, foresatte og ansatte får gleden av å feire om ikke så lenge.
Kilde: Boken "Holmlia-byen blir til" (2021 http://parkforlag.no ), Arbeiderbladet 18.august 1982.
Gratulerer så mye med dagen Hallagerbakken skole!
Litt skolehistorie
Den første skolen i vårt område var gamle Hauketo skole som sto ferdig i 1863. Den lå på plassen Solvang ved Holmveien 2, litt nord for husmannsplassen Asperud. Da denne ble nedlagt holdt Olaves Hverven til her i mange år og hadde svakerestilte i forpleining. I 1894 bygget de (gamle) Ljan skole (bygningen står fortsatt). I 1923 ble "nye" Ljan skole bygget og dette ble skolen mange på Holmlia skulle sogne til i en årrekke. I 1953 ble Prinsdal skole bygget og da ble dette også et alternativ for de som bodde på den sørlige delen av Holmlia. Prinsdal skole var planlagt allerede i 1949 og det kom forslag på å bygge den ved Holm gård. Dette ble avvist og skolen ble bygget i Øvre Prinsdalsvei 54.
I 1982 åpnet Hallagerbakken skole som første skole på Holmlia. Det skulle bli en lang navnestrid. Det sto mellom to navn, Ravnåsen eller Hallagerbakken. Ravnåsen er et større område og her lå også småbruket med samme navn hvor våningshuset fortsatt ligger som i dag har adresse Hallagerbakken 26. Ravnåsen ble utskilt fra Øvre Ljan allerede i 1862.
Navnet Hallagerbakken er sannsynligvis fra bakken som ble brukt til skiaktiviteter på vinteren. Den hadde trasé fra Ravnåstoppen og ned til Ljansjordene (Hallagerjordene). Denne bakken ble nedlagt da Ljabrudiagonalen ble bygget og de bygget derfor en ny skibakke i Sloreåsen. På folkemunne ble bakken kalt "De tre hår", årsaken skal ha vært tre furuer som sto på toppen av bakken. De så ut som tre hår på avstand og skal ha vært rester etter en skogbrann på slutten av 1800-tallet. Valget på skolen ble samme som borettslaget, nemlig Hallagerbakken. Mye av det opprinnelige Ravnåsen og Rydningen har har i dag adresse Hallagerbakken.
Hallagerbakken skole - et viktig sted
I pionértiden da drabantbyen Holmlia var nybygget ble skolen et viktig møtested. Her ble korpset stiftet, barne-og ungdomskoret grunnlagt, og Holmlia menighet hadde tilhold her en periode. 40 år etter er det godt å vite at skolen fortsatt er et strålende sted: «Hallagerbakken skole er en trygg og god nærskole. Det er så mange gode ansatte der som strekker seg langt for at barna skal ha det best mulig - både faglig og sosialt!» forteller Audun Westad som har barn på skolen. «Også er det en drøm å ha en skole som ligger så lett tilgjengelig med gang- og sykkelstier at mange av barna slipper å krysse en eneste bilvei når de skal til skolen!» konkluderer han.
Vi er heldige på Holmlia! Gratulerer nok en gang til 40-åringen. Elever, foresatte og ansatte får gleden av å feire om ikke så lenge.
Kilde: Boken "Holmlia-byen blir til" (2021 http://parkforlag.no ), Arbeiderbladet 18.august 1982.
Nytt blikk på "Karistøl-eiendommen"
Nytt blikk på «Karistøl-eiendommen» - Siste spor etter husmannsplassen Åsbråten
Det kan være verdt å ta en «second look» på hele dette området. Det er planlagt å bygge omsorgsboliger her, men arbeidet er fortsatt ikke påbegynt.
Etter å ha lest den grundige og interessante artikkelen, «Husmannsplasser og husmannsfolk på Holmlia" av Gunnar Hauger, ønsker jeg å gi dere informasjon med kanskje en litt ny og interessant vinkling. Det er kommet ny informasjon som underbygger at det fortsatt finnes spor etter husmannsplassen Åsbråten. Eiendommen burde derfor bevares som et kulturminne på Holmlia. Åsbråten var en av to husmannsplasser under Aas (Søndre Aas etter 1849) og har stor lokalhistorisk verdi. La oss se nærmere på saken:
Gammel potetkjeller og trolig murrester av stuebygning
Gnr. 191 Bnr. 100, 178 Nordåsveien 171 - 173
Dette er den opprinnelige eiendommen til husmannsplassen Åsbråten som ble etablert trolig i 1825, funnet omtalt første gang i 1830, fraflyttet i 1919 eller 1920. Tinglyste husmannskontrakter fra 1830, 1857 og 1865.
Ved en husmannskontrakt datert 25. juni 1830 og tinglyst 12. november 1834 forpaktet Lars Christiansen Ås bort et stykke jord beliggende i gårdens utmark til ektefolkene John Thoresen og Ingeborg Johnsdatter for deres levetid. Grensene til jordstykket ble nøyaktig beskrevet i kontrakten. Og dette jordstykket skulle de opprydde og bruke, likeledes skulle de bygge stuehus og uthus med låve, lade og fehus uten noen betaling.
Det har tydeligvis ikke vært mye å leve av i Åsbråten. Verken i 1865, 1875 eller 1900 har det vært noen dyr der hvis vi skal tro på opplysningene i folketellingene. Og i 1865 ble det heller ikke dyrket noe på Åsbråten. Men i 1875 ble det i hvert fall satt 1 1/2 tønne poteter, og i 1900 ble det dyrket poteter eller korn eller begge deler, sannsynligvis bare poteter som tidligere (ingen opplysninger om dyr eller utsæd i 1891 eller 1910).
Det er nevnt stuebygning og dyrking av poteter og i 1914 får vi enda en bekreftelse på dette i en erklæring som ble tinglyst fra de tre barna og arvingene til Ole og Anne Sofie Halvorsen:
«Undertegnede arvinger efter Ole Halvorsen og hustru Anne Halvorsen dødsbo, erkjender herved at have solgt de paa pladsen Aasbraaten under Aas søndre i Østre Aker gnr. bnr. [ikke utfylt] staaende huse, en stuebygning og en potetkjælder for kr 240.00 samt et vedskur tilhørende den ældste arving Olufine Halvorsen for kr 60. - tilsammen kr 300 - tre hundre kroner - til eierne av Aas søndre herr. sergeant M. Orderud og O. Frantsen. (...)»
I Byantikvarens akeologiske rapport (Saksnummer: 21/571 (201901199), 21/572 (201901910) Askeladden ID: 271802, 271804 Rapport ved: Marianne Bugge Kræmer, Tidspunkt: 24.08 – 21.09.20) som ble utgitt i mars 2021 kapittel 5.3 beskriver de også nevnte potetkjeller:
«5.3 Funn fra nyere tid i Nordåsveien 173
I planområdet for Nordåsveien 171-173 ble det ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner. I Nordåsveien 173 var det derimot flere spor etter bebyggelsen der i nyere tid. På eiendommen står fremdeles potetkjelleren som et tidsvitne på tidligere tiders oppbevaring av poteter og rotgrønnsaker i et bygg hvor ikke frosten fikk komme til, men hvor det var en jevn kjølig temperatur. Tuften etter bolighuset på eiendommen ligger godt synlig. De andre bygningene som har stått her er det mindre spor etter. Et prøvestikk ble gravd ned på et betonggulv. Mellom eiendommene er det fremdeles deler av et stengjede.
Potetkjeller i Nordåsveien 173
Potetkjelleren i Nordåsveien 173 er den eneste gjenstående bygningen på eiendommen. Den er fremdeles avmerket på kart. Potetkjelleren består av betongvegger med masse lagt opp inntil veggen rundt i nord, sør og øst, og med døråpning i vest. Taket på kjelleren mangler. Bygningen består av et forrom og et innerrom.»
Fra 1937 ble området brukt til hytteområde. Det ble kalt «Strandås» (191/10). Hyttene på Strandås ble bygget over et ganske stort område. To av hyttene på Strandås ble bygget på det åpne området i skogen akkurat der husmannsplassen Åsbråten hadde ligget. Dette området ligger rett øst for grensen mot Stubljan. Og disse hyttene var de eneste på Strandås som ikke ble revet i forbindelse med Holmlia-utbyggingen, de lå litt i utkanten av utbyggingsområdet. Den sørligste av disse hyttene ble først revet en gang mellom 1999 og 2002. Den nordligste av dem ble kalt Karistøl, den ble etter en ombygging og tilbygging til en barnehage med samme navn. Det ble da også brukt materialer fra to fine tømmerhytter som lå i skogen litt sør for denne hytta. I dag er det Broa aktivitetshus som har overtatt den tidligere barnehagen. Den nordøstlige delen av bygningskomplekset utgjør den opprinnelige hytta.
På den sørligste av disse to hyttetomtene, et stykke sør/sørøst for der hytta lå, står det igjen mesteparten av en potetkjeller. Den har vegger i betong og består av et lite forrom og et litt større innerrom, men i dag mangler den både tak og dør. Langs tre av ytterveggene kan man se at det har vært fylt opp med jordmasse, nesten opp til taket. Dette ble gjort for å holde det svalt om sommeren og for å unngå frost om vinteren. Potetkjelleren har en grunnflate på mellom ni og ti kvadratmeter, etter utvendig mål. Den lille bygningen står fortsatt oppført på dagens kart, og etter alt å dømme er dette den samme potekjelleren som omtales på plassen Åsbråten i dokumentet fra 1914.
Litt øst for der hytta lå er det en tuft etter en litt større bygning. Mesteparten av grunnmuren ligger der fortsatt, og det er en liten trapp på den ene siden. Grunnflaten er på ca. 30 kvadratmeter, også den etter utvendig mål. I en arkeologisk rapport fra mars 2021 blir dette hevdet å være en tuft etter et bolighus. Og det stemmer nok, både husets størrelse og form tyder på det. Det er uansett for stort til å kunne ha vært et uthus til den hytta som ble satt opp her på 1940-tallet. Det passer heller ikke til å ha vært vedskuret som ble bygget på Åsbråten i 1890 eller litt før. Så hvis tuften er etter en av bygningene som stod på Åsbråten i 1914, så må det ha vært stuebygningen på plassen. Alternativt kan dette huset ha vært et stuehus eller et større uthus som har blitt revet før 1914, men det er mindre sannsynlig.
Ellers er det på tomta i dag både epletrær, plommetrær, bringebærbusker og syriner (Les artikkelen Tornerosehagen). Sannsynligvis er alt dette fra hyttebebyggelsens tid. Men nå ser det ut til at kommunen bl.a. planlegger å bygge avlastningsboliger der, tomta har blitt regulert til utbygging. Da forsvinner det antagelig enda noen spor etter fortidens liv og virke på Holmlia, enten disse er fra tiden det var en husmannsplass her eller fra tiden med hyttebebyggelse.
Husmannsplassen Åsbråten ble antakelig etablert for ca.200 år siden og nevnte potetkjeller (det siste synlige sporet fra husmannsplassen) er dokumentert for ca.100 år siden.
Byantikvaren fant ingen automatisk fredete kulturminner men eiendommen her er av så historisk interesse slik at den anbefales som et lokalt kulturminne på Holmlia.
Skrevet av Marius Park Pedersen og Gunnar Hauger
Kilder / Henvisninger:
Artikkelen Husmannsplasser og husmannsfolk på Holmlia av Gunnar Hauger
Artikkelen Tornerosehagen av Marius Park Pedersen
Det kan være verdt å ta en «second look» på hele dette området. Det er planlagt å bygge omsorgsboliger her, men arbeidet er fortsatt ikke påbegynt.
Etter å ha lest den grundige og interessante artikkelen, «Husmannsplasser og husmannsfolk på Holmlia" av Gunnar Hauger, ønsker jeg å gi dere informasjon med kanskje en litt ny og interessant vinkling. Det er kommet ny informasjon som underbygger at det fortsatt finnes spor etter husmannsplassen Åsbråten. Eiendommen burde derfor bevares som et kulturminne på Holmlia. Åsbråten var en av to husmannsplasser under Aas (Søndre Aas etter 1849) og har stor lokalhistorisk verdi. La oss se nærmere på saken:
Gammel potetkjeller og trolig murrester av stuebygning
Gnr. 191 Bnr. 100, 178 Nordåsveien 171 - 173
Dette er den opprinnelige eiendommen til husmannsplassen Åsbråten som ble etablert trolig i 1825, funnet omtalt første gang i 1830, fraflyttet i 1919 eller 1920. Tinglyste husmannskontrakter fra 1830, 1857 og 1865.
Ved en husmannskontrakt datert 25. juni 1830 og tinglyst 12. november 1834 forpaktet Lars Christiansen Ås bort et stykke jord beliggende i gårdens utmark til ektefolkene John Thoresen og Ingeborg Johnsdatter for deres levetid. Grensene til jordstykket ble nøyaktig beskrevet i kontrakten. Og dette jordstykket skulle de opprydde og bruke, likeledes skulle de bygge stuehus og uthus med låve, lade og fehus uten noen betaling.
Det har tydeligvis ikke vært mye å leve av i Åsbråten. Verken i 1865, 1875 eller 1900 har det vært noen dyr der hvis vi skal tro på opplysningene i folketellingene. Og i 1865 ble det heller ikke dyrket noe på Åsbråten. Men i 1875 ble det i hvert fall satt 1 1/2 tønne poteter, og i 1900 ble det dyrket poteter eller korn eller begge deler, sannsynligvis bare poteter som tidligere (ingen opplysninger om dyr eller utsæd i 1891 eller 1910).
Det er nevnt stuebygning og dyrking av poteter og i 1914 får vi enda en bekreftelse på dette i en erklæring som ble tinglyst fra de tre barna og arvingene til Ole og Anne Sofie Halvorsen:
«Undertegnede arvinger efter Ole Halvorsen og hustru Anne Halvorsen dødsbo, erkjender herved at have solgt de paa pladsen Aasbraaten under Aas søndre i Østre Aker gnr. bnr. [ikke utfylt] staaende huse, en stuebygning og en potetkjælder for kr 240.00 samt et vedskur tilhørende den ældste arving Olufine Halvorsen for kr 60. - tilsammen kr 300 - tre hundre kroner - til eierne av Aas søndre herr. sergeant M. Orderud og O. Frantsen. (...)»
I Byantikvarens akeologiske rapport (Saksnummer: 21/571 (201901199), 21/572 (201901910) Askeladden ID: 271802, 271804 Rapport ved: Marianne Bugge Kræmer, Tidspunkt: 24.08 – 21.09.20) som ble utgitt i mars 2021 kapittel 5.3 beskriver de også nevnte potetkjeller:
«5.3 Funn fra nyere tid i Nordåsveien 173
I planområdet for Nordåsveien 171-173 ble det ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner. I Nordåsveien 173 var det derimot flere spor etter bebyggelsen der i nyere tid. På eiendommen står fremdeles potetkjelleren som et tidsvitne på tidligere tiders oppbevaring av poteter og rotgrønnsaker i et bygg hvor ikke frosten fikk komme til, men hvor det var en jevn kjølig temperatur. Tuften etter bolighuset på eiendommen ligger godt synlig. De andre bygningene som har stått her er det mindre spor etter. Et prøvestikk ble gravd ned på et betonggulv. Mellom eiendommene er det fremdeles deler av et stengjede.
Potetkjeller i Nordåsveien 173
Potetkjelleren i Nordåsveien 173 er den eneste gjenstående bygningen på eiendommen. Den er fremdeles avmerket på kart. Potetkjelleren består av betongvegger med masse lagt opp inntil veggen rundt i nord, sør og øst, og med døråpning i vest. Taket på kjelleren mangler. Bygningen består av et forrom og et innerrom.»
Fra 1937 ble området brukt til hytteområde. Det ble kalt «Strandås» (191/10). Hyttene på Strandås ble bygget over et ganske stort område. To av hyttene på Strandås ble bygget på det åpne området i skogen akkurat der husmannsplassen Åsbråten hadde ligget. Dette området ligger rett øst for grensen mot Stubljan. Og disse hyttene var de eneste på Strandås som ikke ble revet i forbindelse med Holmlia-utbyggingen, de lå litt i utkanten av utbyggingsområdet. Den sørligste av disse hyttene ble først revet en gang mellom 1999 og 2002. Den nordligste av dem ble kalt Karistøl, den ble etter en ombygging og tilbygging til en barnehage med samme navn. Det ble da også brukt materialer fra to fine tømmerhytter som lå i skogen litt sør for denne hytta. I dag er det Broa aktivitetshus som har overtatt den tidligere barnehagen. Den nordøstlige delen av bygningskomplekset utgjør den opprinnelige hytta.
På den sørligste av disse to hyttetomtene, et stykke sør/sørøst for der hytta lå, står det igjen mesteparten av en potetkjeller. Den har vegger i betong og består av et lite forrom og et litt større innerrom, men i dag mangler den både tak og dør. Langs tre av ytterveggene kan man se at det har vært fylt opp med jordmasse, nesten opp til taket. Dette ble gjort for å holde det svalt om sommeren og for å unngå frost om vinteren. Potetkjelleren har en grunnflate på mellom ni og ti kvadratmeter, etter utvendig mål. Den lille bygningen står fortsatt oppført på dagens kart, og etter alt å dømme er dette den samme potekjelleren som omtales på plassen Åsbråten i dokumentet fra 1914.
Litt øst for der hytta lå er det en tuft etter en litt større bygning. Mesteparten av grunnmuren ligger der fortsatt, og det er en liten trapp på den ene siden. Grunnflaten er på ca. 30 kvadratmeter, også den etter utvendig mål. I en arkeologisk rapport fra mars 2021 blir dette hevdet å være en tuft etter et bolighus. Og det stemmer nok, både husets størrelse og form tyder på det. Det er uansett for stort til å kunne ha vært et uthus til den hytta som ble satt opp her på 1940-tallet. Det passer heller ikke til å ha vært vedskuret som ble bygget på Åsbråten i 1890 eller litt før. Så hvis tuften er etter en av bygningene som stod på Åsbråten i 1914, så må det ha vært stuebygningen på plassen. Alternativt kan dette huset ha vært et stuehus eller et større uthus som har blitt revet før 1914, men det er mindre sannsynlig.
Ellers er det på tomta i dag både epletrær, plommetrær, bringebærbusker og syriner (Les artikkelen Tornerosehagen). Sannsynligvis er alt dette fra hyttebebyggelsens tid. Men nå ser det ut til at kommunen bl.a. planlegger å bygge avlastningsboliger der, tomta har blitt regulert til utbygging. Da forsvinner det antagelig enda noen spor etter fortidens liv og virke på Holmlia, enten disse er fra tiden det var en husmannsplass her eller fra tiden med hyttebebyggelse.
Husmannsplassen Åsbråten ble antakelig etablert for ca.200 år siden og nevnte potetkjeller (det siste synlige sporet fra husmannsplassen) er dokumentert for ca.100 år siden.
Byantikvaren fant ingen automatisk fredete kulturminner men eiendommen her er av så historisk interesse slik at den anbefales som et lokalt kulturminne på Holmlia.
Skrevet av Marius Park Pedersen og Gunnar Hauger
Kilder / Henvisninger:
Artikkelen Husmannsplasser og husmannsfolk på Holmlia av Gunnar Hauger
Artikkelen Tornerosehagen av Marius Park Pedersen
"Frantzen-hytta"
For akkurat 20 år siden ble den gamle hytta, som ble omtalt som «Frantzen-hytta» eller «Frantzen-stua» pusset opp av Holmlia Dartklubb.
Dartklubben startet opp for cirka 30 år siden og har hatt tilholdssted på Kings Pub, bydelens samfunnshus og Holmlia Kro før de fikk leie hytta som eies av bydelen. Men det var en stor utfordring å overta bygningen for den måtte totalrenoveres. Det var råteskader, knuste vinduer, utett tak samt andre ødeleggelser fra skadedyr og hærverk. «En kjempeutfordring, som vi gleder oss til å ta fatt på», sa Øistein Nielsen i dartklubben til redaktør Bente Nilsen i juniutgaven av «Avisen Vår» dengang. På telefon i dag, 20 år etter, sier han det samme: «Det var en stor jobb, men det ble fint! Vi måtte selv betale kostnadene på kr 30.000 til oppussing og fikk da leie hytta av bydelen for en symbolsk sum», forklarer Øistein. Jeg forteller ham at jeg aldri har sett noen gå verken inn eller ut av hytta, og da forklarer klubbveteranen at klubben er fortsatt aktiv men for tiden spiller kun på tirsdagskvelder.
Les hele historien her.
Dartklubben startet opp for cirka 30 år siden og har hatt tilholdssted på Kings Pub, bydelens samfunnshus og Holmlia Kro før de fikk leie hytta som eies av bydelen. Men det var en stor utfordring å overta bygningen for den måtte totalrenoveres. Det var råteskader, knuste vinduer, utett tak samt andre ødeleggelser fra skadedyr og hærverk. «En kjempeutfordring, som vi gleder oss til å ta fatt på», sa Øistein Nielsen i dartklubben til redaktør Bente Nilsen i juniutgaven av «Avisen Vår» dengang. På telefon i dag, 20 år etter, sier han det samme: «Det var en stor jobb, men det ble fint! Vi måtte selv betale kostnadene på kr 30.000 til oppussing og fikk da leie hytta av bydelen for en symbolsk sum», forklarer Øistein. Jeg forteller ham at jeg aldri har sett noen gå verken inn eller ut av hytta, og da forklarer klubbveteranen at klubben er fortsatt aktiv men for tiden spiller kun på tirsdagskvelder.
Les hele historien her.
Vaktmesterboligen på Betonmast revet
I følge Øst-Riv AS ble bygningen revet i desember 2021. De fleste har nok ikke vært oppmerksom på huset i detheletatt. Men huset har en spesiell historie. Aud J. Tvinnereim Bruland er oppvokst i huset og forteller: «Det er huset vi vokste opp i. Far, Arnold Bruland, hadde bi-jobb som vaktmester på Betonmast. Ble skattet for 300,- i måneden for å bo der. Så var han arbeidsformann på spennbetongfabrikken. Huset hadde opprinnelig stått et annet sted på eiendommen til Betonmast. Den ble dratt på jernbaneskinner til det sto på den plassen det skulle få, i Rosenholmveien 8B. Usikker på om når huset ble flyttet, men det var nok i 1954 - 1955».
Les hele historien her: http://betonmast.holmliahistorie.no
Foto 1954 utlånt av Aud J. Tvinnereim Bruland. 2021 Leif-Harald Ruud. 2022 Marius Park Pedersen
Les hele historien her: http://betonmast.holmliahistorie.no
Foto 1954 utlånt av Aud J. Tvinnereim Bruland. 2021 Leif-Harald Ruud. 2022 Marius Park Pedersen
Stor interesse for historieturen 28.mai
Tusen takk til alle som deltok på vår historietur 28.mai. Et hyggelig turfølge på rundt 30 deltagere fikk 3 timer lokalhistorie gjennom Holmlia. Temaet var Holmlia-navnet 90 år med interessant jernbanehistorie, men det ble også mange andre innslag fra en rekke kulturhistoriske og severdige steder. Arrangementet var et samarbeid mellom Deichman Holmlia og Holmlia lokalhistorie.
Takk til Erik Ødegaard som tok mange flotte bilder i løpet av turen.
Takk til Erik Ødegaard som tok mange flotte bilder i løpet av turen.
Søndre Aas med blått skilt
Det første på Holmlia. I nabolaget har disse allerede blitt beæret med blått skilt: Stubljan, Den Fredrikshaldske Kongevei, Hauketo gård, Ljabru gård, Ljan Skydsstation og Ljabrochausseen.
Daglig leder for Søndre Aas gård og miljøsenter Marit Bøhler Pihl er kjempeglad for at det endelig er på plass. «Lokalhistorie er så viktig og vi er så heldige på Holmlia at vi har en så historisk plass. Det er kjempeviktig å formidle og bevisstgjøre alle hvilken perle gården er!» Artikkel i Nordstrands Blad - Mer lokalhistorie fra gården her.
Daglig leder for Søndre Aas gård og miljøsenter Marit Bøhler Pihl er kjempeglad for at det endelig er på plass. «Lokalhistorie er så viktig og vi er så heldige på Holmlia at vi har en så historisk plass. Det er kjempeviktig å formidle og bevisstgjøre alle hvilken perle gården er!» Artikkel i Nordstrands Blad - Mer lokalhistorie fra gården her.
Den rike jernbanehistorien på Holmlia
NY BOK: «TOG OG SKINNER GJENNOM HOLMLIA»
Les om: * Den gamle jernbanetraseen fra 1879 * Den praktfulle Ljansbroen over Liadalen * Den skumle og bunnløse Holmsmyren * Omleggingen av jernbanelinjen over Hauketo * Holmlia får eget stoppested * 100 år med fengende toghistorier * + MYE MER!
Klikk her for å bestille boken
Les om: * Den gamle jernbanetraseen fra 1879 * Den praktfulle Ljansbroen over Liadalen * Den skumle og bunnløse Holmsmyren * Omleggingen av jernbanelinjen over Hauketo * Holmlia får eget stoppested * 100 år med fengende toghistorier * + MYE MER!
Klikk her for å bestille boken
Husmannsplasser og husmannsfolk på Holmlia
Det har dukket opp mye nytt, interessant og overraskende stoff under arbeidet til Gunnar Haugers nye artikkel «Husmannsplasser og husmannsfolk på Holmlia».
Det er først og fremst husmannsplasser man tidligere ikke har visst om. Kjenslie er funnet nevnt i kildene første gang i mars 1823 da Lars Christiansen Ås inngikk en kontrakt med husmann Thorer Jørgensen og kona Karen Jakobsdatter om bruk av et stykke åker med tilliggende engeland på nordre side av plassen Kjenslie. Det ble da to Kjenslie-plasser, og i manntallene for Aker fra perioden 1840–43 kalles de for Kjenslie søndre og Kjenslie nordre.
Ved en husmannskontrakt datert 18. april 1846 og tinglyst 11. januar 1856 festet Abigael Andreasdatter Ås bort et jordstykke kalt Oreleina beliggende i Ås’ utmark til Hans Jacob Hansen, han hadde tiltrådt plassen 14. april 1846. Oreleina var altså et jordstykke som lå i utmarka til Ås.
I tillegg til å omtale alle husmannsplassene på Holmlia gis det en grundig oversikt over alle husmannsfolkene som bodde der. Det er også egne kapitler om hytteområdet på Strandås og om Frantzen-hyttene. Dessuten argumenteres det for at de tre småbrukene som ble utskilt fra Øvre Ljan (Skovbakken, Rydningen og Ravnåsen) sannsynligvis aldri har vært husmannsplasser. Artikkelen er på 84 sider.
Forfatteren samarbeider med Holmlia lokalhistorie og ønsker derfor å formidle artikkelen gjennom holmliahistorie.no. Den kan lastes ned i sin helhet klikk her
Illutstrasjon / tegning hvordan Oreleina kan ha sett ut. Tegnet av Marius Park Pedersen april 2022.
Det er først og fremst husmannsplasser man tidligere ikke har visst om. Kjenslie er funnet nevnt i kildene første gang i mars 1823 da Lars Christiansen Ås inngikk en kontrakt med husmann Thorer Jørgensen og kona Karen Jakobsdatter om bruk av et stykke åker med tilliggende engeland på nordre side av plassen Kjenslie. Det ble da to Kjenslie-plasser, og i manntallene for Aker fra perioden 1840–43 kalles de for Kjenslie søndre og Kjenslie nordre.
Ved en husmannskontrakt datert 18. april 1846 og tinglyst 11. januar 1856 festet Abigael Andreasdatter Ås bort et jordstykke kalt Oreleina beliggende i Ås’ utmark til Hans Jacob Hansen, han hadde tiltrådt plassen 14. april 1846. Oreleina var altså et jordstykke som lå i utmarka til Ås.
I tillegg til å omtale alle husmannsplassene på Holmlia gis det en grundig oversikt over alle husmannsfolkene som bodde der. Det er også egne kapitler om hytteområdet på Strandås og om Frantzen-hyttene. Dessuten argumenteres det for at de tre småbrukene som ble utskilt fra Øvre Ljan (Skovbakken, Rydningen og Ravnåsen) sannsynligvis aldri har vært husmannsplasser. Artikkelen er på 84 sider.
Forfatteren samarbeider med Holmlia lokalhistorie og ønsker derfor å formidle artikkelen gjennom holmliahistorie.no. Den kan lastes ned i sin helhet klikk her
Illutstrasjon / tegning hvordan Oreleina kan ha sett ut. Tegnet av Marius Park Pedersen april 2022.
Ny utgave av «Historietur på Holmlia»
3.utgave av Holmlias eget turhefte inkluderer nå 4 nye sider om Holmliaparken. Det er dessuten interessante oppdateringer og bedre foto. Møt en deilig årstid med fine turer og innblikk i Holmlias lokalhistorie. Et flott og kortreist gavetips!
Du kan kjøpe den nye utgaven på ARK Holmlia eller på http://parkforlag.no
Du kan kjøpe den nye utgaven på ARK Holmlia eller på http://parkforlag.no
Holmlias glemte slåttemarker
|
Slåttemarker, også kalt slåtteenger, har tradisjonelt blitt slått for å skaffe vinterfôr til husdyrene. Bruk av slåttemarker har foregått i flere hundre år i Norge, og har også satt preg på kulturarven vår.
Man regner med at det i Norge var mest slåttemark i drift i siste halvdel av 1800-tallet. I mange hundre år var store arealer i Norge slåttemark, men i dag regner vi med at mesteparten av de opprinnelige slåttemarkene er borte. På Holmlia var det registrert 5 slike slåttemarker så sent som i 1956. Klikk her for å lese artikkelen Foto: Øivind Viker foran vedskjulet på småbruket Rydningen. Beliggenheten her var like ved stedets slåttemark. |
Velkommen 2022
Dette er et år hvor det bør feires!
1322 - 700 år siden Bjørn Bonde fra Aas ble tatt for ulovlig hogst i «Kolvass skog»
1932 - 90 år siden det første stoppestedet for jernbanen ble åpnet på Holmlia
1932 - 90 år siden navnet Holmlia ble offisielt vedtatt
1972 - 50 år siden planleggingen av «Holmlia-byen» startet
1982 - 40 år siden Holmlia senter åpnet
1982 - 40 år siden (nye) Holmlia jernbanestasjon ble åpnet
1982 - 40 år siden Hallagerbakken skole åpnet, den første skolen på Holmlia
1982 - 40 år siden Sloreåsen barnehage åpnet, den første barnehagen på Holmlia
1982 - 40 år siden Holmlia Sportsklubb ble stiftet
1982 - 40 år siden Holmlia barne- og ungdomskor startet
Det vil spesielt være noen temaer som kommer til å stå sentralt i år. Det er nemlig 700 år siden Bjørn Bonde ble stevnet av den mektige prosten i Mariakirken. Han ble tatt for ulovlig hogst i «Kolvass skog» sannsynligvis ved Kolbotnvannet. Bjørn Bonde er den første navngitte personen vi kjenner til i vår lokalhistorie på Søndre Nordstrand. Han skal ha bodd på (Søndre) Aas gård og under rettsaken måtte han stå rakrygget i huset til selveste prosten Ivar Olavsson. Til våren har Oslo Byes Vel planlagt å montere et blått kulturhistorisk skilt på Søndre Aas gård. I denne anledning vil det bli en fin markering for både gården og Bjørn Bonde. Forhåpentligvis kan flere være med på dette arrangementet. Du vil bli oppdatert på vår Facebook side. I forbindelse med dette vil det også publiseres en ny interessant trykksak - du kan glede deg.
Det er 50 år siden planleggingen av «Holmlia-byen» startet. Hvordan så planleggerne egentlig for seg Holmlia? Hvordan skulle det se ut? Hva skulle bygges og hvor? Den nye boken «Holmlia-byen blir til» ble en flott julegave for mange men det er fortsatt flere som bør lese boken. Jubileumsboken kan bestilles på http://parkforlag.no - Et flott gavetips i 2022!
I forbindelse med utbyggingen er det flere viktige markeringer. I 1982 ble Holmlia senter åpnet for første gang, den første skolen, barnehage, den nye jernbanestasjonen og flere boligfelt sto ferdige. Det året startet også Holmlia Sportsklubb, barne- og ungdomskor med flere. Dette borger for nok et innholdsrikt år. Og ja, vi må ikke glemme at det er 90 år siden Holmlianavnet ble vedtatt av Aker Formandskap. Holmlia er navnet som stoppestedet for jernbanen fikk i 1932. Kanskje det blir en markering av dette i form av en historietur til våren / sommeren?
Ønsker alle en god start på det nye året!
Gode nyttårsønsker fra
Marius Park Pedersen
Prosjektleder, http://holmliahistorie.no
PS. Introduksjonshefter til Holmlias lokalhistorie kan du hente gratis på Deichman Holmlia og Frivilligsentralen, Hallagerbakken 26.
1322 - 700 år siden Bjørn Bonde fra Aas ble tatt for ulovlig hogst i «Kolvass skog»
1932 - 90 år siden det første stoppestedet for jernbanen ble åpnet på Holmlia
1932 - 90 år siden navnet Holmlia ble offisielt vedtatt
1972 - 50 år siden planleggingen av «Holmlia-byen» startet
1982 - 40 år siden Holmlia senter åpnet
1982 - 40 år siden (nye) Holmlia jernbanestasjon ble åpnet
1982 - 40 år siden Hallagerbakken skole åpnet, den første skolen på Holmlia
1982 - 40 år siden Sloreåsen barnehage åpnet, den første barnehagen på Holmlia
1982 - 40 år siden Holmlia Sportsklubb ble stiftet
1982 - 40 år siden Holmlia barne- og ungdomskor startet
Det vil spesielt være noen temaer som kommer til å stå sentralt i år. Det er nemlig 700 år siden Bjørn Bonde ble stevnet av den mektige prosten i Mariakirken. Han ble tatt for ulovlig hogst i «Kolvass skog» sannsynligvis ved Kolbotnvannet. Bjørn Bonde er den første navngitte personen vi kjenner til i vår lokalhistorie på Søndre Nordstrand. Han skal ha bodd på (Søndre) Aas gård og under rettsaken måtte han stå rakrygget i huset til selveste prosten Ivar Olavsson. Til våren har Oslo Byes Vel planlagt å montere et blått kulturhistorisk skilt på Søndre Aas gård. I denne anledning vil det bli en fin markering for både gården og Bjørn Bonde. Forhåpentligvis kan flere være med på dette arrangementet. Du vil bli oppdatert på vår Facebook side. I forbindelse med dette vil det også publiseres en ny interessant trykksak - du kan glede deg.
Det er 50 år siden planleggingen av «Holmlia-byen» startet. Hvordan så planleggerne egentlig for seg Holmlia? Hvordan skulle det se ut? Hva skulle bygges og hvor? Den nye boken «Holmlia-byen blir til» ble en flott julegave for mange men det er fortsatt flere som bør lese boken. Jubileumsboken kan bestilles på http://parkforlag.no - Et flott gavetips i 2022!
I forbindelse med utbyggingen er det flere viktige markeringer. I 1982 ble Holmlia senter åpnet for første gang, den første skolen, barnehage, den nye jernbanestasjonen og flere boligfelt sto ferdige. Det året startet også Holmlia Sportsklubb, barne- og ungdomskor med flere. Dette borger for nok et innholdsrikt år. Og ja, vi må ikke glemme at det er 90 år siden Holmlianavnet ble vedtatt av Aker Formandskap. Holmlia er navnet som stoppestedet for jernbanen fikk i 1932. Kanskje det blir en markering av dette i form av en historietur til våren / sommeren?
Ønsker alle en god start på det nye året!
Gode nyttårsønsker fra
Marius Park Pedersen
Prosjektleder, http://holmliahistorie.no
PS. Introduksjonshefter til Holmlias lokalhistorie kan du hente gratis på Deichman Holmlia og Frivilligsentralen, Hallagerbakken 26.
Holmlias vintereventyr
|
|
Meld deg på nyhetsvarsel!
Dette er et gratis tilbud for deg som ønsker å følge Holmlia lokalhistories aktiviteter. Du vil få et varsel på sms når det er noe viktig som skjer. Det kan være spennende nyheter, invitasjoner til arrangementer med mer. Dette er ideelt for deg som ikke ønsker å gå glipp av noe.
Klikk her for å melde deg på
Klikk her for å melde deg på