Meld deg på nyhetsvarsel - klikk her!
Nyheter:
40 år med Holmlia Sportsklubb
Da Tor Holdorf og Bjørn Trønnes sto ved kjøkkenbordet til Tor i 1982 og planla den nye sportsklubben ante de lite om hva de følgende årene skulle inneholde: Først motstand fra Oslo Idrettskrets mot å etablere en ny idrettsforening. Grunnen skal ha vært fordi man hadde Hauketo og Ljan i nærheten av Holmlia som allerede slet med rekruttering. Det skal ha vært folk fra Ljan på stiftelsesmøte som hadde formål å stemme ned det nye idrettslaget. Men heldigvis var de akkurat noen for få til å stemme det ned.
Holmlia Sportsklubb ble stiftet 7.oktober 1982. I årenes løp har det vært mange idretter innom klubben, noen i en kortere periode og noen med fortsatt stor aktivitet. Det har sågar resultert i landslagsspillere og kongepokaler! Bjørn Trønnes som var den første formannen var opptatt av at alle uansett alder skulle få et tilbud. Holmlia Sportsklubb har gjort en formidabel jobb med å forvalte dette. Det har vært stort mangfold, engasjement, dugnadsånd og idrettsglede som alle har bidratt og fortsatt bidrar med.
I den nye artikkelen (link under) får du innblikk i klubbens historie. Det er dog ikke meningen å gi deg HELE historien, for det krever en større «gravejobb». Denne artikkelen er heller ment å være et hyggelig tilbakeblikk i klubbens historie. Og denne 40 årige historien kan vi være stolte av. Det kan i sin tur forsterke følelsen av klubbtilhørighet.
Les artikkelen her: http://sportsklubben.holmliahistorie.no
Det blir feiring til høsten! Men jeg synes vi allerede nå kan glede oss over og være bevisste på denne flotte 40-års historien til Holmlia Sportsklubb!
Marius Park Pedersen
Prosjektleder, holmliahistorie.no
Holmlia Sportsklubb ble stiftet 7.oktober 1982. I årenes løp har det vært mange idretter innom klubben, noen i en kortere periode og noen med fortsatt stor aktivitet. Det har sågar resultert i landslagsspillere og kongepokaler! Bjørn Trønnes som var den første formannen var opptatt av at alle uansett alder skulle få et tilbud. Holmlia Sportsklubb har gjort en formidabel jobb med å forvalte dette. Det har vært stort mangfold, engasjement, dugnadsånd og idrettsglede som alle har bidratt og fortsatt bidrar med.
I den nye artikkelen (link under) får du innblikk i klubbens historie. Det er dog ikke meningen å gi deg HELE historien, for det krever en større «gravejobb». Denne artikkelen er heller ment å være et hyggelig tilbakeblikk i klubbens historie. Og denne 40 årige historien kan vi være stolte av. Det kan i sin tur forsterke følelsen av klubbtilhørighet.
Les artikkelen her: http://sportsklubben.holmliahistorie.no
Det blir feiring til høsten! Men jeg synes vi allerede nå kan glede oss over og være bevisste på denne flotte 40-års historien til Holmlia Sportsklubb!
Marius Park Pedersen
Prosjektleder, holmliahistorie.no
Nytt blikk på "Karistøl-eiendommen"
Nytt blikk på «Karistøl-eiendommen» - Siste spor etter husmannsplassen Åsbråten
Det kan være verdt å ta en «second look» på hele dette området. Det er planlagt å bygge omsorgsboliger her, men arbeidet er fortsatt ikke påbegynt.
Etter å ha lest den grundige og interessante artikkelen, «Husmannsplasser og husmannsfolk på Holmlia" av Gunnar Hauger, ønsker jeg å gi dere informasjon med kanskje en litt ny og interessant vinkling. Det er kommet ny informasjon som underbygger at det fortsatt finnes spor etter husmannsplassen Åsbråten. Eiendommen burde derfor bevares som et kulturminne på Holmlia. Åsbråten var en av to husmannsplasser under Aas (Søndre Aas etter 1849) og har stor lokalhistorisk verdi. La oss se nærmere på saken:
Gammel potetkjeller og trolig murrester av stuebygning
Gnr. 191 Bnr. 100, 178 Nordåsveien 171 - 173
Dette er den opprinnelige eiendommen til husmannsplassen Åsbråten som ble etablert trolig i 1825, funnet omtalt første gang i 1830, fraflyttet i 1919 eller 1920. Tinglyste husmannskontrakter fra 1830, 1857 og 1865.
Ved en husmannskontrakt datert 25. juni 1830 og tinglyst 12. november 1834 forpaktet Lars Christiansen Ås bort et stykke jord beliggende i gårdens utmark til ektefolkene John Thoresen og Ingeborg Johnsdatter for deres levetid. Grensene til jordstykket ble nøyaktig beskrevet i kontrakten. Og dette jordstykket skulle de opprydde og bruke, likeledes skulle de bygge stuehus og uthus med låve, lade og fehus uten noen betaling.
Det har tydeligvis ikke vært mye å leve av i Åsbråten. Verken i 1865, 1875 eller 1900 har det vært noen dyr der hvis vi skal tro på opplysningene i folketellingene. Og i 1865 ble det heller ikke dyrket noe på Åsbråten. Men i 1875 ble det i hvert fall satt 1 1/2 tønne poteter, og i 1900 ble det dyrket poteter eller korn eller begge deler, sannsynligvis bare poteter som tidligere (ingen opplysninger om dyr eller utsæd i 1891 eller 1910).
Det er nevnt stuebygning og dyrking av poteter og i 1914 får vi enda en bekreftelse på dette i en erklæring som ble tinglyst fra de tre barna og arvingene til Ole og Anne Sofie Halvorsen:
«Undertegnede arvinger efter Ole Halvorsen og hustru Anne Halvorsen dødsbo, erkjender herved at have solgt de paa pladsen Aasbraaten under Aas søndre i Østre Aker gnr. bnr. [ikke utfylt] staaende huse, en stuebygning og en potetkjælder for kr 240.00 samt et vedskur tilhørende den ældste arving Olufine Halvorsen for kr 60. - tilsammen kr 300 - tre hundre kroner - til eierne av Aas søndre herr. sergeant M. Orderud og O. Frantsen. (...)»
I Byantikvarens akeologiske rapport (Saksnummer: 21/571 (201901199), 21/572 (201901910) Askeladden ID: 271802, 271804 Rapport ved: Marianne Bugge Kræmer, Tidspunkt: 24.08 – 21.09.20) som ble utgitt i mars 2021 kapittel 5.3 beskriver de også nevnte potetkjeller:
«5.3 Funn fra nyere tid i Nordåsveien 173
I planområdet for Nordåsveien 171-173 ble det ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner. I Nordåsveien 173 var det derimot flere spor etter bebyggelsen der i nyere tid. På eiendommen står fremdeles potetkjelleren som et tidsvitne på tidligere tiders oppbevaring av poteter og rotgrønnsaker i et bygg hvor ikke frosten fikk komme til, men hvor det var en jevn kjølig temperatur. Tuften etter bolighuset på eiendommen ligger godt synlig. De andre bygningene som har stått her er det mindre spor etter. Et prøvestikk ble gravd ned på et betonggulv. Mellom eiendommene er det fremdeles deler av et stengjede.
Potetkjeller i Nordåsveien 173
Potetkjelleren i Nordåsveien 173 er den eneste gjenstående bygningen på eiendommen. Den er fremdeles avmerket på kart. Potetkjelleren består av betongvegger med masse lagt opp inntil veggen rundt i nord, sør og øst, og med døråpning i vest. Taket på kjelleren mangler. Bygningen består av et forrom og et innerrom.»
Fra 1937 ble området brukt til hytteområde. Det ble kalt «Strandås» (191/10). Hyttene på Strandås ble bygget over et ganske stort område. To av hyttene på Strandås ble bygget på det åpne området i skogen akkurat der husmannsplassen Åsbråten hadde ligget. Dette området ligger rett øst for grensen mot Stubljan. Og disse hyttene var de eneste på Strandås som ikke ble revet i forbindelse med Holmlia-utbyggingen, de lå litt i utkanten av utbyggingsområdet. Den sørligste av disse hyttene ble først revet en gang mellom 1999 og 2002. Den nordligste av dem ble kalt Karistøl, den ble etter en ombygging og tilbygging til en barnehage med samme navn. Det ble da også brukt materialer fra to fine tømmerhytter som lå i skogen litt sør for denne hytta. I dag er det Broa aktivitetshus som har overtatt den tidligere barnehagen. Den nordøstlige delen av bygningskomplekset utgjør den opprinnelige hytta.
På den sørligste av disse to hyttetomtene, et stykke sør/sørøst for der hytta lå, står det igjen mesteparten av en potetkjeller. Den har vegger i betong og består av et lite forrom og et litt større innerrom, men i dag mangler den både tak og dør. Langs tre av ytterveggene kan man se at det har vært fylt opp med jordmasse, nesten opp til taket. Dette ble gjort for å holde det svalt om sommeren og for å unngå frost om vinteren. Potetkjelleren har en grunnflate på mellom ni og ti kvadratmeter, etter utvendig mål. Den lille bygningen står fortsatt oppført på dagens kart, og etter alt å dømme er dette den samme potekjelleren som omtales på plassen Åsbråten i dokumentet fra 1914.
Litt øst for der hytta lå er det en tuft etter en litt større bygning. Mesteparten av grunnmuren ligger der fortsatt, og det er en liten trapp på den ene siden. Grunnflaten er på ca. 30 kvadratmeter, også den etter utvendig mål. I en arkeologisk rapport fra mars 2021 blir dette hevdet å være en tuft etter et bolighus. Og det stemmer nok, både husets størrelse og form tyder på det. Det er uansett for stort til å kunne ha vært et uthus til den hytta som ble satt opp her på 1940-tallet. Det passer heller ikke til å ha vært vedskuret som ble bygget på Åsbråten i 1890 eller litt før. Så hvis tuften er etter en av bygningene som stod på Åsbråten i 1914, så må det ha vært stuebygningen på plassen. Alternativt kan dette huset ha vært et stuehus eller et større uthus som har blitt revet før 1914, men det er mindre sannsynlig.
Ellers er det på tomta i dag både epletrær, plommetrær, bringebærbusker og syriner (Les artikkelen Tornerosehagen). Sannsynligvis er alt dette fra hyttebebyggelsens tid. Men nå ser det ut til at kommunen bl.a. planlegger å bygge avlastningsboliger der, tomta har blitt regulert til utbygging. Da forsvinner det antagelig enda noen spor etter fortidens liv og virke på Holmlia, enten disse er fra tiden det var en husmannsplass her eller fra tiden med hyttebebyggelse.
Husmannsplassen Åsbråten ble antakelig etablert for ca.200 år siden og nevnte potetkjeller (det siste synlige sporet fra husmannsplassen) er dokumentert for ca.100 år siden.
Byantikvaren fant ingen automatisk fredete kulturminner men eiendommen her er av så historisk interesse slik at den anbefales som et lokalt kulturminne på Holmlia.
Skrevet av Marius Park Pedersen og Gunnar Hauger
Kilder / Henvisninger:
Artikkelen Husmannsplasser og husmannsfolk på Holmlia av Gunnar Hauger
Artikkelen Tornerosehagen av Marius Park Pedersen
Det kan være verdt å ta en «second look» på hele dette området. Det er planlagt å bygge omsorgsboliger her, men arbeidet er fortsatt ikke påbegynt.
Etter å ha lest den grundige og interessante artikkelen, «Husmannsplasser og husmannsfolk på Holmlia" av Gunnar Hauger, ønsker jeg å gi dere informasjon med kanskje en litt ny og interessant vinkling. Det er kommet ny informasjon som underbygger at det fortsatt finnes spor etter husmannsplassen Åsbråten. Eiendommen burde derfor bevares som et kulturminne på Holmlia. Åsbråten var en av to husmannsplasser under Aas (Søndre Aas etter 1849) og har stor lokalhistorisk verdi. La oss se nærmere på saken:
Gammel potetkjeller og trolig murrester av stuebygning
Gnr. 191 Bnr. 100, 178 Nordåsveien 171 - 173
Dette er den opprinnelige eiendommen til husmannsplassen Åsbråten som ble etablert trolig i 1825, funnet omtalt første gang i 1830, fraflyttet i 1919 eller 1920. Tinglyste husmannskontrakter fra 1830, 1857 og 1865.
Ved en husmannskontrakt datert 25. juni 1830 og tinglyst 12. november 1834 forpaktet Lars Christiansen Ås bort et stykke jord beliggende i gårdens utmark til ektefolkene John Thoresen og Ingeborg Johnsdatter for deres levetid. Grensene til jordstykket ble nøyaktig beskrevet i kontrakten. Og dette jordstykket skulle de opprydde og bruke, likeledes skulle de bygge stuehus og uthus med låve, lade og fehus uten noen betaling.
Det har tydeligvis ikke vært mye å leve av i Åsbråten. Verken i 1865, 1875 eller 1900 har det vært noen dyr der hvis vi skal tro på opplysningene i folketellingene. Og i 1865 ble det heller ikke dyrket noe på Åsbråten. Men i 1875 ble det i hvert fall satt 1 1/2 tønne poteter, og i 1900 ble det dyrket poteter eller korn eller begge deler, sannsynligvis bare poteter som tidligere (ingen opplysninger om dyr eller utsæd i 1891 eller 1910).
Det er nevnt stuebygning og dyrking av poteter og i 1914 får vi enda en bekreftelse på dette i en erklæring som ble tinglyst fra de tre barna og arvingene til Ole og Anne Sofie Halvorsen:
«Undertegnede arvinger efter Ole Halvorsen og hustru Anne Halvorsen dødsbo, erkjender herved at have solgt de paa pladsen Aasbraaten under Aas søndre i Østre Aker gnr. bnr. [ikke utfylt] staaende huse, en stuebygning og en potetkjælder for kr 240.00 samt et vedskur tilhørende den ældste arving Olufine Halvorsen for kr 60. - tilsammen kr 300 - tre hundre kroner - til eierne av Aas søndre herr. sergeant M. Orderud og O. Frantsen. (...)»
I Byantikvarens akeologiske rapport (Saksnummer: 21/571 (201901199), 21/572 (201901910) Askeladden ID: 271802, 271804 Rapport ved: Marianne Bugge Kræmer, Tidspunkt: 24.08 – 21.09.20) som ble utgitt i mars 2021 kapittel 5.3 beskriver de også nevnte potetkjeller:
«5.3 Funn fra nyere tid i Nordåsveien 173
I planområdet for Nordåsveien 171-173 ble det ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner. I Nordåsveien 173 var det derimot flere spor etter bebyggelsen der i nyere tid. På eiendommen står fremdeles potetkjelleren som et tidsvitne på tidligere tiders oppbevaring av poteter og rotgrønnsaker i et bygg hvor ikke frosten fikk komme til, men hvor det var en jevn kjølig temperatur. Tuften etter bolighuset på eiendommen ligger godt synlig. De andre bygningene som har stått her er det mindre spor etter. Et prøvestikk ble gravd ned på et betonggulv. Mellom eiendommene er det fremdeles deler av et stengjede.
Potetkjeller i Nordåsveien 173
Potetkjelleren i Nordåsveien 173 er den eneste gjenstående bygningen på eiendommen. Den er fremdeles avmerket på kart. Potetkjelleren består av betongvegger med masse lagt opp inntil veggen rundt i nord, sør og øst, og med døråpning i vest. Taket på kjelleren mangler. Bygningen består av et forrom og et innerrom.»
Fra 1937 ble området brukt til hytteområde. Det ble kalt «Strandås» (191/10). Hyttene på Strandås ble bygget over et ganske stort område. To av hyttene på Strandås ble bygget på det åpne området i skogen akkurat der husmannsplassen Åsbråten hadde ligget. Dette området ligger rett øst for grensen mot Stubljan. Og disse hyttene var de eneste på Strandås som ikke ble revet i forbindelse med Holmlia-utbyggingen, de lå litt i utkanten av utbyggingsområdet. Den sørligste av disse hyttene ble først revet en gang mellom 1999 og 2002. Den nordligste av dem ble kalt Karistøl, den ble etter en ombygging og tilbygging til en barnehage med samme navn. Det ble da også brukt materialer fra to fine tømmerhytter som lå i skogen litt sør for denne hytta. I dag er det Broa aktivitetshus som har overtatt den tidligere barnehagen. Den nordøstlige delen av bygningskomplekset utgjør den opprinnelige hytta.
På den sørligste av disse to hyttetomtene, et stykke sør/sørøst for der hytta lå, står det igjen mesteparten av en potetkjeller. Den har vegger i betong og består av et lite forrom og et litt større innerrom, men i dag mangler den både tak og dør. Langs tre av ytterveggene kan man se at det har vært fylt opp med jordmasse, nesten opp til taket. Dette ble gjort for å holde det svalt om sommeren og for å unngå frost om vinteren. Potetkjelleren har en grunnflate på mellom ni og ti kvadratmeter, etter utvendig mål. Den lille bygningen står fortsatt oppført på dagens kart, og etter alt å dømme er dette den samme potekjelleren som omtales på plassen Åsbråten i dokumentet fra 1914.
Litt øst for der hytta lå er det en tuft etter en litt større bygning. Mesteparten av grunnmuren ligger der fortsatt, og det er en liten trapp på den ene siden. Grunnflaten er på ca. 30 kvadratmeter, også den etter utvendig mål. I en arkeologisk rapport fra mars 2021 blir dette hevdet å være en tuft etter et bolighus. Og det stemmer nok, både husets størrelse og form tyder på det. Det er uansett for stort til å kunne ha vært et uthus til den hytta som ble satt opp her på 1940-tallet. Det passer heller ikke til å ha vært vedskuret som ble bygget på Åsbråten i 1890 eller litt før. Så hvis tuften er etter en av bygningene som stod på Åsbråten i 1914, så må det ha vært stuebygningen på plassen. Alternativt kan dette huset ha vært et stuehus eller et større uthus som har blitt revet før 1914, men det er mindre sannsynlig.
Ellers er det på tomta i dag både epletrær, plommetrær, bringebærbusker og syriner (Les artikkelen Tornerosehagen). Sannsynligvis er alt dette fra hyttebebyggelsens tid. Men nå ser det ut til at kommunen bl.a. planlegger å bygge avlastningsboliger der, tomta har blitt regulert til utbygging. Da forsvinner det antagelig enda noen spor etter fortidens liv og virke på Holmlia, enten disse er fra tiden det var en husmannsplass her eller fra tiden med hyttebebyggelse.
Husmannsplassen Åsbråten ble antakelig etablert for ca.200 år siden og nevnte potetkjeller (det siste synlige sporet fra husmannsplassen) er dokumentert for ca.100 år siden.
Byantikvaren fant ingen automatisk fredete kulturminner men eiendommen her er av så historisk interesse slik at den anbefales som et lokalt kulturminne på Holmlia.
Skrevet av Marius Park Pedersen og Gunnar Hauger
Kilder / Henvisninger:
Artikkelen Husmannsplasser og husmannsfolk på Holmlia av Gunnar Hauger
Artikkelen Tornerosehagen av Marius Park Pedersen
"Frantzen-hytta"
For akkurat 20 år siden ble den gamle hytta, som ble omtalt som «Frantzen-hytta» eller «Frantzen-stua» pusset opp av Holmlia Dartklubb.
Dartklubben startet opp for cirka 30 år siden og har hatt tilholdssted på Kings Pub, bydelens samfunnshus og Holmlia Kro før de fikk leie hytta som eies av bydelen. Men det var en stor utfordring å overta bygningen for den måtte totalrenoveres. Det var råteskader, knuste vinduer, utett tak samt andre ødeleggelser fra skadedyr og hærverk. «En kjempeutfordring, som vi gleder oss til å ta fatt på», sa Øistein Nielsen i dartklubben til redaktør Bente Nilsen i juniutgaven av «Avisen Vår» dengang. På telefon i dag, 20 år etter, sier han det samme: «Det var en stor jobb, men det ble fint! Vi måtte selv betale kostnadene på kr 30.000 til oppussing og fikk da leie hytta av bydelen for en symbolsk sum», forklarer Øistein. Jeg forteller ham at jeg aldri har sett noen gå verken inn eller ut av hytta, og da forklarer klubbveteranen at klubben er fortsatt aktiv men for tiden spiller kun på tirsdagskvelder.
Les hele historien her.
Dartklubben startet opp for cirka 30 år siden og har hatt tilholdssted på Kings Pub, bydelens samfunnshus og Holmlia Kro før de fikk leie hytta som eies av bydelen. Men det var en stor utfordring å overta bygningen for den måtte totalrenoveres. Det var råteskader, knuste vinduer, utett tak samt andre ødeleggelser fra skadedyr og hærverk. «En kjempeutfordring, som vi gleder oss til å ta fatt på», sa Øistein Nielsen i dartklubben til redaktør Bente Nilsen i juniutgaven av «Avisen Vår» dengang. På telefon i dag, 20 år etter, sier han det samme: «Det var en stor jobb, men det ble fint! Vi måtte selv betale kostnadene på kr 30.000 til oppussing og fikk da leie hytta av bydelen for en symbolsk sum», forklarer Øistein. Jeg forteller ham at jeg aldri har sett noen gå verken inn eller ut av hytta, og da forklarer klubbveteranen at klubben er fortsatt aktiv men for tiden spiller kun på tirsdagskvelder.
Les hele historien her.
Vaktmesterboligen på Betonmast revet
I følge Øst-Riv AS ble bygningen revet i desember 2021. De fleste har nok ikke vært oppmerksom på huset i detheletatt. Men huset har en spesiell historie. Aud J. Tvinnereim Bruland er oppvokst i huset og forteller: «Det er huset vi vokste opp i. Far, Arnold Bruland, hadde bi-jobb som vaktmester på Betonmast. Ble skattet for 300,- i måneden for å bo der. Så var han arbeidsformann på spennbetongfabrikken. Huset hadde opprinnelig stått et annet sted på eiendommen til Betonmast. Den ble dratt på jernbaneskinner til det sto på den plassen det skulle få, i Rosenholmveien 8B. Usikker på om når huset ble flyttet, men det var nok i 1954 - 1955».
Les hele historien her: http://betonmast.holmliahistorie.no
Foto 1954 utlånt av Aud J. Tvinnereim Bruland. 2021 Leif-Harald Ruud. 2022 Marius Park Pedersen
Les hele historien her: http://betonmast.holmliahistorie.no
Foto 1954 utlånt av Aud J. Tvinnereim Bruland. 2021 Leif-Harald Ruud. 2022 Marius Park Pedersen
Stor interesse for historieturen 28.mai
Tusen takk til alle som deltok på vår historietur 28.mai. Et hyggelig turfølge på rundt 30 deltagere fikk 3 timer lokalhistorie gjennom Holmlia. Temaet var Holmlia-navnet 90 år med interessant jernbanehistorie, men det ble også mange andre innslag fra en rekke kulturhistoriske og severdige steder. Arrangementet var et samarbeid mellom Deichman Holmlia og Holmlia lokalhistorie.
Takk til Erik Ødegaard som tok mange flotte bilder i løpet av turen.
Takk til Erik Ødegaard som tok mange flotte bilder i løpet av turen.
Søndre Aas med blått skilt
Det første på Holmlia. I nabolaget har disse allerede blitt beæret med blått skilt: Stubljan, Den Fredrikshaldske Kongevei, Hauketo gård, Ljabru gård, Ljan Skydsstation og Ljabrochausseen.
Daglig leder for Søndre Aas gård og miljøsenter Marit Bøhler Pihl er kjempeglad for at det endelig er på plass. «Lokalhistorie er så viktig og vi er så heldige på Holmlia at vi har en så historisk plass. Det er kjempeviktig å formidle og bevisstgjøre alle hvilken perle gården er!» Artikkel i Nordstrands Blad - Mer lokalhistorie fra gården her.
Daglig leder for Søndre Aas gård og miljøsenter Marit Bøhler Pihl er kjempeglad for at det endelig er på plass. «Lokalhistorie er så viktig og vi er så heldige på Holmlia at vi har en så historisk plass. Det er kjempeviktig å formidle og bevisstgjøre alle hvilken perle gården er!» Artikkel i Nordstrands Blad - Mer lokalhistorie fra gården her.
Den rike jernbanehistorien på Holmlia
NY BOK: «TOG OG SKINNER GJENNOM HOLMLIA»
Les om: * Den gamle jernbanetraseen fra 1879 * Den praktfulle Ljansbroen over Liadalen * Den skumle og bunnløse Holmsmyren * Omleggingen av jernbanelinjen over Hauketo * Holmlia får eget stoppested * 100 år med fengende toghistorier * + MYE MER!
Klikk her for å bestille boken
Les om: * Den gamle jernbanetraseen fra 1879 * Den praktfulle Ljansbroen over Liadalen * Den skumle og bunnløse Holmsmyren * Omleggingen av jernbanelinjen over Hauketo * Holmlia får eget stoppested * 100 år med fengende toghistorier * + MYE MER!
Klikk her for å bestille boken
Husmannsplasser og husmannsfolk på Holmlia
Det har dukket opp mye nytt, interessant og overraskende stoff under arbeidet til Gunnar Haugers nye artikkel «Husmannsplasser og husmannsfolk på Holmlia».
Det er først og fremst husmannsplasser man tidligere ikke har visst om. Kjenslie er funnet nevnt i kildene første gang i mars 1823 da Lars Christiansen Ås inngikk en kontrakt med husmann Thorer Jørgensen og kona Karen Jakobsdatter om bruk av et stykke åker med tilliggende engeland på nordre side av plassen Kjenslie. Det ble da to Kjenslie-plasser, og i manntallene for Aker fra perioden 1840–43 kalles de for Kjenslie søndre og Kjenslie nordre.
Ved en husmannskontrakt datert 18. april 1846 og tinglyst 11. januar 1856 festet Abigael Andreasdatter Ås bort et jordstykke kalt Oreleina beliggende i Ås’ utmark til Hans Jacob Hansen, han hadde tiltrådt plassen 14. april 1846. Oreleina var altså et jordstykke som lå i utmarka til Ås.
I tillegg til å omtale alle husmannsplassene på Holmlia gis det en grundig oversikt over alle husmannsfolkene som bodde der. Det er også egne kapitler om hytteområdet på Strandås og om Frantzen-hyttene. Dessuten argumenteres det for at de tre småbrukene som ble utskilt fra Øvre Ljan (Skovbakken, Rydningen og Ravnåsen) sannsynligvis aldri har vært husmannsplasser. Artikkelen er på 84 sider.
Forfatteren samarbeider med Holmlia lokalhistorie og ønsker derfor å formidle artikkelen gjennom holmliahistorie.no. Den kan lastes ned i sin helhet klikk her
Illutstrasjon / tegning hvordan Oreleina kan ha sett ut. Tegnet av Marius Park Pedersen april 2022.
Det er først og fremst husmannsplasser man tidligere ikke har visst om. Kjenslie er funnet nevnt i kildene første gang i mars 1823 da Lars Christiansen Ås inngikk en kontrakt med husmann Thorer Jørgensen og kona Karen Jakobsdatter om bruk av et stykke åker med tilliggende engeland på nordre side av plassen Kjenslie. Det ble da to Kjenslie-plasser, og i manntallene for Aker fra perioden 1840–43 kalles de for Kjenslie søndre og Kjenslie nordre.
Ved en husmannskontrakt datert 18. april 1846 og tinglyst 11. januar 1856 festet Abigael Andreasdatter Ås bort et jordstykke kalt Oreleina beliggende i Ås’ utmark til Hans Jacob Hansen, han hadde tiltrådt plassen 14. april 1846. Oreleina var altså et jordstykke som lå i utmarka til Ås.
I tillegg til å omtale alle husmannsplassene på Holmlia gis det en grundig oversikt over alle husmannsfolkene som bodde der. Det er også egne kapitler om hytteområdet på Strandås og om Frantzen-hyttene. Dessuten argumenteres det for at de tre småbrukene som ble utskilt fra Øvre Ljan (Skovbakken, Rydningen og Ravnåsen) sannsynligvis aldri har vært husmannsplasser. Artikkelen er på 84 sider.
Forfatteren samarbeider med Holmlia lokalhistorie og ønsker derfor å formidle artikkelen gjennom holmliahistorie.no. Den kan lastes ned i sin helhet klikk her
Illutstrasjon / tegning hvordan Oreleina kan ha sett ut. Tegnet av Marius Park Pedersen april 2022.
Ny utgave av «Historietur på Holmlia»
3.utgave av Holmlias eget turhefte inkluderer nå 4 nye sider om Holmliaparken. Det er dessuten interessante oppdateringer og bedre foto. Møt en deilig årstid med fine turer og innblikk i Holmlias lokalhistorie. Et flott og kortreist gavetips!
Du kan kjøpe den nye utgaven på ARK Holmlia eller på http://parkforlag.no
Du kan kjøpe den nye utgaven på ARK Holmlia eller på http://parkforlag.no
Holmlias glemte slåttemarker
|
Slåttemarker, også kalt slåtteenger, har tradisjonelt blitt slått for å skaffe vinterfôr til husdyrene. Bruk av slåttemarker har foregått i flere hundre år i Norge, og har også satt preg på kulturarven vår.
Man regner med at det i Norge var mest slåttemark i drift i siste halvdel av 1800-tallet. I mange hundre år var store arealer i Norge slåttemark, men i dag regner vi med at mesteparten av de opprinnelige slåttemarkene er borte. På Holmlia var det registrert 5 slike slåttemarker så sent som i 1956. Klikk her for å lese artikkelen Foto: Øivind Viker foran vedskjulet på småbruket Rydningen. Beliggenheten her var like ved stedets slåttemark. |
Velkommen 2022
Dette er et år hvor det bør feires!
1322 - 700 år siden Bjørn Bonde fra Aas ble tatt for ulovlig hogst i «Kolvass skog»
1932 - 90 år siden det første stoppestedet for jernbanen ble åpnet på Holmlia
1932 - 90 år siden navnet Holmlia ble offisielt vedtatt
1972 - 50 år siden planleggingen av «Holmlia-byen» startet
1982 - 40 år siden Holmlia senter åpnet
1982 - 40 år siden (nye) Holmlia jernbanestasjon ble åpnet
1982 - 40 år siden Hallagerbakken skole åpnet, den første skolen på Holmlia
1982 - 40 år siden Sloreåsen barnehage åpnet, den første barnehagen på Holmlia
1982 - 40 år siden Holmlia Sportsklubb ble stiftet
1982 - 40 år siden Holmlia barne- og ungdomskor startet
Det vil spesielt være noen temaer som kommer til å stå sentralt i år. Det er nemlig 700 år siden Bjørn Bonde ble stevnet av den mektige prosten i Mariakirken. Han ble tatt for ulovlig hogst i «Kolvass skog» sannsynligvis ved Kolbotnvannet. Bjørn Bonde er den første navngitte personen vi kjenner til i vår lokalhistorie på Søndre Nordstrand. Han skal ha bodd på (Søndre) Aas gård og under rettsaken måtte han stå rakrygget i huset til selveste prosten Ivar Olavsson. Til våren har Oslo Byes Vel planlagt å montere et blått kulturhistorisk skilt på Søndre Aas gård. I denne anledning vil det bli en fin markering for både gården og Bjørn Bonde. Forhåpentligvis kan flere være med på dette arrangementet. Du vil bli oppdatert på vår Facebook side. I forbindelse med dette vil det også publiseres en ny interessant trykksak - du kan glede deg.
Det er 50 år siden planleggingen av «Holmlia-byen» startet. Hvordan så planleggerne egentlig for seg Holmlia? Hvordan skulle det se ut? Hva skulle bygges og hvor? Den nye boken «Holmlia-byen blir til» ble en flott julegave for mange men det er fortsatt flere som bør lese boken. Jubileumsboken kan bestilles på http://parkforlag.no - Et flott gavetips i 2022!
I forbindelse med utbyggingen er det flere viktige markeringer. I 1982 ble Holmlia senter åpnet for første gang, den første skolen, barnehage, den nye jernbanestasjonen og flere boligfelt sto ferdige. Det året startet også Holmlia Sportsklubb, barne- og ungdomskor med flere. Dette borger for nok et innholdsrikt år. Og ja, vi må ikke glemme at det er 90 år siden Holmlianavnet ble vedtatt av Aker Formandskap. Holmlia er navnet som stoppestedet for jernbanen fikk i 1932. Kanskje det blir en markering av dette i form av en historietur til våren / sommeren?
Ønsker alle en god start på det nye året!
Gode nyttårsønsker fra
Marius Park Pedersen
Prosjektleder, http://holmliahistorie.no
PS. Introduksjonshefter til Holmlias lokalhistorie kan du hente gratis på Deichman Holmlia og Frivilligsentralen, Hallagerbakken 26.
1322 - 700 år siden Bjørn Bonde fra Aas ble tatt for ulovlig hogst i «Kolvass skog»
1932 - 90 år siden det første stoppestedet for jernbanen ble åpnet på Holmlia
1932 - 90 år siden navnet Holmlia ble offisielt vedtatt
1972 - 50 år siden planleggingen av «Holmlia-byen» startet
1982 - 40 år siden Holmlia senter åpnet
1982 - 40 år siden (nye) Holmlia jernbanestasjon ble åpnet
1982 - 40 år siden Hallagerbakken skole åpnet, den første skolen på Holmlia
1982 - 40 år siden Sloreåsen barnehage åpnet, den første barnehagen på Holmlia
1982 - 40 år siden Holmlia Sportsklubb ble stiftet
1982 - 40 år siden Holmlia barne- og ungdomskor startet
Det vil spesielt være noen temaer som kommer til å stå sentralt i år. Det er nemlig 700 år siden Bjørn Bonde ble stevnet av den mektige prosten i Mariakirken. Han ble tatt for ulovlig hogst i «Kolvass skog» sannsynligvis ved Kolbotnvannet. Bjørn Bonde er den første navngitte personen vi kjenner til i vår lokalhistorie på Søndre Nordstrand. Han skal ha bodd på (Søndre) Aas gård og under rettsaken måtte han stå rakrygget i huset til selveste prosten Ivar Olavsson. Til våren har Oslo Byes Vel planlagt å montere et blått kulturhistorisk skilt på Søndre Aas gård. I denne anledning vil det bli en fin markering for både gården og Bjørn Bonde. Forhåpentligvis kan flere være med på dette arrangementet. Du vil bli oppdatert på vår Facebook side. I forbindelse med dette vil det også publiseres en ny interessant trykksak - du kan glede deg.
Det er 50 år siden planleggingen av «Holmlia-byen» startet. Hvordan så planleggerne egentlig for seg Holmlia? Hvordan skulle det se ut? Hva skulle bygges og hvor? Den nye boken «Holmlia-byen blir til» ble en flott julegave for mange men det er fortsatt flere som bør lese boken. Jubileumsboken kan bestilles på http://parkforlag.no - Et flott gavetips i 2022!
I forbindelse med utbyggingen er det flere viktige markeringer. I 1982 ble Holmlia senter åpnet for første gang, den første skolen, barnehage, den nye jernbanestasjonen og flere boligfelt sto ferdige. Det året startet også Holmlia Sportsklubb, barne- og ungdomskor med flere. Dette borger for nok et innholdsrikt år. Og ja, vi må ikke glemme at det er 90 år siden Holmlianavnet ble vedtatt av Aker Formandskap. Holmlia er navnet som stoppestedet for jernbanen fikk i 1932. Kanskje det blir en markering av dette i form av en historietur til våren / sommeren?
Ønsker alle en god start på det nye året!
Gode nyttårsønsker fra
Marius Park Pedersen
Prosjektleder, http://holmliahistorie.no
PS. Introduksjonshefter til Holmlias lokalhistorie kan du hente gratis på Deichman Holmlia og Frivilligsentralen, Hallagerbakken 26.
Holmlias vintereventyr
|
|
Meld deg på nyhetsvarsel!
Dette er et gratis tilbud for deg som ønsker å følge Holmlia lokalhistories aktiviteter. Du vil få et varsel på sms når det er noe viktig som skjer. Det kan være spennende nyheter, invitasjoner til arrangementer med mer. Dette er ideelt for deg som ikke ønsker å gå glipp av noe.
Klikk her for å melde deg på
Klikk her for å melde deg på