Gamle Holmlia blir historie
Skrevet av Marius Park Pedersen
Det nye Holmlia skulle snart bli en realitet! Mange nye blokker og rekkehus skulle bygges for mange tusen nye Holmlia beboere. Men mye av det gamle Holmlia måtte også ofres. Mange av de gamle gårds- og småbruksbygningene, som hadde vært i området i flere hundre år, skulle bli borte for alltid.
Holm gård, akvarell av Turi Jahren, publisert med tillatelse.
Holm gård hadde ligget på Holmlia i cirka 700 år, helt siden middelalderen. Det var den største gården i området sammen med Aas. Jordstyret og kontoret for Park- og idrettsanlegg ønsket at gården skulle bevares, men det ble avslått av Byplankontoret. Våningshuset sto helt til slutten av 70-tallet før det ble revet og erstattet med næringsbygg. Vi som liker lokalhistorie er dette en vedmodig og trist del av utbyggingen. Holm gård hadde en rik historie og er opphavet til det sammensatte navnet Holmlia.
Fascimile fra Oslo byplankontor disp.plan 5.9. 23.1.1976
De opprinnelige planene besto også i å bygge flere boligblokker på de gamle jordene til Holm gård. Senterbebyggelsen var planlagt å fortsette helt bort til der dagens parsellhager ligger. Dette ble heldigvis endret. De eneste minnene vi har fra middelaldergården er noen murrester fra det gamle grisehuset, de gamle gårdsjordene (dagens "Holmliaparken") og syrinbuskene ved Rosenholmveien 4A. I miniserien «Endringene ved Holm gård» kan du lese mer om hva som skjedde etter mange hundre år med gårdsdrift og hva vi kan minnes derfra i dag. Les mer her.
|
Småbrukene Lia og Rosenholm
Det som er tragisk er at faktisk hele Holm gikk ut av historien. Hva menes med det? Både Lia og Rosenholm hadde tilhørt Holm gård tidligere, som husmannsplass og småbruk. Lia var et lite småbruk hvor de hadde grønnsakshage og mange bærbusker. De hadde hester og kuer på det de kalte "Hestejordet". Det lå nord for Lia (nordøst siden av dagens togstasjon). Lia er opphavet til det sammensatte navnet Holmlia. Les mer om Lia. Rosenholm var en husmannsplass med to våningshus, en stor låve, vognskjul og tilhørende bygninger. Den lå ved dagens Rosenholmveien ved kommunegrensen (øst for høydedraget hvor den gamle bygdeborgen lå). Les mer om Rosenholm. 
Oversikt over dyrket mark. De tidligere jordene ved Rosenholm og Holm mot jernbanelinjen er erstattet med asfalterte næringsområder. Kilde: Oslo byplankontor disp.plan 5.5. 18.8.1975
|
Rosenholm var det første selveierbruket på Holmlia i 1838. Foto: utlånt av Randi Alvim
Christoffer Monsen fikk bruksrett på Lia i 1856. Småbruket ble skilt ut fra Holm i 1903. Foto: utlånt av Randi Gøransson
|
|
Rydningen
Mange på Holmlia var engstelige for at det fine naturlandskapet og småbrukssamfunnet skulle bli jevnet med jorden. Noen kalte utbyggingen for "ragnarokk". De som virkelig fikk kjenne på dette var beboerne på Rydningen. Her skulle tverrforbindelsen mellom Mosseveien og Hauketo bygges (Ljabrudiagonalen). Veitraséen skulle bore seg rett gjennom eiendommen. Kommunen hadde allerede kjøpt småbruket i 1967 for å rive det i cirka 1970. Rydningen eller Rønningen som de fleste sier tilhørte opprinnelig Øvre Ljan. Det ble skilt ut allerede i 1861 som eget småbruk. Dette var kanskje et av Holmlias vakreste områder. Tidligere hadde fru Anne Johansen laget idylliske blomsterhager rundt husveggene. De som gikk på Holmveien stoppet ofte opp for å beundre den vakre floraen her. I tillegg var det flere hundre bærbusker og det skal ha vært et godt sted å bo til tross for fattige kår. Les mer om Rydningen |
Rydningen, maleri av Ingeborg Sorknes 1948. Foto: Tore Viker
|
|
Utbyggingen var ikke dramatisk kun for de som bodde på selve Rydningen, men for hele nabolaget.
Ingeborg Sorknes bodde i det røde huset i Holmveien 20. I disposisjonsplanen sto det at huset hennes skulle rives i forbindelse med utbyggingen av Ljabrudiagonalen. I løpet av 1975 kunne beboere uttale seg om planen. Hun visste ikke sine arme råd og var dypt fortvilet. Hun skrev: "Har bodd her siden 1929, nå er tverrforbindelsen vist over huset. "Kjære dere som styrer og steller la huset vort stå der det står." Hun bodde der helt til hun døde i 1978. Huset står fortsatt med adresse Hallagerbakken 57. 
|
Ingeborgs røde villa til høyre, dagens Hallagerbakken 57
|
Villa Skogsus lå litt syd for Rydningen i Holmveien 17. Her var det også reelle rivningsplaner. Dette var en gammel tømmervilla som ble bygget av familien Kittilsen omkring 1917. Nedkjørselen til Ljabrudiagonalen ble bygget rett utenfor stuevinduet. Villaen, uthuset og garasjen ble jevnet med jorden. Det eneste som minner oss om Villa Skogsus er noen syrintrær ved Sloreåsen bussholdeplass (retning byen). Porten inn til villaen sto ved dagens holdeplass. Her lå den gamle traséen til Holmveien sydover mot Holm gård.
Les mer om Villa Skogsus
Les mer om Villa Skogsus
|
Fjeldlund og Borgheim
To flotte tømmervillaer lå på nordsiden av dagens Holmlia senter. Fjeldlund var det første bolighuset på Holmlia og ble oppført i begynnelsen av 1900-tallet. Borgheim var bygget i nordisk nybarokk-stil og hadde en flott steinborg rundt huset. Begge villaene måtte rives i forbindelse med byggingen av blokkene på senteret. I starten kalte de senterområdet for Fjeldlund. Holmliaveien het Fjeldlundveien tidligere. Og i dag er boligsameie oppkalt etter Fjeldlund. Villaene sto nemlig på nordsiden der blokkene ble bygget. Dessuten har Fjeldlund barnehage også navnet etter det første bolighuset på Holmlia. Les mer om Fjeldlund og Borgheim |
Foto: Fjeldlund, utlånt av Hans-Jørgen Prinsdal
|
Skovbakken
Dette småbruket lå i et frodig område mellom Rydningen og Fjeldlund. Her var det flere frukttrær og bærbusker. I en periode var det også gartneri her med to rabarbraåkre drevet av Østvang på Rosenholm. Skovbakken huskes kanskje mest fra tiden disponent Julius Andersen hadde virksomhet her. Han startet et renoveringsfirma som skulle bli et av de største i denne delen av Aker. Det er ingen spor av gamle Skovbakken i dag. Alt ble dessverre revet. Blokker og rekkehus ble bygget der de gamle bygningene engang sto. I forbindelse med utbyggingen av Holmlia ønsket de å bygge et sykehjem på Skovbakken, men eiendommen ble omgjort til næring slik at det ikke ble noe av. Les mer om Skovbakken.
Dette småbruket lå i et frodig område mellom Rydningen og Fjeldlund. Her var det flere frukttrær og bærbusker. I en periode var det også gartneri her med to rabarbraåkre drevet av Østvang på Rosenholm. Skovbakken huskes kanskje mest fra tiden disponent Julius Andersen hadde virksomhet her. Han startet et renoveringsfirma som skulle bli et av de største i denne delen av Aker. Det er ingen spor av gamle Skovbakken i dag. Alt ble dessverre revet. Blokker og rekkehus ble bygget der de gamle bygningene engang sto. I forbindelse med utbyggingen av Holmlia ønsket de å bygge et sykehjem på Skovbakken, men eiendommen ble omgjort til næring slik at det ikke ble noe av. Les mer om Skovbakken.
|
Hva ble bevart av gamle Holmlia?
Søndre Aas gård Det er en lykke at Søndre Aas gård ble bevart som er et fantastisk sted å besøke. I 1970 ble Søndre Aas Gård ekspropriert av Oslo Kommune. Eiendommen skulle legges ut til boliger. Man tenkte faktisk at alle bygningene skulle rives, men heldigvis ble husene stående i påvente av at utbyggingen skulle komme igang. Denne ressursen fikk Ungdomskontoret vite om. Dette var fagkontoret for alle tiltak for barn og unge i Oslo Kommune på den tiden. I 1975 brukte man gården til ungdomshybler og de disponerte våningshus og drengestue som boliger og låve til hestehold /rideskole, samt mindre husdyrhold. I dag har Søndre Aas gård og miljøsenter rideskole, stellekurs, terapiridning, gårds-arrangement, grønnsaksklubb, besøksgård for skoler og barnehager med mer. Les mer om Søndre Aas. Nordre Ås Småbruket ble utskilt fra Aas i 1849. Det var både dyrehold og dyrket mark i tidligere tider. På 50-tallet ble det gamle fjøset overtatt av Figur Kunst AS som hadde gips- og ballongfabrikk på stedet. Det gamle og flotte stabburet er fortsatt intakt og minner oss om gamle dager. Les mer om Nordre Ås. Ravnåsen Tilhørte opprinnelig Øvre Ljan og utskilt som eget småbruk i 1861. På begynnelsen av 1900-tallet bodde Helene Karoline Simensen i det rød våningshuset. Hun ble kalt "Mor Ravnåsen" fordi hun tok vare på alle som bodde på bruket. Dessuten følte alle seg velkommen hos henne. Ravnåsen var et stort område og mye av dette heter i dag Hallagerbakken. Gamlelinja borettslag ligger på vestre del av Ravnåsen. Les mer om Ravnåsen Tømmerhytte på Nordskrenten Det ligger en gammel tømmerhytte ved siden av Nordskrenten barnehage. Holmlia dartklubb holder til her i dag. Det er usikkert når hytta ble oppført, men var bygget allerede i 1945. Da overtok søstrene Frantzen en hytte hver seg (den ene brant i 1992). Hyttene ble på folkemunne kalt "Frantzen hyttene". Se video Karistøl (Broa aktivitetshus) Bygningen skal ha blitt bygget opp av den hytta som sto der og tømmer tatt fra to andre hytter i området. Den nordøstlige delen av bygningskomplekset utgjør den opprinnelige hytta. Den var en del av et hyttefelt i denne skogsparsellen som ble kalt Strandås. Her skal også den gamle husmannsplassen Åsbråten under Søndre Aas gård ligget. Les mer om Åsbråten Den gamle jernbanelinjen I 1975 anbefalte byantikvaren at den gamle jernbanetraséen nedenfor Hallagerbakken skulle bevares som et teknisk minne i form av gangvei. Den går inn i fjellskjæringen ved Gamlelinja borettslag og ut i Lusetjerndalen. Du kan følge traséen omtrentlig helt bort til trappene på nordsiden av Holmlia ungdomsskole. Les mer om den gamle jernbanelinjen |
Landlig på Søndre Aas gård, foto: Marius Park Pedersen
|