• hjem
    • Holmlia >
      • Demo
      • Holmlia oversikt 1
      • Holmlia oversikt 2
      • Holmlia senterområde
      • Hallagerbakken Ravnåsen
      • Skovbakken
      • Lusetjern
      • Lia
      • Fjeldlund
      • Holm gård
      • Nordre Aas gård
      • Salamanderdammen
      • Søndre Aas gård
      • Sør vest på Holmlia
      • Bertramjordet
      • Rosenholm
      • Bilene kommer til Holmlia
      • Veiene på Holmlia >
        • Veiene nord
        • Veiene sentralt
        • Veiene syd
      • Gamle stier og traseer
      • Jernbanen på Holmlia >
        • Hvor gikk toget
        • Ljansviadukten
        • Historier fra Ljansbroen
        • Ombyggingen av jernbanetrasseen
    • Hauketo Prinsdal >
      • Nedre Prinsdal gård
  • Kilder
    • Aker tellingskrets 1865
    • Aker tellingskrets 1900
    • Aker tellingskrets 1910
    • Aker tellingskrets 1917
    • Nasjonalbiblioteket
    • Aker adressebok
    • NIBIO verktøy
    • Forvandlingsvideoer
  • Kontakt
  • hjem
    • Holmlia >
      • Demo
      • Holmlia oversikt 1
      • Holmlia oversikt 2
      • Holmlia senterområde
      • Hallagerbakken Ravnåsen
      • Skovbakken
      • Lusetjern
      • Lia
      • Fjeldlund
      • Holm gård
      • Nordre Aas gård
      • Salamanderdammen
      • Søndre Aas gård
      • Sør vest på Holmlia
      • Bertramjordet
      • Rosenholm
      • Bilene kommer til Holmlia
      • Veiene på Holmlia >
        • Veiene nord
        • Veiene sentralt
        • Veiene syd
      • Gamle stier og traseer
      • Jernbanen på Holmlia >
        • Hvor gikk toget
        • Ljansviadukten
        • Historier fra Ljansbroen
        • Ombyggingen av jernbanetrasseen
    • Hauketo Prinsdal >
      • Nedre Prinsdal gård
  • Kilder
    • Aker tellingskrets 1865
    • Aker tellingskrets 1900
    • Aker tellingskrets 1910
    • Aker tellingskrets 1917
    • Nasjonalbiblioteket
    • Aker adressebok
    • NIBIO verktøy
    • Forvandlingsvideoer
  • Kontakt
  Min lokalhistorie
  • hjem
    • Holmlia >
      • Demo
      • Holmlia oversikt 1
      • Holmlia oversikt 2
      • Holmlia senterområde
      • Hallagerbakken Ravnåsen
      • Skovbakken
      • Lusetjern
      • Lia
      • Fjeldlund
      • Holm gård
      • Nordre Aas gård
      • Salamanderdammen
      • Søndre Aas gård
      • Sør vest på Holmlia
      • Bertramjordet
      • Rosenholm
      • Bilene kommer til Holmlia
      • Veiene på Holmlia >
        • Veiene nord
        • Veiene sentralt
        • Veiene syd
      • Gamle stier og traseer
      • Jernbanen på Holmlia >
        • Hvor gikk toget
        • Ljansviadukten
        • Historier fra Ljansbroen
        • Ombyggingen av jernbanetrasseen
    • Hauketo Prinsdal >
      • Nedre Prinsdal gård
  • Kilder
    • Aker tellingskrets 1865
    • Aker tellingskrets 1900
    • Aker tellingskrets 1910
    • Aker tellingskrets 1917
    • Nasjonalbiblioteket
    • Aker adressebok
    • NIBIO verktøy
    • Forvandlingsvideoer
  • Kontakt

Nedre Prinsdal gård

Skrevet av Marius Park Pedersen
Se denne videoen for å se hvor gården lå sammenlignet med dagens landskap.
Første gang Prinsdal gård nevnes i skriftlige kilder er i 1573, og etter det blir den omtalt i flere eierskifter. I 1654 overtar Nils Bertelssøn Nedre Prinsdal gård og broren Thomas Bertelssøn arver Øvre Prinsdal gård. Det sies at disse var i slekt med Lambert Hagedorn, som kan ha vært den Lambert som satt på gården 1611 til 1641, senere kalt Lambertseter. Bertel-slekten kom etter hvert i økonomisk trøbbel og måtte pansette gårdene, og etter det var det mange ulike slekter som kjøpte og solgte de to gårdene.

Godseier Müller, Peder Pederssøn (1630-1714), og grunnleggeren av Ljansbruket kom til Norge som fattig skreddersvenn i 1650-årene og gjorde en fantastisk karriere. På slutten av 1600-tallet kjøpte han Nedre Prinsdal og Lerdal i tillegg til en rekke andre gårder i Akershus. I 1694 giftet han seg med Sidselle Rasmusdatter. Hun hadde arvet Stubljan etter sin far. Dermed oppstår Ljansbruket som består i 250 år. Han endte som rådmann i Kristiania og byens rikeste mann.

På 1860-tallet hadde Nedre Prinsdal gård (også kalt Store Prinsdal) tre plasser, Sletten, Kolja og Prinsdalsbråten. Den siste ble etter hvert slått sammen med gårdsbruket Glanutten. Dette var skilt ut som eget bruk tidlig på 1900-tallet. De to navnene brukes om hverandre eller kalles bare Bråten.

I 1918 fikk 28-åringen Ralph Tschudi skjøte på Nedre Prinsdal (Berglyvn. 28) og hadde gården til han døde i 1975.

Etter hvert skulle brukseier Tschudi få stor innvirkning på utviklingen i Prinsdal. Høsten 1918 begynte utparsellering av den store eiendommen, uten at det ennå var foretatt noen regulering av tomtene. På 50-tallet startet utbyggingen av Prinsdal for alvor og eiendommen er i dag helt utparsellert.

Kilder:
Fra by til bygd, 100 års jubileumshefte utgitt av Hauketo Prinsdal Velforening
Bydelsvandring på Søndre Nordstrand v/ Tore S. Gjesdahl
​Tore Burud
Picture
På venstre side av maleriet står det: Prinsdal nedre, 27. juli 1898. Til høyre står det: Kjøpt av Christensen i 1917, brant i 1922 eller 1923. Utlånt av Tore Burud
Picture
Etter brannen må gården vært satt i stand igjen. Som vi kan se på flyfoto fra 1937 skal det ha vært et fint gårdsbruk her.

Kartverk: NIBIO

Tilbake til forsiden
Min lokalhistorie