Rydningen (Rønningen)

Skrevet av Marius Park Pedersen

Rydningen (eller Rønningen som noen også sier) tilhørte opprinnelig Øvre Ljan. Det ble utskilt som eget bruk i 1861 da Kristoffer Monsen kjøpte eiendommen av Martin Christiansen. Monsen var kjent i området. Han hadde allerede i 1856 fått bruksretten på Lia  og bodde der frem til han kjøpte Rydningen. Monsebakken er trolig oppkalt etter ham. (Omtalt i "Historietur på Holmlia"). Eiendommen grenset til Ravnåsen, Skovbakken, Ljan og Lerdal.

I 1906 var det snekker Sigurd Johansen som overtok skjøtet på småbruket. Han var født i snekkerstua i Prinsdal og hadde sin oppvekst der. Faren hans Carl Anton Johansen bygde i 1883 det første bolighuset i Prinsdal "Furuhøy" som ligger i Øvre Prinsdals vei.

Rydningen sett nordøst fra ca.år 1930. Foto utlånt av Øivind Viker

Sigurds kone Anne hadde en nydelig blomsterhage rundt husveggene. Folk som gikk forbi på veien stoppet ofte og beundret den. Sønnen Øivind tok etternavnet Viker som har opprinnelse fra gården til farfaren. Han har fortalt at de hadde hester, kuer, høns og griser. For å spe på inntektene drev foreldrene med litt håndverk og bærdyrking. I alt 300 busker, mest solbær, rips, stikkelsbær og bringebær.

I 1917 ble eiendommen skilt ut igjen. Sigurd Johansen solgte til bankfullmektig Bertrand Gunerius Kittilsen som kjøpte en del av den vestlige delen av tomten. Familien Kittilsen bodde midlertidig i andre etasje i hovedhuset på Rydningen mens de bygget Villa Skogsus på den nykjøpte eiendommen. Den skulle få adresse Holmveien 17. Sønnen Christian skulle bli en svært dyktig kunstner og en engasjert naturverner. Les eget kapittel om ham i boken "Kunst- og industrihistorier fra Holmlia".

Bygningene på Rydningen lå i krysset Ljabrudiagonalen og Holmliaveien. Kommunen kjøpte eiendommen i 1967 og revet ca. 1970. Der hvor hagen en gang lå går nå veien opp til Sloreåsen. Noen har fortsatt observert epletrær og dillbusker (ved siden av veien) som minner oss om gammel tid.

Bildet over: De gamle bygningene er markert inn i blå farge i dagens landskap. Øverst til høyre er hovedhuset og låven sydfor midt i dagens Holmliaveien. Den gamle traséen til Holmveien er markert i gul farge. Litt å tenke på neste gang du svinger inn på Holmliaveien.

Se en interessant før-og-nå videostudie hvordan eiendommen har forvandlet seg på 60+ år

På eiendommen kom det også villabebyggelse. Øivind Viker bygget etter hvert sin egen villa og flyttet til Holmveien nr. 22. Hans storesøster Ingeborg Sorknes hadde allerede flyttet inn i en rød villa, Holmveien nr. 20 så tidlig som i 1929. Hun var svært fortvilet i forbindelse med utbyggingen av Ljabrudiagonalen. Det var usikkerhet om huset hennes måtte rives (omtales i "Historietur på Holmlia"). I dag har adressene  Hallagerbakken med nye husnumre.

Under kan du se en oversikt over hvem som bodde på området i 1956.

Villaer med landskap 1956

De opprinnelige villaene risset inn i dagens landskap

I forbindelse med utbyggingen av "det nye Holmlia" fikk beboere uttale seg om hva de syntes. I disposisjonsplanen for Holmlia november 1976 kan vi lese hva Øivind og Ingrid Viker mente:

"Protesterer mot forslag til veieer som vil gjøre eiendommen ubeboelig. Tverrforbindelsen bør legges i tunnel. Velges åpen trasé må veien (forbi eiendommen) legges så langt nord som mulig med avkjøringsveier som ikke berører eller raserer eksisterende bebyggelse. Da eiendommen i 1965 skulle påbygges, ble det fra Byplankontoret gitt skriftlig forsikring om at eiendommen ikke skulle ekspropieres... Jeg kan vel gå ut fra at Oslo kommune er ordholdne?"

Ta tak i håndtaket på flyfotoet under og beveg det for å se forandringer siden 1937 - Klikk her for større kart

Artikler som kan interesse deg:

Villa Skogsus
Ravnåsen
Skovbakken
Holmveien

Les mer om Rydningen i boka "Om Holmlias historie"

Tilbake til hovedsiden