Historier fra Ljansbroa
Av Marius Park Pedersen
Brovakten hadde en viktig jobb med å se at ingen gikk utpå den høye broen. Det var nok en veldig ansvarsfull rolle. I en stillingsannonse fra 1918 kan vi lese at det er en godt betalt stilling.
Det var strengt forbudt å gå over broa, men til tross for dette var det mange fra Holmlia som lot seg friste. Veien om Hauketo var ganske mye lenger. En gang var det en beruset mann som mistet balansen og ble hengende etter armene. Han ble heldigvis oppdaget av banevokteren og da han ble halt opp var han blitt klinkende edru fortelles det. Men det har også skjedd uhell. I Aftenposten 2. desember 1916 kan vi lese følgende rystende beretning: "En mand, som kom forsent til toget forledern, besluttede at spasere jernbanelinjen fra Ljan og hjem. Da han var kommet midt ud paa broen ved Ljan, gikk han feil i mørket og styrtede utfor. Det blev et fald paa 30 a 40 meter, og manden kom stygt tilskade, blodet sprøitede ud af øren, øine, næse og mund, men merkelig nok blev intet ben brukket. At manden efter dette ved egne kræfter kunde begive sig hjem, er ingen daarlig præstation." |
Men noe var også veldig fornøyelig i følge brovakten.
I mai 1918 skriver brovakten en notis i Aftenposten: "Fra vagthytten ved Ljansbroen. Hr. redaktør! Tillad os, hr.redaktør, gjennem Deres ærede avis at overbringe de mange reisende der daglig passerer vor vagthytte, vor hjerteligste tak for de mange "Liebesgaben" og aviser, de i forbifarten tilgodeser os med. Det glæder os overmaade meget naar en "Aftenpost" daler ned foran vor beskedne bolig, og da vi paa grund af "tempoet" ikke kan takke hver enkelt, tillad os paa denne maade at vise vor taknemlighed. Ljansbroen, 12te mai 1918, Brovagten". Hvem bodde i Ljans vogterbolig 1900 |
Hvor lå vokterboligen ved Ljansbroa? Se videoen under
Klikk her for å undersøke på egen hånd
Klikk her for å undersøke på egen hånd
Men... så var også selve Ljansbroa historie...
Fascimile Aftenposten 7.februar 1925
Etter at broen ble avviklet som jernbanebro skal Statsbanene ha tilbudt det lokale vegvesenet om å overta broen og bruke det til bilvei. Vegvesenet viste ingen interesse for gaven. I 1929 sprengte de broen og Christiania Spikerverk kjøpte brorestene. Det skal visstnok ha vært "katta i sekken" da metallet var for mykt og resultatet var dårlige spikere i denne produksjonen.