Asperud
Av Marius Park Pedersen
Navnet Asperud er i dag mest kjent for stedsnavn på Holmlia. Hvor kommer navnet fra og hvor lå egentlig Asperud? Spill videoen under:
|
Asperud var tidligere husmannsplass under Lerdal (Leirdal) gård i Prinsdal og den eldste i vårt området. Tidligere het plassen Aasbru. Navnet kan den ha fått etter en bro over Prinsdalsbekken. Plassen har endret navn flere ganger og har blant annet hatt navnet Lerdalsplads.
Det har bodd folk på Asperud i lange tider og plassen ble trolig ryddet på slutten av 1700-tallet. Den ble utskilt fra Lerdal gård som selvstendig eiendom i 1910. Denne var ganske stor og lå på begge sider av dagens Nedre Prinsdalsvei og sydover til Lerdal gård. (Asperud) Eiendommen ble igjen utparsellert i 1911 til villabebyggelse hvor «Vesthagen» var den første i Asperudveien 5. Sydvestsiden av den opprinnelige Asperudtomten ble inkludert i den store utbyggingen av Holmlia. Derfor har mange adresser i denne delen av Holmlia fått navn etter Asperud. Denne 16875 kvadratmeter store skogsparsellen ble kalt "Asperud-feltet" i «disposisjonsplanen» (vedtatt i 1976). Hele området, ned til jernbanelinjen og sydover frem til det gamle hestejordet («Asperuddumpa» som Bydelen har valgt å kalle det) til småbruket Lia, tilhørte Lerdal gård i eldre tider og har fortsatt i dag gårdsnummer 189 Lerdal gård. I april 1981 kunne de første flytte inn i Asperud borettslag, men hele bebyggelsen sto ikke ferdig før 13.oktober 1982. Mer om utbyggingen på Holmlia her. Den opprinnelige husmannsplassen Asperud lå på Hauketo. Kommunen kjøpte Asperud i april 1969 og ble sannsynligvis revet kort tid etter. I dag er det ingen spor igjen av selve småbruket. Den lå der hvor antennemasten står i Olaves Hvervens vei 13. Der bygget Televerket i sin tid montørstasjon og telefonsentral som sto ferdig årskiftet 1983/84. I dag holder mange ulike firmaer til på denne adressen. |
Gårdskartet viser Asperud og Lerdal gård markert med rødt.
|
Se videoen under om eiendommen og den første villabebyggelsen på Asperud
Se videoen under for en før-og-nå-studie av Asperud-feltet (Holmliasiden av Asperud)
Stine Holmen forteller:
«Opp en bratt bakke, på Hauketo, lå husmannsplassen Asperud. Den har vært revet i mange år nå og sporene er blitt borte.
«Opp en bratt bakke, på Hauketo, lå husmannsplassen Asperud. Den har vært revet i mange år nå og sporene er blitt borte.
|
Her var et to etasjes hovedhus, låve og utedo. Gamle frukttrær, stikkelsbær og rips. Det blomstret vakkert med syriner, fioler og akeleie. Og vinden rusket i vaiende gress. Mens vinteren kunne være streng på Asperud.
Hovedhuset besto av to etasjer med åpen veranda og inngang i første etasje og glassveranda i andre etasje. I hver etasje, var det kjøkken og stuer, som huset en familie med flere barn. Her levde folk helt frem til slutten av 1960-tallet. Og tiden sto stille. Alt var ved det gamle til siste slutt. - De hadde en stund vann til dyra i slange inn på låven. Ellers så ble vannet hentet i bøtter. Det var enkle forhold. Men det var gjestfrihet og generøse folk som bodde på Asperud. Så husmannsplassen skulle komme til å bety mye for mange». Ida og Danalf Christensen flyttet inn i 1939 og delte andre etasje med Juan og sønnen Max Manus. I første etasje bodde familien Bergersen. Under krigen var Asperud et spesielt sted. Her gjemte (etterlyste) norske motstandsfolk seg i huset med tyskere rett utenfor som hadde øvelse. Dessuten bodde det en svært aktiv nazist i nabohuset(!). Danalf hadde radio og da tiden var inne for å lytte på oppdateringer fra «London», klokka halv sju, måtte nabobarna pent jages bort. Det gikk som regel bra.
Lillian bodde på Bragerøen i Drammen men kom ofte på besøk til storebroren Danalf og familien. Lillian var en flott kvinne. Det skulle oppstå en ekte kjærlighetshistorie på Asperud etter hvert. Les fortsettelsen her "Asperud i krig og fred". |
Lillian med niesen Frøydis Christensen 1943. Foto utlånt av Stine Holmen
|
Spesiell takk til Stine Holmen. Øvrige kilder: Valter Christensen, Frøydis Kolstad (f.Christensen), Kjersti Ruud, Tore Fjeld, Vidar Vik, "Om Holmlias historie" av Arnfinn Nygaard, Miniserien "Holmlia-byen blir til", holmliahistorie.no