17.mai på Holmlia
Skrevet av Marius Park Pedersen
Hurra for nasjonaldagen! Her får du noen historiske tilbakeblikk.
Her er et koselig bilde med barn på Holmlia 17.mai ca. 1960. Fra venstre ser vi Birgitte og Anne Mari Wichstrøm, Ingvar Kinge og Henrik og Elin Ødegård. Foto utlånt av Ingvar Kinge.
Under er bilder fra 17.mai 1962 med Åshild, Einar og Ellen Hauger med "gartnerjordet" i bakgrunnen, dagens Holmliaparken. Flaggheising ved de første boligblokkene på Holmlia. Einar Hauger hadde ansvaret for flaggheisingen i mange år. Foto utlånt av Ellen Hauger
Vi tok toget til byen og så på barnetoget. På ettermiddagen arrangerte vi leker for barn og voksne på lekeplassen mellom blokkene. Karen M. Johnsen
For 60 år siden, lenge før drabantbyen ble bygget, feiret barna på Holmlia 17.mai. På fotoet ser vi i forgrunnen fra venstre Nina Schill (1957-2012), Øyvind Johnsen og Benedikte Lundgren. I bakgrunnen ser vi Alan Golden, Tore Mortensen og Drude Haga (i mørke klær).
Vi ser datidens Holmliveien som nå er gangvei som fortsetter bort under jernbanesporet frem til dagens Liakollveien. Vi vet ikke helt hva som foregår i høyre bildekant, men det er tydelig at det er noe barna er engasjert i. I bakgrunnen til høyre kan vi se området til Betonmast som var den største bedriften på Holmlia på 1960-tallet.
Foto utlånt av Karen M. Johnsen.
Vi ser datidens Holmliveien som nå er gangvei som fortsetter bort under jernbanesporet frem til dagens Liakollveien. Vi vet ikke helt hva som foregår i høyre bildekant, men det er tydelig at det er noe barna er engasjert i. I bakgrunnen til høyre kan vi se området til Betonmast som var den største bedriften på Holmlia på 1960-tallet.
Foto utlånt av Karen M. Johnsen.
På denne tiden hadde ikke Holmlia eget korps. Ljan skoles musikkorps ble stiftet i 1948 som "Guttemusikken på Ljan". Her ser vi dem spille på Holmveien ned til "krysset" ved de første boligblokkene på Holmlia. Året er 1964.
Lynn Bråttum (Lindy Golden) forteller at de enten var i barnetoget på Ljan skole, eller reiste til byen. På ettermiddagen var de gjerne på Skredderjordet på Ljan hvor det var leker, is og brus.
Foto utlånt av Benedikte Lundgren Solberg
Lynn Bråttum (Lindy Golden) forteller at de enten var i barnetoget på Ljan skole, eller reiste til byen. På ettermiddagen var de gjerne på Skredderjordet på Ljan hvor det var leker, is og brus.
Foto utlånt av Benedikte Lundgren Solberg
Prinsdal skolekorps i Hauketokrysset på 17.mai 1967. Korpset ble stiftet 20. oktober 1955 og heter nå Prinsdal Toppåsen skolekorps. Det er et janitsjarkorps i Søndre Nordstrand som har medlemmer fra Prinsdal skole og Toppåsen skole.
I bakgrunnen ser vi Ljabruveien 91. Her var det konditori på 1920-tallet derav kallenavnet «Konten». På 1950-tallet var det kro og på 1970-tallet holdt Hauketo landhandleri til her. Korpset går på den fine steinhvelvbroen fra 1804 over Ljanselva. Denne veien er opprinnelig Den Fredrikshaldske kongevei. Denne broen er gjengitt i logoen til Bydel Søndre Nordstrand. Foto utlånt av Grete Opperud |
Gunnar, Svein Olav og Ellen Hauger, 17.mai 1968. Foto utlånt av Ellen Hauger
Et stort hopp til 1987. Holmliaskolenes Musikkorps med egen drilltropp ved Rosenholm skole. Foto utlånt av Ellen Holt.
Her ser vi datidens nye Søndre Åsgården borettslag i bakgrunnen (ble bygget i 1986 med blokker og småhus, 250 boliger). Vi kan også se den store blokken i Dyretråkket borettslag til høyre bak (ble også bygget i 1986 med blokker og småhus, 191 boliger).
Rosenholm skole åpnet 21. august 1984. Hele skolen ble levert av ferdighusfirmaet Moelven etter tegninger av Abrahamsen & Grinde. Rosenholm ble den første skolen i Oslo som ble bygd etter et gjennomarbeidet og prefabrikkert "grendehusprinsipp" hvor det ble lagt vekt på småskala, tradisjonell form og nøktern materialbruk. Mortensrud og Bjørndal skole ble oppført etter samme konsept. Sammen forteller de om en bydel i vekst og et stort behov for nye skoler i Søndre Nordstrand på slutten av 1980-tallet. Rosenholm er en av tre skoler på Holmlia som Byantikvaren og Undervisningbygg Oslo KF har registrert i sin skolevernplan. (Les mer om alle skolene i Kulturminner fra Holmlia, parkforlag.no).
Her ser vi datidens nye Søndre Åsgården borettslag i bakgrunnen (ble bygget i 1986 med blokker og småhus, 250 boliger). Vi kan også se den store blokken i Dyretråkket borettslag til høyre bak (ble også bygget i 1986 med blokker og småhus, 191 boliger).
Rosenholm skole åpnet 21. august 1984. Hele skolen ble levert av ferdighusfirmaet Moelven etter tegninger av Abrahamsen & Grinde. Rosenholm ble den første skolen i Oslo som ble bygd etter et gjennomarbeidet og prefabrikkert "grendehusprinsipp" hvor det ble lagt vekt på småskala, tradisjonell form og nøktern materialbruk. Mortensrud og Bjørndal skole ble oppført etter samme konsept. Sammen forteller de om en bydel i vekst og et stort behov for nye skoler i Søndre Nordstrand på slutten av 1980-tallet. Rosenholm er en av tre skoler på Holmlia som Byantikvaren og Undervisningbygg Oslo KF har registrert i sin skolevernplan. (Les mer om alle skolene i Kulturminner fra Holmlia, parkforlag.no).
Drilltroppen
Aysel Ileri Yesiltas var drilljente og 7 år i 1987. Søsteren Ayten Sezgin spilte klarinett i korpset. Drilltroppen trengte nye uniformer og moren til søstrene, Yildiz Ileri, sa at hun kunne sy dem. Det resulterte at hun frivillig sydde alle uniformene til drilltroppen. For en fantastisk ting å gjøre! Aysel forteller: "Det var viktig for pappa at vi integrerte oss godt og derfor ønsket han at vi startet i korpset, men jeg likte ikke å spille instrument så da sa jeg ja til å være drilljente. Pappa hadde stor respekt for Norge og for at han fikk komme å jobbe i dette landet. Derfor sto han alltid opp tidlig på 17. mai og var klar ikledd dress kl 0800 for å være med oss i 17. mai toget". Jeg gikk i korpset og vi hadde den fineste drilltroppen! Synd den ikke er der lenger. Sissel Åsgård |
Moren Yildiz Ileri med døtrene Aysel Ileri Yesiltas og Ayten Sezgin. Aysel var stolt drilljente i 1987. Her med flott uniform sydd av den sympatiske moren. Foto utlånt av Aysel Ileri Yesiltas
|
Holmliaskolenes Musikkorps
Det første korpset ble stiftet 9.november 1982 under navnet Hallagerbakken skolekorps og hadde 30 medlemmer. Den første formannen het Per Bjurgren og den første dirigenten het Kari Mette Fløgstad. Korpsets styre i samråd med rektorene på Holmlias skoler vedtok i 1986 å danne et felles korps, derav korpsets nåværende navn. I 1996 ble korpset nedlagt grunnet manglende oppslutning. Holmlia måtte innhente musikk på 17.mai i årene som fulgte. I Nordstrands Blad 16.august 2000 forteller Line Brandstorp (1960-2018) og Geir Danmo at de prøver å blåse nytt liv i korpset. "Med så mange skoler og så mange barn må det da kunne gå an å få opp et korps igjen", fortalte de til avisen den gang. Line ble sekretær i det nye styret og skriver i desemberutgaven av "Avisen Vår" 2000: "Den 30.august hadde vi konstituerende styremøte på Rosenholm skole, og siden det har det bare gått "slag i slag". Første spilleoppdrag ble å spille ved julegrantenningen 1. søndag i advent. Vigdis Kromvoll ble (det nye) korpsets første leder med den utmerkede dirigenten Hasse Ørbjo (1953-2022) som også hadde vært dirigent i det gamle korpset (1989). Styret besto for øvrig av nestleder Geir Danmo, kasserer Helge Svellingen, sekretær Line Brandstorp, styremedlem Sonja Irene Solbakken og styremedlem Kari Hoxmark. Initiativtaker til det nye korpset Geir Danmo forteller: "Det begynte med at jeg spurte lærerinnen Line Brandstorp om det var korps på skolen (Rosenholm red.anm.) og da hun sa nei balte det på seg. Etter en kort stund var vi avbildet i Nordstrands blad. Lines barn og mine barn. Jeg har tatt vare på avisutklippet. Jeg jobbet som freelance musiker og med mye reising fant jeg det best å trå et skritt tilbake og heiet frem Vigdis Kromvoll som jobbet i musikkskole sammenheng. Da Line fortalte at det hadde vært musikkorps på Holmlia tidligere så jeg en mulighet til å få barna mine til å spille i korps. Vi måtte bare få korpset opp å gå. Instrumenter ble samlet inn fra andre nedlagte korps rundt omkring i Oslo og vi gav elever undervisning på instrumentene de fikk tildelt og litt over et halvt etterpå gikk jeg opp mot slottet i 17. mai toget med korpset etter meg. Mange av de voksne som hadde korpsbakgrunn trådte til med å spille. Så slik fikk vi til den første 17. mai spillingen. Jeg er glad jeg fikk frem Vigdis til å være leder. Ser jo også i ettertid at det var den rette personen å satse på." Geir Danmo tenker tilbake på en veldig fin tid på Holmlia: "Artig å tenke på at det gikk seg til og har fortsatt i alle disse årene. Tenk i over tyve år. Det vi gjorde den gangen har gledet mange. Og alle disse barneforeldre som trådte til og var med å bære frem korpset bør jo også takkes. Det var et godt samarbeid. Uten dem hadde det ikke vært noe korps." I 2024 spiller dagens flotte korps på 17.mai for store og små. Gratulerer med dagen alle sammen! |
Ny fane i 2020.
Faksimile Nordstrands Blad 8.9.2000. Initiativtaker Geir Danmo og datter Esther kan glede seg sammen med Line Brandstorp (bak), Ruth Anita Fredriksen, Karoline Elisabeth Norvig, John Marius Østervan og brødrene Trond og Dag Danmo å spille 17. mai 2001.
|