Vintereventyret på Holmlia
Skrevet av Marius Park Pedersen
Velkommen til en lokalhistorisk reise med vinterbilder fra Holmlia på 1950- og 1960-tallet. Lenge før den store utbyggingen av "Holmlia-byen".
Tusen takk til Frøydis Kolstad for dette koselige vinterfoto fra Asperud
Vi starter med Frøydis og hunden Stanja som kom fra Norsk Trekkhundklubb. Året er 1952 på Asperud. Dette er et så flott foto med den forfalne låven og gamle Holmveien i bakgrunnen. Frøydis sier i en telefonsamtale: "Det var så fint å vokse opp her til tross for enkle kår". Plassen Asperud lå ved den gamle Holmveien øst for småbruket Rydningen. Det var opprinnelig en husmannsplass under Lerdal gård i Prinsdal. I dag har mange adresser på Holmlia fått navn med Asperud, siden "Asperud-feltet" ble innlemmet i "Holmlia-byen" under utbyggingen på 1970-tallet. Dette feltet var opprinnelig eiendom som tilhørte Asperud og ble tidligere kalt Leerdalsaasen. I dag mer kjent som Asperudåsen og Asperudtoppen.
I dag er det ingen spor igjen av den gamle husmannsplassen hvor også krigshelten Max Manus bodde. Det var utfordrende tider under krigen. Da måtte Frøydis holde utkikk etter tyske soldater i Prinsdalsveien i kjøkkenvinduet og radioapparatet måtte holdes strengt hemmelig for den brutale naboen nazisten Mathisen. Frøydis husker at de tok med kjelkene opp til "Merradrepern" (den bratte bakken ved Ljabru gård, også kalt "Merrapina"). Da de akte nedover fikk de så stor fart at de nesten kom helt opp til Hauketo gård. Det er fine minner å tenke tilbake på.
I dag er det ingen spor igjen av den gamle husmannsplassen hvor også krigshelten Max Manus bodde. Det var utfordrende tider under krigen. Da måtte Frøydis holde utkikk etter tyske soldater i Prinsdalsveien i kjøkkenvinduet og radioapparatet måtte holdes strengt hemmelig for den brutale naboen nazisten Mathisen. Frøydis husker at de tok med kjelkene opp til "Merradrepern" (den bratte bakken ved Ljabru gård, også kalt "Merrapina"). Da de akte nedover fikk de så stor fart at de nesten kom helt opp til Hauketo gård. Det er fine minner å tenke tilbake på.
Mange takk til Aud J. Tvinnereim Bruland for lån av de fine vinterbildene.
Familien Bruland bodde i vaktmesterboligen hos bedriften «Betonmast» hvor Arnold Bruland var formann og vaktmester. Bildet til venstre er fra en skitur på Holmlia i 1964. Fra venstre nabogutten Bjarne Bolgen, Aud, Steinar og moren Marit Bruland.
Bildet øverst til høyre viser Aud og Steinar i 1966. Vi kan se lageret til bedriften August Isene i bakgrunnen, på andre siden av Rosenholmveien. Det siste bilde er et fint vinterbilde ved Rosenholm 1962. Aud forteller: «Det er broren min Steinar og meg. Den andre jenta er jeg litt usikker på hvem er. Mulig det kan være Hilde Sømnes fra blokkene. Dette huset sto ved siden av et hus som hadde brent ned. Husker dessverre ikke hvem som bodde der. Har hørt noe om tvillingjenter, men dessverre husker jeg ikke noe annet, ikke hvilke av husene de bodde i heller. Mor snakket endel om tvillingjentene.» Kanskje noen har utfyllende opplysninger?
Aud husker godt hvordan det var på Holmlia før den store utbyggingen: «Huset vi vokste opp i står der fremdeles. Kan nesten ikke se huset fra veien i dag. Huset var vaktmesterbolig. Far hadde bi-jobb som vaktmester på Betonmast. Ble skattet for 300,- i måneden for å bo der. Så var han arbeidsformann på spennbetongfabrikken. Det var spennende å se på når disse store bilene kom for å hente betongbjelkene. Ofte var det bare millimeter som gjorde det mulig å få de ut på Rosenholmveien. Det var spennende for en liten jente og gutt.»
Familien Bruland kom til Holmlia i 1954 og flyttet 1984. Tilsammen 30 år på Holmlia. Les artikkelen "Livet på Betonmast".
Bildet øverst til høyre viser Aud og Steinar i 1966. Vi kan se lageret til bedriften August Isene i bakgrunnen, på andre siden av Rosenholmveien. Det siste bilde er et fint vinterbilde ved Rosenholm 1962. Aud forteller: «Det er broren min Steinar og meg. Den andre jenta er jeg litt usikker på hvem er. Mulig det kan være Hilde Sømnes fra blokkene. Dette huset sto ved siden av et hus som hadde brent ned. Husker dessverre ikke hvem som bodde der. Har hørt noe om tvillingjenter, men dessverre husker jeg ikke noe annet, ikke hvilke av husene de bodde i heller. Mor snakket endel om tvillingjentene.» Kanskje noen har utfyllende opplysninger?
Aud husker godt hvordan det var på Holmlia før den store utbyggingen: «Huset vi vokste opp i står der fremdeles. Kan nesten ikke se huset fra veien i dag. Huset var vaktmesterbolig. Far hadde bi-jobb som vaktmester på Betonmast. Ble skattet for 300,- i måneden for å bo der. Så var han arbeidsformann på spennbetongfabrikken. Det var spennende å se på når disse store bilene kom for å hente betongbjelkene. Ofte var det bare millimeter som gjorde det mulig å få de ut på Rosenholmveien. Det var spennende for en liten jente og gutt.»
Familien Bruland kom til Holmlia i 1954 og flyttet 1984. Tilsammen 30 år på Holmlia. Les artikkelen "Livet på Betonmast".
Mange takk til Tove Lise Norbakk, Benedikte Lundgren Solberg og Ellen Hauger Olsen for utlån av foto.
I denne lille serien med vinterbilder fra Holmlia får vi noen innblikk i hvordan familiene hygget seg på både snø og is før i tiden.
På bildet øverst til venstre ser vi Tove Lise Norbakk (f. Finstad) og i bakgrunnen søsteren Liv Ingjerd med venninnen Unn Lisbeth på den isbelagte salamanderdammen på Nordre Ås 1955. Området rundt dammen var en sann perle på sommeren men det var også mye gøy her på vinteren. Til høyre ser vi Mario og Katrine Lundgren foran de første blokkene på Holmlia 1958. De har med kjelke på den den snøbelagte veien. På neste bildet ser vi Ellen Hauger, brødrene Jarle og Terje Snarbeg (i bakgrunnen) utenfor blokkene i på begynnelsen av 1960-tallet.
På bildet øverst til venstre ser vi Tove Lise Norbakk (f. Finstad) og i bakgrunnen søsteren Liv Ingjerd med venninnen Unn Lisbeth på den isbelagte salamanderdammen på Nordre Ås 1955. Området rundt dammen var en sann perle på sommeren men det var også mye gøy her på vinteren. Til høyre ser vi Mario og Katrine Lundgren foran de første blokkene på Holmlia 1958. De har med kjelke på den den snøbelagte veien. På neste bildet ser vi Ellen Hauger, brødrene Jarle og Terje Snarbeg (i bakgrunnen) utenfor blokkene i på begynnelsen av 1960-tallet.
Mange takk til Lynn Bråttum, Alan Golden og Ellen Hauger Olsen for utlån av de fine vinterbildene.
På bildet over til venstre ser vi Lindy Golden på flotte isdans skøyter. Til høyre ser vi Alan Golden og Finn Wiggo Fekjær i bakgrunnen. Begge foto fra 1963. Mellom blokkene og jernbanelinjen var det skøytebane om vinteren. Arne Arnborg og Niels Eyde sprøytet banen slik at det ble fin is. Den lå i dagens sving ved Rema 1000 i Holmliaveien. Faren til Lindy og Alan var formann i Holmlia borettslag på den tiden. Les Thor Pedersens minner fra Holmlia her.
Det var også populært å ake eller stå på ski fra blokkene ned til (gartner)jordet. Ellen Hauger Olsen husker at det var skikkelig moro og ta fart helt fra C-blokka og suse nedover mot jordet. -Fikk vi stor nok fart, havnet vi nesten over på den andre siden....Men vi måtte holde tunga rett i munnen, og styre kjelken / akebrettet godt, ellers havnet vi rett i muren i A-blokka (og det kunne bli et kraftig sammenstøt). Men det gikk som regel bra, forteller hun.
Ellen husker at det var mye snø på vinteren. Nederst til høyre ser vi Ellen på ski i 1962. Hun fikk god fart i bakken ned fra blokkene. Hun er omtrent der dagens parsellhager ligger i dag på det gamle gartnerjordet.
Det var også populært å ake eller stå på ski fra blokkene ned til (gartner)jordet. Ellen Hauger Olsen husker at det var skikkelig moro og ta fart helt fra C-blokka og suse nedover mot jordet. -Fikk vi stor nok fart, havnet vi nesten over på den andre siden....Men vi måtte holde tunga rett i munnen, og styre kjelken / akebrettet godt, ellers havnet vi rett i muren i A-blokka (og det kunne bli et kraftig sammenstøt). Men det gikk som regel bra, forteller hun.
Ellen husker at det var mye snø på vinteren. Nederst til høyre ser vi Ellen på ski i 1962. Hun fikk god fart i bakken ned fra blokkene. Hun er omtrent der dagens parsellhager ligger i dag på det gamle gartnerjordet.
Mange takk til Benedikte Lundgren Solberg, Katrine Lundgren og Ellen Hauger Olsen for flotte vinterbilder.
På bildet over ser vi familien Lundgren på skitur på Holmlia 1965. Fra venstre: Mario, Benedikte, Katrine og Francesca Lundgren.
Katrine Lundgren forteller: «Vi fulgte først veien over gamlelinja, så bort mot Søndre Ås. Et sted var det en liten bakke, som Mamma kalte sittebakken, for hun turte ikke stå og kjøre ned. Så gikk vi over et jorde og opp mot skogen og Nordre Ås. I skogen tok vi en sjokolade- og appelsinpause, og så bar det slakt nedover mot Gamlelinja (den gamle jernbanelinja red.anm.) igjen, så vidt jeg husker.» forklarer Katrine.
Bildet til høyre viser en vinterdag ved blokkene. Nederst ser vi skøytebanen mellom blokkene og jernbanelinja. Ellen Hauger nærmest kamera tester sine nye danseskøyter i 1965. I dag ligger Holmliaveien her i en sving ved siden av blokkene.
Katrine Lundgren forteller: «Vi fulgte først veien over gamlelinja, så bort mot Søndre Ås. Et sted var det en liten bakke, som Mamma kalte sittebakken, for hun turte ikke stå og kjøre ned. Så gikk vi over et jorde og opp mot skogen og Nordre Ås. I skogen tok vi en sjokolade- og appelsinpause, og så bar det slakt nedover mot Gamlelinja (den gamle jernbanelinja red.anm.) igjen, så vidt jeg husker.» forklarer Katrine.
Bildet til høyre viser en vinterdag ved blokkene. Nederst ser vi skøytebanen mellom blokkene og jernbanelinja. Ellen Hauger nærmest kamera tester sine nye danseskøyter i 1965. I dag ligger Holmliaveien her i en sving ved siden av blokkene.
Foto Terje Røren i fantastisk svev i Furukollen, bakken ved Kolbotn kapell, fra boken «Om Holmlias historie» av Arnfinn Nygaard (1990). Foto Karen Johnsen, diplom fra «Holmlia mesterskapet» 1965 og 1968. Orienteringskart, Kolbotn idrettslag (1976) med løypene skissert inn av Øivind Johnsen.
Vinter-Holmlia var ifølge 1950-1960-talls beboere full av løyper, små og store bakker. På vinteren var det et sant «vintereventyr» akkurat som den grønne idyllen på sommeren. De fleste minnes mye snø og til tider svært kalde dager.
Noen husker fortsatt et par skiløyper som var mye brukt. Den såkalte «Husmorløypa» og en løype rundt «Hallagerdammen». Øivind Johnsen husker løypene godt og har tegnet de på et orienteringskart. Den såkalte husmorløypa skal ha gått opp mot Nordre Ås forbi Salamanderdammen, videre ned på «Skaujordet», dagens gangvei vest for Søndre Åsgården borettslag, forbi (dagens) Rosenholm skole og «Rådyrjordet», opp på høyden ved dagens Dyretråkket borettslag, ned på sydsiden av dagens Bertramjordet borettslag, helt ned på nordsiden av Kolbotn kapell og gjennom Rosenholm tilbake til Holm.
Den andre løypa skal ha gått ved dagens Gamlelinja borettslag ved «Hallagerdammen» som i dag er en grusbane. Traséen gikk sydover på den gamle jernbanelinja frem til dagens vannrist ved Lusetjern, videre opp til dagens Fjeldlund barnehage og opp til paviljongen i Holmliaparken og omtrent på dagens gangvei gjennom skogen og fortsatte i flukt med Ravnåsveien.
Det skal ha vært flere skibakker. En hoppbakke som het Furukollen ved Kolbotn kapell i syd, det skal ha vært en skibakke øst for Rosenholm, en liten bakke ved Brødrene Larsens verktøyfabrikk, en bakke ved «Skaujordet» (like ved dagens Lusetjern Aktivitetskole) og en større utforbakke (ved dagens Hallagerbakken 96) som hadde trasé fra høyden på Ravnåsen og ned til Hallagerjordene. Denne ble av noen kalt «De tre hår», fordi det på toppen av bakken sto igjen tre furutrær som så ut som tre hår på avstand. Disse trærne sto igjen etter en skogbrann på slutten av 1890-tallet. Det var et enkelt skitrekk i bakken og var brukt av mange. I forbindelse med utbyggingen av Ljabrudiagonalen ble bakken ofret og ny bakke ble anlagt på Sloreåsen. Det er ingen spor igjen av den gamle bakken.
Litt bortenfor lå en liten hoppbakke. Stein Sande husker at de kalte den «Ekkobakken». Her fikk de stor fart og endte ofte langt nedpå Hallagerjordet. Det er få som i dag tenker over disse to skibakkene når de går forbi på gangveien i dag.
I vår lille vinterbilde serie har det vært koselige foto fra to ulike skøytebaner. Den ene var Salamanderdammen på Nordre Ås som ble isbelagt på vinteren. Den andre var skøytebanen nedenfor blokkene i dagens sving i Holmliaveien ved Rema 1000. Arne Arnborg og Niels Eyde som bodde i blokkene sprøytet banen slik at det ble fin is, til glede for mange barn og ungdom på 1960-tallet. Her var det mange som testet sine nye danse- eller hockeyskøyter for første gang.
Anne Kinge forteller: «Den skøytebanen var helt super! Jeg hadde skjørt, kunstløpskøyter og langt skjerf. Gikk på skøytene helt ut fra utgangsdøra fra blokka vår. Arnborg lagde flott skøyteis og vi hadde konkurranser og mange flotte kvelder der!»
Det ble også arrangert "Holmlia mesterskap" i skøyte- og skiløp til glede for både store og små. Skiløpet hadde løype rundt hele "gartnerjordet". Det var Erling Andersen og Tore Haanshus som arrangerte dette.
Noen husker fortsatt et par skiløyper som var mye brukt. Den såkalte «Husmorløypa» og en løype rundt «Hallagerdammen». Øivind Johnsen husker løypene godt og har tegnet de på et orienteringskart. Den såkalte husmorløypa skal ha gått opp mot Nordre Ås forbi Salamanderdammen, videre ned på «Skaujordet», dagens gangvei vest for Søndre Åsgården borettslag, forbi (dagens) Rosenholm skole og «Rådyrjordet», opp på høyden ved dagens Dyretråkket borettslag, ned på sydsiden av dagens Bertramjordet borettslag, helt ned på nordsiden av Kolbotn kapell og gjennom Rosenholm tilbake til Holm.
Den andre løypa skal ha gått ved dagens Gamlelinja borettslag ved «Hallagerdammen» som i dag er en grusbane. Traséen gikk sydover på den gamle jernbanelinja frem til dagens vannrist ved Lusetjern, videre opp til dagens Fjeldlund barnehage og opp til paviljongen i Holmliaparken og omtrent på dagens gangvei gjennom skogen og fortsatte i flukt med Ravnåsveien.
Det skal ha vært flere skibakker. En hoppbakke som het Furukollen ved Kolbotn kapell i syd, det skal ha vært en skibakke øst for Rosenholm, en liten bakke ved Brødrene Larsens verktøyfabrikk, en bakke ved «Skaujordet» (like ved dagens Lusetjern Aktivitetskole) og en større utforbakke (ved dagens Hallagerbakken 96) som hadde trasé fra høyden på Ravnåsen og ned til Hallagerjordene. Denne ble av noen kalt «De tre hår», fordi det på toppen av bakken sto igjen tre furutrær som så ut som tre hår på avstand. Disse trærne sto igjen etter en skogbrann på slutten av 1890-tallet. Det var et enkelt skitrekk i bakken og var brukt av mange. I forbindelse med utbyggingen av Ljabrudiagonalen ble bakken ofret og ny bakke ble anlagt på Sloreåsen. Det er ingen spor igjen av den gamle bakken.
Litt bortenfor lå en liten hoppbakke. Stein Sande husker at de kalte den «Ekkobakken». Her fikk de stor fart og endte ofte langt nedpå Hallagerjordet. Det er få som i dag tenker over disse to skibakkene når de går forbi på gangveien i dag.
I vår lille vinterbilde serie har det vært koselige foto fra to ulike skøytebaner. Den ene var Salamanderdammen på Nordre Ås som ble isbelagt på vinteren. Den andre var skøytebanen nedenfor blokkene i dagens sving i Holmliaveien ved Rema 1000. Arne Arnborg og Niels Eyde som bodde i blokkene sprøytet banen slik at det ble fin is, til glede for mange barn og ungdom på 1960-tallet. Her var det mange som testet sine nye danse- eller hockeyskøyter for første gang.
Anne Kinge forteller: «Den skøytebanen var helt super! Jeg hadde skjørt, kunstløpskøyter og langt skjerf. Gikk på skøytene helt ut fra utgangsdøra fra blokka vår. Arnborg lagde flott skøyteis og vi hadde konkurranser og mange flotte kvelder der!»
Det ble også arrangert "Holmlia mesterskap" i skøyte- og skiløp til glede for både store og små. Skiløpet hadde løype rundt hele "gartnerjordet". Det var Erling Andersen og Tore Haanshus som arrangerte dette.
Vi har i vår lille serie med vinterbilder fra Holmlia vært gjennom en lokalhistorisk tidsreise!
Det var et fåtall barn og unge som bodde i «bygda vår» da det bare var gårder og småbruk på Holmlia. Men etter at de første boligblokkene sto klare i 1956 flyttet flere hit. Nå 40 år siden Sloreåsen borettslag sto ferdig (1982) i den nye «Holmlia-byen» er det cirka 12000 Holmliabeboere hvorav cirka 3500 som er under 20 år. Det er en ganske stor forskjell fra da Vivian Lunde opprettet den første provisoriske barnehagen mellom blokkene (i Holmliveien) i 1961. Det skulle enda ta 20 år før Sloreåsen barnehage ble åpnet. Vivian Lunde var en ordentlig barnehage-pionér på Holmlia og fortjener honnør for initiativet og den flotte innsatsen hun gjorde for nøyaktig 60 år siden. Les hennes historie her.
Som en avslutning på bildeserien er det viktig å vise frem dagens «Vintereventyr» på Holmlia. På øverste bilde er akebakken ved Nedre Ravnåsen borettslag. Denne er helt genial da de minste kan ake nederst hvor det er slak bakke og de største (og tøffeste) barna kan ake øverst der det er bratt og fartsfullt. Foto er tatt i 2008 av Margareth S. Aarsæther. Nederst ser du glade barn som lager snømann, fra venstre Mikkel Lund Doknæs, Amin Daddy Misje, Åsmund Westad og Petter Lund. Et flott ake-hopp med Ludvig Lund Doknæs. Foto tatt 2021 av Janne Helen Lund. Siste foto er fra Søndre Aas gård. Her kjører Sara Kinge Bergland og sønnen Aslak tømmer med hesten Søndre Birk. Foto tatt i 2018 av Kerstin Mertens.
Håper du har hatt glede av denne vinterserien og kanskje du kan reflektere litt over vår felles lokalhistorie.
Vintrene på Holmlia er blitt opplevd av så mange, i mange generasjoner, i ulike tidsperioder.
Og alle som bodde her var glad i sitt vintereventyr på Holmlia!
Det var et fåtall barn og unge som bodde i «bygda vår» da det bare var gårder og småbruk på Holmlia. Men etter at de første boligblokkene sto klare i 1956 flyttet flere hit. Nå 40 år siden Sloreåsen borettslag sto ferdig (1982) i den nye «Holmlia-byen» er det cirka 12000 Holmliabeboere hvorav cirka 3500 som er under 20 år. Det er en ganske stor forskjell fra da Vivian Lunde opprettet den første provisoriske barnehagen mellom blokkene (i Holmliveien) i 1961. Det skulle enda ta 20 år før Sloreåsen barnehage ble åpnet. Vivian Lunde var en ordentlig barnehage-pionér på Holmlia og fortjener honnør for initiativet og den flotte innsatsen hun gjorde for nøyaktig 60 år siden. Les hennes historie her.
Som en avslutning på bildeserien er det viktig å vise frem dagens «Vintereventyr» på Holmlia. På øverste bilde er akebakken ved Nedre Ravnåsen borettslag. Denne er helt genial da de minste kan ake nederst hvor det er slak bakke og de største (og tøffeste) barna kan ake øverst der det er bratt og fartsfullt. Foto er tatt i 2008 av Margareth S. Aarsæther. Nederst ser du glade barn som lager snømann, fra venstre Mikkel Lund Doknæs, Amin Daddy Misje, Åsmund Westad og Petter Lund. Et flott ake-hopp med Ludvig Lund Doknæs. Foto tatt 2021 av Janne Helen Lund. Siste foto er fra Søndre Aas gård. Her kjører Sara Kinge Bergland og sønnen Aslak tømmer med hesten Søndre Birk. Foto tatt i 2018 av Kerstin Mertens.
Håper du har hatt glede av denne vinterserien og kanskje du kan reflektere litt over vår felles lokalhistorie.
Vintrene på Holmlia er blitt opplevd av så mange, i mange generasjoner, i ulike tidsperioder.
Og alle som bodde her var glad i sitt vintereventyr på Holmlia!
