Grønne Holmlia
Skrevet av Marius Park Pedersen
Mange beundrer Holmlia for den utrolig fine balansen mellom bebyggelse og natur.
Visste du at størrelsen av grøntareal pr. beboer på Holmlia er det største i Oslo. Det er høyere enn for eksempel villaområdene i Holmenkollåsen.
Planleggerne gjorde en god jobb med å inkludere gode friområder og grønne lunger. I tillegg ivaretok man det genuine landlige området rundt Søndre Aas gård og miljøsenter. Vi skal ta en nærmere titt på hvordan både friområdene og grøntdragene ble planlagt.
Visste du at størrelsen av grøntareal pr. beboer på Holmlia er det største i Oslo. Det er høyere enn for eksempel villaområdene i Holmenkollåsen.
Planleggerne gjorde en god jobb med å inkludere gode friområder og grønne lunger. I tillegg ivaretok man det genuine landlige området rundt Søndre Aas gård og miljøsenter. Vi skal ta en nærmere titt på hvordan både friområdene og grøntdragene ble planlagt.
Friområder
|
I disposisjonsplanen 5.5. 18.8.1975 kan vi lese følgende:
"Holmlia har en enestående natur med flott beliggenhet ved fjorden. Friområdene er varierte og består av flate jordbruksarealer og skogkledde åser med fin utsikt. Det er lett å innpasse anlegg for idretts- og friluftsaktiviteter, som ballplasser, løkker, parsellhager, akebakker med mer. De største sammenhengende friområdene er Hallagerjordet / Ljanselvdalen, Lusetjerndalen, øst-vestgående daldrag fra Ravnåsen til Lerdal og jordbruksarealene ved Nordre- og Søndre Aas. Idrettsplasser, øvingsfelt med mer er tenkt plassert i disse områdene. Kontoret for park- og idrettsanlegg har i tillegg planer om et større idrettsanlegg for hele Søndre Nordstrand ved Grønliåsen". |
Holmlia PressPlay i Lusetjerndalen åpnet i 2014
|
Grøntdrag
|
Hovedfriområdene forbindes av grøntdrag/ landskapsdrag som fremtrer som grønne korridorer eller avstandssoner. Grøntdragene fungerer også som avgrensning og oppdeling av områder og boligfelter.
Grøntdrag mellom hovedfriområder er som følgende: 1 - I øst langs Asperud-Toppåsen 2 - Sentralt langs Ravnåsen, Nordre Ås og Søndre Aas. 3 - I nord fra Ravnåsen til Lerdal 4 - Sentralt i eller langs Lusetjerndalen 5 - I syd fra Åsbråten gjennom sidedal og over jordbruksarealer ved Søndre Aas til Rosenholm og Toppåsen. |
Fint skogsområde på Nordre Ås
|
Fin natur på Holmlia - se bildekarusellen under!
Fyllingen av Lusetjerndalen
|
Stiplet linje = tidligere godkjent
Prikkete felt = Nytt forslag Det var opprinnelig planlagt å fylle opp hele Lusetjerndalen inkludert nedre del, men under arbeidet med disposisjonsplanen vedtok de å begrense det til den øvre delen. Det var snakk om ca. 180 000 kubikkmeter(!). Den nederste delen ble da bevart som "villmark". Fyllingen forutså lukking av Lusetjernbekken i tunnel. Avløp fra utbyggingsområdene skulle også føres i samme tunnel. Fyllingen skal ha vært jord, stein- og restmasser fra t-baneutbyggingen i Oslo. Bygningsrådet godkjente i 1973 oppfylling av nedre del av Ljanselvdalen. Det ble bestemt at den skulle senkes noe (figur 1). |
Lusetjernbekken ble lagt i rør under den oppfylte øvre del av Lusetjerndalen. Den renner i åpent løp før vannristen ved Lusetjern og i nedre del. Den føres inn i ny tunnel under Herregårdskrysset ved Ljan og renner deretter ut i Fiskevollbukta. Les mer om Lusetjernbekken
|
Lusetjerndalens nordre del heller ned i en bratt bakke. Det er kanskje ikke mange som tenker på det men dette er høydeforskjellen på opprinnelig dybde i dalen og det blir enda dypere når du går lenger inn i nedre del av "villmarken".
På neste foto kan du se Lusetjernbekken som renner ut av røret til åpent løp. Les mer om Lusetjern Alle foto: Marius Park Pedersen |
|