De første boligblokkene
Skrevet av Marius Park Pedersen
Boligblokkene på Holmlia i 1975 med en del av gartnerjordet i syd. Foto utlånt av Junn Paasche-Aasen
|
Eiendommen tilhørte opprinnelig Holm gård. I 1939 gjorde gårdens eier Ivar Thiedemansen en avtale med Hartvig Visler og Erling Jensen angående kjøp av tomter på forskjellige vilkår. Det var en overenkomst som ble redegjort i panteregisteret i 1942 og virket som en forkjøpsrett. Dette ble imidlertid ikke noe av og i 1947 ble Holm utparsellert. Aker kommune kjøpte og hadde hjemmel på eiendommen da Christian Drangsholt overtok skjøtet i 1951.
I januar 1953 kjøpte Erik Sture Larre en del av eiendommen, som lå 120 meter nord for selve gården, på vegne av stiftende selskap Holmlia Boligselskap A/S- senere omdøpt til Holmlia borettslag (Det ble Holmlia boligsameie på 80-tallet). Erik Sture Larre var en norsk forretningsadvokat, aksje- og eiendomsinvestor, markaforkjemper, kulturminnebevarer og tidligere Milorg-leder. Det var han som fikk disse første boligblokkene på Holmlia oppført. I Arbeiderbladet 20.august 1953 sto følgende notis: "Nytt boligprosjekt med 52 leiligheter på Holmlia. I forrige uke kom det en rekke nye byggeanmeldelser på boligbygg til bygningskontrotlen & Oslo. Blant annet har arkitektene Heiberg og Sandvik anmeldt fil bygging tre boligblokker for Holmlia boligselskap A/S. Holmlia er stasjonen før Kolbotn, og blokkene skal ligge bare 50 meter fra stasjonen innenfor Oslos grense. Det blir to blokker i 3 etasjer og en i 4 etasjer, og en regner med å begynne gravingen ut på høsten og støpingen i mårs neste år. Byggene blir basert på Husbanklån, og det er meningen å holde innskuddene mest mulig på OBOS-nivå. En skal prøve å spare inn en del på byggekostnadene ved at ytterveggene blir forholdsvis lette, mens de tverrgående veggene blir av betong. I alt blir det 52 leiligheter." Blokkene sto ferdige i 1956 og de første beboerne kunne flytte inn, inkludert forretningsadvokat Erik Sture Larre. |
På 1950- og tidlig 1960-tallet var fortsatt småbrukssamfunnet intakt på Holmlia. Det var derfor mange som syntes dette var "langt ut på landet" og det var nok litt eksotisk med så moderne blokker plassert omtrent midt i åkeren.
For mange var det likevel fantastisk å flytte hit. Her var det vannklosset, badekar, veranda og barna fikk til og med egne rom. Rene luksusen syntes nok mange, for de fleste var vant med utedo, trange kår og kanskje kun ett ukentlig (offentlig) bad. Mange som bodde i blokkene arbeidet hos bedriftene i nabolaget. Per Thorkildsens Plasticindustri, Betonmast, Oswald Mortensens mekaniske verksted, Norske Rørprodukter med flere. Erik Sture Larre hadde nok også dette i tankene fra starten av. I 1953 hadde Aker Mek bygget boligblokker på Hauketo hvor de ansatte kunne kjøpe bolig. I begynnelsen hadde blokkene eget kloakkrenseanlegg (som lå mellom dagens Holmlia skole og Lusetjern skole). |
Thor Pedersen flyttet sammen med sin kone Doris og deres tre barn da de første boligblokkene på Holmlia var helt nye i mai 1956. Thor var også borettslagets formann i elleve år. Les hans interessante og fine skildring av Holmlia her.
Minner fra blokkene - se bildekarusellen under
|
Hverdagslivet rundt blokkene
Den nærmeste kolonialforretningen var i Toppåsveien. I en telefonkiosk utenfor blokkene kunne man ringe dit og bestille mat. Kjøpmann Finstad kom gjerne sent på kvelden med varer. Karen Johnsen som bodde i Holmveien 98 husker at prisene var følgende i 1964: 1 melk 71 øre, 1 kg salt 56 øre, 1/2 Melange 1 kr 33 øre, 2 selters kr. 1 kr 16 øre. Stein Sande forteller: -Vi hadde ikke butikk på Holmlia. Det var to butikker som leverte varer hjem. Om vinteren lå vi på lur når butikkeierne på Toppåsen (Finstad) eller i Prinsdalen (Berntsen) skulle hjemover. Så «hektet» vi bak bilen. De forsøkte å riste oss av ved å svinge fra side til side og vi ramlet jo av etter hvert. Noen ganger hang vottene igjen på støtfangeren og da måtte vi finne på historier for å forklare hvorfor vi kom hjem uten votter. Vi var nok mellom åtte og tolv år (1966-1970). Mellom blokkene og jernbanelinjen var det skøytebane om vinteren. Arne Arnborg og Niels Eyde sprøytet banen slik at det ble fin is. Den lå i dagens sving ved Rema 1000 i Holmliaveien. Det var også populært å ake eller stå på ski fra blokkene ned til gartnerjordet. Ellen Hauger Olsen husker at det var skikkelig moro og ta fart helt fra C-blokka og suse nedover mot jordet. -Fikk vi stor nok fart, havnet vi nesten over på den andre siden....Men vi måtte holde tunga rett i munnen, og styre kjelken/akebrettet godt, ellers havnet vi rett i muren i A-blokka (og det kunne bli et kraftig sammenstøt. Men det gikk som regel bra forteller hun. Det ble også arrangert "Holmlia mesterskap" i skøyte- og skiløp til glede for både store og små. Skiløpet hadde løype rundt hele "gartnerjordet". Det var Erling Andersen og Tore Haanshus som arrangerte dette. Ellen husker at det var mye snø på vinteren og idylliske varme somre: -Vi var litt "rampete" og var ofte på gulrotslang på jordet hos gartnern! Var vel også litt epleslang fra hager langs Holmveien... Litt senere, rundt 70-tallet, drev vi med mye spill utendørs: badminton på gressplenen mellom A og B-blokka, spilte dødball/stikkball i Holmliveien samt mange (klatre-)turer i fjellet/steinbruddet (der Holmlia skole er nå); og selvfølgelig mange turer gjennom skogen til Hvervenbukta for å bade, og tog til "Katten" på Ljan Andre koselige minner er turer alene eller med pappa for å plukke hvitveis, blåveis og liljekonval (var masse av disse sortene på Holmlia). |
Ellen i full fart på ski fra blokkene, 1962
Gunnar Hauger på sykkel i Holmliveien i 1967
Gunnar Hauger (broren til Ellen) husker godt alle timene han brukte på "sletta"/fotballbanen, som lå der Rema og bensinstasjonen er nå. Den var ikke "preparert", de bare satt opp to mål på gress-sletta og spilte.
|
Hvem bodde i blokkene?
|
|
I adresseboken for 1964/65 ser du hvem som bodde i Holmliveien og Holmveien.
Boligblokkene hadde adresse i Holmliveien 4-6 (A-blokka) og Holmveien 77-79 (B-blokka) og 92-98 (C-blokka). Adresseboken for 1966 viser at flere naboer hadde flyttet inn det siste året: Holmliveien Nr.4 Øvregard Jakob, cand.pharm. Nr.6 Oddestad Jacob bokh. Holmveien Nr. 77 Skarbo John ing. Nr 79 Yttrehus Asgeir salgsing. Skofterud Sigrid. -Olav Jarl Cook Anthony. Lande Torbj. avd sjef. Nr. 92. Thorkildsen Rolf arb. Nr. 94 Mjølhus Egil sekr. Nr. 96 Horn Hans Fr. Nr. 98 Flatmo Olaf kranfører. Liverød Idar blikksl. Johnsen Nils P. tollkontrl. -Karen 
|
Adresseforvirring
Gunnar Hauger forteller: "Den nederste blokka i enden av Holmliveien fikk adresse til Holmliveien, de to andre blokkene på hver side av Holmveien fikk adresse til Holmveien. Men i første halvdel av 1980-tallet fikk de to andre blokkene også adresse Holmliveien slik at alle blokkene hadde denne adressen. Men veien mellom de to øverste blokkene heter som kjent fortsatt Holmveien, og det står også på kartet. Men veien er ikke skiltet, og adressene til blokkene langs veien er altså Holmliveien. Svært forvirrende for de fleste, og det gjør jo ikke saken noe bedre at Fjeldlundveien (åpnet 1980) skiftet navn til Holmliaveien i 1982. Holmveien, Holmliveien og Holmliaveien, det er det ikke så lett å holde styr på! " Du kan lese mer om veiene på Holmlia her.
Gunnar Hauger forteller: "Den nederste blokka i enden av Holmliveien fikk adresse til Holmliveien, de to andre blokkene på hver side av Holmveien fikk adresse til Holmveien. Men i første halvdel av 1980-tallet fikk de to andre blokkene også adresse Holmliveien slik at alle blokkene hadde denne adressen. Men veien mellom de to øverste blokkene heter som kjent fortsatt Holmveien, og det står også på kartet. Men veien er ikke skiltet, og adressene til blokkene langs veien er altså Holmliveien. Svært forvirrende for de fleste, og det gjør jo ikke saken noe bedre at Fjeldlundveien (åpnet 1980) skiftet navn til Holmliaveien i 1982. Holmveien, Holmliveien og Holmliaveien, det er det ikke så lett å holde styr på! " Du kan lese mer om veiene på Holmlia her.
|
Holmlias første barnehage. Det var mange barnefamilier som bodde i blokkene. Vivian Lunde startet barnehage på privat initiativ for de minste barna i blokkene. Den var i drift mellom 1961-1963. Les mer her.
Blokkene hadde også kallenavn. Stein Sande forteller: -C blokka var den som lå nærmest jernbanen. Altså den øverste blokka. B blokka i midten og A blokka der jeg bodde var nærmest gartneren. Rett nedenfor blokkene holdt gartner Husby til på de gamle jordene til Holm gård. Jordene strakk seg helt fra dagens paviljong i nord og fotballbane i syd. Det kalles i dag "Holmliaparken". Les mer her. |
På gamle tomter
|
Ingvar Kinge, Stein Sande og Anne Kinge hadde sin oppvekst i de første boligblokkene på Holmlia. I oktober 2020 var de på gamle tomter.
Familien Kinge bodde i Holmliveien nr. 4 og Sande i nr. 6. -Her har jeg ikke vært på veldig mange år! fortalte Stein som i dag bor på Hallagerbakken. Han var en av bestekompisene til Ingvar. -Jeg husker ungdomstiden her som det var i går. Vi var nok litt rampete. Vi hadde ofte voksne menn etter oss. Fulle uteliggere, rasende vaktmestere, og gale stefedre mimrer Ingvar. Søsteren Anne flyttet til Søndre Aas gård sammen med sin mann Arve Bergland i 1978. Storesøsteren Karin Kinge Lindboe har skrevet bok (Mormors hjerte 1992) om oppveksten i blokkene. Foto: Marius Park Pedersen |
Flyfoto før og nå
Her ser du gamle veitraséene markert i orange. Skøytebanen i blått. Fotball-løkka og gartneriet i grønt. Se dagens plassering.
Her ser du gamle veitraséene markert i orange. Skøytebanen i blått. Fotball-løkka og gartneriet i grønt. Se dagens plassering.
|
1956
|
2020
|
Spill videoen under for å se forandringene 1956 - 2020 - Flere forvandlingsvideoer her.
Artikler som kan interessere deg:
Minner fra Holm gård
Livet på Betonmast
Gartnerjordet
Fjeldlund
Lusetjern
Tilbake til hovedside
Minner fra Holm gård
Livet på Betonmast
Gartnerjordet
Fjeldlund
Lusetjern
Tilbake til hovedside