Senter, skoler og fellesanlegg
Skrevet av Marius Park Pedersen
Illustrasjonene er tatt fra Oslo byplankontors disp.plan 5.6. 12.8.1975.
I begynnelsen het senterområdet Fjeldlund etter det første bolighuset på Holmlia. Det ble omdøpt til Holmlia senter i 1982. Det er interessant å se illustrasjonsskissen til senterområdet. Her tegnet de inn kirke, videregående skole, samfunnshus, bibliotek, boliger med mer. Dette var fellesanlegg som kunne tenkes å plasseres i senteret. De foreslo også kino og teater i disposisjonsplanen. Legg merke til at bebyggelsen er planlagt lenger sydvest enn det den er i dag (helt bort til dagens parsellhager og fotballbane). Les mer om Holmlia senterområde
Høsten 1982 jobbet de på spreng for å få ferdig det nye senteret. I Arbeiderbladet 27.oktober er byggeplassen avbildet og det ser ganske uferdig ut. Men de klarte å holde fristen!
|
4. desember 1982 kunne ordfører Albert Nordengen erklære Holmlia senter for åpnet. Her ser du de første butikkene:
|
|
Nærserviceområder
I følge planen skulle vi også hatt dagligvarebutikk i Ravnåsveien og på Toppåsen. Det har vel ikke blitt helt slik. I den opprinnelige disposisjonsplanen var forslagene som følger: Asperud: Dagligvarebutikk, grendehus, midl.barneskole Toppåsen: Dagligvarebutikk, Nærigsbygg, barneskole Hallagerbakken: Dagligvarebutikk, Næringsbygg, Barneskole Ravnåsen: Dagligvarebutikk, Næringsbygg, fritidsklubb Nordre Ås: Dagligvarebutikk, Næringsbygg, barneskole, ungdomsskole, trygdeboliger, evt. helse-og sosialsenter Åsbråten: Dagligvarebutikk, barneskole, grendehus, utleiebygg, næringsbygg. |
Det skal også ha vært snakk om post- og bankfunksjon på Nordre Ås. På skissen over kan du se hvor de ønsket nærserviceområder.
|
Foto: Holmlia skole, Oslo kommune
Hvor skulle skolene ligge?
|
Det ble lansert 2 alternativer i 1975.
Alternativ 1 med to grunnskoleområder og alternativ 2 med ett grunnskoleområde. Ut fra miljømessige og pedagogiske vurderinger ble alternativ 1 anbefalt i disposisjonsplanen (to grunnskoleområder). Skolene ble deretter bygget i denne rekkefølgen:
1982 Hallagerbakken skole 1984 Rosenholm skole 1984 Holmlia skole 1988 Toppåsen skole 1995 Lusetjern skole |
|
Det ble aldri noen videregående skole på Holmlia som var planlagt bygget på senterområdet. Fire barneskoler og en ungdomsskole ble likevel et godt resultat.
Valg av skolenavn Rosenholm skole kunne fått navnet Åsbråten skole men det ble nedstemt. Åsbråten navnet ville likevel vært historisk riktig. Stedet Rosenholm ligger sydøst på Holmlia ved kommunegrensen. Skolen er bygget på Søndre Aas sin opprinnelige eiendom (ved Rådyrjordet), mellom selve gården og der husmannsplassen Åsbråten engang lå (ved Karistøl / Broa aktivitetshus). Så var det en lang frem-og-tilbake diskusjon om det skulle hete Hallagerbakken eller Ravnåsen skole. Det ble Hallagerbakken skole etter navnet på borettslaget. Historisk sett burde Hallagerbakken borettslag i utgangspunktet vært navngitt Ravnåsen etter det gamle småbruket (Hallagerbakken 26) som ble utskilt fra Øvre Ljan i 1861. Dernest burde også skolen hatt navnet Ravnåsen skole. Hallagerbakken er oppkalt etter Generalkonsul Emil Hallager som giftet seg med Augusta Ingier og bodde på Store Ljan. Les mer om Hallagerbakken / Ravnåsen |
Den første skolen på Holmlia. Hallagerbakken skole åpnet 17.august 1982. Fascimile Arbeiderbladet 18.8.1982
|
|
Lusetjern skole hadde også to andre aktuelle navn: Nordre Ås eller Nordås skole. De ble nedstemt da det fantes lignende skolenavn og ville ikke ha forvekslinger. Dessuten ønsket nærmiljøet navnet Lusetjern.
Begge navnene er historiske riktige navn. Skolen ligger på Nordre Ås sin gamle eiendom. Her var det både jordområde, frodig skog og en gammel kjerrevei (som hadde trasé fra Nordre Ås til Nordskrenten). Lusetjernet lå også i nærheten (ved vannristen). Første gang vi hører om Lusetjern er biskopens sledeferd på Lusetjern i 1594. Selve tjernet ble tappet i forbindelse med jernbanearbeider på slutten av 1870-tallet. Les mer om Lusetjern |
Det var ingen større diskusjoner om navnet til Toppåsen skole. Dette er navnet på høydedraget mellom Holmlia og Prinsdal. Det ligger ved Tirilltoppen borettslag og høsten 1988 ble skolen offisielt åpnet av Anne-Cath. Vestly.
Verdens største idrettshall i fjellet
I 1979 startet arbeidet med å lage inngangen i fjellet. Det skulle bli et fantastisk anlegg med idretts- og svømmehall. Pris? 250.000 millioner kroner. Det var mye penger i 1979. Over 53 000 kubikkmeter stein skulle sprenges vekk for å få 7550 kvadratmeter gulvflate totalt og 600 kvadratmeter til aktiviteter til lokale idrettslag. Her skulle det bli garderober, badstu, solarium og rom for et enkeltstående treningssenter. Hallen kunne også brukes som tilfluktsrom for 7000 mennesker.
Den offisielle åpningen ble foretatt av Albert Nordengen 12.september 1983.
Den offisielle åpningen ble foretatt av Albert Nordengen 12.september 1983.
Fascimile Arbeiderbladet 3.oktober 1979
Fascimile Arbeiderbladet 22.september 1982
For å betjene den nye Holmlia-byen med datamaskinstyrt telefonsentral, bygget Televerket ny sentral på Asperud. Den skulle betjene 30 000 telefonnummer. Tele-stasjonen skulle stå ferdig i desember 1983. I begynnelsen var det et provisorisk opplegg med telefonnummer som begynte på 57. Når sentralen åpnet fikk alle nye nummer som beygunte på 61.
I eldre tider lå husmannsplassen Asperud her hvor blant andre krigshelten Max Manus bodde med sin familie. I dag har stedet adresse Olaves Hvervens vei 13 og kan lett gjenkjennes med den høye antennemasten som står på nordsiden av bygningen.
I eldre tider lå husmannsplassen Asperud her hvor blant andre krigshelten Max Manus bodde med sin familie. I dag har stedet adresse Olaves Hvervens vei 13 og kan lett gjenkjennes med den høye antennemasten som står på nordsiden av bygningen.
|
Holmlias nye jernbanestasjon
Siden 1879 hadde Smaalensbanen trasé gjennom Holmlia. I 1925 ble den gamle linja erstattet med et nytt spor over Hauketo og i 1932 ble det (endelig) bygget et enkelt stoppested mellom småbruket Lia og gården Holm. I forbindelse med den nye Holmlia-byen ble stoppestedet flyttet ca. 250 meter lenger nord med tilknytning til det nye senteret. Det ble offisielt åpnet 1.juni 1982. Stasjonsområdet med trappen er tegnet av NSB Arkitektkontor v/ Arne Henriksen. Prosjektet mottok Houens fonds diplom i 1988. Holmlia stasjon er lagt inn som kulturminne av byantikvaren i Oslo. Stasjonen ble inkludert i verneplan for jernebanebygg i 1997. Les mer om jernbanehistorien på Holmlia |
Åpning av Holmlia stasjon, 1.juni 1982. NSBs distriktssjef Martin Killi overrekker blomster til formannen i bydelsutvalget Paul Gamborg Nielsen.
"Det må bli oftere avganger enn halvtimesruter. Nå er over 800 leiligheter tatt i bruk på Holmlia. I rushtiden står folk allerede som sild i tønne" sa Nielsen allerede like etter åpningen for ca. 40 år siden. |