Holmlias glemte slåttemarker
Skrevet av Marius Park Pedersen
Slåttemarker, også kalt slåtteenger, har tradisjonelt blitt slått for å skaffe vinterfôr til husdyrene. Bruk av slåttemarker har foregått i flere hundre år i Norge, og har også satt preg på kulturarven vår.
Man regner med at det i Norge var mest slåttemark i drift i siste halvdel av 1800-tallet. I mange hundre år var store arealer i Norge slåttemark, men i dag regner vi med at mesteparten av de opprinnelige slåttemarkene er borte.
På Holmlia var det registrert 5 slike slåttemarker så sent som i 1956.
På Holmlia var det registrert 5 slike slåttemarker så sent som i 1956.
1) Søndre Aas gård
|
Vår store bevarte perle av en bondegård på Holmlia. Her har det vært slåttemark desidert lengst og siste gangen det ble slått var i 2006.
Til tross for at dette kapitlet er over så er det nettopp her du fortsatt får den (sjeldne) fredelige og landlige følelsen (midt i drabantbyen). Du kan enkelt fornemme det «gamle Holmlia» når du besøker gården og det naturskjønne området rundt. Første gangen vi blir kjent med Aas gård er sannsynligvis gjennom historien om Bjørn Bonde. Mer kan du lese i 700-års jubileumsheftet «Bjørn Bonde - Historien fra 1322». Les mer om Søndre Aas gård |
Godt å være på gården - Foto utlånt av Anne Kinge
|
2) Hestejordet
|
Det lå en slåtteeng på «Hestejordet» som tilhørte småbruket Lia (utskilt fra Holm i 1903). I følge tidsvitner var det både kuer og hester her tidligere. Dette passer godt til det vi vet om slåttemarker. Tradisjonelt har mange slåttemarker også blitt beitet av husdyra om våren og høsten.
Det er dessverre så og si ingen som kaller stedet Hestejordet i dag. Det er nå mer kjent som «Asperuddumpa» hvor Oslo sør-satsingen har oppgradert området med grusbane (isbane på vinteren), treningsapparater, griller og basketbane. Det er også lekeplass for barn i alle aldre. Les mer om småbruket Lia |
Hestejordet lå nord øst for dagens jernbanestasjon
|
3) Skovbakken
|
Slåttemark var det også på Skovbakken. Dette området var kjent for å være frodig. En tid var det to rabarbraåkre her, gartneri, flere frukttrær og grønnsaksdyrking.
Det var småbruk her tidligere. Det første av fire plasser som ble utskilt fra Øvre Ljan på 1860-tallet. I dag er det et lite tun der slåtteengen var tidligere omkranset av moderne boligblokker med adresse Ravnåsveien 11, 13 og 15. Gamle Skovbakken er i dag helt ugjenkjennelig grunnet ny bebyggelse men gangveien gjennom borettslaget følger nøyaktig samme trasé som den gamle Holmveien. Den fortsetter over Ravnåsveien et lite stykke. Les mer om småbruket Skovbakken |
Skovbakken var et frodig område..
|
4) Ravnåsen
|
Hele området som strekker seg fra Gamlelinja borettslag i vest til Skovbakken i øst var kjent som Ravnåsen tidligere. Småbruket, som kan ha vært en husmannsplass, ble utskilt fra Øvre Ljan i 1862. Det gamle våningshuset står fortsatt men i dag mer kjent som «Byttestua».
Selve slåttemarken skal ha vært der det nå er et grøntområde (fotballslette) ved Hallagerbakken 34 og 36. I boken «Holmlia-byen blir til» kan man se et svært beskrivende bilde av nytt og gammelt akkurat på dette stedet. Les mer om småbruket Ravnåsen |
Ravnåsen var navnet på et større område før i tiden
|
5) Rydningen
|
Dette var et idyllisk småbruk som ble utskilt fra Øvre Ljan i 1861. Historien forteller om flere hundre bærbusker og naturskjønne områder.
Dette er i dag et sted hvor det er svært vanskelig å forestille seg noe slåttemark. Den skal ha ligget der nedkjørselen til Ljabrudiagonalen starter fra Holmliaveien, like øst for dagens Sloreåsen bussholdeplass. Mange kjører forbi her daglig uten å vite om den viktige historien herfra. Eiendommen ble totalt ødelagt i forbindelse med utbyggingen av Ljabrudiagonalen. Les mer om småbruket Rydningen |
Rydningen var et av de mest idylliske stedene på Holmlia
|
Småbrukene Lia, Skovbakken og Rydningen ble revet i forbindelse med utbyggingen av Holmlia på 1970-tallet. Det var sikkert flere slåttemarker på Holmlia i tidligere tider. Vi kan selvsagt tenke oss slåttemark ved Holm gård og kanskje sydover mot Rosenholm, men de var sikkert for lengst nedlagt i 1956. Holm gård ble utparsellert allerede i 1947 og ble lagt ut til fabrikk- og næringsområde (som du kan lese mer om i boken Kunst- og industrihistorier fra Holmlia).
Det er altså ingen slåttemark igjen på Holmlia. Naturtypen er oppført som kritisk truet i Norsk rødliste for naturtyper fra 2018. I forrige rødliste, som ble utgitt i 2011, var den oppført som sterkt truet.
Det er altså ingen slåttemark igjen på Holmlia. Naturtypen er oppført som kritisk truet i Norsk rødliste for naturtyper fra 2018. I forrige rødliste, som ble utgitt i 2011, var den oppført som sterkt truet.
Mange sjeldne og truede arter trives i slåttemarkene
Skjøtsel skaper bestemte forhold som gjør at mange plantearter trives godt. Flere av de sjeldne artene som lever i slåttemark, har vanskelig for å leve andre steder.
I følge Naturhistorisk museum kan så mange som 50 plantearter ha sitt levested på én kvadratmeter slåttemark. I tillegg til å være smakfullt dyrefôr, finnes flere av de eldste og mest velkjente medisin- og krydderplantene våre i slåtteengene. Prestekrage, rødknapp, gulmaure, perikum, knoppurt og blåklokke er noen av artene som lever der.
Med plantemangfoldet følger også et stort antall insekter. For eksempel finner man mange arter av humler, bier og sommerfugler i slåttemarkene. I tillegg finnes mange sjeldne sopper i denne naturtypen.
Holmlia var sammensatt av mange idylliske steder før i tiden. Med grønnkledde skoger, sildrende bekkedrag, vakre blomsterenger, frukthager samt perler av små dammer med salamandre og amfibier. «Jeg synes Holmlia var et paradis» sier en av de som hadde sin oppvekst på Holmlia på 1960-tallet.
I følge Naturhistorisk museum kan så mange som 50 plantearter ha sitt levested på én kvadratmeter slåttemark. I tillegg til å være smakfullt dyrefôr, finnes flere av de eldste og mest velkjente medisin- og krydderplantene våre i slåtteengene. Prestekrage, rødknapp, gulmaure, perikum, knoppurt og blåklokke er noen av artene som lever der.
Med plantemangfoldet følger også et stort antall insekter. For eksempel finner man mange arter av humler, bier og sommerfugler i slåttemarkene. I tillegg finnes mange sjeldne sopper i denne naturtypen.
Holmlia var sammensatt av mange idylliske steder før i tiden. Med grønnkledde skoger, sildrende bekkedrag, vakre blomsterenger, frukthager samt perler av små dammer med salamandre og amfibier. «Jeg synes Holmlia var et paradis» sier en av de som hadde sin oppvekst på Holmlia på 1960-tallet.
Øivind Viker foran vedskjulet på småbruket Rydningen. Beliggenheten her var like ved stedets slåttemark. Foto utlånt av Tore Viker
Kilder:
Naturhistorisk Museum
Norsk Institutt for Bioøkonomi
Sara Kinge Bergland
Turheftet «Historietur på Holmlia»
Oslo sør-satsingen
Oslo oppmålingsvesen
Kilder:
Naturhistorisk Museum
Norsk Institutt for Bioøkonomi
Sara Kinge Bergland
Turheftet «Historietur på Holmlia»
Oslo sør-satsingen
Oslo oppmålingsvesen