Gartnerjordet (Holmliaparken)
Skrevet av Marius Park Pedersen
|
På de gamle jordene til Holm gård holdt handelsgartner Olaf Husby til over en 30 års periode, fra begynnelsen av 50- til slutten av 70- tallet. Jordene strakk seg helt fra dagens paviljong i nord og fotballbane i syd. I dag kalles dette området "Holmliaparken".
Gartner Husby var opprinnelig fra Stjørdal og bodde i Steinspranget på Lambertseter. Han hadde gartneri på Holmlia og brukte primært den sydlige delen av jordet. Mye av selve gartneriet lå omtrent der fotballbanen ligger i dag. Der hadde “gartnern” også tre små bygninger (blant annet en garasje og kontor) inn mot skogen. Man kan fortsatt finne ruiner av disse bygningene. 
På dette flyfotoet fra 1971 kan du se gartneriet til Husby
Store, gode og saftige meloner
På gartneriet dyrket han blomster, salat, gulrøtter, blomkål og korn. Han hadde også bikuber. Men det viktigste var nok honningmelonene. Han var en av de svært få i Norge på den tiden som dyrket meloner og de ble solgt blant annet på Jacobs på Holtet. Melonene ble derfor tatt godt vare på av den seriøse gartneren. Det er årsaken til at det er spesielt god jord der dagens parsellhager ligger. Her lå nemlig melonplantasjen til Husby. På den tiden var det mange barn og ungdom som var på melonslang for fristelsen ble for stor. Melonene var store, saftige og gode. Men hvis de ble oppdaget kjeppjaget gartneren dem bort med rive eller farligere gjenstander. Det hendte at han hadde skarpe skudd i haglegeværet og ryktet sier at han også skjøt på de som nærmet seg. Melonene var nemlig "hellige" for handelsgartneren. Ingvar Kinge som hadde sin oppvekst i blokkene forteller: -Vi hadde alle sommerjobber hos gartner Husby, som ble en av oss. Det hendte vi tok en melon og lagde sti gjennom åkeren hans. Dette endte med en meget sint mann som kom overraskende på inne i skogen (der hvor kirken er nå) og løp etter oss og fikk tak i meg. Jeg ble slengt i bakken og glemmer aldri mannen over meg. Han luktet jord og svette. Vi hadde ofte voksne menn etter oss. Fulle uteliggere, rasende vaktmestere, og gale stefedre. Gartneren kunne bli mektig irritert over guttene fra blokkene hvis de fant på noe tull. Men en gang hadde Husby tent en bråtebrann som kunne gått veldig galt. Vinden gjorde at flammene spredte seg raskt mot småskogen nord for blokkene. Ingvar og kompisene var raske og hjalp til med slukkingen. Naboer kom ut av blokkene og skjelte ut gartneren "At du kunne være så hodeløs!" og flere ukvemsord ble ropt ut på åkeren. Faren til Ingvar derimot kom ut med en kald pils til den fortvilte gartneren. Den drakk han opp i én lang slurk og etterpå ble det visstnok "fred" mellom ham og gutta fra blokkene. Gunnar Hauger jobbet på gartneriet fra femte til niende klasse (bare om våren, etter skoletid og på lørdager). Han husker best at “gartnern” dyrket meloner og salat. -Kornproduksjonen på jordet på nedsiden av blokkene og nordover tror jeg tok slutt i siste del av 1960-årene, men det kan ha foregått litt lenger forteller Gunnar. På et fint foto utlånt av Junn Paasche-Aasen kan du se litt av det frodige gartnerjordet på sydvest siden av de første boligblokkene på Holmlia - Klikk her for å se. Husby på Grønlands torv Olaf Husby hadde fast plass på Grønlands torv. Han var erfaren i faget og det får vi et innblikk i Nationen, januar 1955: 
|
Det opprinnelige jordområdet til Holm gård markert med rødt. Dette var et av flere jorder som tilhørte middelaldergården.
God jord kunne blitt ødelagt
I forbindelse med utbyggingen av Holmlia var det planlagt senterbebyggelse helt ned til der parsellhagene ligger i dag (rød markering). Heldigvis ble disse planene endret. Plantegning: Oslo byplankontor disposisjonsplan 1976
Parsellhagene i Holmliaparken
Det hele begynte med at Karsten Strand og Nils Petter Johnsen anla parseller på jordet mellom Holmveien og det gamle stoppestedet for toget, omtrent der skøytebanen hadde vært tidligere. Litt senere begynte også Einar Hauger å dyrke litt av jorda der. Men etter noen få års virksomhet der måtte de gi seg i forbindelse med anleggingen av Fjeldlundveien/Holmliaveien som i dag går rett over området. Dette var på slutten av 1970-tallet, samtidig som virksomheten til gartner Husby tok slutt. Einar Hauger og noen andre anla derfor noen parseller der parsellhagen ligger i dag, på jordet som gartner Husby tidligere hadde benyttet. En dag i 1984 oppdaget tyrkiske Zeliha Taner et område god jord her og begynte å dyrke grønnsaker. Da Zeliha Taner startet der i 1984 hadde det allerede vært flere parseller der i noen år, men det var ingen organisert virksomhet da. Foreningen Holmlia parsellhager ble stiftet i 1985 og i dag er det over 90 parseller her representert med folk fra cirka 30 nasjoner. 
I 1985 ble Holmlia parsellhager etablert. Ikke rart det gror godt her. Kanskje noen dyrker meloner?
|
Paviljongen
|
Paviljong-ideen var et samlingspunkt for befolkningen på Holmlia med tanke på konserter med mer. Paviljongen ble oppført i 1995 og ble offisielt innviet i 1996 i forbindelse med åpningen av Bydelsparken. Det var vår gamle skøytestjerne Hjalmar Andersen (Hjallis) som var konferansier! Siden grunnen er dårlig ligger paviljongen på en betongflåte som sikrer mot setninger. Lusetjernbekken som passerer her, er grunnlaget for oppdemming av en kulp som gir paviljongen et orientalsk preg i et japansk park konsept.
Odd Østbye tegnet paviljongen og var en kjent arkitekt som tegnet blant annet Kirkelandet kirke i Kristiansund, Snarøya kirke, Patologisk LAB i Oslo, og var også rektor for arkitekthøyskolen i Oslo. Han sørget også for at Snøhetta fikk prosjektert biblioteket i Aleksandria (Egypt) og var også en del av teamet som reiste arkitekturyrket i Norge etter krigen, som medlem av gruppa PAGON. Har samarbeidet med Jørn Utzon (som tegnet operaen i Sydney). Kilde: Kristian Vahl Østbye |
Paviljongen juni 2020 - Foto: Marius Park Pedersen
|
Spill videoene under for å se forandringene mellom 2020-1956
Sjeldent funn i 1873
|
Lenge før gartner Husbys tid ble det gjort et sjeldent funn på vestsiden av jordet. Det var statistiker cand.jur. Boye Strøm som var på Holmlia da han var 26 år gammel i 1873. Her fant han den sjeldne blomsten dalfiol (Viola selkirkii). Viola er et gammelt romersk navn. selkirkii kommer av den skotske greven Thomas Douglas i Selkirk (1771-1820).
Dalfiol er en flerårig urt i fiolfamilien. 5–10 cm høy, med hjerteformede blad og blekfiolette blomster. Dalfiol er en sjelden art som vokser på fuktige, ofte mørke steder på kalkrik grunn enkelte steder på Østlandet, i Trøndelag og i Nordland. Funnet på Holmlia var ved dagens gangvei (fra paviljongen og sydover) like før inngangen til fjellhallen. Denne blomsterarten er truet og har vært på norsk rødliste for arter siden 2015. (Kilde: NIBIO, SNL, Artsdatabanken) |
|
Vil du se hvordan området så ut da det tilhørte Holm gård?
Bruk sammenligningsverktøyet under for å se forandringer 1937 vs nåtid - ta tak i hendelen i midten
Bruk sammenligningsverktøyet under for å se forandringer 1937 vs nåtid - ta tak i hendelen i midten