Utbyggingen av Holmlia, 1976
Disposisjonsplanen for "Holmlia-byen" ble vedtatt
Skrevet av Marius Park Pedersen
|
Det skulle skje store forandringer på Holmlia. Det som var et småbrukssamfunn skulle på 70- og 80-tallet bygges ut til en av hovedstadens største drabantbyer. I planleggingen ble det store prosjektet kalt "Holmlia-byen".
Men hvordan så de for seg Holmlia egentlig? I Arbeiderbladet 5.mars 1976 ble vedtaket av disposisjonsplanen / Holmliaplanen offentliggjort. Vi får et godt innblikk i de opprinnelige planene i form av et interessant kart som vi skal studere nærmere i videoen under. Blant mange ting kommer det frem at det opprinnelig var planlagt å bygge 100 boliger og barneskole mellom den gamle jernbanetraséen på Hallagerbakken og Hallagerjordet. Barneskolens lokasjon ble flyttet og boligene sløyfet. Det var også planer om sykehjem på Skovbakken med alternativ tomt ved Nordre Ås og Rosenholm. Ljabrudiagonalens trasé var planlagt helt ned i Liadalen, på bro over Ljanselva og videre paralelt med Herregårdsveien (på Ljan) frem til Mosseveien. Etter massive protester fra Ljans befolkning endret heldigvis Oslo byplankontor disse planene. |
Fascimile Arbeiderbladet 5.mars 1976. I artikkelen la de med en tegning som viser hvordan de så for seg Holmlia-byen. Denne avslører de tidlige planene for den nye drabantbyen.
|
Spill videoen under for å se de opprinnelige planene!
|
Videoen viser en gjennomgang av plantegningen i detalj - hvordan man så for seg den nye Holmlia-byen.
Det er interessant å se hvordan de planla de opprinnelige veiene på Holmlia, noen av dem primært tiltenkt som busstraséer. Det var også meningen at det skulle gå busstrasé paralelt med gangveien nedenfor Hallagerbakken. Mye ble (heldigvis?) endret og ser annerledes ut i dag. Mange av endringene ble allerede gjort vinteren 1975 / 1976 og vedtatt av Byplankontoret våren 1976. Da hadde disposisjonsplanen vært ute på høring allerede et par år og mange instanser hadde fått uttale seg om ulike temaer: Blant annet om bevaring av gårder, småbruk, trafikk, bebyggelse og mer. Byplankontoret arbeidet med mange gode forbedringer, men mye av "det gamle Holmlia" ble også tapt for all fremtid. For eksempel middelaldergården Holm, småbrukene Rosenholm, Lia og Rydningen måtte rives og mange steder det fortsatt var god jord skulle bli asfalterte næringsområder. |
Det var noen som syntes vei gjennom Lusetjerndalen til senteret var en god idé. Dette var et av alternativene som ble vurdert.
|
Tog og t-bane skulle sikre godt kollektivtrafikksystem
Allerede i 1973 fattet man et bystyrevedtak vedrørende utbyggingsmønsteret i Søndre Nordstrand: "Det legges vekt på utvikling av et godt kollektivtrafikksystem, i hovedsak basert på jernbane og tunnelbane. Ljabrudiagonalen bygges som lokal hovedvei etter en trasé som fastlegges i forbindelse med planleggingen av Holmlia og Rudene." Kilde: Oslo byplankontor. Disp.plan 5.3. 31.7.1975.
Det ble som kjent buss og tog men ingen t-banestasjon på Holmlia. T-banestasjonen skulle forøvrig hete Fjeldlund. Samme navnet som senteret opprinnelig het, oppkalt etter det første bolighuset på Holmlia, en flott rød tømmervilla. Senterområdet Fjeldlund ble omdøpt til Holmlia senter etter at stoppestedet for jernbanen (som lå 180 meter lenger syd) ble flyttet til nye Holmlia stasjon. Det var kanskje fornuftig at senteret og togstasjonen hadde samme navn.
Det ble som kjent buss og tog men ingen t-banestasjon på Holmlia. T-banestasjonen skulle forøvrig hete Fjeldlund. Samme navnet som senteret opprinnelig het, oppkalt etter det første bolighuset på Holmlia, en flott rød tømmervilla. Senterområdet Fjeldlund ble omdøpt til Holmlia senter etter at stoppestedet for jernbanen (som lå 180 meter lenger syd) ble flyttet til nye Holmlia stasjon. Det var kanskje fornuftig at senteret og togstasjonen hadde samme navn.
Oslo byplankontor med gode løsninger
Her er revidert disposisjonsplan som ble presentert av Oslo byplankontor 23.januar 1976. Da var noe av den opprinnelige planen endret. Blant annet var Ljabrudiagonalen tegnet inn i tunnel nedenfor Hallagerbakken. Veien til Sloreåsen ble tilsluttet toplan-krysset ved Rydningen. Kilde: Oslo byplankontor. Disp.plan 5.10. 23.1.1976
Følg med for flere kapitler i den nye serien "Holmlia-byen blir til".