Matheus Stensrud, en pionér i Holmlias jernbanehistorie
Av Marius Park Pedersen
|
Matheus Stensrud kjøpte Skovbakken i 1905. I folketellingen fra 1910 så bor han der sammen med sin kone Kristine, sønnen Olaf og de to døtrene Rakel og Nanna. Han var født i Rakkestad og var opprinnelig gårdskar.
Matheus Stensrud jobbet nå som landmannskommisjonær og hadde bodd ulike steder i Oslo før han flyttet hit til mer landlige omgivelser. Han trivdes sikkert godt her på Skovbakken og ble nok raskt samfunnsengasjert. En av sakene han var særdeles opptatt av var å få et stoppested for jernbanen mellom Ljan og Kolbotn. Smaalensbanen kjørte fortsatt på den gamle traséen, over den praktfulle Ljansviadukten til Ljan stasjon og videre inn til Oslo. Han var mest sannsynlig den første som jobbet aktivt og seriøst for å få et stoppested akkurat her. (Det var andre som ivret for holdeplass på Hauketo, jfr. Johan Lie fra Lia og Adolf Rom i Prinsdal). Matheus skrev søknad til myndighetene, men mens han ventet på svar skjedde det tragiske ting i familien. I januar 1913 døde hans sønn Olaf 25 år gammel og Matheus selv døde i slutten av juli. Han ble bare 57 år gammel. Kristine satt igjen alene med de to døtrene og var dessverre tvunget til å flytte fra Skovbakken. Hun solgte Skovbakken til disponent Julius Andersen for kr. 16000. Først i slutten av januar 1914 kom det svar på søknaden. Det hadde nok vært høyt oppe i systemet da det også ble offentliggjort i Aftenposten. Følgende ble meddelt: "Holdeplads mellem Ljan og Kullebund. Fra Mathæus Stensrud, Skovbakken pr. Ljan, foreligger et andragende om oprettelse af "stoppested for lokaltrafik" mellem Ljan og Kullebund. Imidlertid finder hverken distriktschefen, tilsynskommissionen eller hovedstyret at kunne anbefale andragendet, hvorfor arbeidsdepartementet afslaar det." Ingen av de offentlige instansene ville støtte forslaget til Mateus og resulterte i at søknaden ble avslått. Altså ca. et halvt år etter hans bortgang. |
Aftenposten 22.januar 1914
De neste årene var det mye arbeid med ombygging av den nye jernbanelinjen. I 1925 ble Hauketo stasjon åpnet og den gamle traséen ble nedlagt. Men fortsatt ingen stopp på Holmlia. Da var det allerede gått ca. 15 år siden foregangsmannen Matheus Stensrud engasjerte seg for å få et stoppested her.
Holmlia får sitt navn Mange tok til ordet for at stoppestedet skulle bygges og at den skulle hete Holm oppkalt etter middelaldergården som lå like ved. Norges Statsbaner avslo dette da en stasjon på Vestfoldbanen allerede hadde samme navn. Lia kom som nytt forslag oppkalt etter småbruket like nordøst for Holm gård. Det ble et kompromiss og begge navnene Holm og Lia ble satt sammen. Holmlia ble etter hvert navnet til hele området. |
Aftenposten 22.mai 1932
|
Aftenposten 9.september 1932
|
|
Et enkelt stoppested ble bygget mellom Holm og Lia. I mai 1932 ble det trykket en notis i Aftenposten om at toget stoppet ved Holmlia (ved Prinsdal og Holm) ved behov.
Så ble det endelig vedtatt i Akers Formandskap 8.september samme år og offentliggjort i avisen dagen etter: "Formannskapet erklærte sig enig i at det nyopprettede stoppested mellem Hauketo og Kolbotn gis navnet Holmlia." Hvor lå det gamle stoppestedet? lær mer her. I forbindelse med utbyggingen av Holmlia ble stoppestedet flyttet ca. 250 meter lenger nord og den nye stasjonen ble offisielt åpnet 1. juni 1982. I dag er det et yrende liv ved Holmlia stasjon. Når vi befinner oss her kan vi kanskje tenke på Matheus Stensrud som til slutt fikk ønske sitt oppfylt, selv om det var etter hans levetid. Les mer om Holmlia senterområdet |
"En enkel holdeplass ble bygget for stopp ved behov, mai 1932" Foto: Oslo bymuseum
|
Visste du at:
- Stasjonsområdet med trappen er tegnet av NSB Arkitektkontor v/ Arne Henriksen. Prosjektet mottok Houens fonds diplom i 1988.
- Holmlia stasjon er lagt inn som kulturminne av byantikvaren i Oslo. Stasjonen er inkludert i verneplan for jernebanebygg 1997.
- Den store steinen på perrongen heter "Slangesteinen" og er utsmykket av kunstner Beth Wyller. Den veier 8 tonn og ble montert i 1987.
- Stasjonsområdet med trappen er tegnet av NSB Arkitektkontor v/ Arne Henriksen. Prosjektet mottok Houens fonds diplom i 1988.
- Holmlia stasjon er lagt inn som kulturminne av byantikvaren i Oslo. Stasjonen er inkludert i verneplan for jernebanebygg 1997.
- Den store steinen på perrongen heter "Slangesteinen" og er utsmykket av kunstner Beth Wyller. Den veier 8 tonn og ble montert i 1987.
