Utbyggingen av Holmlia - 1972
Skrevet av Marius Park Pedersen
I denne serien på seks kapitler får du et interessant innblikk i planleggingen fra 1972 frem til den første innflytningen på Sloreåsen i 1980. Hvordan planla de "Holmlia-byen", hvilke gårder og småbruk måtte gå tapt, hvordan planla de senter og fellesanlegg, grøntområder og friområder med mer. Denne minserien kan være spennende for deg som lurer på hvordan de planla den store utbyggingen av dagens Holmlia.
Helt siden middelalderen hadde gårdene Aas og Holm ligget i naturvakkert landskap sør i Aker. Folk hadde bodd på gårder og småbruk i dette området i flere generasjoner. Den første vi kjenner til er Bjørn Bonde fra Aas som var innblandet i en rettsak for å ha hogget ulovlig tømmer i kongens almenning, "Kolvass skog" i 1322. Det hadde allerede vært en lang og rik historie på Holmlia før planleggingen av den store utbyggingen startet på 70-tallet. Mange som husker Holmlia før utbyggingen kan fortelle om idylliske steder, et rikt dyre- og fugleliv - et fint og velfungerende småbrukssamfunn. Og om det var trange og fattige kår hos noen, manglet det ikke på kjærlighet, gjestfrihet og hjelpsomhet.
Helt siden middelalderen hadde gårdene Aas og Holm ligget i naturvakkert landskap sør i Aker. Folk hadde bodd på gårder og småbruk i dette området i flere generasjoner. Den første vi kjenner til er Bjørn Bonde fra Aas som var innblandet i en rettsak for å ha hogget ulovlig tømmer i kongens almenning, "Kolvass skog" i 1322. Det hadde allerede vært en lang og rik historie på Holmlia før planleggingen av den store utbyggingen startet på 70-tallet. Mange som husker Holmlia før utbyggingen kan fortelle om idylliske steder, et rikt dyre- og fugleliv - et fint og velfungerende småbrukssamfunn. Og om det var trange og fattige kår hos noen, manglet det ikke på kjærlighet, gjestfrihet og hjelpsomhet.
Holmlia før utbyggingen i 1978. Det var like før hele området ble totalt forvandlet. Foto: fra jubileumsavisen til Sloreåsen borettslag 15 år
Lenge før planene for det de kalte "Holmlia-byen" var det allerede bygget boligblokker på Holmlia. I 1953 kjøpte Erik Sture Larre eiendommen som lå nord for Holm gård. I 1956 var blokkene med 52 leiligheter innflytningsklare - hele 24 år før Sloreåsen borettslag sto nøkkelklare i 1980. Les mer om de første boligblokkene på Holmlia.
Det hadde også vært utbyggingsplaner enda tidligere. En lite kjent historie er om Moss Betonkompani a.s. som kjøpte småbruket Rosenholm høsten 1920 av Anton Hansen for kr. 55 000. De hadde store planer i tankene og var stolte av å annonsere deres nye prosjekt i Aftenposten. Overskriften lød: "Billigere byggemaade. Et byggeprojekt mellem Ljan og Kullebund. - 40 byggetomter." De eide eiendommen i mange år men det ble aldri noen utbygging. Denne spennende historien kan du lese i den nye boken "Kunst & Industrihistorier fra Holmlia" som ble utgitt i 2021.
Det hadde også vært utbyggingsplaner enda tidligere. En lite kjent historie er om Moss Betonkompani a.s. som kjøpte småbruket Rosenholm høsten 1920 av Anton Hansen for kr. 55 000. De hadde store planer i tankene og var stolte av å annonsere deres nye prosjekt i Aftenposten. Overskriften lød: "Billigere byggemaade. Et byggeprojekt mellem Ljan og Kullebund. - 40 byggetomter." De eide eiendommen i mange år men det ble aldri noen utbygging. Denne spennende historien kan du lese i den nye boken "Kunst & Industrihistorier fra Holmlia" som ble utgitt i 2021.
Den store utbyggingen av Holmlia - også kalt "Holmlia-byen"
Fremdriftsplan for utbyggingen
Kilde: Oslo byplankontor 5.8. Disp.plan 8.8.1975
Allerede i 1950 forelå det en generalplan for Oslo hvor deler av Søndre Nordstrand var forutsatt som utbyggingsareal. Oslo Kommune foretok gjennom en årrekke oppkjøp av eiendommer. Holmlia ble det første utbyggingsområde i bydelen og det formelle planlegningsarbeidet startet i 1972. Da gikk det slag i slag i mange år med nøye planlegging
Byggestart hadde sammenheng med utvidelsen av renseanlegget på Bekkelaget. Innflytting kunne tidligst begynne da utvidelsen av renseanlegget kom i drift, etter planen 1979/80. I perioden 1980-1986 var den store utbyggingsperioden (Se fascimile under, tidspunkt for utbygging og innflytting). OBOS og USBL hadde ansvaret for utbyggingen med entreprenører som blant andre Selvaagbygg. I løpet av høsten 1980 flyttet de første beboerne inn i Sloreåsen borettslag som ble det første i den nye "Holmlia-byen".
Byggestart hadde sammenheng med utvidelsen av renseanlegget på Bekkelaget. Innflytting kunne tidligst begynne da utvidelsen av renseanlegget kom i drift, etter planen 1979/80. I perioden 1980-1986 var den store utbyggingsperioden (Se fascimile under, tidspunkt for utbygging og innflytting). OBOS og USBL hadde ansvaret for utbyggingen med entreprenører som blant andre Selvaagbygg. I løpet av høsten 1980 flyttet de første beboerne inn i Sloreåsen borettslag som ble det første i den nye "Holmlia-byen".
Disposisjonsplanen / Holmliaplanen
Disposisjonsplanen var omfattende. Det inneholdt mange viktige temaer. Boliger og befolkning, veier og trafikk, arbeidsplasser, friarealer og jordvern, service og fellesanlegg, tekniske anlegg, økonomi og fremdrift. Planen kom etterhvert i flere oppdaterte versjoner. Ulike institusjoner og beboere i området fikk uttale seg om disposisjonsplanen i 1975. Det gikk ikke helt smertefritt for seg.
Disposisjonsplanen ble vedtatt i mars 1976 og ble offentliggjort i blant annet Arbeiderbladet. Mange av de opprinnelige planene var da justert etter både til dels kraftige protester og utalelser fra ulike instanser. Protester kom også fra beboere på Ljan. De klagde over plasseringen av Ljabrudiagonalen, som var planlagt helt ned i Liadalen og over Ljanselva. Dessuten mislikte de bebyggelsen mellom Hallagerbakken og Liadalen (Ljanselvdalen). Her skulle Hallagerbakken barneskole og hundre boliger bygges. Skolen ble flyttet til dagens lokasjon og boligene ble fjernet fra planen. Likevel måtte to populære skibakker ofres ("De tre hår" og "Ekkobakken" - Derfor ble den nye skibakken ved Sloreåsen planlagt og bygget).
Det var også store protester for de som bodde langs den gamle Holmveien, spesielt fordi Ljabrudiagonalen ville rasere hele eiendommen til Rydningen. Det hadde vært et idyllisk småbruk allerede i over 114 år på dette tidspunktet.
Les mer om de opprinnelige planene her.
Disposisjonsplanen var omfattende. Det inneholdt mange viktige temaer. Boliger og befolkning, veier og trafikk, arbeidsplasser, friarealer og jordvern, service og fellesanlegg, tekniske anlegg, økonomi og fremdrift. Planen kom etterhvert i flere oppdaterte versjoner. Ulike institusjoner og beboere i området fikk uttale seg om disposisjonsplanen i 1975. Det gikk ikke helt smertefritt for seg.
Disposisjonsplanen ble vedtatt i mars 1976 og ble offentliggjort i blant annet Arbeiderbladet. Mange av de opprinnelige planene var da justert etter både til dels kraftige protester og utalelser fra ulike instanser. Protester kom også fra beboere på Ljan. De klagde over plasseringen av Ljabrudiagonalen, som var planlagt helt ned i Liadalen og over Ljanselva. Dessuten mislikte de bebyggelsen mellom Hallagerbakken og Liadalen (Ljanselvdalen). Her skulle Hallagerbakken barneskole og hundre boliger bygges. Skolen ble flyttet til dagens lokasjon og boligene ble fjernet fra planen. Likevel måtte to populære skibakker ofres ("De tre hår" og "Ekkobakken" - Derfor ble den nye skibakken ved Sloreåsen planlagt og bygget).
Det var også store protester for de som bodde langs den gamle Holmveien, spesielt fordi Ljabrudiagonalen ville rasere hele eiendommen til Rydningen. Det hadde vært et idyllisk småbruk allerede i over 114 år på dette tidspunktet.
Les mer om de opprinnelige planene her.
Holmlia-byen blir til
Utbyggingen av Holmlia
Kapittel 1: Planleggingen starter
Kapittel 2: De opprinnelige planene for Holmlia
Kapittel 3: Gamle Holmlia blir historie
Kapittel 4: Senter, skoler og fellesanlegg
Kapittel 5: Grønne Holmlia
Kapittel 6: Den første innflyttingen
Tilbake til hovedside
Utbyggingen av Holmlia
Kapittel 1: Planleggingen starter
Kapittel 2: De opprinnelige planene for Holmlia
Kapittel 3: Gamle Holmlia blir historie
Kapittel 4: Senter, skoler og fellesanlegg
Kapittel 5: Grønne Holmlia
Kapittel 6: Den første innflyttingen
Tilbake til hovedside
