Livet på Betonmast
Skrevet av Marius Park Pedersen
Betonmast startet sin virksomhet på Holmlia i 1951. Den gamle portalen står igjen som et viktig minnesmerke for fabrikkeventyret som engang blomstret på den gamle eiendommen til Holm gård. Noen gamle lagerbygninger står igjen og den lokalhistoriske vaktmesterboligen sto helt frem til desember 2021.
|
Aud J. Tvinnereim Bruland er oppvokst i huset og forteller:
«Det er huset vi vokste opp i. Far, Arnold Bruland, hadde bi-jobb som vaktmester på Betonmast. Ble skattet for 300,- i måneden for å bo der. Så var han arbeidsformann på spennbetongfabrikken. Huset hadde en spesiell historie fordi den opprinnelig hadde stått et annet sted på eiendommen til Betonmast. Den ble flyttet og ble dratt på jernbaneskinner til det sto på den plassen det skulle få, i Rosenholmveien 8B (Gnr. 191/175). Usikker på om når huset ble flyttet, men det var nok 1954 - 1955. Her var vårt liv med familien!». Bygningen ble oppført i 1950. Plan og bygningsetaten tillot rivning 8.7.2021. Huset ble revet desember 2021. |
Arnold Bruland
|
1966: Aud og Steinar Bruland med hunden Stella
|
Spennende tid på Holmlia
Aud deler gjerne flere historier: «Jeg synes det det var spennende å vokse opp på Betonmast sitt område. Ble jo kjent med de som jobbet der, fikk oppleve ting som å være med i fyrrommet, være med far når de store damplokomotivene kom for å hente last. Likeså fikk jeg være opp i kranbanen - alt dette syns jeg var spennende. Å sitte på fars «formannskontor» høyt oppe på veggen i hallen det de støpte de store betongbjelkene Ellers tror jeg ikke at jeg gjorde meg så mange tanker om det, det var jo slik det var. I voksen alder tenker jeg at det var en spennende tid og ikke noe aber. Jeg syns det var morsomt å se ned fra fars formannskontor og se hvordan bjelkene vokste og hvordan arbeiderne jobbet. Jeg kjente jo til de fleste som jobbet der. Men navn er borte. |
Det var spennende å se på når disse store bilene kom for å hente betongbjelkene. Ofte var det bare millimeter som gjorde det mulig å få de ut på Rosenholmveien. Det var spennende for en liten jente og gutt.
Da jeg vokste opp husker jeg det var planovergang med lys. Betonmast brukte skinnegangen til å sette fra seg mange lastevogner inn på sporet. Det var ofte mange vogner som sto der. Jeg var ofte med min far når han fikk tog på besøk og lasten skulle ombord i toget. Det var både spennende og skrekkinngydende når damplokomotivet kom med vogner eller hentet fra Betonmast. Jeg var jo ikke gamle jenta - så for meg var det svarte damplokomotivet «stort og langt som et fjell» prustet fælt når dampen kom opp og ut av skorsteinen på toget. (Skinnegangen var deler av det gamle jernbanesporet gjennom Holmlia, red anm.)
Da jeg vokste opp husker jeg det var planovergang med lys. Betonmast brukte skinnegangen til å sette fra seg mange lastevogner inn på sporet. Det var ofte mange vogner som sto der. Jeg var ofte med min far når han fikk tog på besøk og lasten skulle ombord i toget. Det var både spennende og skrekkinngydende når damplokomotivet kom med vogner eller hentet fra Betonmast. Jeg var jo ikke gamle jenta - så for meg var det svarte damplokomotivet «stort og langt som et fjell» prustet fælt når dampen kom opp og ut av skorsteinen på toget. (Skinnegangen var deler av det gamle jernbanesporet gjennom Holmlia, red anm.)
I den hvite betongbygningen til høyre var verkstedet i 2. etasje. Samt et kontor som bl. a.Norup satt (kontor for verkstedet) I første etasje var det garderober, toaletter og dusjer og lange «vasker i stål, slik at folk kunne stå å vaske seg på hender og lettere vask. Det var min far som hadde ansvaret for fyrrommet , slik at at det var varmt og godt og slik at de hadde varmtvann. Den lille grå døren ( ved siden av der lille vinduet) - var inngangen til garderobene, og til fyrrommet. Der inne kunne man også gå opp en trapp til verkstedet og ut på gårdsplassen oppe. I den hvite bygningen var det garasjer. I 2.etasje var det kontorer til funksjonærene bl.a husker jeg Skarbo som hadde ett av kontorene. Han bodde i blokkene. Ved siden det var det et stort rom - spisesalen, en kjøkkenkrok, brukte det også som møterom om jeg ikke husket feil. Alle disse rommene var jeg av og til med min mor og vasket.
1964 - Gunn Anita Bolgen, Aud og Steinar Bruland
|
1974 - Lange betongmaster blir støpt på Holmlia
|
1965: På skitur med Bjarne Bolgen, Steinar og Aud Bruland. Moren Marit Bruland i bakgrunnen.
|
1962: Gøy med masse snø på vinteren!
|
Jeg gikk ofte på ski der da jeg skulle til skolen. Ljan skole. Gikk ofte der om sommeren også. Husker ikke hva jordet het, der vi kom ned. Var enklere enn å sykle om Hauketo og Herregårdsveien og opp Gladvollveien (var det vel den het). Tok jo toget også fra Holmlia til Ljan stasjon også. Varierte litt med det. Lusetjerndalen var det ja. Var litt skummelt å gå der det bodde en mann i en hytte nede ved elva. Uteligger tror jeg. Ham var vi redde for - ble fortalt at han måtte vi passe oss for (sa mødrene våre). Mulig han var harmløs. Tror ikke jeg så ham noen gang. Vi gikk mye på ski som barn. Vi gikk som regel på jordene til Bernt Ek. Noen ganger opp til Gipsfabrikken / ballongfabrikken, forbi paddedammen og inn til venstre og kom vel fram ved Søndre Ås gård, videre over jordene til Li gård (Kolbotn) og koste oss i den bratte bakken der. Husker ikke navnet, men lurer på om litt av gravlunden ved Kolbotn kapell ligger like i nærheten», forteller Aud Tvinnereim Bruland.
1955 - Solveig Marie Juvkam holder Aud Bruland
|
Bursdagsfeiringen til Aud Bruland, 15.april 1964
|
Her kommer en forklaring på navnet "Betonmast":
I år 1923 støpte seriegründeren Aamund K.Bu en flaggstang i betong hjemme på tunet sitt i Bu. Han patenterte metoden, og etablerte et selskap som skulle bygge høyspentmaster i betong. Han kalte selskapet Betonmast. Et navn satt sammen av beton, etter datidens danskinspirerte skrivemåte for betong, og mast etter den tiltenkte funksjonen. Altså, Betonmast, et selskap som satte opp master i betong. Ikke noe jåleri! Utdrag fra boken "Kunst- og industrihistorier fra Holmlia", Park forlag 2021.
Her noen bilder fra produksjonen:
I år 1923 støpte seriegründeren Aamund K.Bu en flaggstang i betong hjemme på tunet sitt i Bu. Han patenterte metoden, og etablerte et selskap som skulle bygge høyspentmaster i betong. Han kalte selskapet Betonmast. Et navn satt sammen av beton, etter datidens danskinspirerte skrivemåte for betong, og mast etter den tiltenkte funksjonen. Altså, Betonmast, et selskap som satte opp master i betong. Ikke noe jåleri! Utdrag fra boken "Kunst- og industrihistorier fra Holmlia", Park forlag 2021.
Her noen bilder fra produksjonen:
Betonmast - storindustrien - etablerer seg på Holmlia
For å belyse hvor stor virksomhet Betonmast var på begynnelsen av 1950-tallet kan du her lese et utdrag fra byggesøknaden på Holmlia:
6.februar 1950
Søknad om byggetillatelse for lager, verksted og vaktmesterbolig.
AS BETONMAST har siden 1923 drevet som entreprenør i bygging av alle slags kraftledninger i hele Norge og delvis også i utlandet. I 1939 bygget vi kraftledninger for ca. kr. 2.000.000.- Vi hadde da ca. 30 funksjonærer og opptil 200 arbeidere i sesongen. Ved siste årsskifte hadde vi inngått byggekontrakter som nødvendiggjør at vi må bygge for ca. kr. 10.000.000.- i hvert av årene 1950 og i 1951. Vi har nu ca. 76 funksjonærere og opptil 450 arbeidere i sesongen.
Vårt forbruk av materialer etc., for kraftledningsbygging ev øket tilsvarende, og vårt maskinelle utstyr er øket mangedobbelt som ledd i rasjonalisering av anleggsarbeidet. Således passerer vi snart et hundretall anleggemaskiner med eksplosjonsmotor. Hertil 8 biler og 2 traktorer m.v. Kraftledningsmaterialer er ikke gjenstand for løpende produksjon slik som f.eks. husbyggingsmaterialer. Man kan ikke få dem levert på kort tid fra lager, men må få dem laget på bestilling - nu i forholdsvis store serier på grunn av lange leveringstider. Lagring til brukstiden er inne, må man selv sørge for. Som følge herav svinger verdien av vår lagerbeholdning mellem hele en og en halv million kroner.
Vi har idag det samme lager som vi hadde mange år før krigen, Og som nærmest var avpasset efter behovet dengang. Det er på jernbanetomten på Grefsen hvor vi leier av Norges Statsbaner på 3 måneders oppsigelse. (...)
På Holmlia, ca. 11 km. fra Oslo Ø., er det regulert et nytt industristrøk, hvor vi har kjøpt et areal inntil sidespor fra jernbanen. Her ønsker vi å oppføre et rasjonelt og stort nok lager og mekanisk verksted med vaktmesterbolig. Det siste er også nødvendig fordi stedet er så øde at vi snart vil bli bestjålet hvis det ikke bor folk der som kan passe på.
Lageret vil omfatte alle slags kraftledningsmaterialer, verktøy, redskap og maskiner samt forskalinger for betongmaster. Fordi det nu ikke finnes noe firma som fører velassortert lager av kraftledningsmaterialer for øyeblikkelig åpent salg, har vi planer om å begynne også med det, når vi bare får silke lagringsmuligheter. Verkstedet skal først og fremst reparere og overhale våre egne biler, traktorer, maskiner, redskap og verktøy m.v., men det er også vår hensikt å drive med utfyllende produksjon av beslag etc. for kraftledninger. På grunn av det nuværende store behov må det importeres ikke så lite av den slags, også av oss.
Verkstedets formann skal samtidig vaktmester for det hele, og som sådan bebo vaktmesterboligen. (...)
Ærbødigst
A/S BETONMAST
Kåre Kristoffersen
Kilde: Saksnr. 195002302 - Byggesak, 01.01.1950, Gårdsnr. 191/175, 191/50, 191/78, Rosenholmveien 8A
For å belyse hvor stor virksomhet Betonmast var på begynnelsen av 1950-tallet kan du her lese et utdrag fra byggesøknaden på Holmlia:
6.februar 1950
Søknad om byggetillatelse for lager, verksted og vaktmesterbolig.
AS BETONMAST har siden 1923 drevet som entreprenør i bygging av alle slags kraftledninger i hele Norge og delvis også i utlandet. I 1939 bygget vi kraftledninger for ca. kr. 2.000.000.- Vi hadde da ca. 30 funksjonærer og opptil 200 arbeidere i sesongen. Ved siste årsskifte hadde vi inngått byggekontrakter som nødvendiggjør at vi må bygge for ca. kr. 10.000.000.- i hvert av årene 1950 og i 1951. Vi har nu ca. 76 funksjonærere og opptil 450 arbeidere i sesongen.
Vårt forbruk av materialer etc., for kraftledningsbygging ev øket tilsvarende, og vårt maskinelle utstyr er øket mangedobbelt som ledd i rasjonalisering av anleggsarbeidet. Således passerer vi snart et hundretall anleggemaskiner med eksplosjonsmotor. Hertil 8 biler og 2 traktorer m.v. Kraftledningsmaterialer er ikke gjenstand for løpende produksjon slik som f.eks. husbyggingsmaterialer. Man kan ikke få dem levert på kort tid fra lager, men må få dem laget på bestilling - nu i forholdsvis store serier på grunn av lange leveringstider. Lagring til brukstiden er inne, må man selv sørge for. Som følge herav svinger verdien av vår lagerbeholdning mellem hele en og en halv million kroner.
Vi har idag det samme lager som vi hadde mange år før krigen, Og som nærmest var avpasset efter behovet dengang. Det er på jernbanetomten på Grefsen hvor vi leier av Norges Statsbaner på 3 måneders oppsigelse. (...)
På Holmlia, ca. 11 km. fra Oslo Ø., er det regulert et nytt industristrøk, hvor vi har kjøpt et areal inntil sidespor fra jernbanen. Her ønsker vi å oppføre et rasjonelt og stort nok lager og mekanisk verksted med vaktmesterbolig. Det siste er også nødvendig fordi stedet er så øde at vi snart vil bli bestjålet hvis det ikke bor folk der som kan passe på.
Lageret vil omfatte alle slags kraftledningsmaterialer, verktøy, redskap og maskiner samt forskalinger for betongmaster. Fordi det nu ikke finnes noe firma som fører velassortert lager av kraftledningsmaterialer for øyeblikkelig åpent salg, har vi planer om å begynne også med det, når vi bare får silke lagringsmuligheter. Verkstedet skal først og fremst reparere og overhale våre egne biler, traktorer, maskiner, redskap og verktøy m.v., men det er også vår hensikt å drive med utfyllende produksjon av beslag etc. for kraftledninger. På grunn av det nuværende store behov må det importeres ikke så lite av den slags, også av oss.
Verkstedets formann skal samtidig vaktmester for det hele, og som sådan bebo vaktmesterboligen. (...)
Ærbødigst
A/S BETONMAST
Kåre Kristoffersen
Kilde: Saksnr. 195002302 - Byggesak, 01.01.1950, Gårdsnr. 191/175, 191/50, 191/78, Rosenholmveien 8A
Vennegjengen
Neste bilde fra april 1965 viser fra bakerst : Ann Christin Schill og Gunn Anita Bolgen. I midtre rekke står Inger Lassung fra Ljan og Aud Bruland, Hilde Sømnes, Einar Larsen, gutten med steinen et Bjarne Bolgen, helt foran Nina Linnes Larsen og Steinar Bruland.
Neste bilde fra april 1965 viser fra bakerst : Ann Christin Schill og Gunn Anita Bolgen. I midtre rekke står Inger Lassung fra Ljan og Aud Bruland, Hilde Sømnes, Einar Larsen, gutten med steinen et Bjarne Bolgen, helt foran Nina Linnes Larsen og Steinar Bruland.
|
Livet på Betonmast lever i minnene
Neste gang du kjører eller går på Rosenholmveien kan du tenke på hva som har vært her tidligere. Mange folk i arbeid på fabrikkene, familier som har hatt sine liv og virke her, sykling i sommerengen, basing i snøen og mye mer. Det er viktig å formidle lokalhistorien som kan få oss til å sette mer pris på nærmiljøet vårt. Historier blir så altfor fort glemt! Tusen takk til Aud J. Tvinnereim Bruland som velvillig har delt sine minnerike historier og verdifulle foto. |
Aud J. Tvinnereim Bruland, november 2022
|