Tore Vikers «Rønningen»
Skrevet av Marius Park Pedersen
|
Det er nå omtrent 160 år siden (cirka 1860) Tore Vikers oldefar Carl Anton Johansen flyttet fra Brandval i Solør til Høydal i Prinsdal. I 1883 bygget han det første bolighuset i Prinsdal som ble kalt "Furuhøy" oppkalt etter en enorm furu som sto på tomten.
Tores bestefar Sigurd Johansen ble født i snekkerstua på Høydal i 1880. Han giftet seg i 1905 med Anne Thoresen fra Trøgstad. De bodde en periode i Husflidsskolen i Liadalen før de kjøpte småbruket Rydningen i 1906. Der hadde de 300 bærbusker og mange frukttrær. Det var et fredfullt og vakkert sted. I 1915 ble Øivind Johansen født (byttet senere etternavn til Viker etter hjemgården til bestefaren) og vokste opp på småbruket sammen med sine 4 søstre. Han giftet seg med Ingrid (f.Orderud) i 1941. Hun hadde sin oppvekst på Søndre Aas gård. Samme år bygget de hus like ved, i Holmveien 22 (som også lå på den opprinnelige eiendommen til Rydningen). I 1942 ble sønnen Birger født og i 1947 kom Tore til verden. Tore kan fortelle om mange hyggelige stunder på Rydningen eller Rønningen som de helst kalte det på 1950- og 1960-tallet. Begge navnene er derfor brukt i denne artikkelen. |
Våningshuset på Rydningen, sett fra sydvest. Foto utlånt av Tore Viker
|
Oskar og Anna Orderud (t.v.) Brudeparet Ingrid og Øivind Viker. Anne og Sigurd Johansen. August 1941 - Foto utlånt av Tore Viker
|
Det var et rolig og flott område å vokse opp i. Ikke minst spennende. Daglig var han nede ved det gamle bruket hvor de gamle bygningene fortsatt var intakte. Her var det mye interessant for en liten gutt. I låven og vognskjulet var det redskaper, sleder, vogner, redskaper med mer.
Han husker fortsatt en fin stund hvor han gikk for seg selv og plukket ripsbær. Han klatret opp i et kastanjetre og nøt den fine utsikten mens han spiste bærene i ro og mak. Det er et hyggelig minne. Et annet fint minne var da bestemoren Anne kjøpte kyllinger og det gjorde hun hver vår. Faren Øivind hadde hentet en kasse som de kalte for «varmgods». Det var en spesiell isolert transportkasse hvor kyllingene var inni. Da de ikke ville blande dem med den andre gruppen med høns tok de med de nye ankomne inn på det store kjøkkenet i våningshuset. De fikk lov til å bo en stund under spisebordet innenfor en ramme helt nederst av bordet. Det syntes Tore var en morsom tid. |
Øivind og Ingrid Viker viser frem maleriet av Rydningen. Malt av Øivinds storesøster Ingeborg Sorknes i 1948. Foto: Holmlia Nytt 2/1987
|
Mer enn 34 år etter viser Tore Viker frem samme maleriet, som er tatt godt vare på i familien. Foto: Marius Park Pedersen
|
Ellers husker han at stua i våningshuset var reservert til høytid og skulle ikke brukes daglig. Det var høytider som for eksempel 17.mai, konfirmasjoner, julaften og lignende. Han husker godt de levende lysene på juletreet - og hvordan de måtte passe på da de hadde brent en stund, men det gikk som regel bra.
Oppveksten på Rønningen var en fin tid. Det var som regel de som bodde i nærheten som man hadde omgang med. For eksempel Holm gård lå for langt syd. Holmveien var en grusvei med sølepytter og hestetransport. Det var ikke så ofte biler på den veien dengang. Holmveien ble asfaltert i forbindelse med industribyggingen på Holm i begynnelsen av 1950-tallet (Les fabrikkeventyret i «Kunst- og industrihistorier fra Holmlia» red. anm.).
Oppveksten på Rønningen var en fin tid. Det var som regel de som bodde i nærheten som man hadde omgang med. For eksempel Holm gård lå for langt syd. Holmveien var en grusvei med sølepytter og hestetransport. Det var ikke så ofte biler på den veien dengang. Holmveien ble asfaltert i forbindelse med industribyggingen på Holm i begynnelsen av 1950-tallet (Les fabrikkeventyret i «Kunst- og industrihistorier fra Holmlia» red. anm.).
|
Tore forteller at en gang kjørte de rattkjelke i «Monsebakken» på vinteren og plutselig havnet han under en bil. Det var som kjent sjeldent med biler den gang, men da var det en som kom kjørende på Holmveien. Tore husker han fikk tatt i støtfangeren før han skle under og en forskrekket sjåfør kom seg raskt ut av bilen. Det gikk heldigvis bra. (Les om Monsebakken i "Historietur på Holmlia")
På sommeren hadde Tore sommerjobb hos gartner Olaf Husby som hadde en «Gråtass» lastebil. Plutselig fikk den motorstopp og Husby ropte til Tore «Du må hente traktoren!». Tore løp for å hente traktoren men fikk ikke startet den. Det var en spesiell måte å få den i gang. Først nøkkel, men girspaken måtte settes mellom to gir. Etter han lærte det ble han veldig komfortabel med traktorkjøring. I 1957 fikk han 1 krone pr time, men det ble noe høyere lønn etter hvert. Handelsgartner Olaf Husby dyrket honningmelon, noe som var ganske eksklusivt på den tiden. Det var nok derfor butikken Jacobs på Holtet var en av kundene og det var nok også derfor Husby kjeppjaget de som våget seg inn på åkeren hans. Les mer om historien til gartner Olaf Husby her. |
Tore Viker med kaffekopp fra holmliahistorie.no
|
Et par andre ting Tore husker var at de dro til Prinsdal velhus for å se kino hver onsdag og at de handlet mat hos Hauketo landhandleri. Kjøpmann Haabesland var en gründer med god service. Han kjørte ut varer uten å ta noe ekstra betalt og ble godt likt. Tore ønsker også å fotelle om moren Ingrid som alltid jobbet sent og lenge for familien sin. Hver morgen lagde hun matpakker, ikke færre enn 48 brødskiver fordelt på Øivind og sønnene Birger og Tore som da var i den største vekstalderen.
Når det gjelder utbyggingen av Holmlia syntes han det var trist å se småbruket Rønningen ble jevnet med jorden. Kommunen kjøpte eiendommen allerede i 1967 og bygningene ble sannsynligvis revet på begynnelsen av 1970-tallet. Da hadde småbruket vært i familens eie i cirka 65 år. Den rolige og vakre plassen ble gravd ut for å få plass til Ljabrudiagonalen og to-plankrysset Sloreåsen / Holmliaveien. Villa Skogsus, fra cirka 1917, i Holmveien, ble revet og det var også planer om å rive huset til tanten Ingeborg Sorknes i Holmveien 20. (Se video om gamle villaer på Holmlia). Hun hadde da bodd der siden 1929 og ble boende helt til hun døde i 1978. Samme året startet selve utbyggingen av drabantbyen etter 6 år med planlegging. Huset hennes står enda med adresse Hallagerbakken 57. Les mer om "Gamle Holmlia blir historie" i miniserien "Holmlia-byen blir til".
Tore Viker flyttet fra Holmveien 22 på slutten av 1960-tallet og utdannet seg til gartner. Kanskje han ble inspirert av bestefaren, snekker og gartner Sigurd Johansen, som skal ha fortalt at han var den første som dyrket tomater i Norge.
Når det gjelder utbyggingen av Holmlia syntes han det var trist å se småbruket Rønningen ble jevnet med jorden. Kommunen kjøpte eiendommen allerede i 1967 og bygningene ble sannsynligvis revet på begynnelsen av 1970-tallet. Da hadde småbruket vært i familens eie i cirka 65 år. Den rolige og vakre plassen ble gravd ut for å få plass til Ljabrudiagonalen og to-plankrysset Sloreåsen / Holmliaveien. Villa Skogsus, fra cirka 1917, i Holmveien, ble revet og det var også planer om å rive huset til tanten Ingeborg Sorknes i Holmveien 20. (Se video om gamle villaer på Holmlia). Hun hadde da bodd der siden 1929 og ble boende helt til hun døde i 1978. Samme året startet selve utbyggingen av drabantbyen etter 6 år med planlegging. Huset hennes står enda med adresse Hallagerbakken 57. Les mer om "Gamle Holmlia blir historie" i miniserien "Holmlia-byen blir til".
Tore Viker flyttet fra Holmveien 22 på slutten av 1960-tallet og utdannet seg til gartner. Kanskje han ble inspirert av bestefaren, snekker og gartner Sigurd Johansen, som skal ha fortalt at han var den første som dyrket tomater i Norge.