Hvor lå småbruket Lia?
Av Marius Park Pedersen
Lia tilhørte Holm gård som lå i nærheten, fikk egen bruksrett i 1856 og ble utskilt i 1903. Her var det frodig med grønnsaksdyrking, stikkelsbær, rips og solbærbusker. De hadde dessuten fine plommetrær med fine gule plommer.
Nord for grønnsakshagen var det et jorde de kalte for "hestejordet". Her var det hester og noen kuer. I skogen bak plassen myldret det av blåbær og på toppen (Omtrent der Tirilltoppen er i dag) feiret de St.hans mens de kunne nyte fjordutsikten.
Foran bygningene har jernbanelinjen ligget siden 1925. Bygningene stod helt til litt utpå 70-tallet. Les mer om Lia i boken "Om Holmlias historie".
Nord for grønnsakshagen var det et jorde de kalte for "hestejordet". Her var det hester og noen kuer. I skogen bak plassen myldret det av blåbær og på toppen (Omtrent der Tirilltoppen er i dag) feiret de St.hans mens de kunne nyte fjordutsikten.
Foran bygningene har jernbanelinjen ligget siden 1925. Bygningene stod helt til litt utpå 70-tallet. Les mer om Lia i boken "Om Holmlias historie".
På illustrasjonen er det tegnet inn hvor småbruket Lia lå (i dagens landskap).
Hestejordet rett ved fotgjengerfeltet på jernbanebroen. Det kan ha strukket seg enda lenger nord. Vi ser at den fine grønnsakshagen med bærbusker og frukttrær lå akkurat der jernbanesporet ligger i dag. Det kan være noe å tenke på neste gang du står og venter på toget(!) Videre ser vi at Lia lå akkurat der bussskuret ligger og Bryggerhuset lå nede i dagens jernbanespor. Legg merke til at (begge) jernbanesporene lå på vestsiden av perrongen (1956) slik at det var vesentlig større område foran bygningene før i tiden. Det var kun ett spor i starten. Det kan du se på fotoet (fra boken Holmlias historie) under. Hele den sydlige delen av togperrongen er praktisk talt Lia's hage og tun. |
Se videoen under for sammenlignings-studie
Nå kan du undersøke selv ved å ta tak i slideren i flyfotoet under og dra den til venstre og høyre. Klikk her for større kart