Innflytting på Sloreåsen
Skrevet av Marius Park Pedersen
|
Etter omfattende planlegging siden 1972 sto endelig det første borettslaget i den nye "Holmlia-byen" ferdig og klar til innflytting høsten 1980.
I OBOS bladet nr 8 - 1979 ble tildelingen av de nye leilighetene kunngjort. Sloreåsen var det første feltet på Holmlia som ble utbygget. Det var meget stor interesse og da søknadsfristen forfalt 21.januar 1980 var det kun de med ansennitet frem til 1955 som fikk behandlet søknaden sin. Det viste hvor attraktivt det var. Sloreåsen borettslag, som er et Selvaag totalprosjekt, består av 277 boliger, noen i rekkehus, resten i terrasseblokker. Like nedenfor ble det bygget slalombakke med heis og lysanlegg. Nærmeste barneskole skulle bli på Hallagerbakken, men skolen åpnet ikke før to år etter (1982). Barna måtte i mellomtiden gå på Ljan skole, som de sognet til, eller andre barneskoler i nærheten. Prisene for en 3-roms leilighet kostet fra kr. 78 000 og en månedlig leie på kr. 740. Den største 5-roms leiligheten på 122 kvadratmeter hadde et innskudd på kr. 130 000 og en månedlig leie på kr. 1330. 
Første innflytting september 1980 - Fra Jubileumsavisen til Sloreåsen borettslag 15 år, 1996
|
Familien Lund var en av de seks første familiene som flyttet inn i Sloreåsen borettslag. De syntes det var et dumt spørsmål da journalisten spurte om de gledet seg. De hadde da ventet i seks år på å flytte inn i rekkehus og nå var de endelig ved målet. Og naturskjønne Sloreåsen var helt perfekt for familien Lund.
- Roligere, mindre trafikkstøy og sist, men ikke minst: trær og natur rundt husene, er de fordelene som teller mest for familien fortalte Grethe Lund til avisen. Fascimile Arbeiderbladet 17.9.1980 |
Langt til butikken og barneskole i pionértiden
Etter 5 måneder var det fortsatt hektisk innflytning på Sloreåsen. I Arbeiderbladet 25.februar 1981 får vi et godt innblikk i dette:
|
Fest til krise
OBOS Konkurstruet Salget av nye boliger gikk ikke i det tempoet OBOS håpet. Hvis tusen leiligheter ble stående tomme tilsvarte det en kapital på 500 millioner kroner. Man visste ikke hvem som skulle betale regningen. Om ikke OBOS fikk en rimelig kjapp løsning på dette ville de være i den absurde situasjonen å risikere å gå konkurs. Årsakene til omstendighetene på Holmlia skal ha ligget i den økonomiske situasjonen og boligpolitikken. For dårlig husbankbelåning, for høyt rentenivå og dårlig marked for de som skulle selge for så å kjøpe på Holmlia. I 1983 sto 20 ferdige leiligheter tomme, 500 under bygging utlyst men ikke solgt, ytterligere 200 leiligheter ikke utlyst og et felt på 380 leiligheter lagt på is. Daværende assisterende direktør Martin Mæland i OBOS uttrykte stor bekymring og var usikker på om de våget å sette igang nye utbyggingsprosjekter. Arbeiderbladet 9.april 1983 skrev: Alarm på Holmlia: Kan bli "spøkelsesby". Det ble såpass kritisk at OBOS begynte på vårparten 1984 å arrangere "bolig-safari", en visningstur på Holmlia med underholdning med kjendiser. De fristet dessuten med gratis svømming i Holmliahallen. Barnehagekrisen i 1984 Om ikke situasjonen var nok anstrengt fra før ble det omtrent uholdbart for småbarnsfamiliene som hadde flyttet inn. Av 18 planlagte barnehager var 11 tomter klare, men kun 1 bevilget penger til (Sloreåsen barnehage som åpnet i 1982). På den tiden var det allerede 550 barn i barnehagealder men kun 86 fikk plass. Kristin Helstad i barnehageutvalget på Holmlia mente at folk følte at de hadde flyttet på falske premisser og at småbarnsfamilier hadde begynt å flytte fra Holmlia fordi de ikke fikk barna i barnehage. OBOS på sin side skyldte på kommunens dårlige økonomi. |
Fascimile Arbeiderbladet 9.mai 1984
Fascimile Arbeiderbladet 22.mai 1984
|
|
Bedre tider og stor trivsel
Det gikk bra med OBOS og det ble åpnet flere barnehager på Holmlia etter hvert. Det ble enklere med nærbutikk og skole på Hallagerbakken som var nærmeste nabolag. Det var fortsatt innflytning i begynnelsen av 1982. Mange stortrivdes på Sloreåsen. Familien Johnsen flyttet inn 12.desember 1980. De hadde bodd i de første boligblokkene på Holmlia siden 1962, så ny i området var de slettes ikke. Karen Johnsen forteller: -Det var spennende å flytte til Sloreåsen. Vi gledet oss til å få en liten hage og det å kunne gå rett ut i hagen, vi hadde jo bodd i leilighet i mange år og var fornøyde med det også. Det var en fin opplevelse å flytte inn her og har vært veldig fornøyde med å bo her. I forbindelse med jubileumsavisen for borettslaget 15 år, 1996 ble noen beboere intervjuet om hva de mente om Sloreåsen: Ellen Holt flyttet inn i 1981 og trivdes fra første sekund. Et helt ideelt sted for barn å vokse opp! Beliggenheten er super, leilighetene fine og godt nabolag. Kari Mjøvik med familien flyttet inn i 1986. Det er et bra sted for barn å vokse opp. Familien trives fantastisk bra her. Hilde Styrkestad flyttet inn i 1987. Ungene er trygge, god kontakt med naboene imellom. Det er også positivt at sammensetningen av beboerne er i alle aldre og ulike familiemønstre. Tom Bråten flyttet inn 1995. Setter pris på naturen med det rike fugle- og dyrelivet. Kort vei til sjøen samt en sentral beliggenhet gjør Sloreåsen et perfekt sted å bo. |
Ryktet om den nye drabantbyen spredte seg. Flere bosatte seg i de nye borettslagene og i 1988 var interessen på kokepunktet. Det sto 400 i kø for å kjøpe leilighet i Tirilltoppen borettslag på Toppåsen. Det var snakk om 125 boliger hvorav 300 interesserte kom på salgsmøte. 80 leiligheter ble solgt umiddelbart. Holmlia var i ferd med å bli et svært populært sted å flytte til.
|
Holmlia-byen bygges!
Oversiktskart over planlagte byggefelt på Holmlia 1975. Kilde: Oslo byplankontor disposisjonsplan 5.0
Etter Sloreåsen ble nye boligfelt som Asperud, Hallagerbakken og Ravnåsen bygget ferdig. På kartet over ser du et tidlig oversiktskart laget i 1975. I løpet av 5 år ble Holmliaplanen endret, noe ble forkastet og noe ble lagt til. Når det gjaldt rekkefølgen på utbyggingen ønsket de da å prioriterte Asperud før Toppåsen. Lerdalstoppen var opprinnelig planlagt som friområde uten bebyggelse men tydeligvis ble dette også revidert.
|
Rik lokalhistorie på Holmlia
Det er blitt veldig fint på Holmlia og de fleste er enige om at planleggingen på 70-tallet var vellykket. I dag kan vi glede oss over en fin blanding av bebyggelse med grønne lunger, friområder, kort vei til skoler og butikker .
Det er nå cirka 50 år siden planleggingen av Holmlia-byen startet. Mange borettslag, skoler og barnehager har allerede feiret flere jubileumer. Det er interessant å lære om utbyggingen på Holmlia og ikke minst om historien før det. Det er viktig å vite at Holmlia har en rik lokalhistorie. Når man kjenner mer til denne kan det skape en følelse av tilhørighet, felles identitet og stolthet. Derfor er det samfunnsnyttig å ivareta og formidle historien. Jo mer man vet jo mer interessant er det å ferdes rundt på Holmlia! |
Viktige årstall fra Holmlias lokalhistorie
av Marius Park Pedersen, holmliahistorie.no
av Marius Park Pedersen, holmliahistorie.no
|
400-600 Bygdeborgen på Rosenholm
1322 Bjørn Bonde fra Aas blir tatt for ulovlig hogst 1350 Hallvard bor på Holm gård 1529 Ridder herr Krummedike, første privateier på Holmlia 1577 Hovedøya kloster eier Holm gård 1594 Bispen over Lusetjern 1617 Holm gård er krongods 1639 Bertelssønnene eier Aas 1667 Kronen solgte Holm til Michael Opitz 1712 Oberst J.W. von Øtken eier Aas og Holm 1797 Lars Christiansen eier hele Holmlia 1838 Rosenholm blir utskilt fra Holm som selveierbruk 1849 Aas blir delt i to, Aas nordre og Aas søndre 1856 Christoffer Monsen får tinglyst bruksrett på Lia 1860 Skovbakken blir utskilt fra Øvre Ljan 1861 Rydningen blir utskilt fra Øvre Ljan 1862 Ravnåsen blir utskilt fra Øvre Ljan 1859 Hannibal og Petrine Iversen overtar Holm gård 1865 Ole Halvorsen bor på Lia 1873 Cand.jur. Boye Strøm finner dalfiol på Holmjordene 1879 Smaalensbanen åpner 1900 Helene Karoline Mathisen bor på Ravnåsen (Mor Ravnåsen) 1902 Håkon Iversen overtar Holm gård 1902 Fjeldlund blir utskilt fra Holm gård 1903 Lia blir utskilt fra Holm gård 1905 Matheus Stensrud overtar Skovbakken 1906 Sigurd Johansen fikk skjøtet på Rydningen 1908 Prestangen overtar Holm gård 1913 Julius Andersen kjøper Skovbakken 1917 Villa Skogsus blir bygget 1918 Olaf Frantzen overtar Nordre Ås 1920 Moss Betonkompani kjøper Rosenholm 1922 Jørgen og Magnhild Prinsdal bor i Villa Fjeldlund 1922 Villa Borgheim oppføres 1923 Ole og Inga Ruud bor på Rosenholm 1924 Monrad Ek kjøper Søndre Aas gård 1925 Smaalensbanens gamle trasé blir nedlagt 1928 Johan Thidemansen kjøper Holm gård 1929 Ljansviadukten rives 1932 Holmlia stoppested for jernbanen åpnes 1933 Familien Røren kjøper Villa Borgheim 1937 Harald Lund kjøper Villa Skogsus 1937 Peter Kindseth etablerer Strandås hyttefelt 1944 Tyskerne lager oljerørgate i Lusetjerndalen 1945 Anton og Anna Finstad overtar Nordre Ås 1945 Aase Viul starter minkfarm på Ravnåsen 1947 Eiendommen på Holm gård blir fradelt |
1950 Holm gård blir solgt til Bygningsteknisk konsulentkontor
1951 Industri etablerer på Holmlia, blant annet Betonmast 1953 Per Thorkildsen Plasticindustri starter på Holmlia 1956 De første boligblokkene på Holmlia ferdigbygget 1959 Figur Kunst starter gipsfabrikk på Nordre Ås 1963 Rosenholm selges til kommunen 1965 Ravnåsen selges til kommunen 1967 Rydningen selges til kommunen 1970 Kommunen overtar Søndre Aas gård 1972 Utbyggingsplanene for Holmlia starter 1976 Holmliaplanen / Disposisjonsplanen vedtas 1978 Byggestart av den nye "Holmlia-byen" 1979 Anne Kinge og Arve Bergland flytter til Søndre Aas 1980 Første innflytning i Sloreåsen borettslag 1981 HM Kong Olav besøker Holmlia 1981 Fjernvarmeanlegget starter 1982 Nye Holmlia togstasjon åpner 1982 Holmlia Sportsklubb stiftes 1982 Holmlia senter åpner 1982 Hallagerbakken skole åpner 1982 Sloreåsen barnehage åpner 1982 Holmliaskolenes Musikkorps grunnlegges 1982 Holmlia barne- og ungdomskor grunnlegges 1983 Holmliahallen åpner 1984 Bystyret vedtar å bevare Søndre Aas gård 1984 Televerkets telefonsentral starter på Asperud 1984 Borettslagene etablerer kabelnettselskap 1984 Rosenholm skole åpner 1984 Holmlia skole åpner 1985 Holmlia parsellhager etableres 1986 Deichman bibliotek, avd. Holmlia åpner 1987 Utsmykning plasseres ut, -Beth Wyller "Holmliasteinen" på togperrongen 1988 Toppåsen skole åpner 1993 Holmlia kirke innvies 1995 Lusetjern skole åpner 1995 Vedtak om å bevare Søndre Aas gård igjen 1995 Oppføring av paviljongen 1996 Bydelsparken innvies 2000 Nye Holmliaskolenes Musikkorps 2007 Vær Stolt festivalen offisielt starter 2014 Holmlia PressPlay åpner 2021 Nye Holmlia senter (åpner 11.november) |
Holmlia-byen blir til
Utbyggingen av Holmlia
Kapittel 1: Planleggingen starter
Kapittel 2: De opprinnelige planene for Holmlia
Kapittel 3: Gamle Holmlia blir historie
Kapittel 4: Senter, skoler og nærservice
Kapittel 5: Grønne Holmlia
Kapittel 6: Den første innflyttingen
Mer informasjon om boken Holmlia-byen blir til
Tilbake til hovedside
Utbyggingen av Holmlia
Kapittel 1: Planleggingen starter
Kapittel 2: De opprinnelige planene for Holmlia
Kapittel 3: Gamle Holmlia blir historie
Kapittel 4: Senter, skoler og nærservice
Kapittel 5: Grønne Holmlia
Kapittel 6: Den første innflyttingen
Mer informasjon om boken Holmlia-byen blir til
Tilbake til hovedside