• hjem
    • Holmlia >
      • Demo
      • Holmlia oversikt 1
      • Holmlia oversikt 2
      • holmlia-senter >
        • Holmlia senterområde
      • Rydningen >
        • Tore Vikers Rønningen
      • Villa Skogsus
      • Hallagerbakken Ravnåsen
      • Skovbakken
      • Lusetjern
      • Lia
      • Fjeldlund
      • De første boligblokkene >
        • Vivians barnehage
      • Gartnerjordet
      • Holm gård >
        • Endringene på Holm gård
        • Minner fra Holm gård
      • Nordre Aas gård >
        • Frantzen-hytta
      • Salamanderdammen
      • Holmlias glemte slåttemarker
      • Søndre Aas gård
      • Sør vest på Holmlia >
        • tornerose
      • Bertramjordet
      • Rosenholm
      • Bilene kommer til Holmlia
      • Gamle villaer
      • Veiene på Holmlia >
        • Veiene nord
        • Veiene sentralt
        • Veiene syd
      • Gamle stier og traseer
      • Jernbanen på Holmlia >
        • Hvor gikk toget
        • Ljansviadukten
        • Historier fra Ljansbroen
        • Ombyggingen av jernbanetrasseen
      • Holmlia-byen blir til >
        • Utbyggingen av Holmlia
        • Gamle Holmlia blir historie
        • Senter og fellesanlegg
        • Grønne Holmlia
        • Innflytting på Sloreåsen
      • Asperud
      • Vintereventyret
      • Stenalderfunn på Åsbråten >
        • Holmlia i steinalderen
    • Hauketo Prinsdal >
      • Asperud >
        • Asperud i krig og fred
      • Nedre Prinsdal gård
  • Kilder
    • Aker tellingskrets 1865
    • Aker tellingskrets 1900
    • Aker tellingskrets 1910
    • Aker tellingskrets 1917
    • Nasjonalbiblioteket
    • Aker adressebok
    • NIBIO verktøy
    • Forvandlingsvideoer
  • Kontakt
  • Park forlag
    • Holmlia i gamle dager >
      • Puslespill >
        • Puslespill-video-Ravnåsen
    • Historietur på Holmlia
    • Om Holmlias historie
    • Digital lokalhistorie
    • Kunst og industrihistorier >
      • Holm-Rosenholm
    • Holmlia-byen blir til bok
    • Bjørn Bonde
    • Tog og skinner
    • Kulturminner
    • Postkort
    • Bokpakker
  • Guidet historietur
  • Nyheter
  • hjem
    • Holmlia >
      • Demo
      • Holmlia oversikt 1
      • Holmlia oversikt 2
      • holmlia-senter >
        • Holmlia senterområde
      • Rydningen >
        • Tore Vikers Rønningen
      • Villa Skogsus
      • Hallagerbakken Ravnåsen
      • Skovbakken
      • Lusetjern
      • Lia
      • Fjeldlund
      • De første boligblokkene >
        • Vivians barnehage
      • Gartnerjordet
      • Holm gård >
        • Endringene på Holm gård
        • Minner fra Holm gård
      • Nordre Aas gård >
        • Frantzen-hytta
      • Salamanderdammen
      • Holmlias glemte slåttemarker
      • Søndre Aas gård
      • Sør vest på Holmlia >
        • tornerose
      • Bertramjordet
      • Rosenholm
      • Bilene kommer til Holmlia
      • Gamle villaer
      • Veiene på Holmlia >
        • Veiene nord
        • Veiene sentralt
        • Veiene syd
      • Gamle stier og traseer
      • Jernbanen på Holmlia >
        • Hvor gikk toget
        • Ljansviadukten
        • Historier fra Ljansbroen
        • Ombyggingen av jernbanetrasseen
      • Holmlia-byen blir til >
        • Utbyggingen av Holmlia
        • Gamle Holmlia blir historie
        • Senter og fellesanlegg
        • Grønne Holmlia
        • Innflytting på Sloreåsen
      • Asperud
      • Vintereventyret
      • Stenalderfunn på Åsbråten >
        • Holmlia i steinalderen
    • Hauketo Prinsdal >
      • Asperud >
        • Asperud i krig og fred
      • Nedre Prinsdal gård
  • Kilder
    • Aker tellingskrets 1865
    • Aker tellingskrets 1900
    • Aker tellingskrets 1910
    • Aker tellingskrets 1917
    • Nasjonalbiblioteket
    • Aker adressebok
    • NIBIO verktøy
    • Forvandlingsvideoer
  • Kontakt
  • Park forlag
    • Holmlia i gamle dager >
      • Puslespill >
        • Puslespill-video-Ravnåsen
    • Historietur på Holmlia
    • Om Holmlias historie
    • Digital lokalhistorie
    • Kunst og industrihistorier >
      • Holm-Rosenholm
    • Holmlia-byen blir til bok
    • Bjørn Bonde
    • Tog og skinner
    • Kulturminner
    • Postkort
    • Bokpakker
  • Guidet historietur
  • Nyheter
  Min lokalhistorie
  • hjem
    • Holmlia >
      • Demo
      • Holmlia oversikt 1
      • Holmlia oversikt 2
      • holmlia-senter >
        • Holmlia senterområde
      • Rydningen >
        • Tore Vikers Rønningen
      • Villa Skogsus
      • Hallagerbakken Ravnåsen
      • Skovbakken
      • Lusetjern
      • Lia
      • Fjeldlund
      • De første boligblokkene >
        • Vivians barnehage
      • Gartnerjordet
      • Holm gård >
        • Endringene på Holm gård
        • Minner fra Holm gård
      • Nordre Aas gård >
        • Frantzen-hytta
      • Salamanderdammen
      • Holmlias glemte slåttemarker
      • Søndre Aas gård
      • Sør vest på Holmlia >
        • tornerose
      • Bertramjordet
      • Rosenholm
      • Bilene kommer til Holmlia
      • Gamle villaer
      • Veiene på Holmlia >
        • Veiene nord
        • Veiene sentralt
        • Veiene syd
      • Gamle stier og traseer
      • Jernbanen på Holmlia >
        • Hvor gikk toget
        • Ljansviadukten
        • Historier fra Ljansbroen
        • Ombyggingen av jernbanetrasseen
      • Holmlia-byen blir til >
        • Utbyggingen av Holmlia
        • Gamle Holmlia blir historie
        • Senter og fellesanlegg
        • Grønne Holmlia
        • Innflytting på Sloreåsen
      • Asperud
      • Vintereventyret
      • Stenalderfunn på Åsbråten >
        • Holmlia i steinalderen
    • Hauketo Prinsdal >
      • Asperud >
        • Asperud i krig og fred
      • Nedre Prinsdal gård
  • Kilder
    • Aker tellingskrets 1865
    • Aker tellingskrets 1900
    • Aker tellingskrets 1910
    • Aker tellingskrets 1917
    • Nasjonalbiblioteket
    • Aker adressebok
    • NIBIO verktøy
    • Forvandlingsvideoer
  • Kontakt
  • Park forlag
    • Holmlia i gamle dager >
      • Puslespill >
        • Puslespill-video-Ravnåsen
    • Historietur på Holmlia
    • Om Holmlias historie
    • Digital lokalhistorie
    • Kunst og industrihistorier >
      • Holm-Rosenholm
    • Holmlia-byen blir til bok
    • Bjørn Bonde
    • Tog og skinner
    • Kulturminner
    • Postkort
    • Bokpakker
  • Guidet historietur
  • Nyheter
Picture

Innflytting på Sloreåsen

Skrevet av Marius Park Pedersen
Etter omfattende planlegging siden 1972 sto endelig det første borettslaget i den nye "Holmlia-byen" ferdig og klar til innflytting høsten 1980.

I OBOS bladet nr 8 - 1979 ble tildelingen av de nye leilighetene kunngjort. Sloreåsen var det første feltet på Holmlia som ble utbygget. Det var meget stor interesse og da søknadsfristen forfalt 21.januar 1980 var det kun de med ansennitet frem til 1955 som fikk behandlet søknaden sin. Det viste hvor attraktivt det var. 

Sloreåsen borettslag, som er et Selvaag totalprosjekt, består av 277 boliger, noen i rekkehus, resten i terrasseblokker. Like nedenfor ble det bygget slalombakke med heis og lysanlegg. Nærmeste barneskole skulle bli på Hallagerbakken, men skolen åpnet ikke før to år etter (1982). Barna måtte i mellomtiden gå på Ljan skole, som de sognet til, eller andre barneskoler i nærheten.

Prisene for en 3-roms leilighet kostet fra kr. 78 000 og en månedlig leie på kr. 740. Den største 5-roms leiligheten på 122 kvadratmeter hadde et innskudd på kr. 130 000 og en månedlig leie på kr. 1330.
Picture
Første innflytting september 1980 - Fra Jubileumsavisen til Sloreåsen borettslag 15 år, 1996
Picture
Familien Lund var en av de seks første familiene som flyttet inn i Sloreåsen borettslag. De syntes det var et dumt spørsmål da journalisten spurte om de gledet seg. De hadde da ventet i seks år på å flytte inn i rekkehus og nå var de endelig ved målet. Og naturskjønne Sloreåsen var helt perfekt for familien Lund. 
- Roligere, mindre trafikkstøy og sist, men ikke minst: trær og natur rundt husene, er de fordelene som teller mest for familien fortalte Grethe Lund til avisen. Fascimile Arbeiderbladet 17.9.1980
Langt til butikken og barneskole i pionértiden
Etter 5 måneder var det fortsatt hektisk innflytning på Sloreåsen. I Arbeiderbladet 25.februar 1981 får vi et godt innblikk i dette:
Picture

Fest til krise

OBOS Konkurstruet 
Salget av nye boliger gikk ikke i det tempoet OBOS håpet. Hvis tusen leiligheter ble stående tomme tilsvarte det en kapital på 500 millioner kroner. Man visste ikke hvem som skulle betale regningen. Om ikke OBOS fikk en rimelig kjapp løsning på dette ville de være i den absurde situasjonen å risikere å gå konkurs.

Årsakene til omstendighetene på Holmlia skal ha ligget i den økonomiske situasjonen og boligpolitikken. For dårlig husbankbelåning, for høyt rentenivå og dårlig marked for de som skulle selge for så å kjøpe på Holmlia. I 1983 sto 20 ferdige leiligheter tomme, 500 under bygging utlyst men ikke solgt, ytterligere 200 leiligheter ikke utlyst og et felt på 380 leiligheter lagt på is.

Daværende assisterende direktør Martin Mæland i OBOS uttrykte stor bekymring og var usikker på om de våget å sette igang nye utbyggingsprosjekter. Arbeiderbladet 9.april 1983 skrev: Alarm på Holmlia: Kan bli "spøkelsesby". Det ble såpass kritisk at OBOS begynte på vårparten 1984 å arrangere "bolig-safari", en visningstur på Holmlia med underholdning med kjendiser. De fristet dessuten med gratis svømming i Holmliahallen.

​Barnehagekrisen i 1984
Om ikke situasjonen var nok anstrengt fra før ble det omtrent uholdbart for småbarnsfamiliene som hadde flyttet inn. Av 18 planlagte barnehager var 11 tomter klare, men kun 1 bevilget penger til (Sloreåsen barnehage som åpnet i 1982). På den tiden var det allerede 550 barn i barnehagealder men kun 86 fikk plass.

​Kristin Helstad i barnehageutvalget på Holmlia mente at folk følte at de hadde flyttet på falske premisser og at småbarnsfamilier hadde begynt å flytte fra Holmlia fordi de ikke fikk barna i barnehage. OBOS på sin side skyldte på kommunens dårlige økonomi.
Picture
Fascimile Arbeiderbladet 9.mai 1984
Picture
Fascimile Arbeiderbladet 22.mai 1984
Bedre tider og stor trivsel

Det gikk bra med OBOS og det ble åpnet flere barnehager på Holmlia etter hvert. Det ble enklere med nærbutikk og skole på Hallagerbakken som var nærmeste nabolag. Det var fortsatt innflytning i begynnelsen av 1982.

Mange stortrivdes på Sloreåsen. Familien Johnsen flyttet inn 12.desember 1980. De hadde bodd i de første boligblokkene på Holmlia siden 1962, så ny i området var de slettes ikke. ​Karen Johnsen forteller: -Det var spennende å flytte til Sloreåsen. Vi gledet oss til å få en liten hage og det å kunne gå rett ut i hagen, vi hadde jo bodd i leilighet i mange år og var fornøyde med det også. Det var en fin opplevelse å flytte inn her og har vært veldig fornøyde med å bo her. 

I forbindelse med jubileumsavisen for borettslaget 15 år, 1996 ble noen beboere intervjuet om hva de mente om Sloreåsen:

​Ellen Holt flyttet inn i 1981 og trivdes fra første sekund. Et helt ideelt sted for barn å vokse opp! Beliggenheten er super, leilighetene fine og godt nabolag.

Kari Mjøvik med familien flyttet inn i 1986. Det er et bra sted for barn å vokse opp. Familien trives fantastisk bra her.

Hilde Styrkestad flyttet inn i 1987. Ungene er trygge, god kontakt med naboene imellom. Det er også positivt at sammensetningen av beboerne er i alle aldre og ulike familiemønstre.

Tom Bråten flyttet inn 1995. Setter pris på naturen med det rike fugle- og dyrelivet. Kort vei til sjøen samt en sentral beliggenhet gjør Sloreåsen et perfekt sted å bo.
Picture
Ryktet om den nye drabantbyen spredte seg. Flere bosatte seg i de nye borettslagene og i 1988 var interessen på kokepunktet. Det sto 400 i kø for å kjøpe leilighet i Tirilltoppen borettslag på Toppåsen. Det var snakk om 125 boliger hvorav 300 interesserte kom på salgsmøte. 80 leiligheter ble solgt umiddelbart. Holmlia var i ferd med å bli et svært populært sted å flytte til. 

Holmlia-byen bygges!
Picture
Oversiktskart over planlagte byggefelt på Holmlia 1975. Kilde: Oslo byplankontor disposisjonsplan 5.0 
Etter Sloreåsen ble nye boligfelt som Asperud, Hallagerbakken og Ravnåsen bygget ferdig. På kartet over ser du et tidlig oversiktskart laget i 1975. I løpet av 5 år ble Holmliaplanen endret, noe ble forkastet og noe ble lagt til. Når det gjaldt rekkefølgen på utbyggingen ønsket de da å prioriterte Asperud før Toppåsen. Lerdalstoppen var opprinnelig planlagt som friområde uten bebyggelse men tydeligvis ble dette også revidert. 
Picture
Rik lokalhistorie på Holmlia
Det er blitt veldig fint på Holmlia og de fleste er enige om at planleggingen på 70-tallet var vellykket. I dag kan vi glede oss over en fin blanding av bebyggelse med grønne lunger, friområder, kort vei til skoler og butikker .

Det er nå cirka 50 år siden planleggingen av Holmlia-byen startet. Mange borettslag, skoler og barnehager har allerede feiret flere jubileumer.

Det er interessant å lære om utbyggingen på Holmlia og ikke minst om historien før det. Det er viktig å vite at Holmlia har en rik lokalhistorie. Når man kjenner mer til denne kan det skape en følelse av tilhørighet, felles identitet og stolthet. Derfor er det samfunnsnyttig å ivareta og formidle historien. Jo mer man vet jo mer interessant er det å ferdes rundt på Holmlia! 
Picture
BESTILL BOKEN - KLIKK HER - EN FLOTT GAVE TIL DEG SELV ELLER NOEN DU KJENNER!
Viktige årstall fra Holmlias lokalhistorie

av Marius Park Pedersen, holmliahistorie.no
​
400-600 Bygdeborgen på Rosenholm
1322 Bjørn Bonde fra Aas blir tatt for ulovlig hogst
1350 Hallvard bor på Holm gård
1529 Ridder herr Krummedike, første privateier på Holmlia
1577 Hovedøya kloster eier Holm gård
​1594 Bispen over Lusetjern
1617 Holm gård er krongods
1639 Bertelssønnene eier Aas
1667 Kronen solgte Holm til Michael Opitz
1712 Oberst J.W. von Øtken eier Aas og Holm
1797 Lars Christiansen eier hele Holmlia
1838 Rosenholm blir utskilt fra Holm som selveierbruk
1849 Aas blir delt i to, Aas nordre og Aas søndre
1856 Christoffer Monsen får tinglyst bruksrett på Lia

1860 Skovbakken blir utskilt fra Øvre Ljan
1861 Rydningen blir utskilt fra Øvre Ljan
1862 Ravnåsen blir utskilt fra Øvre Ljan
1859 Hannibal og Petrine Iversen overtar Holm gård
1865 Ole Halvorsen bor på Lia
1873 Cand.jur. Boye Strøm finner dalfiol på Holmjordene
1879 Smaalensbanen åpner
1900 Helene Karoline Mathisen bor på Ravnåsen (Mor Ravnåsen)
1902 Håkon Iversen overtar Holm gård
1902 Fjeldlund blir utskilt fra Holm gård
1903 Lia blir utskilt fra Holm gård
1905 Matheus Stensrud overtar Skovbakken
1906 Sigurd Johansen fikk skjøtet på Rydningen
1908 Prestangen overtar Holm gård
1913 Julius Andersen kjøper Skovbakken
1917 Villa Skogsus blir bygget
1918 Olaf Frantzen overtar Nordre Ås
1920 Moss Betonkompani kjøper Rosenholm
1922 Jørgen og Magnhild Prinsdal bor i Villa Fjeldlund
1922 Villa Borgheim står ferdig
1923 Ole og Inga Ruud bor på Rosenholm
1924 Monrad Ek kjøper Søndre Aas gård
1925 Smaalensbanens gamle trasé blir nedlagt
1928 Johan Thidemansen kjøper Holm gård
1929 Ljansviadukten rives
1932 Holmlia stoppested for jernbanen åpnes
 
1933 Familien Røren kjøper Villa Borgheim
1937 Harald Lund kjøper Villa Skogsus
​
​1937 Peter Kindseth etablerer Strandås hyttefelt
1944 Tyskerne lager oljerørgate i Lusetjerndalen​
1945 Anton og Anna Finstad overtar Nordre Ås
​1945 Aase Viul starter minkfarm på Ravnåsen
1947 Eiendommen på Holm gård blir fradelt
1950 Holm gård blir solgt til Bygningsteknisk konsulentkontor
1951 Industri etablerer på Holmlia, blant annet Betonmast
1953 Per Thorkildsen Plasticindustri starter på Holmlia
1956 De første boligblokkene på Holmlia ferdigbygget
​
1959 Figur Kunst starter gipsfabrikk på Nordre Ås
1963 Rosenholm selges til kommunen
​1965 Ravnåsen selges til kommunen
1967 Rydningen selges til kommunen
1970 Kommunen overtar Søndre Aas gård
1972 Utbyggingsplanene for Holmlia starter
1976 Holmliaplanen / Disposisjonsplanen vedtas
1978 Byggestart av den nye "Holmlia-byen"
1979 Anne Kinge og Arve Bergland flytter til Søndre Aas
1980 Første innflytning i Sloreåsen borettslag
1981 HM Kong Olav besøker Holmlia
1981 Fjernvarmeanlegget starter
1982 Nye Holmlia togstasjon åpner

1982 Holmlia Sportsklubb stiftes
1982 Holmlia senter åpner
1982 Hallagerbakken skole åpner 
1982 Sloreåsen barnehage åpner 
​1983 Holmliahallen åpner
1984 Bystyret vedtar å bevare Søndre Aas gård
1984 Televerkets telefonsentral starter på Asperud

1984 Borettslagene etablerer kabelnettselskap
1984 Rosenholm skole åpner
1984 Holmlia skole åpner
1985 Holmlia parsellhager etableres
1986 Deichman bibliotek, avd. Holmlia åpner
​1987 Utsmykning plasseres ut,
-Bård Breiviks "Fire steiner på fire steder"
-Beth Wyller "Holmliasteinen" på togperrongen
1988 Toppåsen skole åpner
​1993 Holmlia kirke innvies
1995 Lusetjern skole åpner
1995 Vedtak om å bevare Søndre Aas gård igjen
1995 Oppføring av paviljongen
​
1996 Bydelsparken innvies
1999 Vær Stolt festivalen lanseres
2014 Holmlia PressPlay åpner
​​2021 Nye Holmlia senter (åpner 11.november)

Holmlia-byen blir til
Utbyggingen av Holmlia 

Kapittel 1: Planleggingen starter
Kapittel 2: De opprinnelige planene for Holmlia
Kapittel 3: Gamle Holmlia blir historie
Kapittel 4: Senter, skoler og nærservice
Kapittel 5: Grønne Holmlia
Kapittel 6: Den første innflyttingen

Mer informasjon om boken Holmlia-byen blir til

Tilbake til hovedside



Min lokalhistorie