Fjeldlund og Borgheim
Av Marius Park Pedersen
|
For ca 125 år siden ble den flotte tømmervillaen "Fjeldlund" bygget. Dette var det første bolighuset på Holmlia. I 1917 står slakter Hans Eriksen som eier og i følge adresseboken for Aker var adressen som følger: "Holmveien, Hauketoon, Ljan". På den tiden ble Hauketo navnet brukt helt opp hit(!). I folketellingen samme år finner vi også to forskjellige måter å skrive adressen på "Fjeldlund pr. Ljan" og "Fjeldlund, Ljan st.".
Det var mye som ble oppkalt etter villaen. For eksempel Fjeldlund boligsameie og barnehagen i Holmliveien (Må ikke forveksles med Holmliaveien). Hele området ble i begynnelsen kalt Fjeldlund senter. I 1981 fikk den nye veitraseen inn til Holmlia navnet Fjeldlundveien, men senere (1982) omdøpt til Holmliaveien, antakelig samtidig som (selve) senteret ble omdøpt til Holmlia etter togstasjonen. Det var nok smart å ha samme navn på senteret som togstasjonen. På 20-tallet var det butikk her og den ble hyppig besøkt av de som arbeidet på jernbanelinjen i forbindelse med omleggingen over Hauketo. |
Foto fra boken "Om Holmlias historie" av Arnfinn Nygaard. Fotoet er utlånt av Hans Jørgen Prinsdal. Villaen lå mellom dagens Holmlia senter vei nr.8 og nr.4. På utearelaet mellom bebyggelsen. Se sammenligning under.
|
|
I den flotte tømmervillaen bodde også familien Landén. Carl og Helene Landén skal begge ha vært døve og hadde tre barn, Finn, Harry og Ragnhild.
Her bodde også Axel Larsen Fleischer på sine gamle dager og ble tatt vare på av familien Landèn. Fleischer var malermester og grunnla norges første døveforening (i Oslo) som 18-åring i 1878. Carl var opprinnelig fra Värmland i Sverige og kom til Norge da han var 24 år gammel . Han jobbet som skotøyarbeider på Standard skofabrikk i Oslo. Helene hadde visstnok en fantastisk utstråling og ble omtalt som en utrolig snill dame man bare ble veldig glad i. Da Helene fylte 70 år ble hun feiret med disse hyggelige ord i bladet Tegn og tale nr 9 i mai 1953: "Hun er et eiegodt menneske. I over 20 år pleiet og stelte hun for Axel Fleischer, og ellers har hun alltid holdt hjemmet åpent for alle døve. Disse er så hjertelig velkommen hos henne." Sønnen Harry Landén var en habil syklist, var god i friidrett og en særdeles god terrengløper. En sesong vant han alle løpene i juniorklassen. På begynnelsen av 30-tallet ble han nevnt i Arbeiderbladet en rekke ganger. Dessuten ble han en populær døvetolk, ivrig tegnspråk lærer og hadde hatt mange tillitsverv. Han ble lærer i voksen alder og jobbet på Hersleb skole før han pensjonerte seg. |
Carl Landén med six-pence lue blant andre døve skotøys-arbeidere i 1918 utenfor fabrikken. Foto avbildet i Journal for døve nr. 1 - juni 1992.
Driften stanset i 1958 og i 2005 ble fabrikken bygd om til boliger og heter i dag "Borettslaget den norske skofabrikk." |
Den andre flotte tømmervillaen het Borgheim. Navnet fordi det var bygget en fin steinborg rundt huset. Inngangssiden var fra tunet/gårdsplassen på baksiden. Her bodde blant annet bestyrer David Gundersen. Han hadde en flott automobil med kjennetegn C3119, Oakland All American. Senere flyttet Einar Røren med familie inn i Borgheim. Einar var onkelen til Wenche Foss og datteren danset senere ballett på Chat Noir.
De flotte villaene ble revet på 70-tallet i forbindelse med utbyggingen av det nye senteret.
Prøv sammenligningsverktøyet vårt under! Klikk her for større kart