Fjeldlund og Borgheim
Av Marius Park Pedersen
|
Den flotte tømmervillaen "Fjeldlund" ble sannsynligvis oppført like etter at eiendommen ble utskilt fra Holm gård i 1902. Dette var den første villaen på Holmlia. I 1917 står slakter Hans Eriksen som eier og i følge adresseboken for Aker var adressen som følger: "Holmveien, Hauketoon, Ljan". På den tiden (før 1925) var det poste restante (pr.) ved Ljan jernbanestasjon.
Den koselige rødmalte tømmervillaen ble dessverre revet i forbindelse med utbyggingen av Holmlia, men Fjeldlund boligsameie og barnehagen i Holmliveien (Må ikke forveksles med Holmliaveien) har fått navn etter den. I de opprinnelige disposisjonsplanene for den nye Holmlia-byen på 1970-tallet ble dette stedet med rette kalt Fjeldlund senterområde men ble etter hvert omdøpt til Holmlia Senter. I 1981 fikk den nye veitraseen (noen kalte den for autostradaen) inn til senteret navnet Fjeldlundveien, men senere (1982) omdøpt til Holmliaveien. På 1920-tallet var det butikk i 1.etasje som Hilmar Petersen eide. Han lot søsteren sin Magnhild stå for den daglige driften. Butikken ble godt besøkt av anleggsarbeidere på jernbanen i forbindelse med linjeomleggingen over Hauketo (ferdigstilt 1925). |
Foto fra boken "Om Holmlias historie" av Arnfinn Nygaard. Fotoet er utlånt av Hans Jørgen Prinsdal. Villaen lå mellom dagens Holmlia senter vei nr.8 og nr.4. På utearelaet mellom bebyggelsen. Se sammenligning under.
|
|
På Fjeldlund bodde også familien Landén. Carl og Helene Landén skal begge ha vært døve og hadde fire barn, Finn, Harry , Kari og Ragnhild.
Carl var opprinnelig fra Värmland i Sverige og kom til Norge da han var 24 år gammel . Han jobbet som skotøyarbeider på Standard skofabrikk i Oslo. Helene hadde visstnok en fantastisk utstråling og ble omtalt som en utrolig snill dame man bare ble veldig glad i. Da Helene fylte 70 år ble hun feiret med disse hyggelige ord i bladet Tegn og tale nr 9 i mai 1953: "Hun er et eiegodt menneske. I over 20 år pleiet og stelte hun for Axel Fleischer, og ellers har hun alltid holdt hjemmet åpent for alle døve. Disse er så hjertelig velkommen hos henne." Familien tok seg av Axel Larsen Fleischer på sine gamle dager og ble tatt vare på av familien Landèn. Fleischer var malermester og grunnla norges første døveforening (i Oslo) som 18-åring i 1878. Sønnen Harry Landén var en habil syklist, var god i friidrett og en særdeles god terrengløper. En sesong vant han alle løpene i juniorklassen. På begynnelsen av 1930-tallet ble han nevnt i Arbeiderbladet en rekke ganger. Dessuten ble han en populær døvetolk, ivrig tegnspråk lærer og hadde hatt mange tillitsverv. Han ble lærer i voksen alder og jobbet på Hersleb skole før han pensjonerte seg. |
Carl Landén med six-pence lue blant andre døve skotøys-arbeidere i 1918 utenfor fabrikken. Foto avbildet i Journal for døve nr. 2 - oktober 1992.
Driften stanset i 1958 og i 2005 ble fabrikken bygd om til boliger og heter i dag "Borettslaget den norske skofabrikk." |
Artikkel om familien Landén
I Søndre Aker Historielags årsberetning for 2021 ble det trykket en artikkel om familien Landén, se fra side 31. Du kan laste ned årsberetningen her
I Søndre Aker Historielags årsberetning for 2021 ble det trykket en artikkel om familien Landén, se fra side 31. Du kan laste ned årsberetningen her
| søndre_aker_historielag_Årsberetning_2021.pdf |
|
|
|
|
Den andre flotte tømmervillaen het Borgheim og lå på nabotomten til Fjeldlund. Navnet fordi det var bygget en fin steinborg rundt huset. Inngangssiden var fra tunet/gårdsplassen på baksiden. Villaen var innflyttingsklar i 1922 og var oppført av Skogbestyrer Sigvard Gundersen. De første som flyttet inn var datteren Sigrid som var nygift med Karl Albert. David Gundersen, broren til Sigrid flyttet også inn. Han hadde en flott automobil med kjennetegn C3119, Oakland All American. Les mer om "Bilene kommer til Holmlia".
Senere flyttet Einar Røren med familie inn i Borgheim i 1933 og kjøpte det tre år senere. Einar var onkelen til Wenche Foss og datteren danset senere ballett på Chat Noir. Du kan lese mer om Borgheim i turheftet "Historietur på Holmlia" og i boken "Holmlia-byen blir til". Du kan også lese om andre gamle villaer på Holmlia her. |
|
Borgheim ble også revet på 1970-tallet i forbindelse med utbyggingen av det nye senteret. Les mer i kapittelet "Gamle Holmlia blir historie" i boken "Holmlia-byen blir til".
Prøv sammenligningsverktøyet vårt under! Klikk her for større kart