Det store T-bane prosjektet for Holmlia og Søndre Nordstrand
Av Marius Park Pedersen
Visste du at det en gang var planer om å bygge ut T-banen med stasjoner på Holmlia, Bjørndal og Gjersrud i tillegg til Mortensrud? I 1973 ble det lansert flere banekombinasjoner. Her er først et lite bakteppe:
Lambertseterbanen 1966 - Foto: NCAs samling
|
Allerede i 1898 ble forstadsbane etablert i Kristiania og med undergrunn i 1928. Tunnelbanen som vi kjenner i dag ble vedtatt bygget i 1954. Den ble innviet 22. mai 1966 med den første moderne T-banelinjen. Stor fest med kongen tilstede da Lambertseterbanen åpnet for trafikk til Bergkrystallen. Prosjektéringskontoret for by- og forstadsbaner utga i september 1972 "Tunnelbanen. Forslag til mulige fremtidige utvidelser i Oslo-regionen." Oslo byplankontor lanserte alternative rammeplaner for utbyggingsplan for Holmlia og bydel Søndre Nordstrand i mai 1973. Her fremgår det blant annet interessante og omfattende planer for tunnelbanen i vår bydel. |
Faksimile fra Oslo byplankontors SN2 - 1973. Last ned dette kartet:
| utsnitt_tenkt_tbanenett_1973_oslo_byplankontor.png |
T-banestasjonen på Fjeldlund (senere Holmlia senter) var tegnet inn i disposisjonsplanene til Holmlia-utbyggingen. "Tog og t-bane skulle sikre godt kollektivtrafikksystem" i følge bystyrevedtak i 1973 vedrørende Søndre Nordstrands utbyggingsmønster.
|
I en rapport som ble kalt "SN 1” (Søndre Nordstrand 1) ble det konkludert med at system H i prinsippet ga den beste banebetjeningen av Søndre Nordstrand.
Reisetiden med T-bane fra Holmlia til sentrum ble beregnet til ca. 30 minutter. Den var derfor i liten grad attraktiv for reiser til det sentrale byområdet, der jernbanen ga et godt (og bedre tilbud), selv om T-banen kunne gi kortere gangavstander. Det var vesentlig kontakten med Nordstrand / Østensjø-området, og til dels Groruddalen, som T-banen skulle tjene i Holmlia. (Eksempler: Arbeidsreiser til Holmlia, fritidsreiser (Østmarka) osv.). Det var den gang også tenkt at en T-bane forbindelse kunne kapasitetsmessig erstatte "Ljabrudiagonalen". Det var tenkt en restriktiv holdning til bilbruk og at en tverrforbindelse kunne løses uten ny veibygging. Man mente dessuten at kvaliteten på Oslos kollektivsystem ble forbedret vesentlig om t-banen ble ført frem til kontakt med jernbanen på Holmlia. En eventuell utbygging på Svartskog kunne også muliggjøre en forlengelse av T-banen fra Holmlia ut dit. |
System "H"
|
Det ble presentert tre banekombinasjoner:
I Forlengelse av Østensjøbanen fra Skullerud til Holmlia (6,3 km) og Lambertseterbanen fra Bergkrystallen til Gjersrud (5,3 km). Overgangsstasjon mellom banene ved Mortensrud.
II Forlengelse av Østensjøbanen fra Skullerud til Holmlia (6,3 km) og Ekebergbanen ombygd etter en trasé fra Vålerenga under Ekebergplatået via Nordseter til Gjersrud (11,7 km). Overgangsstasjon mellom bane ved Bjørnerud.
III Forlengelse av Lambertseterbanen fra Bergkrystallen til Holmlia (6,2 km), og traséen under Ekebergplatået til Gjersrud (11,7 km), som ovenfor.
I Forlengelse av Østensjøbanen fra Skullerud til Holmlia (6,3 km) og Lambertseterbanen fra Bergkrystallen til Gjersrud (5,3 km). Overgangsstasjon mellom banene ved Mortensrud.
II Forlengelse av Østensjøbanen fra Skullerud til Holmlia (6,3 km) og Ekebergbanen ombygd etter en trasé fra Vålerenga under Ekebergplatået via Nordseter til Gjersrud (11,7 km). Overgangsstasjon mellom bane ved Bjørnerud.
III Forlengelse av Lambertseterbanen fra Bergkrystallen til Holmlia (6,2 km), og traséen under Ekebergplatået til Gjersrud (11,7 km), som ovenfor.
|
|
|
To alternativer uten kontakt til Holmlia:
IV Forlengelse av Lambertseterbanen (eventuelt Østensjøbanen) fra Bergkrystallen (Skullerud) til Gjersrud (6,3 km).
V Forlengelse av Lambertseterbanen (Østensjøbanen) fra Bergkrystallen (Skullerud) til Mortensrud (2,4 km) og Ekebergbanen til Gjersrud (11,7 km).
IV Forlengelse av Lambertseterbanen (eventuelt Østensjøbanen) fra Bergkrystallen (Skullerud) til Gjersrud (6,3 km).
V Forlengelse av Lambertseterbanen (Østensjøbanen) fra Bergkrystallen (Skullerud) til Mortensrud (2,4 km) og Ekebergbanen til Gjersrud (11,7 km).
|
|
|
For Bjørndal og Gjersrud ville bruk av Ekebergbanen by på store fordeler i form av redusert reisetid til sentrum (ca. 10 min. reduksjon i forhold til Lambertseter - og Østensjøbanen). Hauketo stasjon var imidlertid en utfordring for utbygging på grunn av foreslåtte friområder og vanskelige grunnforhold.
Med tanke på eventuell fremtidig forlengelse av t-banen til datidens Oppegård holdt de også mulighetene åpne for t-banestasjoner sentralt nær boligområdene på Holmlia (Se illustrasjon "T-bane på Holmlia"). Men å stoppe t-banen ved Søndre Aas var ikke så gunstig mente de. Konklusjonen i 1973 ble at den videre planleggingen av Holmlia-området baserte seg på at Østensjøbanen ble ført frem til Holmlia stasjon, og at det skulle være mulig senere å føre banen videre til (datidens) Oppegård. |
T-bane på Holmlia
|
Disposisjonsplanen ble vedtatt i 1976 med "Ljabrudiagonalen" som foretrukket tverrforbindelse. (Disposisjonsplanen kan studeres nærmere i boken "Holmlia-byen blir til").
I 1979 er fortsatt T-bane prosjektet i live. Men det var kun aktuelt dersom banen ble forlenget til Bjørndal. Det var nå tre alternativer man vurderte:
1. Det letteste og billigste alternativet var forlengelse til Holmlia stasjon ved Fjeldlund (Holmlia senter) med endelig endestasjon øst for jernbanen. Kostnadene ble estimert til 62 millioner kroner.
2. Det andre alternativet innebar forlengelse til Holmlia stasjon med stasjon under senterområdet vest for jernbanen og med mulighet til forlengelse til Åsbråten. Pris: 95 millioner kroner.
3. Siste og dyreste alternativ gikk ut på å forlenge til Holmlia med stasjon ved Skovbakken / Ravnåsen og Åsbråten, men da med dårlig kontakt til senteret og jernbanen. Kostnad: 125 millioner kroner.
Det ble ingen utbygging med tunnelbane til Holmlia, men mange år etter (i 1997) ble T-banen forlenget fra Skullerud til Mortensrud som foreløpig er den eneste T-banestasjonen i bydel Søndre Nordstrand.
Med tanke på utbyggingsplanene på Gjersrud / Stensrud bør kanskje en del av planene revitaliseres(?).
I 1979 er fortsatt T-bane prosjektet i live. Men det var kun aktuelt dersom banen ble forlenget til Bjørndal. Det var nå tre alternativer man vurderte:
1. Det letteste og billigste alternativet var forlengelse til Holmlia stasjon ved Fjeldlund (Holmlia senter) med endelig endestasjon øst for jernbanen. Kostnadene ble estimert til 62 millioner kroner.
2. Det andre alternativet innebar forlengelse til Holmlia stasjon med stasjon under senterområdet vest for jernbanen og med mulighet til forlengelse til Åsbråten. Pris: 95 millioner kroner.
3. Siste og dyreste alternativ gikk ut på å forlenge til Holmlia med stasjon ved Skovbakken / Ravnåsen og Åsbråten, men da med dårlig kontakt til senteret og jernbanen. Kostnad: 125 millioner kroner.
Det ble ingen utbygging med tunnelbane til Holmlia, men mange år etter (i 1997) ble T-banen forlenget fra Skullerud til Mortensrud som foreløpig er den eneste T-banestasjonen i bydel Søndre Nordstrand.
Med tanke på utbyggingsplanene på Gjersrud / Stensrud bør kanskje en del av planene revitaliseres(?).
Mortensrud T-banestasjon juni 2005 - Foto: de Academic
Se videoen:
Artikler som kan være av interesse:
Jernbanehistorien på Holmlia
Bilene kommer til Holmlia og omegn
Veiene på Holmlia
Holmlia-byen blir til
Utbyggingsplanene på Holm & Rosenholm
Hovedside