Søndre Aas gård
Av Marius Park Pedersen
|
Aas har ligget på Holmlia ihvertfall siden middelalderen. Det vet vi gjennom historien til Bjørn Bonde. Han er den første navngitte personen vi kjenner til i vår bydel og antakelig bodde han på gården som leilending. Første gangen vi hører om Aas gård er gjennom historien Bjørn blir stilt for retten av selveste prosten i Mariakirken, herr Ivar Olavsson. Året er 1322 hvor han blir tatt for ulovlig hogst i selveste kongens almenning "Kolvass skov" ved Kolbotnvannet.
Det var ganske mye han hadde hogd, hele 39 vedreis innrømte Bjørn å ha forsynt seg med. Dette var store verdier på den tiden. Prosten mente han hadde hogd mer men Bjørn ble (heldigvis) trodd da han avla ed. Han måtte til slutt betale en bot på 3 mark, 5 ører og 15 penninger. Bjørn Bonde har fått en vei oppkalt etter seg ved Søndre Åsgården borettslag. Les hele historien her. Aas gård ble delt i 1849 som Aas nordre og Aas søndre. I dag heter de Nordre Ås og Søndre Aas gård og miljøsenter. I dag er det et svært aktivt miljø på gården, som ikke bare minner en om svunnen tid. Kulturlandskapet holdes i hevd gjennom beitemark. Kommunen overtok eiendommen i 1970 og var opprinnelig lagt ut til boliger i forbindelse med utbyggingen av Holmlia. Takket være det utrettelige arbeidet til Arve Bergland og Anne Kinge ble gården bevart, mens blant annet Holm gård og flere andre småbruk ble sørgelig revet. Dette kan du lese mer om i boken "Holmlia-byen blir til". I dag drives gården med mange ulike gode tilbud takket være mange gode mennesker som støtter gården. Ansatte og frivillige. |
Artikler som kan være av interesse:
Husmannsplasser og husmannsfolk på Holmlia del 1 & 2 Husmannsplasser under Ås - Oreleina og Åsbråten |
Søndre Aas gård med blått skilt
Det første på Holmlia. I nabolaget har disse allerede blitt beæret med blått skilt: Stubljan, Den Fredrikshaldske Kongevei, Hauketo gård, Ljabru gård, Ljan Skydsstation og Ljabrochausseen.
Daglig leder for Søndre Aas gård og miljøsenter Marit Bøhler Pihl er kjempeglad for at det endelig er på plass. «Lokalhistorie er så viktig og vi er så heldige på Holmlia at vi har en så historisk plass. Det er kjempeviktig å formidle og bevisstgjøre alle hvilken perle gården er!»
Det første på Holmlia. I nabolaget har disse allerede blitt beæret med blått skilt: Stubljan, Den Fredrikshaldske Kongevei, Hauketo gård, Ljabru gård, Ljan Skydsstation og Ljabrochausseen.
Daglig leder for Søndre Aas gård og miljøsenter Marit Bøhler Pihl er kjempeglad for at det endelig er på plass. «Lokalhistorie er så viktig og vi er så heldige på Holmlia at vi har en så historisk plass. Det er kjempeviktig å formidle og bevisstgjøre alle hvilken perle gården er!»
|
Levende kulturarv
Lene Halvorsen og Sara Kinge Bergland forteller: "Her har vi mange gamle hesteredskaper, flere er fortsatt i bruk, mens andre har stått lagret på låven i årevis. Vi har blant annet tømmerdoning (bukk og geit), en 150 år gammel spiss slede, en over 100 år gammel høyvogn, kjøkkenvogn, stastrille og møkkakjerre. I tillegg har vi langslede, breislede og en plankevogn som også er over 100 år gammel. Vi har også mye gammelt jordbruksredskap." Søndre Aas gård er et godt eksempel på "levende kulturarv" hvor man i dag underviser om dyr, redskaper, grønnsaksdyrking og generell gårdsdrift. Hver uke har Lene og Sara besøk fra både barnehager og skoler på Holmlia. Man følger et årshjul hvor man sår på våren og høster på høsten. |
Man får være med på livet i hønseflokken fra egg som ruges til små søte kyllinger i klasserommet før de flytter tilbake på gården og mye mer. Dette er verdifull læring, som man sannsynligvis husker resten av livet.
Det er svært viktig at barn og ungdom tilegner seg kunnskap om disse temaene. Søndre Aas gård er en viktig del av Holmlias lokalhistorie.
Det er svært viktig at barn og ungdom tilegner seg kunnskap om disse temaene. Søndre Aas gård er en viktig del av Holmlias lokalhistorie.
Se denne videoen og lær om bygningene på Søndre Aas gård
I riktig gamle dager:
Dagliglivet på Søndre Aas
|
May-Lis A. Enger og foreldrene Ferdinand og Margot Walø Andersen flyttet inn i Bryggerhuset (drengestua) på Søndre Aas gård i 1946. Bestefaren Karl Johan andersen bodde også på gården og jobbet som gartner.
Familien bodde der i 26 år og May-Lis har mange gode minner og forteller gjerne om livet på gården; Det var mange hyggestunder. Jeg husker godt hesten Blesen.. Jeg elsket ham, men han var for stor til å ri. Kolla, kua, likte ikke barn, men hun og Blesen var gode venner. Hunden, Trofast, en blanding av fuglehund og noe annet. Han godtok de fleste, men hadde han fått noe i labben, torner eller glassbiter, var det bare meg som fikk lov å røre labbene hans. Han ventet på meg hver dag fra skolen. Satt på låvehjørnet og ventet og han fulgte meg dit hver dag. Snille, gode Trofast. 
Bryggerhuset hvor blant andre familien Andersen bodde. Her lagde man såpe i gamle dager. May-Lis erindrer fortsatt den spesielle såpelukten.
Faren min jobbet for Fred Olsen. Han hadde en blå Ford lastebil. Han kjørte alle gårdens beboere til stemmelokalet når det var valg. Om sommeren og høsten var jeg med på innhøsting og potetplukking.
Jeg husker også en gang det var virkelig store eventer på gang, blant annet motorsykkelrally. Og når vi satt på utedoen kunne vi se rådyrene, elg og reven som hoppet opp og ned for å ta en orm. Vinteren ble spesiell da Bernt Eek (som bodde i hovedbygningen på gården) kjørte ut med traktor for å måke. Så var det slaktingen som jeg rømte fra. Jeg orket ikke høre grisene skrike. Det var masse snø. Jeg gravde snø ut av hjulene på barnevognen til mine to eldste døtre hver tiende meter. Det var et slit! Vi gikk til ila etter vann og det var ca 300 meter å gå med to fulle vannbøtter sommer som vinter.. Julen var spesiell. Det har alltid vært min høytid. Faren min handlet til jul og han var alltid redd for at det skulle være for lite mat i tilfelle det kom besøk. Han var en veldig snill mann. Om sommeren var alle vi søskenbarn samlet på Søndre Aas. Hver sommerferie. Vi var fire søskenbarn født vinter, vår og sommer 1945. Lisbeth fra Spydeberg, Torgeir fra Ski, Freddy fra Sinsen og meg. Da kommunen eksproprierte gården i 1972 flyttet vi til Tangen gård på Klemetsrud. Deretter flyttet vi til Lindeberg og var tilbake i Ravnkroken på Holmlia mens huset vi bygde ble ferdig på Hauketo. Det var litt skremmende å komme tilbake da alt var forandret her. Når det gjelder utbyggingen av Holmlia synes jeg det var ok med ny bebyggelse, men de kunne tatt vare på mer av de gamle stedene og veiene. Tusen takk til May-Lis for denne fine historien fra Søndre Aas. |
May-Lis A. Enger
LurveJenny var villkatten, som bar alle ungene hjem og under låven. En av dem var skjeløyet og jeg kalte ham Nulle. Jeg husker 17 kattunger som jeg hadde i dukkevognen og de malte og sov. Alle var LurveJennys unger. Cornel Pajor var en helt grå, slank katt som var oppkalt etter den ungarske skøyteløperen som alltid hadde grå tricot. Han brakk ryggen i låvedøra under en storm og begge låvedørene slo igjen over ryggen hans. Jeg løftet ham forsiktig opp og bar ham inn i hundehuset og under en sekk. De voksne snakket om å skyte ham. Jeg skrek, holdt på ham og behandlet ham. Tredje dagen klarte han å gå ut, alene. Han ble gammel. Jeg var 5 år den gangen, og visste ikke hva og hvorfor jeg gjorde det.
Jeg hadde også en okse, svart og hvit. Han het Truls og jeg ble helt fra meg da han etter hvert ble slaktet og havnet på middagsbordet. Jeg gråt og løp fra middagen. Det var helt grusomt. Moren min lovte meg at det ikke skulle skje igjen. Midt i hønsehagen sto et kirsebærtre og der satt jeg høyt opp og matet hønene til de fikk magesyke. Det ble også holdt Kirkeforening på Søndre Aas og jeg husker at jeg sang der da jeg var liten. Jeg begynte på Ljan skole i 1952 og fullførte 1, klasse. Vi gikk på Vellet i Prinsdal i mer enn ett år til Prinsdal skole åpnet. Vi gikk Høydalsveien hver eneste dag og med bronkitt 4-5 ganger i året. Det var tungt men hadde alltid en time til rådighet. Første time begynte Som regel halv ni. Vi gikk i mørke veier for det var ikke mye gatelys den gangen. På vinteren gikk vi på ski. Da vi ble større syklet vi. Mamma jobbet på plastfabrikken til Per Thorkildsen. Jeg var vel rundt 15 år og hadde sommerjobb der. 
Deilig og landlig også på dagens Søndre Aas gård.
|
Her er to koselige foto fra gården. May-Lis med farfaren sin, Karl Johan Andersen, nedenfor hønse- og grisehuset i 1947. Det var en flott og ganske stor bygning. May-Lis forteller at kåpen hun er ikledd var grå med blått bærestykke. På det andre fotoet ser vi May-Lis to år senere (1949) med en fin barnevogn. Vognen og dokken fikk hun av farfaren sin. I bakgrunnen ser vi våningshuset og et eldre stabbur. På denne tiden hadde Bernt Eek nylig overtatt gården etter faren sin Monrad.
|
Her kan du prøve sammenligningsverktøyet: |
Artikler som kan interessere deg:
Nordre Ås
Den svenske krigsfangen Carl Larsen som ble oppsitter på Ås gård i Aker.
Bertramjordet
Husmannsplasser under Ås
Nordre Ås
Den svenske krigsfangen Carl Larsen som ble oppsitter på Ås gård i Aker.
Bertramjordet
Husmannsplasser under Ås