Idyllen rundt Salamanderdammen
Skrevet av Marius Park Pedersen
Dette er en liten studie om hvordan man kan arbeide med lokalhistorie. I denne fortellingen får du vite hvordan det ene interessante funnet ledet til et annet. Jeg har kalt studien: "Idyllen rundt Salamanderdammen" - God fornøyelse!
|
Slik startet saken: Jeg ble kontaktet av pedagogisk leder i Nordre Ås barnehage, Malin Lifvergren, hvor hun spurte spesifikt om en mystisk ruin rett utenfor gjerdet i barnehagen. Barna lekte med tanken om at det var et gammelt og mystisk fengsel. Det syntes de var super spennende å forestille seg. Noen av barnehagelærerne mente det var rester av et grisefjøs.
Det er riktig at det var grisefjøs på Nordre Ås. Nils Olaf Frantzen fikk skjøte på gården i 1918 og hadde både griser og italienske høns i fjøsene. Derfor ble han kalt "Grise-Frantzen". Men disse lå litt lenger ned, sydøst, for dagens barnehage. Akkurat der barna pleier å leke og slappe av på et åpent område utenfor barnehagen. Det er derfor verken grisefjøs eller fengsel som er opphavet denne ruinen. (Mulig dette er en skuffelse for barna da de sikkert synes et gammelt fengsel var en mer spennende historie!.) Men hva har stått her? Hva er disse ruin- og murrestene? Undersøkelsene startet... |
|
Vi kan se en bygning på samme sted på flyfoto fra 1937
|
Jeg begynte å se på gamle flyfoto og kunne observere en bygning på samme sted i 1937. Jeg sammenlignet området med dagens landskap. Jeg antok at dette kanskje kunne være en hytte eller uthus i forbindelse med datidens hageparsell, grønnsakshage, fruktplantasje som lå litt lenger nordøst for bygningen. På dette flyfotoet kan man også se at det lå et lite vann nedenfor, vest for gårdsveien (i et avlangt område). Dette er også en interessant observasjon som ledet til nye hyggelige oppdagelser som du skal få lese om snart.
Ingvar Kinge, som er oppvokst på Holmlia, kunne fortelle meg at bygningen jeg undersøkte kan ha vært et pumpehus som formidlet vann til gården. Interessant og et skritt videre! Og det rimer med at en gård har tilgang til en vannkilde. Det var også mye industri på eiendommen på 50/60-tallet og det kan ha vært vannkilde også dit til fabrikkene hvor de jobbet både med gips og gummi. |
|
Jeg snakket med forfatter Arnfinn Nygaard og vi fant ut, med begeistring, at det er et foto (utlånt av Liv Finstad) med dette vannet i boken han skrev i 1990: "Om Holmlias historie, fra bygdeborg til drabantby".
Her kan man tydelig se vannet barna brukte som skøyteis på vinteren. Dette var jo glimrende å få dette dokumentert. Jeg har nemlig lurt på hvor denne skøyteisen lå og det skulle vise seg at det var akkurat i dette området (på dagens parkeringsplass med garasjer i Nordre Åsgården borettslag), nedenfor ruinen. På fotoet kan man også se pumpehuset bak gårdsveien til høyre, som jeg antok var opphavet til ruin- og murrestene. Jeg reiste til stedet og tok noen foto og undret meg litt angående topografien. Ruinene ligger ganske mye høyere enn parkeringsplassen men tenkte kanskje det var sprengt ut en del fjell for å anlegge parkeringsplassen. Jeg syntes likevel det var merkelig at vannet skulle ha ligget så høyt dersom bygningen var den samme som ruinen. Og fryktelig mye fjell og stein må ha vært fjernet derfra... Da jeg gikk bort til bilen fikk jeg en magefølelse av at dette ikke stemte og undersøkelsene fortsatte. |
Foto utlånt av Tove Lise Norbakk (f.Finstad), barna på skøyteisen ved Nordre Ås
|
Her lå dammen i dagens parkeringsplass i Nordre Åsgården borettslag
|
Ruin- og murrestene ligger på en kolle øst for parkeringen.
|
Jeg forhørte meg deretter med Gunnar Hauger, som er oppvokst på Holmlia, om ruinen og det lille vannet. Jeg får alltid gode svar fra Gunnar og denne gangen var ingen unntak. Han skrev først og fremst at den bygningen vi ser på fotoet er antakelig et pumpehus (det samme som Ingvar Kinge fortalte). Men så skrev han videre: "På høyden rett øst for den lille bygningen lå det en litt større bygning/skur hvor altså murrestene fortsatt synes, men dette var ingen hytte. Man kunne klatre inn i bygningen/skuret gjennom en luke oppe på veggen. I den ene delen av skuret var det et stort og dypt innmurt rom som muligens kan ha fungert som en brønn/vannreservoar. Dette var ikke i bruk under min oppvekst på 1960- og 1970-tallet, og jeg kjenner ikke til detaljene rundt hvordan disse bygningene har blitt brukt."
Jeg så på fotoet til Liv Finstad igjen og kunne nå skimte denne større bygningen høyere opp i terrenget bak det formentlige pumpehuset. Det var ikke enkelt å se det ved første øyekast. Det betyr at det er snakk om to bygninger. Ruinen Ingvar Kinge og jeg trodde var pumpehuset viste seg å være denne større bygningen med brønn/vannreservoar. Og det som kan ha vært pumpehuset lå nedenfor ved gårdsveien som vi ser tydelig på fotoet. Da stemte det også med topografien og brikkene falt på plass.
Jeg så på fotoet til Liv Finstad igjen og kunne nå skimte denne større bygningen høyere opp i terrenget bak det formentlige pumpehuset. Det var ikke enkelt å se det ved første øyekast. Det betyr at det er snakk om to bygninger. Ruinen Ingvar Kinge og jeg trodde var pumpehuset viste seg å være denne større bygningen med brønn/vannreservoar. Og det som kan ha vært pumpehuset lå nedenfor ved gårdsveien som vi ser tydelig på fotoet. Da stemte det også med topografien og brikkene falt på plass.
|
Gunnar skrev også noe annet interessant. Nemlig at dette vannet nedenfor ble kalt "Salamanderdammen" og viste til kapittel 12 i Karin Kinge Lindboes bok "Mormors hjerte" fra 1992. Dette er en barne-ungdomsbok som skildrer Holmlia på 50/60 -tallet.
Utdrag fra boken: "Kia lå ved dammen oppe ved ballongfabrikken og så ned i det gråbrune vannet, der sola laget lyse striper. Salamandre var så vakre dyr. Spennende dyr, nesten som små øgler. Særlig hannen. Der så hun en som sto helt stille i en solstripe, med sprikende ben og kammen i et bølgende slør på ryggen. Så vakker! Hun måtte ha rørt på seg, for salamanderen slo med halen og ble borte. Kia så ned i vannet. Den ville komme tilbake. Nå fyltes solstripen av små dafnier. De ørsmå krepsdyrene yrte som støv i vannet. En mygglarve kom sprettende som i en krampe, på vei mot overflaten for å hente luft med ånderørene sine. Så underlig at de levde i vann, men måtte ha luft. Vannkalven var den flotteste. Fet og sort svømte den opp, hentet en luftboble med de hårete bakbeina sine, og forsvant ned i dypet av dammen. Som i en dykkerklokke. Sola varmet bak i nakken. Kia lå i det tørre gresset og hadde hele dammen for seg selv. Øyenstikkere glimtet i blå kast over vannflaten. Kia strakte seg. Langt der nede var bunnen. Men den kunne hun ikke se. Men hun kunne se seg selv. Hun så en jente med blå bomullstrøye og kort, brunt hår. Hun stakk hånden langsomt ned i vannet. Den laget små ringer. Speilbildet ble forstyrret. Så stille var det her. Her ved dammen bak ballongfabrikken. Salamanderdammen." |
Kartet fra 1975 viser hvor Salamanderdammen lå
Jeg tenker det må ha vært et idyllisk sted akkurat her. I dag er området som nevnt en parkeringsplass med garasjer for Nordre Åsgården borettslag.
Men Nordre Ås barnehage har nå fått mange nye morsomme temaer for barna. Ikke nok med at de kan fortelle om dette idylliske stedet så lå det en gips- og ballongfabrikk rett sydøst for barnehagen. På gipsfabrikken mangfoldiggjorde de blant annet den landskjente Ivo Caprino dukken "Televimsen" som fikk eget tv-program på 60-tallet. På gummifabrikken Sumico, som ble kalt "ballongfabrikken" eller bare "ballongen", var det stor aktivitet. De solgte ballonger til butikker over hele Norge på den tiden og hadde flere ansatte. |
Ved ballongfabrikken, fra barneboken "Holmlia i gamle dager"
|
Til slutt vil jeg nevne at jeg traff Egil Paulsen da jeg sto på parkeringsplassen i Nordre Åsgården borettslag. Jeg har gått natteravn på Holmlia sammen med ham i noen år og det er alltid hyggelig å slå av en prat med Egil.
Han har bodd i området siden 1984 så det var litt gøy å fortelle ham at vi sto akkurat der det hadde vært et lite vann (Salamanderdammen). Dette var helt ukjent for ham. Jeg nevnte også ruinene på kollen oppe ved barnehagen og han fortalte at han hadde trodd det kanskje var noen rester fra 2.verdenskrig. Han syntes de nye oppdagelsene var spennende å høre om, siden han selv bor i Nordre Åsgården borettslag og går "over Salamanderdammen" daglig. En takk til Malin som kom med forespørselen som satte meg på en ny interessant sak i Holmlias lokalhistorie. Du kan lese mer om Holmlias lokalhistorie her. Se videoen under med forklaringer: |
Flyfoto: NIBIO
Skolestil fra Salamanderdammen
Tove Lise fra Nordre Ås var 12 år - Året er 1960 - Hun skildrer en hobby som var vanskelig å unnvære.
Last ned stilen her:
Last ned stilen her:
| skolestil_av_tove_lise_på_nordre_Ås_1960.pdf |
"Så hyggelig, Marius! Du gjør en strålende jobb! Den dammen var en viktig liten perle, og hadde nok blitt bevart i dag. Det var både stor og liten salamander der."
Karin Kinge Lindboe
"Min bror Gunnar og jeg husker godt Salamanderdammen / skøyteisen. Vi var ofte der under oppveksten på Holmlia"
Ellen Hauger Olsen
"Mannen min og jeg leste nettopp historien om Salamanderdammen, vi bor nemlig i borettslaget her og gleder oss til å fortelle historien om ruinene vi har utforsket. I tillegg må jeg takke deg for en annen ting. Nemlig tittelen på boken til Karin Kinge Lindboe. Du skjønner, jeg husker at jeg leste denne boka i min barndom på 90-tallet. Det var så utrolig spennende å lese om livet til barna som hadde trasket rundt i området 30-40 år før meg. I alle de år siden har jeg tenkt på den boka. Prøvd å Google osv, men ikke funnet tittel eller navn på forfatter. Til slutt har jeg begynt å lure på om jeg i det hele tatt hadde lest en slik bok. Var det en drøm?! Men nå fant jeg endelig den igjen, takket være deg! Gleder meg til mine barn kan lese den. Tusen takk!!
Pia Cecilia Astroza-Fadai
Karin Kinge Lindboe
"Min bror Gunnar og jeg husker godt Salamanderdammen / skøyteisen. Vi var ofte der under oppveksten på Holmlia"
Ellen Hauger Olsen
"Mannen min og jeg leste nettopp historien om Salamanderdammen, vi bor nemlig i borettslaget her og gleder oss til å fortelle historien om ruinene vi har utforsket. I tillegg må jeg takke deg for en annen ting. Nemlig tittelen på boken til Karin Kinge Lindboe. Du skjønner, jeg husker at jeg leste denne boka i min barndom på 90-tallet. Det var så utrolig spennende å lese om livet til barna som hadde trasket rundt i området 30-40 år før meg. I alle de år siden har jeg tenkt på den boka. Prøvd å Google osv, men ikke funnet tittel eller navn på forfatter. Til slutt har jeg begynt å lure på om jeg i det hele tatt hadde lest en slik bok. Var det en drøm?! Men nå fant jeg endelig den igjen, takket være deg! Gleder meg til mine barn kan lese den. Tusen takk!!
Pia Cecilia Astroza-Fadai
Dette kan også interessere deg:
Den gamle kjerreveien fra Nordre Ås til Nordskrenten
Les mer om Nordre Ås
Kunst- og industrihistorier fra Holmlia: Gipsmakeriet og ballongfabrikken på Nordre Ås
Tilbake til hovedsiden
Den gamle kjerreveien fra Nordre Ås til Nordskrenten
Les mer om Nordre Ås
Kunst- og industrihistorier fra Holmlia: Gipsmakeriet og ballongfabrikken på Nordre Ås
Tilbake til hovedsiden