Skjærgården i steinalderen
Hvordan så landskapet langs østsiden av Indre Oslofjorden ut i eldre steinalder?
Denne videoserien gir et visuelt innblikk i et landskap som i dag er helt forandret.
Denne videoserien gir et visuelt innblikk i et landskap som i dag er helt forandret.
Velg fullskjerm i avspilleren for best visning.
Disse filmene bygger på arbeidet i boken – hvor du får hele historien samlet.
|
Tenk deg at landskapet rundt Holmlia en gang var en skjærgård. Der det i dag ligger skog, veier og boligområder, lå øyer, sund og hav.
Med utgangspunkt i arkeologiske funn, geologi og rekonstruksjoner av gamle strandlinjer tegnes bildet av et forhistorisk øylandskap langs østsiden av Indre Oslofjorden – formet av hav, is og landheving. Øyene ble gradvis knyttet sammen og utviklet seg til terrenget vi kjenner i dag, men sporene finnes fortsatt i åser, daler og vannveier. Holmlia er inngangen, men boken gir innblikk i landskapets historie langs fjorden – fra Grønliåsen og Ljanselva til Østensjøvannet og områdene rundt Gjersjøen. Når du først har sett landskapet slik det en gang var, vil du ikke se det på samme måte igjen. Forfatter: Marius Park Pedersen
Innbundet, 132 sider, Park Forlag ISBN 978-82-93775-30-0 |
|
|
Bli med på guidet steinaldertur!
Dato: torsdag 11. juni, kl. 18.00 Oppmøte utenfor Deichman Holmlia Turen tar ca. 1,5 time. PS! Alle deltakere får tilgang til et nytt digitalt skjærgårdskart – perfekt å bruke både på turen og senere. Bruk bestillingsskjemaet for påmelding. VELKOMMEN! Innbundet bok + bonushefte
|
Bokomtaler:
Det finnes bøker som formidler kunnskap, og det finnes bøker som endrer hvordan man ser sine egne omgivelser. Marius Park Pedersens nye bok Skjærgården i steinalderen gjør begge deler.
For oss som beveger oss i Oslo sør og Follo-området til daglig – som guider, turgåere eller av lokalhistorisk interesserte – blir boka nærmest et nytt kart å lese landskapet gjennom. Etter endt lesning er det vanskelig å se Holmlia, Bjørndal, Ekeberg eller Vinterbro på samme måte som før. Under dagens skogholt, boligfelt og veianlegg trer et annet landskap fram: sund, øyer, strandkanter og steinalderboplasser i en ung skjærgård som langsomt steg opp av havet etter siste istid. |
Den meget erfarne Osloguiden William Bredal har lest boken Skjærgården i steinalderen
|
Særlig fascinerende er skildringen av Holmlia-området i den tidlige perioden etter issmeltingen. Det som i dag fremstår som et kupert bolig- og skogsområde, var en gang et komplekst skjærgårdslandskap og gjennom flere sider blir leseren tatt med på en underholdende øyhopping på Holmlia! Pedersen viser hvordan vannveiene fungerte som naturens egne landskapsarkitekter – ikke minst Hauketosundet med sine tre mindre løp, Østensjøsundet og Vinterbrosundet. Dette er navn og landskap som ikke finnes på dagens kart, men som gjennom boka nærmest gjenoppstår for leseren.
Spennende er omtalen av steinalderboplassen ved Åsbråten fra omkring 7600 fvt. som ble oppdaget høsten 2020. Her blir steinalderen konkret og lokal. Pedersen levendegjør følelsen av mennesker som levde helt ute i strandsonen i en lun sørvendt bukt, med båter, jakt og fiske tett integrert i et landskap som stadig var i forandring. I dag er det vanskelig å visualisere og forstå dette, der man står like ved innkjøringen til Åsbråten nærsenter uten kunnskapene, kartene og forklaringene som man får gjennom boken. Pedersen klarer å gjøre de store geologiske og arkeologiske linjene menneskelige og forståelige uten å forenkle stoffet.
Et annet stort fortrinn ved boka er de geologiske forklaringene. Mange bøker om forhistorie forutsetter betydelige forkunnskaper, men her presenteres begreper og prosesser på en måte som er både faglig solid og lett tilgjengelig. Landheving, morenemateriale, havnivåendringer og isskuring forklares tydelig og pedagogisk. Dette gjør boka anvendelig både for allmennleseren og for de som arbeider med formidling.
Pedersen er også god når han peker på spor etter istid og steinalder som fortsatt finnes – eller har eksistert – i nærmiljøet. Eksemplene er konkrete og gir leseren lyst til å gå ut og lete selv. Flyttblokken på Bjørndal, som dessverre nå er borte, Gaupesteinen, jettegrytene i Grønliåsen og helleristningene på Ekeberg blir stående som små porter inn til en fjern fortid midt i dagens landskap. Her ligger også noe av bokas styrke som lokalhistorisk prosjekt: den gjør forhistorien nær.
Kapitlene er oversiktlige og godt disponert, og bakerst finnes både ordforklaringer og en kulturminneliste. Dette er svært nyttig, særlig for lesere som ønsker å bruke boka aktivt som oppslagsverk eller inspirasjon til egne turer. Nettopp kombinasjonen av fagbok, lokalhistorie og landskapsguide gjør boka særpreget.
Det er også verdt å fremheve hvor visuelt engasjerende boka er. Bruken av de mange og oversiktlige kartene er godt gjennomført. De fungerer ikke bare som illustrasjoner, men som selve motoren i fortellingen. Gjennom dem blir de langsomme geologiske prosessene forståelige. Leseren ser bokstavelig talt landet stige opp av havet.
Skjærgården i steinalderen er derfor mer enn en bok om steinalderen. Den er en bok om tid, landskap og blikk. Om hvordan dagens Oslofjordområde bærer på skjulte minner fra en verden av sund og øyer som ikke lenger eksisterer, men som fortsatt kan spores av den som vet hva man skal se etter.
For guider, lokalhistorikere, naturinteresserte og alle som ferdes i Oslo sør og Follo, er dette en bok som helt uunngåelig vil endre måten man leser og opplever terrenget på. Etter å ha lest den begynner man virkelig å ane hvordan is- og smeltevannet trekker seg tilbake og landskapet med vegetasjon, skog og bosetninger etterhvert trer frem.
William Bredal
Sertifisert Osloguide
Boken gjenspeiler at forfatteren har lagt ned en stor innsats i å sette deg inn i steinalderen og fortidslandskapet i Oslo sør.
En ny og flott bok om steinalderens skjærgård.
Boken formidler på en god og lettfattelig måte hvordan landskapet i Oslo sør har utviklet seg etter siste istid, og hvilke omgivelser steinalderens mennesker levde i. Gjennom mange fine kart og illustrasjoner viser den fram et fjord- og øylandskap som gjør det lett å forstå hvorfor området var et attraktivt sted å leve også for lenge, lenge siden. Boken tar utgangspunkt i reelle arkeologiske metoder, kartstudier og analyser av tidligere havnivå, og gjør kunnskapen fra arkeologiske registreringer og utgravinger tilgjengelig for et bredt publikum. Vi håper og tror at mange vil lese boken og ha stor glede av den. |
Boka er et funn og en kunnskapskilde for alle som er interesserte i hvordan områdene vi lever i så ut i fortiden. Så; løp og kjøp!
Terje Fredriksen,
Leder av Oppegård Historielag
Dette kan også være interessant for deg:
Sjekk når det var strandlinje der du bor! Prøv tidsmaskinen
Studér steinalderkartet på egen hånd
Hovedside