Barndom og menneskene rundt Holm gård 1948-1958
Skrevet av Marius Park Pedersen
Det begynner å bli sjeldent å møte mennesker som husker Holmlia før de første boligblokkene ble oppført i 1956. Hvordan var barndommen, landskapet og menneskene som bodde her den gangen? På Søndre Dal treffer vi Finn Simensen (f. 1940), som med glede forteller om de ti årene han bodde på Holm gård.
|
Da Finn Simensen kom til Holm gård i 1948, var han åtte år gammel. Familien hadde flyttet fra et sted de kalte «Måsan» ved Grønmo på Klemetsrud. Der bodde de på ett enkelt rom i et sidebygg på eiendommen til Iversen. Finn husker at det var både trangt og kaldt om vinteren. Familien gledet seg til å få litt mer plass.
Flyttelasset kom frem mens kuer sto og beitet i blomsterenga omtrent der bensinstasjonen ligger i dag. Minnet har festet seg hos Finn: kontrasten mellom det landlige Holm og området slik folk kjenner det nå. Familien Simensen besto av faren Sæmund, moren Dorry og søsknene Bente og Steinar. De skulle bo i det gamle bryggerhuset på gården. Bygningen var malt i bonde-orange farge og lå østfor våningshuset. I andre etasje bodde familien Andersen, som var danske. De hadde datteren Laila, hunden «Trofast» og mormoren boende hos seg. Herr Andersen arbeidet trolig som meierist ved Fellesmeieriet i Schweigaards gate. |
Finn Simensen har gode minner fra Holm gård. Foto: holmliahistorie.no (2026)
|
Finn forteller at det bare var deres familie og Andersen-familien som bodde i bryggerhuset på denne tiden. I deler av første etasje lå et stort vaskerom med bryggerpanne, brukt til oppvarming av vann til mange slags gjøremål. Utedoen lå på låven, slik det fortsatt gjorde mange steder på denne tiden.
På Holm gård fantes både stabbur og en stor frukthage. Like ved stabburet sto et lysthus, der barna ofte lekte og oppholdt seg. Finn husker særlig sin egen 12-årsdag i 1952, da de koste seg i lysthuset. På denne tiden bodde også frk. Thidemansen fortsatt i våningshuset. (Faren Johan Thidemansen kjøpte gården i 1929, red. anm.). Finn husker også hennes bror Helge Thidemansen.
På Holm gård fantes både stabbur og en stor frukthage. Like ved stabburet sto et lysthus, der barna ofte lekte og oppholdt seg. Finn husker særlig sin egen 12-årsdag i 1952, da de koste seg i lysthuset. På denne tiden bodde også frk. Thidemansen fortsatt i våningshuset. (Faren Johan Thidemansen kjøpte gården i 1929, red. anm.). Finn husker også hennes bror Helge Thidemansen.
Illustrasjon: Kuene sto i blomsterenga da familien Simensen flyttet inn på Holm gård i 1948
|
Finn forteller gjerne om menneskene rundt gården. På Nordre Ås bodde familien Finstad, og dit gikk guttene gjerne på epleslang. Øystein Westgård, som gikk i klassen til Finn, og søstrene Liv og Karin bodde i den gamle drengestua, mens familien Finstad holdt til i hovedhuset.
På Nordre Ås holdt også bedriften Sumico kjemiske tekniske fabrikk til. De produserte blant annet gummiprodukter, og Finn husker at broren Steinar samlet på gummimasker som fabrikken hadde kastet. Dette var før Figur Kunst og gipsmakeriet etablerte seg der i 1959. Eiendommene på Holm gård var begynt å utparselleres. I 1951 etablerte bedriften Norske Rørprodukter seg på gården og tok i bruk driftsbygningen – den gamle låven på gården. Sæmund Simensen begynte å arbeide der, og Arve Finstad fra Nordre Ås ble en god kollega. |
Illustrasjon: Spreke Uddmo sykler opp Ljabrubakken "Merrapina".
|
Der arbeidet også Finn Fekjær, som i 1957 flyttet sammen med sin familie inn i bryggerhuset på gården. Blant de ansatte var også bedriftens formann, mekaniker Rolf Kristian Uddmo, som Finn husker som en utrolig sprek mann. Uddmo bodde i Oberst Rodes vei på Nordstrand og syklet til arbeid hver dag. Hjemveien gikk opp den tunge Ljabrubakken – på folkemunne kalt «Merrapina».
Familien handlet mat i Berglyveien i Prinsdal hos Trehjørningen. De kjørte ut mat på ukes krita, slik mange butikker gjorde i etterkrigsårene.
Et annet tydelig minne var gartneriet til Olaf Husby. Her hjalp Finn til med å sette opp små vinduer over dyrkekasser og benker. Moren Dorry arbeidet også en periode i gartneriet.
Familien handlet mat i Berglyveien i Prinsdal hos Trehjørningen. De kjørte ut mat på ukes krita, slik mange butikker gjorde i etterkrigsårene.
Et annet tydelig minne var gartneriet til Olaf Husby. Her hjalp Finn til med å sette opp små vinduer over dyrkekasser og benker. Moren Dorry arbeidet også en periode i gartneriet.
Illustrasjon: Dorry hjelper handelsgartner Husby
Selv om Finn ikke oppholdt seg mye på Søndre Aas gård, husker han Berthe og Astrid Esperum, som bodde i bryggerhuset der og var litt eldre enn ham.
På sidesporet til pukkverket ved dagens Holmlia skole sto det ofte jernbanevogner. Når ingen så på, dyttet Finn og vennene hans de tunge vognene slik at de begynte å rulle. Deretter hoppet de opp i vognene og suste avgårde helt ned til Betonmast, der stoppbukken sto ytterst på skinnegangen.
Vinterminnene sitter også sterkt. Særlig tenker han på brannen på Rosenholm senvinteren 1951, da store snømengder gjorde at brannbilen ikke kom helt frem, men måtte stoppe omtrent ved dagens Betonmast-portal. Bygningen på Rosenholm brant ned til grunnen.
Finn hadde også kamerater på Øvre Ljanskollen. Han husker best Ernst Kammerhuber i Storåsveien og Erik Olsen i Storåssvingen, sønn av bedriftseier Helge R. Olsen. Irene Weinberg bodde også i dette området.
På sidesporet til pukkverket ved dagens Holmlia skole sto det ofte jernbanevogner. Når ingen så på, dyttet Finn og vennene hans de tunge vognene slik at de begynte å rulle. Deretter hoppet de opp i vognene og suste avgårde helt ned til Betonmast, der stoppbukken sto ytterst på skinnegangen.
Vinterminnene sitter også sterkt. Særlig tenker han på brannen på Rosenholm senvinteren 1951, da store snømengder gjorde at brannbilen ikke kom helt frem, men måtte stoppe omtrent ved dagens Betonmast-portal. Bygningen på Rosenholm brant ned til grunnen.
Finn hadde også kamerater på Øvre Ljanskollen. Han husker best Ernst Kammerhuber i Storåsveien og Erik Olsen i Storåssvingen, sønn av bedriftseier Helge R. Olsen. Irene Weinberg bodde også i dette området.
|
En av historiene Finn gjerne forteller, handler om en jul med ekstra mye snø. Han og broren hadde ønsket seg rattkjelke og gledet seg voldsomt til å prøve den. Faren Sæmund lot dem ta kjelken ut allerede lille julaften. Snøen lå så dyp at det var tungt å gå, men ute møtte de Frantzen-søstrene, som kom hjem fra handletur med varer. Guttene hjalp dem med å trekke varene opp til hyttene der de bodde – «langt inni skogen», slik Finn selv beskriver det. Hyttene er på folkemunne kalt "Frantzen-hyttene".
Finn husker også Mette Røren, som hadde fått en kjempestor kjelke. Hun bodde ved Borgheim og Fjeldlund. Guttene var dessuten mye i hoppbakken ved Furukollen. Det var et bra anlegg, og de landet helt ned der gravlunden til Kolbotn kapell ligger i dag. I klassen gikk også Frøydis Christensen, omtalt i boken Under krigens press (parkforlag.no 2025). Hun var nabo til Unni Larsen fra Solvang som var litt eldre enn Finn. På Holm gård bodde også Wilhelm Drangsholt (oppfinneren av hydrofoilbåt, red. anm.) med barna Ida og Christian i det tidligere grisefjøset, senere kontor og bolighus. |
Illustrasjon: Finn og Steinar hjelper søstrene Frantzen med varer opp til hyttene.
|
Så kommer et av de små mysteriene Finn nevner: Han husker en svært pen jente som het Anna. Hun skal ha bodd ved Rønningen, eller Rydningen, og var omtrent ett år eldre enn ham. Kanskje er det noen som fortsatt vet hvem hun var.
Omkring 1955 dro Finn til sjøs. Da han senere kom tilbake til Holmlia, var landskapet allerede i forandring. De første boligblokkene sto nesten ferdige der det tidligere bare hadde vært fjellknauser og jorder. Like nord lå sommerhytta til en annen Finstad-familie fra Torshov. Faren eide en bensinstasjon i Trondheimsveien, og sønnen Kjell var mye sammen med Finn om somrene. Faren var spesielt glad i blomster og forsøkte alltid å finne de beste stedene for blåveis og liljekonvall på Holmlia. Blomstene plukket han og solgte inne i byen.
I 1958 flyttet familien Simensen videre til Radarveien på Lambertseter. Da var Holm og Holmlia allerede i ferd med å bli noe annet enn det gårdslandskapet Finn hadde kommet til som åtteåring ti år tidligere.
Omkring 1955 dro Finn til sjøs. Da han senere kom tilbake til Holmlia, var landskapet allerede i forandring. De første boligblokkene sto nesten ferdige der det tidligere bare hadde vært fjellknauser og jorder. Like nord lå sommerhytta til en annen Finstad-familie fra Torshov. Faren eide en bensinstasjon i Trondheimsveien, og sønnen Kjell var mye sammen med Finn om somrene. Faren var spesielt glad i blomster og forsøkte alltid å finne de beste stedene for blåveis og liljekonvall på Holmlia. Blomstene plukket han og solgte inne i byen.
I 1958 flyttet familien Simensen videre til Radarveien på Lambertseter. Da var Holm og Holmlia allerede i ferd med å bli noe annet enn det gårdslandskapet Finn hadde kommet til som åtteåring ti år tidligere.
Holm gård sett fra øst, akvarellinspirert tegning basert på foto tatt av J.Thidemansen, parkforlag.no
Da Finn Simensen flyttet til Holm i 1948, var det samtidig slutten på den gamle gårdstiden på Holmlia. Gårdene og jordene preget fortsatt landskapet, men eiendommene til Holm gård begynte gradvis å fradeles, og industrien skulle etter hvert etablere seg i området.
I årene som fulgte kom de første boligblokkene (1956), og rundt tjuefem år senere ble drabantbyen bygget ut. Det forandret det opprinnelige gårdslandskapet enda mer. Minnene fra Holm gir derfor et sjeldent innblikk i den siste tiden før Holmlia gikk fra jordbrukslandskap til bebyggelse, industri og moderne drabantby.
Tusen takk til Finn Simensen for fortellingene og minnene.
I årene som fulgte kom de første boligblokkene (1956), og rundt tjuefem år senere ble drabantbyen bygget ut. Det forandret det opprinnelige gårdslandskapet enda mer. Minnene fra Holm gir derfor et sjeldent innblikk i den siste tiden før Holmlia gikk fra jordbrukslandskap til bebyggelse, industri og moderne drabantby.
Tusen takk til Finn Simensen for fortellingene og minnene.
Les også:
Historien fortsetter: Finn Wiggo Fekjær forteller om tiden fra 1957-1964
Videoserie: Endringene på Holm gård
Artikkel: Holm, gården som forsvant
De første fabrikkene etablerer seg på Holmlia
Holmlia-byen blir til
Hovedside
Historien fortsetter: Finn Wiggo Fekjær forteller om tiden fra 1957-1964
Videoserie: Endringene på Holm gård
Artikkel: Holm, gården som forsvant
De første fabrikkene etablerer seg på Holmlia
Holmlia-byen blir til
Hovedside
