Multinett gjennom tidene
I dag er Multinett en lokal leverandør med et bredt spekter av tjenester. Der et samvirkeselskap som hjelper borettslag med vedlikehold og oppdatering av kabel-TV- og internettinfrastruktur. De har to hovedoppgaver:
Infrastruktur: Sørge for at borettslagets nettverk er robust, oppdatert og kan brukes med ulike leverandører.
Forhandlingsmakt: Representere borettslagene i forhandlinger om TV-signaler for å sikre bedre avtaler. Dette er viktig fordi store aktører kan kreve at kanalpakker kjøpes samlet, noe som begrenser fleksibiliteten.
Dette gjør at borettslagene får bedre tekniske løsninger og mer gunstige TV-avtaler.
Men visste du at Multinett har en lang og rikholdig historie? Faktisk en av pionerene i Norge på sine felt.
Infrastruktur: Sørge for at borettslagets nettverk er robust, oppdatert og kan brukes med ulike leverandører.
Forhandlingsmakt: Representere borettslagene i forhandlinger om TV-signaler for å sikre bedre avtaler. Dette er viktig fordi store aktører kan kreve at kanalpakker kjøpes samlet, noe som begrenser fleksibiliteten.
Dette gjør at borettslagene får bedre tekniske løsninger og mer gunstige TV-avtaler.
Men visste du at Multinett har en lang og rikholdig historie? Faktisk en av pionerene i Norge på sine felt.
Hvordan startet det hele? Her er noen innblikk i historien:
Først et lite bakteppe: I løpet av 1960-tallet utførte rundt 30 montører, hovedsakelig fra lokale radio- og TV-forhandlere, antenneinstallasjoner for beboere i Oslo som ønsket å se svenske TV-kanaler i tillegg til NRK. Mot slutten av tiåret var antallet montører redusert til omtrent 20. I tillegg til mange mindre anlegg, hadde utviklingen ført til at rundt 35 000 abonnenter var koblet til større fellesantenneanlegg som dekket store områder. Samtidig med den teknologiske utviklingen av fellesantenneanlegg på 1970-tallet, pågikk en annen type kabelnettutbygging gjennom kabelselskapet Janco Electronic A/S. Deres konsept var å føre signalkabler fra en sentralt plassert hovedantennestasjon og videre inn i boligområdene. En lignende nettstruktur har senere blitt vanlig i Oslo-området. |
Mange ønsket å se svensk tv i tillegg til NRK. Foto: Frank Eivind Rundholt
|
Holmlia Kabel TV blir etablert - pionertid og utvikling
I 1984 etablerte beboerne på Holmlia, i samarbeid med OBOS, et aksjeselskap for å håndtere utviklingen av lokalradio og lokalt fjernsyn. Dette var en viktig forutsetning for utbyggingen av Holmlia, uttalte Arne Michael Olsen, som den gang representerte OBOS i styret for Holmlia Kabel-TV.
I 1984 etablerte beboerne på Holmlia, i samarbeid med OBOS, et aksjeselskap for å håndtere utviklingen av lokalradio og lokalt fjernsyn. Dette var en viktig forutsetning for utbyggingen av Holmlia, uttalte Arne Michael Olsen, som den gang representerte OBOS i styret for Holmlia Kabel-TV.
Arbeiderbladet 14. august 1984
|
Vedtektene ble godkjent på den konstituerende generalforsamlingen 7. august 1984. Selskapets formål var å ivareta aksjonærenes interesser innen medieutvikling. Kabelnettet i hele Holmlia-området ble et felles eie, med borettslag og mindre boligsammenslutninger som aksjonærer, fordelt etter størrelsen på de ulike selskapene.
Svein Asmyr ble valgt til leder av selskapet med Per Hjellevik som nestleder. I styret satt Thom Gulbrandsen, Harald Schjelderup, Tor Gjertsen, Guttorm Berge, Odd Magne Hattlevold og OBOS sin representant Arne Michael Olsen. |
Holmlia Kabel TV kunne, gjennom sin egen stamlinje for kabelnettet, produsere og sende lokale programmer, både radio og TV. I tillegg hadde de ansvaret for å motta og videresende programmer fra ulike stasjoner, samt satellittformidlede signaler og lignende.
Pionerarbeid blir omtalt i A-Magasinet 1985
|
I A-Magasinet i 1985 omtales Gamlelinja borettslag, som nå hadde fått kabel-TV. Rundt 180 husstander kunne se på sine TV-skjermer for å få informasjon om hva som var nytt i borettslaget, bli minnet på å låse garasjedørene, eller få tips om arrangementer i nærmiljøet. Fra et lite rom og med enkelt utstyr sendte man interne fjernsynssendinger, hovedsakelig tekst-TV, til beboerne i borettslaget.
Dette skjedde samtidig som det offentlige Norge diskuterte alternative løsninger for TV2. Et femtitall borettslag over hele landet hadde tatt saken i egne hender og startet interne fjernsynssendinger via kabel. Holmlia var en av de første. På bildet sitter Knut Hansen (til venstre), formannen i borettslagets medieutvalg, Harald Schjelderup (i midten) og Arnstein Thaule fra tillitsutvalget. Fra dette lille rommet og med enkelt utstyr ble det sendt interne sendinger, med tekst-tv, til beboerne i borettslaget. |
Lokal TV
I april samme år gikk åpningsprogrammet for Holmlia lokal-TV på lufta, og 3500 husstander var tilkoblet. Det hadde vært prøvesendinger i omtrent et halvt år før dette. Ansvarlig redaktør, Tor Gjertsen, fortalte Aftenposten at det skulle produseres en egen sending hver 14. dag, med reportasjer fra lokalmiljøet. Informasjonskanalen skulle bidra til å stimulere utviklingen og engasjementet i lokalmiljøet, mente han.
I april samme år gikk åpningsprogrammet for Holmlia lokal-TV på lufta, og 3500 husstander var tilkoblet. Det hadde vært prøvesendinger i omtrent et halvt år før dette. Ansvarlig redaktør, Tor Gjertsen, fortalte Aftenposten at det skulle produseres en egen sending hver 14. dag, med reportasjer fra lokalmiljøet. Informasjonskanalen skulle bidra til å stimulere utviklingen og engasjementet i lokalmiljøet, mente han.
Spennende med nye tv-kanaler. Faksimile Aftenposten 17.9.1987
|
I 1987 hadde TBK en prøveordning på å formidle BBC. Den gang var det kun to prosent av Norges husstander som kunne se den britiske tv-kanalen. Holmlia Kabel TV fikk også lov til å delta i prosjektet. Det var første gang nordmenn ble kjent med tv-serien "Bergerac" med John Nettles i hovedrollen.
Dette året ble også turbulent for lokal-TV-bransjen. Kulturdepartementet hadde nemlig besluttet at betalings-TV skulle avsluttes. På den tiden kunne man sende "kodede filmer", og abonnenter kunne se filmer ved å leie en dekoder. Dette ga god inntjening til TV-Oslo, som var et samarbeidsforum, og Holmlia Kabel-TV / Kanal Syd var en del av dette. Finansieringsgrunnlaget var på minst 6 millioner kroner, hentet fra omtrent 3000 abonnenter som hadde skaffet seg dekoder. Pengene skulle brukes til lokal-TV-produksjon og til å dekke utgifter knyttet til sending av programmer. |
Bjørn Kenneth Muggerud
|
Bjørn Kenneth Muggerud ble med i lokal tv på slutten av 1980-tallet. Han deler gjerne historier fra den tiden: – Oppgavene var varierte og spennende for en tenåring. Jeg fikk utforske hvordan det var å lage TV – både foran og bak kamera, og ikke minst i teknikkrommet. Vi jobbet med studioproduksjoner som TV-bingo og gjesteprogrammer, og i en periode filmet vi også håndballkamper i Holmliahallen. Da fylte vi avistrallen med utstyr og dro av gårde for å rigge opp – klare for både korte og lange dager. Etter hvert fikk vi også oppdrag fra Norges Håndballforbund, hvor vi filmet FM-Cup-kampene, en forgjenger til dagens Golden League, som ble spilt i Oslo Spektrum.
Blant de mange morsomme episodene husker jeg spesielt en: Vi skulle lage en snutt med fjellvettreglene før påske. Kreativiteten tok overhånd da vi lagde effekter som snø av smuldret isopor og vind med store plater. |
I et forsøk på å lese opp fjellvettreglene måtte jeg spytte ut isoporbiter som blåste inn i munnen! Det var en av de mange morsomme stundene jeg hadde med Morten Johansen og Svein Westgaard Hansen under arbeidet med å lage lokal-TV, forteller Muggerud.
Svein W. Hansen i TV9, Foto fra Avisen Vår 1993
|
I 1993 gikk lokal-TV-kanalen under navnet TV9, tidligere kjent som Kanal Syd. Svein W. Hansen fortalte i bladet Avisen Vår at de snart ville feire 10 års jubileum og håpet at virksomheten ville fortsette i mange år fremover.
Han påpekte imidlertid at det å drive lokal-TV ikke var en enkel oppgave. Det var tidkrevende, kostbart, og alt ble drevet på frivillig basis. Svein forteller: – Det mest spennende var uten tvil menneskene jeg møtte. Alt fra seniorene som pusset opp gamle dampbåter, Holmlia-speidere på snøhuletur, og idrettsmiljøet i bydelen, til engasjerte lokalpolitikere og nærmiljøentusiaster. Å møte så mange flotte og inspirerende folk var det mest spennende og lærerike ved denne perioden. – Hva tenker jeg om denne tiden i dag? |
– Først og fremst at vi virkelig kunne hatt nytte av et lokal-TV igjen. Ikke at jeg tror vi gjorde noen enorm forskjell alene, men vi var en del av noe større – et fellesskap som bidro til å knytte folk sammen og bygge en lokal identitet. Det var hektiske år, men også noen av de morsomste, mest givende og interessante i livet mitt. I dag føler jeg meg privilegert som fikk komme så tett på menneskene i bydelen gjennom lokal-TV. Jeg er stolt av hva vi fikk til med så begrensede ressurser. Det var en tid jeg alltid vil se tilbake på med glede og takknemlighet.
De to neste årene skjedde det mye spennende med TV9.
Bydel Søndre Nordstrand ble tildelt ett av de fire landsomfattende mediaverkstedene for barn og unge, et prosjekt som ble etablert i samarbeid mellom Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Kulturrådet og NRK.
Søndre Holmlia Fritidssenter, som allerede hadde en aktiv TV- og videogruppe, var godt i gang med planene. Målet med prosjektet var å gi barn og unge innsikt i og opplæring i bruken av ulike medier i skole- og kulturlivet. Prosjektet la stor vekt på læring gjennom praktisk arbeid. Tverrfaglig samarbeid var en viktig del av prosjektet, der skolen spilte en sentral rolle, men hele bydelen ble involvert. Bydel 9 utviklet seg til å bli en "mediabydel". Fra 1. juli 1988 til 31. desember 2003 var Bydel 9 i Oslo kjent som Søndre Nordstrand. Etter bydelsreformen i 2004 ble Søndre Nordstrand omorganisert og er i dag kjent som Bydel 15.
Bydel Søndre Nordstrand ble tildelt ett av de fire landsomfattende mediaverkstedene for barn og unge, et prosjekt som ble etablert i samarbeid mellom Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Kulturrådet og NRK.
Søndre Holmlia Fritidssenter, som allerede hadde en aktiv TV- og videogruppe, var godt i gang med planene. Målet med prosjektet var å gi barn og unge innsikt i og opplæring i bruken av ulike medier i skole- og kulturlivet. Prosjektet la stor vekt på læring gjennom praktisk arbeid. Tverrfaglig samarbeid var en viktig del av prosjektet, der skolen spilte en sentral rolle, men hele bydelen ble involvert. Bydel 9 utviklet seg til å bli en "mediabydel". Fra 1. juli 1988 til 31. desember 2003 var Bydel 9 i Oslo kjent som Søndre Nordstrand. Etter bydelsreformen i 2004 ble Søndre Nordstrand omorganisert og er i dag kjent som Bydel 15.
Faksimile fra Avisen Vår, 1994
TV9 lokal-TV ble en viktig aktør i prosjektet, der de unge fikk vist sine produksjoner og deltatt i redaksjonelt arbeid på flere nivåer. Nyhetsmagasinet "9-nytt" ble sendt hver onsdag kl. 19.35, og ble levert av videogruppen. Ungdomsmagasin, barneprogrammer og TV-bingo var også på trappene. Mediaverkstedet ble organisert gjennom prosjektet "Levende Bydel" i bydelsforvaltningen.
TV9 viste opptak av både håndball og fotballkamper. Innslag fra daværende Holmlialøpet var også en klassiker.
TV9 viste opptak av både håndball og fotballkamper. Innslag fra daværende Holmlialøpet var også en klassiker.
Holmlia, først i Norge med bredbånd
Familien Helle og Fløgstad var en av ti forsøksfamilier med internett tilknyttet TV-kabelen. Grete Helle og Tom Rune Fløgstad hadde barna Lars (9 1/2), Mari (15) og Tormod (20). Telenor og Holmlia Kabel TV hadde innledet et forsøksprosjekt med Internett tilknytning via kabel for å teste ut teknologi, marked og pris. Det var familier i Lerdalstoppen og Asperud som fikk prøve teknologien først. Tidligere var man vant til modem over telefonlinjen, så dette ble en markant forbedring. Tom Rune så ingen veier tilbake da han hadde prøvd det nye. Å gå tilbake til vanlig telefonlinje vil bli som å gå fra farge-tv til svart-hvitt, mente han. Mari har brukt nettet til en særoppgave til skolen og foreldrene var godt fornøyde med at dette kan bli et supplement til biblioteket. På bildet spiller Lars bondesjakk, med hjelp fra Grete Helle, Martin Flølo i Holmlia Kabel TV og Tom Rune Fløgstad (t.h.). |
En av de første familiene i Norge med bredbånd. Aftenposten 10.11.1996
|
Fløgstad forteller: "Det artigste med å være en forsøksfamilie var nok at «kick-off» for det hele var hjemme i stua på Lerdalstoppen. Det var flere aviser der i tillegg til tv (tror det var TV2). Utstyret vi fikk låne var en «kjempediger» skjerm (sammenlignet med andre skjermer på den tiden). Den var vanskelig å få plassert andre steder enn på spisestuebordet. Tror ungene syntes dette var mer stas enn oss voksne, som allerede hadde opplevd utviklingen fra skrivemaskin med tre linjers rettetast, via DOS programmene til Windowsbaserte systemer – og fargeskjerm!"
I 1996 gjorde Erik Meyn internett spennende for folk flest i NRK - programmet "Spider" - Se en episode her.
|
Holmlia hadde spesielle forutsetninger for å delta i forsøksprosjektet av denne typen. Da bydelen ble bygget ut på tidlig 1980-tallet, bygget Holmlia Kabel TV sitt eget stamkabelnett og konkurrentene la sine kabler frem til de interne nettene. Derfor kan Holmlia Kabel TV spille konkurrentene opp mot hverandre i forhandlinger om tilbud på TV, radio og fremtidige tjenester, som for eksempel internett, fortalte Martin Flølo til Aftenposten i 1996.
I denne perioden skjedde det mye på teknologifronten. Telenor mistet monopolfordelen de hadde på store deler av telemarkedet. Priskrigen startet på mobiltelefon og internett gjennom kabel-TV var et faktum. Administrerende direktør Stein Gustavsen i Telenor Privat ble eksponert på en helside i Arbeiderbladet, der han trakk frem Holmlia som et viktig forsøksprosjekt. Samarbeidet med Telenor skulle bære frukter. |
I 1997 fikk Holmlia et bredt tilbud, som de første i landet med komplett bredbånd gjennom TV-kabelen. Det var den første avtalen av sitt slag i Norge. Det var stor konkurranse med svenske Telia innrømmer direktøren i Telenor.
Styreleder Martin Flølo i Holmlia Kabel TV bekreftet at tilbudene var svært konkurransedyktige, men Telenor trakk det lengste strået. |
Gode tider
Holmlia Kabel TV hadde medvind. I Forbrukerrapporten ble Martin Flølo avbildet ved kontorvinduet, der han delte entusiastiske planer for beboerne på Holmlia. Han fremhevet fordeler som rimeligere TV-tjenester, alarmtjenester, internett og lokaltelefoni. «Vi er store nok til å forhandle frem svært gunstige avtaler for abonnentene våre, og vi har allerede gjort de nødvendige tekniske forberedelsene,» forklarte Flølo. Han understreket også at fordi selskapet ikke betaler utbytte, vil hele overskuddet gå tilbake til beboerne i form av bedre, flere og billigere tjenester. Holmlia Kabel-TV AS skiftet navn til Multinett AS. Grunnen var at de ikke lenger bare drev med distribusjon av TV- og radioprogrammer.
Forventningene var fortsatt høye, men etter hvert uttrykte Flølo skuffelse over resultatene fra prosjektene og samarbeidet med Telenor. Siden januar 1998 hadde Telenor Avidi og Telenor Nextel levert internett via kabelnettet, men tjenesten var preget av tekniske utfordringer og dårlig service. Derfor startet arbeidet med å etablere et nytt samarbeid med Tele2. |
Martin Flølo avbildet i Forbrukerrapporten i 1997
|
Endringer og nye utfordringer
I 1999 oppstod det bråk i Multinett. Under generalforsamlingen trakk hele styret seg, og et nytt styre ble valgt med Leif A. Lier som ny leder. Bakgrunnen for konflikten var at daglig leder ønsket å bytte leverandør til Janco og kjøpe utstyr fra et selskap han selv var medeier i. Selv om det daværende styret ikke anså dette som problematisk, valgte de til slutt å trekke seg etter å ha stilt et ultimatum. Senere på høsten roet det seg ned, avtalen med Telenor ble likevel oppsagt, og samarbeidet med UPC (tidligere Janco) ble oppjustert. UPC, som investerte 10 millioner kroner på Holmlia, startet et stort gravearbeid for å legge nye fiberkabler, som skulle gi langt høyere hastighet. |
Rundt 2005 kjøpte Multinett telefoninettet fra Telenor, noe som markerte første gang Telenor solgte et slikt nett til en privat aktør. Telefoninettet var uavhengig av kabel-TV-nettet, og oppkjøpet gjorde det mulig for Multinett å tilby DSL-bredbåndstjenester. For å fremme konkurranse åpnet de nettet for flere tjenesteleverandører, som betalte nettleie til Multinett. Dette var et viktig skritt på den tiden, men etter hvert førte teknologiske fremskritt til at løsningen ble utdatert.
Den neste store utfordringen kom i 2010–2011, da nettet skulle åpnes for to samtidige TV-leverandører (Nextgentel og Homebase etter at GET trakk seg fra konkurransen). Dette førte til store problemer med bildeutfall og mange klager. Sverre K. Myren som den gang satt i Grensen borettslags styre forteller: "Det ble tatt i bruk ny teknologi og så ble leverandørene presset på pris i konkurranse om kontrakt, og så viste det seg at teknologien ikke var moden nok for de løsningene som ble valgt".
I desember 2011 ble Harald Grytten ansatt som ny daglig leder, etter 18 år i tele- og IT-bransjen, inkludert erfaring med å bygge telenett i utlandet. Det ble mye pendling så da muligheten kom for å bli boende med familie i Oslo slo han til, søkte stillingen og fikk den.
I desember 2011 ble Harald Grytten ansatt som ny daglig leder, etter 18 år i tele- og IT-bransjen, inkludert erfaring med å bygge telenett i utlandet. Det ble mye pendling så da muligheten kom for å bli boende med familie i Oslo slo han til, søkte stillingen og fikk den.
Harald Grytten, Avisen Vår 2012
|
Grytten fikk en brå start med generalforsamling allerede den første måneden. Mange utfordringer ventet, men med hans erfaring ble mye raskt ryddet opp. I et intervju med Avisa Vår i 2012 uttrykte han at han skulle ønske han hadde Multinett der han selv bodde, fordi tjenestene var både bedre og rimeligere enn de fleste andre steder. Grytten fremhevet at det var spennende og utfordrende å finne nye muligheter og tjenester for nettet, noe som ga ham stor motivasjon i jobben som daglig leder.
En turbulent periode var nå historie. De påfølgende årene var preget av nye tjenester, raskere internett-hastigheter og et nytt samarbeid med GET (tidligere UPC, nåværende Telia). Det ble gjennomført omfattende oppgraderinger av nettverkskomponenter, og i noen tilfeller ble nye kabeltraseer lagt for å sikre bedre dekning for enkelte abonnenter. |
Harald Grytten forteller om sin tid som daglig leder: "Multinett gikk gjennom en vanskelig periode i starten med mye ny konkurranse og smertefullt bytte av leverandør. Så en lang periode med oppbygging, graving av ny fiber på tvers av hele Holmlia og frem til alle borettslag. I de senere år har det vært en hard kamp for å beholde alle kunder med konkurranse som er villig til å underby kortsiktig for å ta et nytt marked. Godt og langsiktig samarbeid med borettslagene har vært nøkkelen til suksess."
Hva mener borettslagene?
Lasse Szabo, styreleder i Nordskrenten borettslag, deler sine erfaringer: – Multinett eies av borettslag og sameier på Holmlia. Samhold og felles interesser har vært essensielt, og vi har også beholdt fleksibiliteten til å bytte leverandør om nødvendig. Ved å eie stamnettet indirekte gjennom Multinett, har vi unngått lange bindingstider og dyre utkjøp av kontrakter. En stor fordel er kollektivavtalen, som gir de fleste beboerne tilgang til TV og internett til en overkommelig pris. Selv om løsningen passer for mange, vil det alltid være noen beboere som ikke er helt fornøyde. Dette kan skyldes innholdet i TV-pakken eller ønsket om høyere standardhastighet på internett. |
Lasse Szabo (innfelt) er styreleder i Nordskrenten borettslag og er svært fornøyd med Multinett sine tjenester. Foto: Privat og holmliahistorie.no
|
- Hva er de viktigste kriteriene for borettslaget?
– For oss er stabilitet og teknisk kvalitet på tjenestene det viktigste. Multinett sørger for at infrastrukturen er moderne og pålitelig, og fungerer som en sterk partner i forhandlinger med leverandører som Telia. Dette gir oss bedre service og raskere utbedringer enn om vi hadde vært individuelle kunder.
Multinett fremstår som profesjonelle, kunnskapsrike og løsningsorienterte – kvaliteter som er avgjørende for oss i borettslaget, avslutter Szabo.
– For oss er stabilitet og teknisk kvalitet på tjenestene det viktigste. Multinett sørger for at infrastrukturen er moderne og pålitelig, og fungerer som en sterk partner i forhandlinger med leverandører som Telia. Dette gir oss bedre service og raskere utbedringer enn om vi hadde vært individuelle kunder.
Multinett fremstår som profesjonelle, kunnskapsrike og løsningsorienterte – kvaliteter som er avgjørende for oss i borettslaget, avslutter Szabo.
"Det har historisk vært svært viktig. Som en motpol til private selskaper, har overskuddet medført billigere utbygging av nettverket i borettslaget. Spesielt da Telenor og Get/Smartcall var de eneste alternativer, ga Multinett oss fordeler", forteller Kjetil Berglund, styreleder i Storfjellet borettslag.
I Liakollen borettslag har det vært helt avgjørende og til stor hjelp, forteller styreleder Nils Inge Bergan. – Telia har et stort utvalg, men noe har blitt dyrere. Men vi husker alle hva som skjedde da vi fritt kunne velge mellom flere tilbydere. Det ble mildt sagt uholdbart for oss i borettslaget og som styre. Slik det er nå, fungerer dette utmerket, forklarer Bergan. – Produkter som internett og kameraovervåking i borettslaget er viktige. Multinett gir oss som borettslag en service langt utover det som er forventet, sier en svært fornøyd styreleder. |
Liakollen borettslag. Fra boken Holmlia i navn og bilder.
|
Øystein Sørensen, styreleder i Grensen borettslag, fremhever Multinett som en stor styrke når det gjelder å forhandle avtaler med leverandører av TV- og bredbåndstjenester. Multinett er jo «oss», dvs. alle borettslagene på Holmlia, sier han. Sørensen understreker viktigheten av høy nettstabilitet, spesielt på grunn av den økende bruken av internett og risikoen for mikrobrudd. Han påpeker at en pålitelig infrastruktur er avgjørende for å møte dagens krav og sikre en stabil digital hverdag for beboerne.
Tore Beitveit er styreleder i både Nordre- og Søndre Åsgården borettslag. Han mener at det å være styremedlem i store borettslag som de vi har på Holmlia, kan være krevende. – Derfor er det en stor trygghet å ha gode støttespillere som hjelper oss med viktige saker. Lokale Multinett har gjennom mange år sikret oss førsteklasses TV- og bredbåndsløsninger til de mest konkurransedyktige prisene!, sier Beitveit.
I Hallagerbakken borettslag er de også meget fornøyde med Multinett. – Et borettslag vil naturlig nok oppleve at styrets samlede kompetanse varierer over tid. Det er sjelden at styret kontinuerlig har medlemmer med spisskompetanse på for eksempel kabel-TV og bredbåndsteknologi. For å unngå store konsulentutgifter og samtidig hindre at vi blir låst til én monopolist som får full kontroll,
Tore Beitveit er styreleder i både Nordre- og Søndre Åsgården borettslag. Han mener at det å være styremedlem i store borettslag som de vi har på Holmlia, kan være krevende. – Derfor er det en stor trygghet å ha gode støttespillere som hjelper oss med viktige saker. Lokale Multinett har gjennom mange år sikret oss førsteklasses TV- og bredbåndsløsninger til de mest konkurransedyktige prisene!, sier Beitveit.
I Hallagerbakken borettslag er de også meget fornøyde med Multinett. – Et borettslag vil naturlig nok oppleve at styrets samlede kompetanse varierer over tid. Det er sjelden at styret kontinuerlig har medlemmer med spisskompetanse på for eksempel kabel-TV og bredbåndsteknologi. For å unngå store konsulentutgifter og samtidig hindre at vi blir låst til én monopolist som får full kontroll,
Bjørn Tommy Tollånes, styreleder i Hallagerbakken borettslag
|
måtte vi tenke annerledes, sier styreleder Bjørn Tommy Tollånes og fortsetter:
– Gjennom mange år har Multinett vært vår løsning på denne utfordringen. Modellen er bygget opp slik at borettslaget eier det interne nettet, mens Multinett eier infrastrukturen som knytter sammen borettslagene i området. Gjennom veloverveide avtaler har dette systemet sikret beboerne gode tjenester. Samtidig har styret hatt trygghet i at tidsbegrensede avtaler med enkeltstående leverandører kan avsluttes når det er hensiktsmessig. – Vårt borettslag, Hallagerbakken med sine 291 boliger, mottar jevnlig tilbud fra konkurrerende leverandører som ved første øyekast kan virke fordelaktige. Men disse tilbudene inneholder ofte skjulte klausuler som kan føre til betydelige prisøkninger i bindingsperioden. For oss er det den faktiske månedlige kostnaden i hele avtaleperioden som er avgjørende, ikke lokkende introduksjonstilbud, forteller Tollånes |
I 2023 ble John Arild Jacobsen ansatt som ny daglig leder. Det er mye interessant fremover med Multinett:
De leverer konkurransedyktige løsninger til idrettsanlegg og ideelle organisasjoner, og bygger moderne, høykapasitets fibernett for å sikre rask og stabil internettforbindelse. Eldre nettverk oppgraderes kontinuerlig til moderne standarder, slik at de møter dagens teknologiske krav.
Der det ikke er mulig å legge kabler, tilbyr selskapet trådløse høyhastighetsløsninger for å dekke behovet for pålitelig internett. De tar også ansvar for installasjon og drift av avanserte kameraovervåkingssystemer for garasjer og utendørs parkeringsområder.
I tillegg tilrettelegger og utvikler Multinett infrastruktur for elbilladere og andre bygningsrelaterte kommunikasjonsbehov, noe som bidrar til en mer moderne og funksjonell hverdag for lokalbefolkningen.
Der det ikke er mulig å legge kabler, tilbyr selskapet trådløse høyhastighetsløsninger for å dekke behovet for pålitelig internett. De tar også ansvar for installasjon og drift av avanserte kameraovervåkingssystemer for garasjer og utendørs parkeringsområder.
I tillegg tilrettelegger og utvikler Multinett infrastruktur for elbilladere og andre bygningsrelaterte kommunikasjonsbehov, noe som bidrar til en mer moderne og funksjonell hverdag for lokalbefolkningen.
En rik historie – En lovende fremtid
Multinett har gått fra å være en lokal pioner til en sentral aktør i norsk kabel- og bredbåndshistorie. Fra pionertidens lokal-tv, Norges første bredbåndsprosjekter på 1990-tallet, til dagens moderne fibernett og trådløse løsninger, har selskapet kontinuerlig vært i front med teknologisk utvikling.
Gjennom tiår med utfordringer og suksesser har Multinett vist evne til å tilpasse seg, innovere og levere tjenester som møter beboernes behov. Det lokale eierskapet har sikret fleksibilitet, konkurransedyktige løsninger og høy kvalitet – noe som styrker fellesskapet og skaper verdier for beboerne på Holmlia.
Mens vi ser tilbake på en innholdsrik historie, er det også spennende å se fremover. Multinett er fortsatt drevet av samme pionerånd, med mål om å utvikle fremtidens kommunikasjonsinfrastruktur. Nye tjenester, høyere hastigheter og moderne løsninger venter i horisonten. Med et solid fundament og blikket rettet mot morgendagens teknologi, står Multinett klar til å fortsette sin reise som en ledende aktør i det norske markedet – til glede for både nåværende og fremtidige generasjoner.
Multinett har gått fra å være en lokal pioner til en sentral aktør i norsk kabel- og bredbåndshistorie. Fra pionertidens lokal-tv, Norges første bredbåndsprosjekter på 1990-tallet, til dagens moderne fibernett og trådløse løsninger, har selskapet kontinuerlig vært i front med teknologisk utvikling.
Gjennom tiår med utfordringer og suksesser har Multinett vist evne til å tilpasse seg, innovere og levere tjenester som møter beboernes behov. Det lokale eierskapet har sikret fleksibilitet, konkurransedyktige løsninger og høy kvalitet – noe som styrker fellesskapet og skaper verdier for beboerne på Holmlia.
Mens vi ser tilbake på en innholdsrik historie, er det også spennende å se fremover. Multinett er fortsatt drevet av samme pionerånd, med mål om å utvikle fremtidens kommunikasjonsinfrastruktur. Nye tjenester, høyere hastigheter og moderne løsninger venter i horisonten. Med et solid fundament og blikket rettet mot morgendagens teknologi, står Multinett klar til å fortsette sin reise som en ledende aktør i det norske markedet – til glede for både nåværende og fremtidige generasjoner.
Multinett gjennom tidene - holmliahistorie.no
Multinett har vært helt avgjørende for oss og til stor hjelp!
Nils-Inge Bergan, styreleder i Liakollen borettslag
Holmlia Kabel TV (Multinett AS) er et godt eksempel på et forbrukereid nett som fungerer.
Karl Fr. Jarbo, forfatter av "Kabelnett i Oslo-området 1970-1989"
Det var en tid jeg alltid vil se tilbake på med glede og takknemlighet.
Tidl. Lokal-TV leder, Svein W. Hansen