Da skogen ble skole: Historien om Lusetjern Miljøskog
Det er nå 15 år siden Miljøskog-prosjektet startet i 2010 – et unikt skoleinitiativ som forvandlet et forsøplet skogholt til en levende læringsarena. Mange har glemt denne betydningsfulle innsatsen, men det er fortsatt viktig å huske det engasjementet og arbeidet som ga elever praktisk kunnskap om miljøvern og natur. Les mer om historien og betydningen av Miljøskogen i denne artikkelen.
|
I 2014 skrev Lene Halvorsen, Eldri Scheie (begge fra Naturfagsenteret) og Eli Munkebye (NTNU/HIST) en fire siders reportasje i bladet Naturfag 2/14 hvor de forteller om Lusetjern miljøskog. Det handler om et lite skogholt rett ved Lusetjern skole i Oslo – et område som i lang tid hadde vært glemt og neglisjert. Skogholtet, bare et steinkast unna skolebygningen, var grodd igjen og preget av forsøpling. Bekkene var tette av gjørme og avfall, og verken elever eller lærere brukte området. Tidligere var dette en del av Gartnerjordet ved det gamle Lusetjernet.
Et initiativ som forandret alt Tre engasjerte lærere, Lene Halvorsen, Mette Gulbrandsen og Tom Skabelund Johansen tok initiativ til å gjøre noe med det neglisjerte området. Med støtte fra Den naturlige skolesekken begynte de å rydde og tilrettelegge for uteundervisning. Målet var å skape et sted der elever kunne lære gjennom egne erfaringer i naturen – et område som ble kalt Miljøskogen. Hovedideen var enkel: rydde opp, ta i bruk, lære av – og ta vare på. |
5. trinn ved Lusetjern skole skal på befaring i Miljøskogen for første gang. Foto: Lene Halvorsen
|
Søndre Aas gård bidrar med hest og vogn for å frakte bort søppelet, og kommunen har stilt med containere til all avfallshåndtering. Lene Halvorsen
|
De skriver om hvordan et forsømt område ble forvandlet til et levende læringsrom. Over hundre elever deltok i oppryddingen, der søppel ble fjernet, små broer bygd og stier ryddet.Arbeidet skapte mestringsfølelse, og elevene fikk verdifull innsikt i kildesortering og miljøarbeid – med god hjelp fra Bymiljøetaten.
Senere ble området, kjent som Miljøskogen, en viktig del av skolehverdagen. Elever tok vannprøver i bekken, registrerte dyre- og planteliv, og jobbet tverrfaglig med prosjekter ute i naturen. Femte trinn laget egne sagkrakker i sløyd som de brukte til vedhogst i skogen. Tredje trinn spilte eventyret om Bukkene Bruse på den lille brua inn til området, mens sjette trinn lærte om planter. |
Samarbeid med eksterne aktører var sentralt gjennom hele prosessen. Tabell hentet fra bladet Naturfag 2/14, s.100.
|
Forfatterbesøk – Fra bok til levende historie
Forfatter Karin Kinge Lindboe, som selv vokste opp på Holmlia og har skrevet flere bøker, ble invitert til 5. trinn for å knytte litteratur og lokalhistorie til nærmiljøet. De hadde lest hennes debutbok, Mormors hjerte, som gir et innblikk i hvordan området var på 1950-tallet, før drabantbyen vokste fram. Sammen med elevene utforsket hun hvordan utbyggingen har påvirket naturen rundt dem. Elevene viste stor interesse for stedene som ble nevnt i boka, spesielt der gartnerens jorde lå – området som i dag er parsellhagen og deler av Miljøskogen. Salamanderdammen vekket særlig nysgjerrighet, ettersom salamanderen er en rødlistet art, noe elevene hadde lært om i fjerde klasse. Dette engasjementet viser hvordan kunnskap kan vekke undring og interesse for naturen. Da Karin senere tok med seg klassen til sin egen salamanderdam, oppdaget de at den nå var erstattet av en parkeringsplass – et tydelig tegn på hvordan naturen rundt dem har endret seg.
Forfatter Karin Kinge Lindboe, som selv vokste opp på Holmlia og har skrevet flere bøker, ble invitert til 5. trinn for å knytte litteratur og lokalhistorie til nærmiljøet. De hadde lest hennes debutbok, Mormors hjerte, som gir et innblikk i hvordan området var på 1950-tallet, før drabantbyen vokste fram. Sammen med elevene utforsket hun hvordan utbyggingen har påvirket naturen rundt dem. Elevene viste stor interesse for stedene som ble nevnt i boka, spesielt der gartnerens jorde lå – området som i dag er parsellhagen og deler av Miljøskogen. Salamanderdammen vekket særlig nysgjerrighet, ettersom salamanderen er en rødlistet art, noe elevene hadde lært om i fjerde klasse. Dette engasjementet viser hvordan kunnskap kan vekke undring og interesse for naturen. Da Karin senere tok med seg klassen til sin egen salamanderdam, oppdaget de at den nå var erstattet av en parkeringsplass – et tydelig tegn på hvordan naturen rundt dem har endret seg.
Miljøbevissthet og demokratisk deltakelse
Prosjektet ga elevene både faglig innsikt og verdifull erfaring i å engasjere seg og bidra til endring. Da det oppsto utfordringer med hageavfall som havnet i området, tok elevene initiativ til å ta kontakt med parsellhageforeningen for å diskutere situasjonen og finne gode løsninger sammen. Flere elever tok også direkte kontakt med kommunen for å bidra til en positiv utvikling i området.
Gjennom hele skoleåret viste elevene stor stolthet og omsorg for Miljøskogen, som ble et samlingspunkt og et symbol på fellesskap og miljøansvar.
5. og 7. trinn lagde sagkrakker. Flott samarbeid mellom matematikk, sløyd og kroppsøving. Begge foto Lene Halvorsen
|
5. trinn bygget bro over bekken. De spilte også Bukkene Bruse her, noe som også ble overført 3. trinnet.
|
Tapet av Miljøskogen og viktige lærdommer
Omtrent ett og et halvt år etter at prosjektet startet, ble store deler av Miljøskogen fjernet for å gi plass til en ny kunstgressbane. Blant annet ble det felt et tre som Bymiljøetaten tidligere hadde «fredet» for å bevare biologisk mangfold. Mange klasser ved skolen har hatt gleden av å observere flaggspetten som bodde og jobbet i dette treet. Dette syntes elevene var leit, som nå mistet et viktig naturområde og en fin læringsarena. Situasjonen viser hvordan det ofte kan være utfordrende å finne balanse mellom byutvikling og å ta vare på naturen. (se feks. sak om Tornerosehagen).
Gjennom hele prosjektet ble viktige temaer som bærekraft, miljøvern, og sammenhengen i naturen tydeliggjort. Elevene lærte at kunnskap og engasjement gir mulighet til å påvirke beslutninger, og at det er avgjørende å ha respekt for naturen – både for fortid, nåtid og fremtid.
(Kilde Naturfag 2/14)
Omtrent ett og et halvt år etter at prosjektet startet, ble store deler av Miljøskogen fjernet for å gi plass til en ny kunstgressbane. Blant annet ble det felt et tre som Bymiljøetaten tidligere hadde «fredet» for å bevare biologisk mangfold. Mange klasser ved skolen har hatt gleden av å observere flaggspetten som bodde og jobbet i dette treet. Dette syntes elevene var leit, som nå mistet et viktig naturområde og en fin læringsarena. Situasjonen viser hvordan det ofte kan være utfordrende å finne balanse mellom byutvikling og å ta vare på naturen. (se feks. sak om Tornerosehagen).
Gjennom hele prosjektet ble viktige temaer som bærekraft, miljøvern, og sammenhengen i naturen tydeliggjort. Elevene lærte at kunnskap og engasjement gir mulighet til å påvirke beslutninger, og at det er avgjørende å ha respekt for naturen – både for fortid, nåtid og fremtid.
(Kilde Naturfag 2/14)
Et prosjekt som inspirerte mange
Miljøskogen ble ikke bare en suksess på Lusetjern skole, men også en inspirasjon for mange:
- Mange lærerstudenter fikk lese om Miljøskogen
- Lene Halvorsen holdt foredrag om Miljøskogen på en nasjonal konferanse for Den Naturlige skolesekken for over 400 lærere fra hele landet sammen med fire elever ved Universitetet i Oslo
- 25 danske lærere reiste til Lusetjern skole for å lære om prosjektet.
- Elevarbeid fra Miljøskogen ble vist i en stor utstilling på Holmlia bibliotek.
- Saken ble omtalt i fagbladet Naturfag og de lokale mediene, inkludert Nordstrands Blad.
Miljøskogen ble ikke bare en suksess på Lusetjern skole, men også en inspirasjon for mange:
- Mange lærerstudenter fikk lese om Miljøskogen
- Lene Halvorsen holdt foredrag om Miljøskogen på en nasjonal konferanse for Den Naturlige skolesekken for over 400 lærere fra hele landet sammen med fire elever ved Universitetet i Oslo
- 25 danske lærere reiste til Lusetjern skole for å lære om prosjektet.
- Elevarbeid fra Miljøskogen ble vist i en stor utstilling på Holmlia bibliotek.
- Saken ble omtalt i fagbladet Naturfag og de lokale mediene, inkludert Nordstrands Blad.
Stor utstilling om naturmangfoldet i Miljøskogen på Holmlia bibliotek. Den skulle egentlig bare stå en uke, men det ble to måneder. Foto: Mette Gulbrandsen
|
Miljøvern på timeplanen
I juni 2010 rapporterte Nordstrands Blad om hvordan miljøvern var satt på timeplanen for 4. trinn ved Lusetjern skole. Elevene fortalte engasjert om turen til Energigjenvinningsetaten: «Der fikk vi gjennom et lite vindu se alt søppelet som ble brent,» fortalte en elev. En annen la til: «Og så var det mye som ble sortert ut som kan gjenvinnes.» Elevene delte også hvordan de hadde lært om gjenbruk, som da klær som hadde blitt for små ble gitt bort til andre, og viktigheten av søppelsortering hjemme. «Men vi sorterer jo ut papir og glass og hermetikkbokser og sånn,» fortalte elevene. Lærer Lene Halvorsen oppsummerte: «Nå er vi mer bevisste på at vi må ta vare på miljøet rundt oss.» Dette viser hvordan miljøprosjektet ikke bare handlet om skogen, men om å skape varig miljøbevissthet blant barna (Kilde: Nordstrands Blad, juni 2010). |
Miljøskogen lå der kunstgressbanen ligger i dag. Foto: Marius Park Pedersen
Miljøskogen i dag
Selv om det fysiske området har gitt plass til nye formål, lever idéen om Miljøskogen videre. Prosjektet fortsetter å inspirere som et forbilde for hvordan naturen kan tas i bruk som læringsarena – og minner oss om verdien av å skape tilhørighet, ansvar og engasjement gjennom arbeid i nærmiljøet. |
Artikkel i Avisen Vår, desember 2011. Elevene fant mye rart i skogen da de ryddet der. Kan det være gartner Husbys gamle kjele?
Holmlia har lenge hatt fokus på miljø og barnas rolle i nærmiljøet. Allerede i 1993 mottok Miljøpatruljen, ledet av Bente Nilsen, bydelens miljøpris for sitt arbeid med å engasjere barn i borettslag og sameier. Målet var å skape eierskap til nærområdet og styrke ansvarsfølelsen for miljøet.
Som Nilsen skrev den gang:
«Vi ser at unge påvirker de voksne til å delta mer aktivt i nærmiljøarbeid.»
Lusetjern Miljøskog var en kort, men viktig periode i Holmlias lokalhistorie som skapte varige verdier for alle som deltok i prosjektet, og som viste hvordan engasjement for naturvern og praktisk læring kan styrke stoltheten over eget nærområde.
Som Nilsen skrev den gang:
«Vi ser at unge påvirker de voksne til å delta mer aktivt i nærmiljøarbeid.»
Lusetjern Miljøskog var en kort, men viktig periode i Holmlias lokalhistorie som skapte varige verdier for alle som deltok i prosjektet, og som viste hvordan engasjement for naturvern og praktisk læring kan styrke stoltheten over eget nærområde.
Kilder og videre lesning:
Lene Halvorsen, Eldri Scheie (begge fra Naturfagsenteret) og Eli Munkebye (NTNU/HIST)
Universitetet i Oslo, Naturfagsenteret, Naturfag 2/14
Nordstrands Blad, juni 2010, Miljøvern på timeplanen 14.6.10, Fadder for skogen 6.10.10
Nettavisen, Hadde miljøvern på timeplanen 14.6.10
Historien om:
Lusetjern
Lusetjern skole 30 år
Gartnerjordet
Gartner Olaf Husby
Holmlia parsellhager
Bente Nilsen
Hovedside
