Lusetjern skole 30 år
Av Marius Park Pedersen
|
Lusetjern skole ble offisielt åpnet fredag 1. september 1995. Selve undervisningen hadde startet allerede året før, da elevene holdt til i brakker mens skolebygget ble bygget. På denne klare høstdagen var det feststemning med korpsmusikk, taler fra skolesjef Ragnvald Thielesen, byråd for barn og utdanning Gro Balas, rektor Eva Kjøge – og selvfølgelig mange spente elever og foresatte.
Arbeiderbladet dekket begivenheten og skrev både om åpningen og om det spesielle navnet Lusetjern. Avisen trakk frem to teorier: at barn i gamle dager ble avluset i et tjern i området, eller at navnet stammet fra Lysningstjern, en lysning i skogen. Ingen av disse forklaringene er riktige. Ordet lus betyr egentlig «liten», og Lusetjern betyr altså «et lite tjern». Dette kan imidlertid diskuteres – for da biskop Jens Nilssøn i 1594 beskrev Lusetjern, skrev han at det var «2 pilskud langt och 1 pilskud bredt», som tilsvarer omtrent 300 meter langt og 150 meter bredt. Også da skolen skulle få sitt navn, ble det diskusjoner. Alternativene var Nordås skole eller Nordre Ås skole, men til slutt landet man på Lusetjern. |
Faksimile Arbeiderbladet 2. september 1995
|
De fleste mente at dette navnet best tilhørte området og hadde historisk forankring – selv om alle de foreslåtte navnene også hadde røtter i lokalhistorien her.
Tilbake til åpningsdagen: Skolesjef Thielesen berømmet både elever og ansatte for tålmodigheten i byggeperioden. Byråd Gro Balas uttrykte håp om at barna ville ta godt imot sin nye skole, mens rektor Eva Kjøge fortalte hvordan hele skolen hadde vært samlet annenhver uke under byggeprosessen for å bli oppdatert. Hun understreket: «Vi legger vekt på at dette er like mye elevenes som lærernes arbeidsplass.»
På dette tidspunktet hadde skolen 220 elever fra 1.–3. trinn. Et nytt byggetrinn skulle senere gi tre paralleller fra 1.–6. klasse. Åpningsdagen ble avsluttet med et kamprop som fikk mange til å trekke på smilebåndet:
«Lusetjern, Lusetjern, nå er vi her.
Kom hit og se oss, hør og lær.
Før var brakker vår skoleplass.
Nå er dette blitt vårt palass.»
Tilbake til åpningsdagen: Skolesjef Thielesen berømmet både elever og ansatte for tålmodigheten i byggeperioden. Byråd Gro Balas uttrykte håp om at barna ville ta godt imot sin nye skole, mens rektor Eva Kjøge fortalte hvordan hele skolen hadde vært samlet annenhver uke under byggeprosessen for å bli oppdatert. Hun understreket: «Vi legger vekt på at dette er like mye elevenes som lærernes arbeidsplass.»
På dette tidspunktet hadde skolen 220 elever fra 1.–3. trinn. Et nytt byggetrinn skulle senere gi tre paralleller fra 1.–6. klasse. Åpningsdagen ble avsluttet med et kamprop som fikk mange til å trekke på smilebåndet:
«Lusetjern, Lusetjern, nå er vi her.
Kom hit og se oss, hør og lær.
Før var brakker vår skoleplass.
Nå er dette blitt vårt palass.»
Les tilbakeblikk fra de to første rektorene om oppstarten, utfordringene og gleden ved å bygge en ny skole:
Eva Kjøge, den første rektoren på Lusetjern skole: "Man skal ha det gøy mens man lærer"
|
Eva Kjøge husker tydelig den aller første skoledagen på Lusetjern. Elevene stilte seg opp utenfor brakka på et område som bare besto av grus, uten asfalt, før vi marsjerte med flaggborg inn i aulaen ved Holmlia naboskole og markerte åpningen av Lusetjern skole.
I 1987 var hun med på oppstarten av Toppåsen skole, der hun jobbet som inspektør. Senere, i 1994, arbeidet hun som veileder i skoleetaten med ansvar for språklige minoriteter. Samme år, 41 år gammel, ble hun tilsatt som rektor på den nye Lusetjern skole den 16. mai. Kort tid etter tok hun med hunden sin for å befare området. Eva husker godt den første tiden. Når nye skoler skulle starte opp på den tiden, kunne det oppleves litt amatøraktig – dette var tross alt 30 år siden, og oppstartsprosessen for nye skoler var |
Lusetjern skole bygges. Faksimile Nordstrand Østre Aker Blad, 5. oktober 1994
|
fortsatt under utvikling. Elevene begynte før bygget var ferdig, og skolen gikk bokstavelig talt fra brakker til slott. Først holdt de til i en brakke mellom Holmlia skole og Lusetjern, med to klasser på hvert trinn fra 1.–3. klasse, i tillegg til en 7. klasse fra Rosenholm som ble overført til Lusetjern.
Det var langt fra perfekt. Byggeprosessen preget hele oppstarten, og Eva måtte kombinere mottak av både elever og personale med tett oppfølging av byggearbeidene. Hun deltok på alle byggemøter, og oppdaget tidlig at det ikke fantes noen plan for uteområdene. Etter hvert kom det i gang et fellesprosjekt under navnet «Holmlia og Lusetjerndalens sports- og fritidspark».
Hun ble også bedt om å møte på Kringsjå skole, som var under bygging samtidig. Foreldrene der var utålmodige og rasende. Eva minnes at hun da sa: «Når nye skoler bygges, må du som rektor alltid huske å ha tommestokk i baklomma og gummistøvler tilgjengelig.»
De første tilsettingene ved skolen gjaldt vaktmester og kontordame. Hun husker godt at brakken i starten manglet trapp, og spøkefullt sa til den nye vaktmesteren at han måtte ta med seg hammer på jobb. Det fantes nemlig ingen verktøy – alt måtte bygges opp fra bunnen av. Brakkene ble riktignok ferdige i løpet av sommeren, men standarden var enkel. En dag kom en representant fra byggefirmaet inn på rektorkontoret med et papir som skulle signeres for å godkjenne brakkebygget. – Det hadde aldri blitt godkjent i dag, humrer Eva.
På den aller første skoledagen høsten 1994 stilte altså elevene seg opp utenfor brakka, og undervisningen startet. A- og C-byggene skulle egentlig stå klare til innflytting 1. oktober, men byggearbeidet ble forsinket, og brakkene ble brukt noen uker til. Hver fredag hadde de samlinger i aulaen på Holmlia ungdomsskole, og Eva trekker frem de unge, flinke lærerne som gjorde en formidabel innsats. Der oppdaterte de også status på byggearbeidene.
Det var langt fra perfekt. Byggeprosessen preget hele oppstarten, og Eva måtte kombinere mottak av både elever og personale med tett oppfølging av byggearbeidene. Hun deltok på alle byggemøter, og oppdaget tidlig at det ikke fantes noen plan for uteområdene. Etter hvert kom det i gang et fellesprosjekt under navnet «Holmlia og Lusetjerndalens sports- og fritidspark».
Hun ble også bedt om å møte på Kringsjå skole, som var under bygging samtidig. Foreldrene der var utålmodige og rasende. Eva minnes at hun da sa: «Når nye skoler bygges, må du som rektor alltid huske å ha tommestokk i baklomma og gummistøvler tilgjengelig.»
De første tilsettingene ved skolen gjaldt vaktmester og kontordame. Hun husker godt at brakken i starten manglet trapp, og spøkefullt sa til den nye vaktmesteren at han måtte ta med seg hammer på jobb. Det fantes nemlig ingen verktøy – alt måtte bygges opp fra bunnen av. Brakkene ble riktignok ferdige i løpet av sommeren, men standarden var enkel. En dag kom en representant fra byggefirmaet inn på rektorkontoret med et papir som skulle signeres for å godkjenne brakkebygget. – Det hadde aldri blitt godkjent i dag, humrer Eva.
På den aller første skoledagen høsten 1994 stilte altså elevene seg opp utenfor brakka, og undervisningen startet. A- og C-byggene skulle egentlig stå klare til innflytting 1. oktober, men byggearbeidet ble forsinket, og brakkene ble brukt noen uker til. Hver fredag hadde de samlinger i aulaen på Holmlia ungdomsskole, og Eva trekker frem de unge, flinke lærerne som gjorde en formidabel innsats. Der oppdaterte de også status på byggearbeidene.
|
Da de første byggene endelig sto ferdige, måtte mye tilrettelegges, men alt gikk overraskende fint. Stemningen var god, selv om dagene var lange – Eva pendlet helt fra Kjelsås til Holmlia, og ofte gikk 12 timer i døgnet med til skolearbeid.
Bortsett fra at arbeidsplassen stadig var en byggetomt preget av støy og grusstøv, husker Eva særlig arbeidet med integrering som et nytt og spennende felt. Skolen hadde mange språkgrupper, og hun trekker paralleller til Huseby skole på 1980-tallet, som hadde tospråklige klasser. På Lusetjern fikk de også tospråklige lærere som skulle gi elevene tospråklig fagopplæring samt morsmålsopplæring. Eva hadde god kompetanse på dette området fra sin tid i skoleetaten, og hun opplevde det som svært interessant å bli kjent med mangfoldet av språklige minoriteter, fellesskapet og det flerkulturelle miljøet – både blant barn og voksne. Hun peker også på erfaringene fra Toppåsen skole, som på den tiden hadde en egen mottaksklasse med elever fra hele verden. Lusetjern fikk derimot ikke en slik klasse, men integreringsarbeidet sto likevel sentralt i skolens hverdag. |
Ragnvald Thielsen, Eva Kjøge og Gro Balas sammen med elever på åpningsdagen. Faksimile Arbeiderbladet.
|
Eva husker godt at Marit Hermansen, moren til Benjamin, jobbet som lærer på Lusetjern skole. Benjamin selv gikk på Rosenholm skole og pleide å komme innom moren sin etter skoletid. – Han var bare en liten gutt da, forteller Eva. Benjamin ble senere brutalt drept 26. januar 2001, bare 15 år gammel.
Selv om integreringsarbeidet var krevende, understreker Eva at hun som rektor ikke opplevde daglig rasisme på skolen.
Eva Kjøge var alltid svært opptatt av samarbeid mellom skolene på Holmlia. Allerede da hun var inspektør på Toppåsen, var hun med på å starte et skoleledernettverk for undervisningsinspektørene i området. Der kunne de diskutere felles utfordringer og dele erfaringer. Samarbeidet resulterte blant annet i felles 17. mai-feiringer. Hun trekker også frem det gode samarbeidet med Søndre Aas gård, og understreker at svømmehallen var en uvurderlig ressurs for skolene.
Når hun blir spurt om det var noen spesielle ting hun syntes var flott ved skolen, smiler Eva:
– Ja, det var morsomt med navnet Lusetjern. Vi pleide å tenke på det som “det lysende tjernet”. Vi lagde en egen skolesang på melodien til OL-sangen fra 1994 og en flott skolefane som vi var veldig stolte av. På 17. mai i 1995 gikk vi for første gang i tog i byen. Vi hadde et veldig godt samhold mellom skolene på Holmlia, og elevene våre hadde tilgang til så mye fint: idrettsplassen, de små skogene, Hvervenbukta og ikke minst biblioteket. Det var masse positivt.
Selv om integreringsarbeidet var krevende, understreker Eva at hun som rektor ikke opplevde daglig rasisme på skolen.
Eva Kjøge var alltid svært opptatt av samarbeid mellom skolene på Holmlia. Allerede da hun var inspektør på Toppåsen, var hun med på å starte et skoleledernettverk for undervisningsinspektørene i området. Der kunne de diskutere felles utfordringer og dele erfaringer. Samarbeidet resulterte blant annet i felles 17. mai-feiringer. Hun trekker også frem det gode samarbeidet med Søndre Aas gård, og understreker at svømmehallen var en uvurderlig ressurs for skolene.
Når hun blir spurt om det var noen spesielle ting hun syntes var flott ved skolen, smiler Eva:
– Ja, det var morsomt med navnet Lusetjern. Vi pleide å tenke på det som “det lysende tjernet”. Vi lagde en egen skolesang på melodien til OL-sangen fra 1994 og en flott skolefane som vi var veldig stolte av. På 17. mai i 1995 gikk vi for første gang i tog i byen. Vi hadde et veldig godt samhold mellom skolene på Holmlia, og elevene våre hadde tilgang til så mye fint: idrettsplassen, de små skogene, Hvervenbukta og ikke minst biblioteket. Det var masse positivt.
|
Hun deler også en liten anekdote fra oppstarten:
– En kveld satt jeg alene igjen i brakka etter at alle hadde gått hjem. Da kom en fra byggefirmaet inn og fortalte at de hadde asfaltert skoleplassen. Det var stort! Vi var så lei av at all grusen ble dratt med inn av både elever og lærere. Små trinn i utviklingen ble til store gleder for oss. Eva Kjøge omtales som en pioner. Hun formulerte skolens motto: «Læring og livsglede». – Det er kjempeviktig! Man skal ha det gøy mens man lærer, avslutter hun. Etter sin tid som rektor på Lusetjern gikk Eva tilbake til skoleadministrasjonen, før hun senere ble rektor ved blant annet Tåsen skole. |
Eva Kjøge tar imot kunst til skolen på åpningsdagen. Faksimile Arbeiderbladet
|
|
Den 1. januar 1997 tiltrådte Kristin Saulnier Lyngstad som rektor ved Lusetjern skole. Hun ble skolens andre rektor, etter Eva Kjøge, og kom til å lede skolen i hele 14 år. – «Lusetjern skole formet meg som rektor», forteller hun i dag, og legger til at hun har mange gode minner fra tiden på Holmlia.
Året før hadde hun vikariert ett år som rektor på Mortensrud skole, og før det hadde hun 20 års erfaring som lærer, sosiallærer og skoleleder på Haugen og Mortensrud skole – begge skoler fra de var nystartet. Erfaringen kom godt med da hun sto foran oppgaven med å lede en ny skole, der både organisering, læringsmiljø og felles visjoner måtte utvikles. Heldigvis var det et godt lederteam på Lusetjern, som skulle gjøre denne jobben sammen med lærerne og øvrige ansatte. Skolebygget var nytt, men mye gjensto: uteområdene var ikke ferdige. Blant annet ble den første utbedringen av skolegården gjort på dugnad i samarbeid med foreldrene – et fint grunnlag for skole-hjem-samarbeidet. Skolen skulle også utvikle sin pedagogiske plattform. – «Det morsomste var å jobbe med personalet om hvilken vei vi skulle gå. Vi ønsket å bygge en skole der både læring og livsglede stod i fokus, der alle elever skulle bli sett og få godt tilpasset opplæring.» |
Kristin Saulnier Lyngstad. Foto: privat
|
Lusetjern fikk tidlig et elevgrunnlag som både var typisk for området og krevende, med store variasjoner i språk og ferdigheter. Målet ble å gi elevene læringslyst og tro på seg selv – og å hjelpe dem videre ut i verden med best mulig grunnlag. Alternative læringsarenaer ble tatt i bruk for å kunne møte alle elevers behov. Uteskole ble en naturlig del av undervisningen – blant annet startet vi samarbeidet med Søndre Aas gård. Fellessamlinger og musikkfaget fikk en sentral plass, ikke minst takket være den engasjerte musikklæreren Marit, som ble kjent som «Musikk-Marit».
Det bør også nevnes at i disse årene hadde Lusetjern skole et av de beste fotballagene i turneringen mellom Osloskolene, helt i toppen i flere år. Noen av guttene ser vi igjen i dag både i Eliteserien og på landslaget.
Et nært samarbeid med professor Thomas Nordahl bidro gjennom flere år til å utvikle skolens læringsmiljø. – «Vi skapte et fellesskap rundt pedagogikken og tilstrebet å ha lik praksis i møtet med elevene. Alle elever er likeverdige, men forskjellige. Derfor var det rom for å behandle elever ulikt, for å ivareta den enkeltes behov og oppnå likeverd.» Dette ble grunnlaget for tiltakene skolen jobbet med for å utvikle en god skole for alle elever.
Det bør også nevnes at i disse årene hadde Lusetjern skole et av de beste fotballagene i turneringen mellom Osloskolene, helt i toppen i flere år. Noen av guttene ser vi igjen i dag både i Eliteserien og på landslaget.
Et nært samarbeid med professor Thomas Nordahl bidro gjennom flere år til å utvikle skolens læringsmiljø. – «Vi skapte et fellesskap rundt pedagogikken og tilstrebet å ha lik praksis i møtet med elevene. Alle elever er likeverdige, men forskjellige. Derfor var det rom for å behandle elever ulikt, for å ivareta den enkeltes behov og oppnå likeverd.» Dette ble grunnlaget for tiltakene skolen jobbet med for å utvikle en god skole for alle elever.
Tiden på Lusetjern rommet også dramatiske hendelser. SFO ble rammet av en brann, og hele lokalsamfunnet ble sterkt preget av drapet på Benjamin Hermansen i 2001. Slike opplevelser satte spor.
|
– «Det er et stort ansvar å være rektor, med så mange ulike ansvarsområder. Men jeg ville ikke ha valgt noe annet. Jeg har trivdes godt med å arbeide i Osloskolen hele mitt yrkesliv. Først og fremst det å få jobbe med mennesker. Jeg håper og tror at jeg har gjort en positiv forskjell for noen av elevene våre og også for mennesker jeg har samarbeidet med.», forteller Lyngstad.
Etter 14 år takket Kristin Saulnier Lyngstad av som rektor på Lusetjern. Hun ser fortsatt med glede tilbake på tiden. – «Lusetjern er en flott skole. Jeg er fortsatt veldig glad i den.» Hva vil hun si til dagens elever på Lusetjern skole? – «Vær deg selv og ha tro på deg selv. Av og til tar det tid å nå målet, men det gjør ingenting. Læring tar tid. Vær en god venn og bidra til at alle har det fint på skolen din.» |
Foto fra boken Holmlia i navn og bilder
|
Gratulerer så mye med 30-årsjubileet!
Dette var noen historiske tilbakeblikk fra de to første rektorene på skolen – fortellinger som viser hvordan ting var før, og som gir et grunnlag for å se fremover mot de neste 30 årene.
Dette var noen historiske tilbakeblikk fra de to første rektorene på skolen – fortellinger som viser hvordan ting var før, og som gir et grunnlag for å se fremover mot de neste 30 årene.
"La barn leve i fred", FN dagen 2023. Foto: Marius Park Pedersen
Lusetjern skole har flere kunstverk. To av dem står synlige i skolegården. Rasende klovn laget av Tone Thiis Schjetne og Marilen (2. klasse. i 2023) sitter på kalven Nina laget av Merete Sejersted Bødtker. Begge foto: holmliahistorie.no
Lusetjern skole et verdifullt bygg
|
Skolen er inkludert i verneplanen for Undervisningsbygg i Oslo, og omtales av Byantikvaren som et unikt og verdifullt anlegg.
Med sine sju bygninger organisert som en moderne landsby, tilpasset naturtomten i Lusetjerndalen, representerer Lusetjern både tidstypisk arkitektur og en gjennomtenkt pedagogisk utforming. Skoleanlegget er samlokalisert med Holmlia ungdomsskole og ligger som en del av et større nærmiljøanlegg med idrettspark og svømmehall. |
Illustrasjon fra boken Kulturminner fra Holmlia
|
I dag består skolen av ca 250 elever, inkludert både en alfa/mottaksklasse og en spesialavdeling for elever med autisme og tilleggsdiagnoser. Du kan lese mer på skolens egen nettside.
|
Jubileumshefte, 30 år! Glimt fra historien
Høsten 2025 ble det laget et jubileumshefte, som ble gitt til alle elevene på skolen. Du kan laste ned heftet digitalt her: 
| ||
Historien om Lusetjernet
Visste du dette om Lusetjerndalen?
Lekeplassen PressPlay 10 år
Holmlia Sportsklubb gjennom tidene
Hovedside
