Kåre Kristoffersen – drivkraften bak etableringen av Betonmast på Holmlia
Skrevet av Marius Park Pedersen
|
Kåre Kristoffersen begynte sine studier i 1931 ved Norges tekniske høgskole, der han tok både sterkstrøms- og svakstrøm studieretning, som strakte seg over sju år.
Etter endt utdanning flyttet han til Oslo og fikk i 1938 stilling som ingeniør i entreprenørfirmaet AS Betonmast. Dette ble hans første arbeidsplass, og også den eneste gjennom hele yrkeslivet. Selskapet arbeidet med utbygging av elektriske kraftlinjer over store deler av Sør-Norge. Som følge av dødsfall i ledelsen fikk Kåre Kristoffersen tidlig økt ansvar. Han ble etter hvert disponent og senere direktør. Han mente selv at fremgangen blant annet skyldtes at han ble vurdert som ryddig og pertentlig i arbeidet. Han var fra Narvik og beholdt en sterk tilknytning til Nord-Norge gjennom hele livet. Han var sosial og fortalte ofte historier fra Nordland i ulike sammenhenger. I 1951 etablerte Betonmast virksomhet på Holmlia. Anlegget der ble et sentralt prosjekt for Kristoffersen, og han sto selv for utarbeidelse og signering av bygge- og etableringssøknaden datert 6. februar 1950. |
Kåre Kristoffersen på kontoret til Betonmast med sine dyktige kontordamer ca. 1960. Foto utlånt av Anne Birgit Bævre
|
Gode kolleger / anleggsledere på Betonmast. Kristoffersen helt til høyre.
|
Søknaden gir et tydelig bilde av virksomhetens omfang og ambisjoner. I 1939 bygget selskapet kraftledninger for om lag 2 millioner kroner (30-40 millioner kroner i dagens '2026' verdi), med rundt 30 funksjonærer og opptil 200 arbeidere i sesongen. Ved inngangen til 1950-årene var aktiviteten betydelig økt. Inngåtte kontrakter tilsa en årlig byggeaktivitet på rundt 10 millioner kroner i både 1950 og 1951, med cirka 76 funksjonærer og opptil 450 arbeidere.
Virksomheten var samtidig blitt mer maskinintensiv. Selskapet disponerte et stort antall anleggsmaskiner med eksplosjonsmotor, i tillegg til biler og traktorer. Lagerbehovet var omfattende, blant annet fordi kraftledningsmaterialer måtte bestilles i god tid og lagres før bruk. Verdien av lagerbeholdningen kunne variere opp mot 1,5 millioner kroner. Etableringen på Holmlia var begrunnet i behovet for et større og mer rasjonelt anlegg. Området, med tilknytning til jernbanespor, ga mulighet for å samle lager, verksted og drift på ett sted. Planene omfattet også utvidet lagerhold av kraftledningsmateriell og verksteddrift for vedlikehold og delvis produksjon. |
Kontorpersonalet 1939
|
|
Betongmastene, som var et særpreg for bedriften, ble støpt på Holmlia og deretter fraktet videre med Betonmast sitt eget jernbane sidespor eller lastebil med spesialtilhenger.
Utdrag fra brosjyre, utlånt av Steinar Bruland
|
Faksimile NRK 10. oktober 2018 - Vil frede 101 år gamle strømmaster
|
I sitt arbeid la Kristoffersen vekt på nær kontakt med ansatte. Han oppholdt seg ofte på brakker og anlegg sammen med arbeiderne, og deltok i samtaler og pauser på lik linje med dem. Ifølge ansatte som i 2005 fremdeles husket han som streng, men samtidig sympatisk og rettferdig.
Ved siden av arbeidet i Betonmast var han også aktiv på bransjenivå. Han satt i styret i Næringslivets Hovedorganisasjon og deltok i flere runder med lønnsforhandlinger. Han var dessuten leder for Entreprenørene Landssammenslutning i flere år.
Familien var tidvis med på reiser til ulike anlegg, særlig i sommerhalvåret, og fikk innblikk i virksomheten og arbeidsforholdene.
Ved siden av arbeidet i Betonmast var han også aktiv på bransjenivå. Han satt i styret i Næringslivets Hovedorganisasjon og deltok i flere runder med lønnsforhandlinger. Han var dessuten leder for Entreprenørene Landssammenslutning i flere år.
Familien var tidvis med på reiser til ulike anlegg, særlig i sommerhalvåret, og fikk innblikk i virksomheten og arbeidsforholdene.
Kåre Kristoffersen tok en gang et fotografi som viser en plakat som markerer verdens lengste fjordspenn med høyspentmaster. Bildet viser hans datter (da 11–12 år) og hennes mor Ingeborg. Fotoet inngår også i Betonmasts historiske materiale.
I løpet av hans yrkesaktive periode ble virksomheten bygget opp fra om lag 7 ansatte på kontoret og rundt 60 ute på anlegg, til cirka 60 ansatte på kontoret og rundt 400 i felt da han gikk av med pensjon i 1974. Han døde i 1977.
På 1970- og 80-tallet opplevde selskapet en periode med redusert aktivitet innen elektrisitetsutbygging, og virksomheten var nær konkurs. I etterkant ble fagområdet omdefinert, og selskapet utviklet seg videre som entreprenør innen bygg og anlegg. I dag er Betonmast en av de større aktørene i Norge innen sitt felt.
I løpet av hans yrkesaktive periode ble virksomheten bygget opp fra om lag 7 ansatte på kontoret og rundt 60 ute på anlegg, til cirka 60 ansatte på kontoret og rundt 400 i felt da han gikk av med pensjon i 1974. Han døde i 1977.
På 1970- og 80-tallet opplevde selskapet en periode med redusert aktivitet innen elektrisitetsutbygging, og virksomheten var nær konkurs. I etterkant ble fagområdet omdefinert, og selskapet utviklet seg videre som entreprenør innen bygg og anlegg. I dag er Betonmast en av de større aktørene i Norge innen sitt felt.
Anne Birgit (t.v.) og moren Ingeborg står i Sogn hvor Betonmast satte verdensrekord i 1954-55 ved å bygge verdens lengste fjordspenn.