Et innblikk i historien til Olaf Husby. Gartneren på Holmlia
Skrevet av Marius Park Pedersen
|
Mange som bodde i området før drabantbyen kom, husker gartner Husby, som drev gartneriet på Holmlia. For de som vokste opp på 1960-tallet, er han kanskje best kjent for å ha jaget dem ut av melonåkeren, noen ganger med raske skritt etter dem. Samtidig var det også mange ungdommer på den tiden som fikk sommerjobb i åkeren og sitter igjen med gode minner fra den perioden.
Alle har sine egne historier om Husby, men her er en fra en som kanskje kjente ham best: Nevøen Steinar. Han deler gjerne sider av Olaf som de færreste kjenner til. Olaf var en av fire brødre som flyttet fra Stjørdal til Østlandet. Kåre ble skolestyrer i Spydeberg, Håkon ble herredsagronom i Spydeberg, Asbjørn ble handelsgartner i Bærum og Olaf ble handelsgartner i Oslo. |
Brødrene Husby. Olaf til høyre i bildet. Foto utlånt av Steinar Husby.
|
Tøff oppvekst
Brødrene hadde en tøff oppvekst. Tvillingene Håkon og Ragnhild døde da de var bare 6 år gamle, og moren Sigrid døde ung. Faren Karl Martin, som også var syk, ble sittende igjen med fire små barn, i alderen 5 til 11 år. Det antas at tuberkulose var årsaken til dødsfallene, og de hadde hatt en soldat med tuberkulose boende hos seg.
Barna ble sendt bort til slektninger på gårder i Stjørdal og Skatval, der de måtte arbeide for kost og losji. Olaf, den yngste, kom til Skatval, men rømte hjem til Stjørdal etter noen år. På den tiden var han 14 år gammel. Steinar forteller at han har aldri hørt brødrene snakke mye om denne perioden, bortsett fra Olaf, som en gang nevnte at han ble sendt til en gård med «hardt arbeid og lite mat».
Brødrene hadde en tøff oppvekst. Tvillingene Håkon og Ragnhild døde da de var bare 6 år gamle, og moren Sigrid døde ung. Faren Karl Martin, som også var syk, ble sittende igjen med fire små barn, i alderen 5 til 11 år. Det antas at tuberkulose var årsaken til dødsfallene, og de hadde hatt en soldat med tuberkulose boende hos seg.
Barna ble sendt bort til slektninger på gårder i Stjørdal og Skatval, der de måtte arbeide for kost og losji. Olaf, den yngste, kom til Skatval, men rømte hjem til Stjørdal etter noen år. På den tiden var han 14 år gammel. Steinar forteller at han har aldri hørt brødrene snakke mye om denne perioden, bortsett fra Olaf, som en gang nevnte at han ble sendt til en gård med «hardt arbeid og lite mat».
|
Olaf Husby ble handelsgartner
Han er døpt Olaf, men foretrakk å kalle seg Olav. «Ingen konger heter Olaf,» pleide han å si. På Lambertseter i Steinspranget bodde Olaf. Han var en mangfoldig fyr: kortvokst, med et sydlandsk utseende og et tilsvarende temperament. Dette sydlandske preget, både i utseende og temperament, var noe alle brødrene hadde til en viss grad. De holdt sammen gjennom årene, og på sammenkomster fortalte de "trønderhistorier" på en dialekt kun de selv forsto. De lo så mye av historiene at de sjelden ble fortalt helt ferdig, men poengene ble kjent gjennom gjentakelse. Alle brødrene kom etter hvert til Østlandet, og både Olaf og Asbjørn ble handelsgartnere. Olaf begynte med gartneri på Keyserløkka. Olaf bodde i det lille huset som fortsatt står på Ola Narr, og som senere ble velferdshus for Keyserløkka. En aktiv idrettsmann Olaf var en ivrig skiløper og representerte BUL. Etterlatte diplomer og pokaler viser at han deltok i mange renn. Han hadde også tillitsverv i BUL, noe som ga ham tilgang til lagsrommet i Bondeheimen, hvor alle BULs premier ble utstilt. Det var derfor en stor opplevelse å få se på disse utstillingene når man var med foreldrene sine til hovedstaden. |
Olaf ble nr. 18 i NM 30 km i Mo i Rana 1938. Foto utlånt av Steinar Husby.
|
Gartneriet måtte rives
Under bolig-oppbyggingen etter krigen overtok OBOS arealene til gartneriet på Tøyen. Drivhusene måtte rives midt i sesongen, noe som gjorde Olaf temmelig forbannet. Han mente at advokaten han hadde engasjert ble bestukket av OBOS. Det er mulig, men det var naturligvis vanskelig å motstå OBOS, som hadde solid politisk støtte i oppbyggingsfasen på den tiden.
Olaf reiste sak mot OBOS, som førte til krav og motkrav. Saken ble avgjort i byretten i 1954, hvor Olaf ble tilkjent kr. 2.600,- med 2% rente i 2 år. Hele historien kan leses i boka «Keyserløkka – et sted å bo, et sted å leve» av Gerda Hagen.
Under bolig-oppbyggingen etter krigen overtok OBOS arealene til gartneriet på Tøyen. Drivhusene måtte rives midt i sesongen, noe som gjorde Olaf temmelig forbannet. Han mente at advokaten han hadde engasjert ble bestukket av OBOS. Det er mulig, men det var naturligvis vanskelig å motstå OBOS, som hadde solid politisk støtte i oppbyggingsfasen på den tiden.
Olaf reiste sak mot OBOS, som førte til krav og motkrav. Saken ble avgjort i byretten i 1954, hvor Olaf ble tilkjent kr. 2.600,- med 2% rente i 2 år. Hele historien kan leses i boka «Keyserløkka – et sted å bo, et sted å leve» av Gerda Hagen.
Holmlia frilandsgartneri
Olaf startet etter hvert et frilandsgartneri på Holmlia. Det er uklart når han flyttet gartneriet, men utbyggingen på Keyserløkka skjedde mellom 1948 og 1954, og leieavtalen for «gartnerhuset» ble avsluttet i 1955. Flyttingen til Holmlia var sannsynligvis rundt 1952.
På Holmlia hadde han et lite friområde mellom de første boligblokkene (oppført 1956, red anm.) og den gamle jernbanelinjen. Han transporterte drivhusvinduene dit, men husene ble aldri satt opp. Vinduene ble liggende i en stabel og ble etter hvert knust. Til tross for dette hadde han frilandsbenker over hele arealet og dyrket agurker, gresskar, kål, meloner og andre grønnsaker. Steinar hjalp til en gang i blant med vanning og lufting av benkene.
Olaf startet etter hvert et frilandsgartneri på Holmlia. Det er uklart når han flyttet gartneriet, men utbyggingen på Keyserløkka skjedde mellom 1948 og 1954, og leieavtalen for «gartnerhuset» ble avsluttet i 1955. Flyttingen til Holmlia var sannsynligvis rundt 1952.
På Holmlia hadde han et lite friområde mellom de første boligblokkene (oppført 1956, red anm.) og den gamle jernbanelinjen. Han transporterte drivhusvinduene dit, men husene ble aldri satt opp. Vinduene ble liggende i en stabel og ble etter hvert knust. Til tross for dette hadde han frilandsbenker over hele arealet og dyrket agurker, gresskar, kål, meloner og andre grønnsaker. Steinar hjalp til en gang i blant med vanning og lufting av benkene.
Fra Holmveien mot Nordre Ås. Foto: Truls Teigen 1961. Digitalmuseum.no
|
Slik så et lavbudsjett frilandsgartneri ut på avstand i 1961. Olaf hadde et lite hus midt på jordet som han kalte Kontoret. Her sto en gammel lenestol og et bord, og han oppbevarte noe redskap, blant annet en rusten gammel grafse uten skaft som han mente Steinar burde ha. Steinar takket ja, men ble overrasket over at det kostet 50 kr.
Olaf var en forretningsmann, noe handelsgartnere ofte måtte være. Han leverte til private kunder, butikker og restauranter, men hovedsakelig til Gartnerhallen, så det ble mye pruting og forhandlinger. Han drev også torgsalg i Oslo. Jorden var ikke ideell for gartneri i utgangspunktet; den hadde dårlig kvalitet og var utsatt for skygge. Derfor var det mye arbeid med å forbedre jordkvaliteten og skape gode vekstvilkår. Et lignende problem hadde broren Asbjørn på Høvik, da han måtte flytte gartneriet til Elgarnes ved Nesøybrua etter at E18 tok arealet ved Høvik kirke. Der hadde sjøvann også kommet inn i jordsmonnet.
Se flott foto av sørjordet fra 1975 |
Notis i avisen Nationen, 1955.
|
Gartneriet sett fra Storfjellet mot sør, 1970. Foto: Aud J. Bruland
Steinar deler noen artige historier om sin onkel Olaf:
Olafs traktor-triks
Han hadde en Ferguson traktor (gråtass) og en Fargo lastebil tror jeg. Han fortalte en gang om hvordan han fikk i gang Fargoen en kald vinterdag. Han skulle frakte noe ved eller koks, men verken bilen eller traktoren startet. Han fyrte da opp bål under traktoren for å varme motoroljen. Han mente det var sikrere enn å varme opp bilen. Traktoren startet, og med et langt tau festet han traktoren til bilen. Han satte bilen i gir og klarte å taue bilen i gang. Med et raskt sprang var han da ned av traktoren og inn i Fargoen, og bremset i tide før bilen kjørte inn i traktoren. Han var litt stolt av dette knepet, og det kan godt hende det var sant. Han var en kreativ kar, Olaf.
Besøk i Steinspranget
Jeg var ganske ofte hjemme og spiste middag hos ham i 2 roms leiligheten i Steinspranget på Lambertseter. Menyen var egenproduserte poteter og grønnsaker og ofte fårikål. Han laget en stor gryte og hadde mat i mange dager. Som duk hadde han flere lag med Aftenposten Når det ble søl rev han av et blad. Han drakk også en hel flaske pils til middag. Dette var 0,7l murerpils på brune flasker den gang.
Jeg fortalte en gang hjemme om Olafs middager. Da ble far min bekymret over at det ble drukket øl. Han hadde som storebror fortsatt omtanke for de yngre søsken, og spesielt Olaf som var minstemann. Jeg måtte da si at vi delte en flaske øl til middag, men det virket ikke som om han syntes det var noe bedre.
Galant med tango-talent
Jeg ble invitert med Olaf et par ganger på restaurant i byen. Han hadde ansvar for å introdusere meg til bylivet, sa han, og tok meg med på steder der han sa det var dans og kjekke damer. Da spanderte han vin og var riktig galant. Han var en god tangodanser. Det var jo onkel Asbjørn også.
Olafs traktor-triks
Han hadde en Ferguson traktor (gråtass) og en Fargo lastebil tror jeg. Han fortalte en gang om hvordan han fikk i gang Fargoen en kald vinterdag. Han skulle frakte noe ved eller koks, men verken bilen eller traktoren startet. Han fyrte da opp bål under traktoren for å varme motoroljen. Han mente det var sikrere enn å varme opp bilen. Traktoren startet, og med et langt tau festet han traktoren til bilen. Han satte bilen i gir og klarte å taue bilen i gang. Med et raskt sprang var han da ned av traktoren og inn i Fargoen, og bremset i tide før bilen kjørte inn i traktoren. Han var litt stolt av dette knepet, og det kan godt hende det var sant. Han var en kreativ kar, Olaf.
Besøk i Steinspranget
Jeg var ganske ofte hjemme og spiste middag hos ham i 2 roms leiligheten i Steinspranget på Lambertseter. Menyen var egenproduserte poteter og grønnsaker og ofte fårikål. Han laget en stor gryte og hadde mat i mange dager. Som duk hadde han flere lag med Aftenposten Når det ble søl rev han av et blad. Han drakk også en hel flaske pils til middag. Dette var 0,7l murerpils på brune flasker den gang.
Jeg fortalte en gang hjemme om Olafs middager. Da ble far min bekymret over at det ble drukket øl. Han hadde som storebror fortsatt omtanke for de yngre søsken, og spesielt Olaf som var minstemann. Jeg måtte da si at vi delte en flaske øl til middag, men det virket ikke som om han syntes det var noe bedre.
Galant med tango-talent
Jeg ble invitert med Olaf et par ganger på restaurant i byen. Han hadde ansvar for å introdusere meg til bylivet, sa han, og tok meg med på steder der han sa det var dans og kjekke damer. Da spanderte han vin og var riktig galant. Han var en god tangodanser. Det var jo onkel Asbjørn også.
Skiturer i marka
Det ble mange skiturer med Olaf i Østmarka og Nordmarka. Jeg vet han også inviterte fetter Ragnar på slike turer. Han hadde moderne blå markadress, og kjøpte de nye skiene med pålimte plastsåler da de kom på markedet. Han tok meg også med for å fornye utstyret. Jeg hadde alt for tungt utstyr til Marka. Jeg var jo vant med militær utrustning og hadde typisk «Nansenutstyr», mente han. Nei det ble tur til Eldar Hagens butikk, og antagelig var det «Blåskia» som ble kjøpt. Jeg husker Hagen bøyde begge skiene ganske kraftig for å vise hvor spenstige de var. «Dette er skia for deg!», sa han. Det var det ingen som tvilte på, Eldar Hagen var en autoritet.
Skiturene kunne være ganske anstrengende. Olaf likte å gå på for å demonstrere god form og skiteknikk, og hadde stor glede av å se meg slite litt i motbakkene. Men han traff alltid kjente i løypa. Da var det full stopp, lange samtaler, og kaldt på ryggen. Han kjente naturligvis vertskapet på alle markastuene. Han hadde turer i marka for Milorg under krigen og var godt kjent i terrenget.
Gangsterbilen
Han hadde flere forskjellige biler når bilrasjoneringen opphørte etter krigen. Den fineste var en svart Citroen. (typen som alltid var med i franske gangsterfilmer). Registreringsskiltet var festet med ståltråd, for skiltet kunne også brukes på Fargoen. Den siste bilen, en Opel, kjøpte Steinars sønn Øyvind, da han dro på grensevakt i Finnmark. Der var skiltene fastskrudd. Det ble moderne med setetrekk til bilene. Det ville ikke Olaf ha, for det var jo bare for å spare bilen til neste eier.
Jordomseiling og litteratur
Han dro på jordomseiling som mannskap på «Sagafjord». Det kom hilsener fra alle havner. Det var en fin tur sa han, men umulig å sove, for lugaren var ved siden av ankerkjettingene.
Han hadde også en god boksamling med klassisk norsk litteratur i hyllene. Han var opptatt av kunst og kultur og trønderen Olav Duun var litteraturfavoritten. Han kunne sitere replikker og tanker fra Duuns verden. Han kjente Kjell Aukrust personlig, og hadde flere av hans tidlige malerier.
Han trappet etter hvert ned gartneriet.
Han døde i 1989, 81 år gammel, og hviler på kirkegården på Klemetsrud, hvor han ligger gravlagt sammen med sin bror Asbjørn.
Steinar forteller til slutt: Jeg tok en tur ut til Holmlia for noen år siden, og så da at gartnerarealene ikke var bebygd, men så ut til å være parsellhager. Det var jo hyggelig å se. Det ville onkel Olaf satt pris på.
--
Tusen takk til Steinar Husby som har delt sine historier om sin onkel, handelsgartner Olaf Husby.
|
I dag er gartnerjordet bedre kjent som Holmliaparken. Det som kan minne om det tidligere gartneriet er dagens parsellhager. På nordjordet var det hovedsakelig eng og åker mens han dyrket de populære honningmelonene på sørjordet.
Anne Kinge, som i sin tid drev Søndre Aas gård sammen med sin mann Arve Bergland, forteller: "På det store jordet som strakte seg helt bort til 'Dødens dal'* (som vi kalte det), var det mest kornåker, og noe kål der hvor parsellene ligger nå. Til slutt hadde Olaf Husby bare den venstre delen av jordet igjen, ned til hytta/kontoret sitt. Da de bygde den nye, høye veien, ble alt ødelagt, og han ga opp. Mor og far var veldig glad i gartner'n. En gang, midt i alt kaoset med kvigene og oksen fra Søndre Aas, kom far til og med med en øl til ham." Annes mor, Mia Kinge, skrev et brev til Dagbladet i 1981, hvor hun beskrev hva som skjedde den siste tiden med det opprinnelige gartnerjordet. I brevet delte hun sine opplevelser og inntrykk av hvordan utbyggingen, og den nye veien, påvirket gartneriet og området rundt. Hun beskrev hvordan den nye infrastrukturen ødela de gjenværende delene av jordet, noe som førte til at Olaf Husby til slutt ga opp driften. Dette markerte slutten på en viktig æra for Gartnerjordet, som senere ble omgjort til det vi i dag kjenner som Holmliaparken.
* Les om "Dødens dal" i boken "Holmlia i navn og bilder" |
Eventyr fra virkeligheten, brev til Dagbladet fra Mia Kinge, 1981.
|
Parsellhager og aktivitetspark
Parsellhagene har mange hobbygartnere. Dessuten består Holmliaparken av et fint frilufts- og turområde med paviljong, kunst, andedam, bekkeløp, utekjøkken og sandvolleyballbane. Samt Fjeldlund barnehage holder til her.
|
Sørjordet er i dag et levende samlingspunkt for barn og unge, med kunstgress-, basket- og sykkelbane, samt skateboardrampe. Her finner du også Holmlia Grill, som bidrar til det sosiale miljøet. Begge foto: Marius Park Pedersen, holmliahistorie.no
|
Olaf ble kalt melonkongen, og leverte til byens beste restauranter.
Steinar Husby
ARTIKLER SOM KAN VÆRE AV INTERESSE:
Gartnerjordet - Holmliaparken - melonslang i åkern!
Tore Vikers Rønningen og sommerjobb hos Husby
De første blokkene og gulrotslang hos gartner'n
Hovedside
Gartnerjordet - Holmliaparken - melonslang i åkern!
Tore Vikers Rønningen og sommerjobb hos Husby
De første blokkene og gulrotslang hos gartner'n
Hovedside
