Visste du dette om Hallagerbakken?
Skrevet av Marius Park Pedersen
Hallager-navnet kommer fra generalkonsul, fabrikkeier og grosserer Fredrik Emil Hallager, som bodde på Store Ljan Gård sammen med sin kone Augusta (f. Ingier). Det er flere bakker i området, men den mest markante er den som strakte seg fra Hallagerjordet (Ljansjordene) opp til høydedraget på Ravnåsen. På 1950- og 1960- tallet var den populær blant barn og ungdom som skibakke om vinteren. Stein Sande forteller at bakken ble kalt "De tre hår". I Hallagerbakken borettslags historiehefte "Vårt borettslag - og nabolag" har Kari Mette Wik beskrevet bakken med tekst og bilder, (s. 6-7).
Om skogbrannen på 1890-tallet Arnfinn Nygaard skriver om brannen i sin bok "Om Holmlias historie, fra bygdeborg til drabantby" (s. 80 og 89): "Omkring århundreskiftet brant det i skogen ved Ravnåsen. Det var imidlertid først og fremst lyng og greiner som gikk med i brannen, mens tømmeret ble stående igjen. Tømmeret ble tatt ut av eieren og brukt til byggingen av den flotte tømmervillaen i Solveien 1 på Nordstrand. Bare tre store furuer ble stående igjen og disse ble på folkemunne kalt "De tre hår". De så ut som tre hårstrå på avstand. |
Faksimile "Vårt borettslag - og nabolag", utgitt av Hallagerbakken borettslag.
|
Opprinnelig var det kollen med furutrærne øverst i bakken som fikk kallenavnet "De tre hår". Dette navnet ble imidlertid hengende ved, og bakken ned til Ljansjordene ble også kjent under samme navn i tiden som fulgte.
Hvor lå egentlig Hallagerbakken?
Dersom Hallagerbakken er den samme som de kalte "De tre hår" er det ingen gjenværende spor av denne. Den populære skibakken måtte ofres i forbindelse med utbyggingen av Ljabrudiagonalen på 1970-tallet og oppføringen av borettslaget.
Med hjelp av sammenligningsverktøy har Holmlia lokalhistorie skissert opp hvor traséen en gang skal ha gått (rød markering). Fra Ljansjordene og opp mot høyden gjennom Hallagerbakken nr. 86 og til hjørnet av nr. 70. For å erstatte den gamle bakken, ble det bygget en ny skibakke i Sloreåsen. Den ble offisielt åpnet 17. februar 1982 og er 600 meter med et fall på 70 meter. Bakken driftes av Ljan Alpin.
Dersom Hallagerbakken er den samme som de kalte "De tre hår" er det ingen gjenværende spor av denne. Den populære skibakken måtte ofres i forbindelse med utbyggingen av Ljabrudiagonalen på 1970-tallet og oppføringen av borettslaget.
Med hjelp av sammenligningsverktøy har Holmlia lokalhistorie skissert opp hvor traséen en gang skal ha gått (rød markering). Fra Ljansjordene og opp mot høyden gjennom Hallagerbakken nr. 86 og til hjørnet av nr. 70. For å erstatte den gamle bakken, ble det bygget en ny skibakke i Sloreåsen. Den ble offisielt åpnet 17. februar 1982 og er 600 meter med et fall på 70 meter. Bakken driftes av Ljan Alpin.
Kartutsnitt, Oslo oppmålingsvesen 1981, holmliahistorie.no . Foto: Steinar Danielsen, Hallagerbakken 68 D.
Eksisterer "De tre hår" i dag?
Holmlia lokalhistorie ble kontaktet av Steinar Danielsen våren 2024, som fortalte at furuene sannsynligvis står i hagen hans i Hallagerbakken 68 D. Denne adressen stemmer godt overens med "toppen av bakken" (Se blå markering i kartet). Han forteller: "På toppen av bakken opp fra Store Ljan, der ligger mitt rekkehus, og der står to svære furuer som kan sees på lang avstand nedenfra."
Steinar forteller også at to eldre damer fra Nordstrand gikk på tur oppover "bakken" for en stund siden og gjenkjente trærne fra gamle dager. Selv om det nå bare står to av de opprinnelige tre furutrærne igjen, ettersom ett måtte fjernes på grunn av sykdom, har et nytt tre vokst opp. Det ser derfor fortsatt ut som "De tre hår" i hagen til Danielsen.
Om disse furutrærne er de opprinnelige "De tre hår" er usikkert, men ikke umulig. Som Danielsen selv sier: "Fakta må aldri komme i veien for en god historie!"
Holmlia lokalhistorie ble kontaktet av Steinar Danielsen våren 2024, som fortalte at furuene sannsynligvis står i hagen hans i Hallagerbakken 68 D. Denne adressen stemmer godt overens med "toppen av bakken" (Se blå markering i kartet). Han forteller: "På toppen av bakken opp fra Store Ljan, der ligger mitt rekkehus, og der står to svære furuer som kan sees på lang avstand nedenfra."
Steinar forteller også at to eldre damer fra Nordstrand gikk på tur oppover "bakken" for en stund siden og gjenkjente trærne fra gamle dager. Selv om det nå bare står to av de opprinnelige tre furutrærne igjen, ettersom ett måtte fjernes på grunn av sykdom, har et nytt tre vokst opp. Det ser derfor fortsatt ut som "De tre hår" i hagen til Danielsen.
Om disse furutrærne er de opprinnelige "De tre hår" er usikkert, men ikke umulig. Som Danielsen selv sier: "Fakta må aldri komme i veien for en god historie!"
Beliggenheten til "De tre hår" markert med gult kryss slik en ekte Ljansgutt husker det og skibakken ned til Ljansjordene. Foto: Privat
Tidsvitne forteller
En ekte Ljansgutt husker "De tre hår" fra sin barndom på 1950-tallet og har markert beliggenheten med et gult kryss på bildet (over). Dette passer godt med området Hallagerbakken 68. Han erindrer at det var god utsikt over Bunnefjorden, Nesoddlandet til Asker og videre vestover så langt øye rakk.
Han forteller at noen eldre gutter fra Ljanskollen og Ljan var blant flere som ryddet og etter hvert hogg ut en trasé til slalåmbakken. De laget også et skitrekk av en folkevogn motor med tautrekk i bakken.
En ekte Ljansgutt husker "De tre hår" fra sin barndom på 1950-tallet og har markert beliggenheten med et gult kryss på bildet (over). Dette passer godt med området Hallagerbakken 68. Han erindrer at det var god utsikt over Bunnefjorden, Nesoddlandet til Asker og videre vestover så langt øye rakk.
Han forteller at noen eldre gutter fra Ljanskollen og Ljan var blant flere som ryddet og etter hvert hogg ut en trasé til slalåmbakken. De laget også et skitrekk av en folkevogn motor med tautrekk i bakken.
Navnet Hallagerbakken
Hallagerbakken-navnet dukker ikke opp i skriftlige kilder før i ca. 1975. Det kan derfor være et oppkonstruert men egnet navn i forbindelse med planleggingen av drabantbyen Holmlia og som en "fortsettelse" på navnene Hallagerjordet (tidl. Ljansjordene) og Hallagerdammen. Utbyggingsfeltet skal ha omfattet ca. 127 dekar. Borettslaget tok navnet Hallagerbakken og sto ferdig i 1981 som et av de første i nye Holmlia. Skolen tok navnet etter borettslaget, men det var store diskusjoner om den skulle hete Ravnåsen istedet.
Området ble tidligere kalt Ravnåsen, som var en eiendom (Gnr. 185/6) med et småbruk utskilt fra Øvre Ljan i 1862. Våningshuset står fortsatt i Hallagerbakken 26. I dag har borettslag og adresser rundt Ravnåstoppen navn med både Hallagerbakken og Ravnåsen, noe som reflekterer områdets historie.
Lesesalen på Deichman Holmlia har fått navnet "De tre hår". Rektor John Christian Myrlund og bibliotekar Grete Lund på Hallagerbakken skole er stolte av lokalhistorien i nærområdet. Foto: Marius Park Pedersen, holmliahistorie.no
Historien formidles
Da nye Deichman Holmlia åpnet 1. desember 2023, ble det behov for navn på de ulike rommene i biblioteket. Valget falt på navneforslag fra Holmlia lokalhistorie, noe som resulterte i at lesesalen fikk det interessante navnet "De tre hår". Besøkende kan undre seg over dette uvanlige navnet og kanskje bli nysgjerrige på historien bak.
Hallagerbakken skole har også et bibliotek og bibliotekar Grete Lund og rektor John Christian Myrlund er opptatt av at elevene lærer om lokalhistorien i sitt nærområde. I 2024 lagde de en utstilling som viser ulike historiske temaer. Det er jo fascinerende at "Smaalensbanen" med det gamle toget har kjørt rett utenfor lokalene her i perioden 1879 til 1925.
Da nye Deichman Holmlia åpnet 1. desember 2023, ble det behov for navn på de ulike rommene i biblioteket. Valget falt på navneforslag fra Holmlia lokalhistorie, noe som resulterte i at lesesalen fikk det interessante navnet "De tre hår". Besøkende kan undre seg over dette uvanlige navnet og kanskje bli nysgjerrige på historien bak.
Hallagerbakken skole har også et bibliotek og bibliotekar Grete Lund og rektor John Christian Myrlund er opptatt av at elevene lærer om lokalhistorien i sitt nærområde. I 2024 lagde de en utstilling som viser ulike historiske temaer. Det er jo fascinerende at "Smaalensbanen" med det gamle toget har kjørt rett utenfor lokalene her i perioden 1879 til 1925.
Sagt om "De tre hår" gjennom tidene:
Nordstrands Blad, 1958: "Den nye slalombakken 'De tre hår' vil sikkert overraske mange at det finnes en så frisk løype!" Aftenposten, 1958: "Det er nedlagt et imponerende arbeide i slalåmbakken fra 'De tre hår', som sies å være både morsom og ganske krevende." Nordstrands Blad, 1961: "Den nye slalåmløypa 'De tre hår' på Ljan kommer til å bli det gledelige nye innslaget kommende vinter." Nordstrands Blad, 1962: "En Ljansboer måtte i flere timer søke tilflukt høyt oppe i et tre oppe på 'De tre hår' da en fortørnet elgokse ville holde ham borte fra elgkua og kalven." Nordstrands Blad, 1973: "Energisk innsats var i høyeste grad tilstede for å sette slalåmbakken fra 'De tre hår' med elektrisk lys og trekk." Arbeiderbladet, 1980: "Ljan får nytt anlegg for slalåm på Sloreåsen, til erstatning for den gamle bakken ned fra 'De tre hår' som ble ødelagt ved byggingen av Ljabrudiagonalen." |
A-Magasinet 8. mars 1928 nevner "De tre hår" i sitt avsnitt "Lørdagskroken" hvor de har skrevet et eventyr om 'Pøbelforeningen' som har virksomhet i 'De fredløses hule'.
|
40 år siden: Nordstrand Østre Aker Blad 13. januar 1984.
|
Artikler som kan være av interesse:
Hallagerbakken - Ravnåsen Hallagerbakken skoles historie Les mer om utbyggingen av Hallagerbakken i boken "Holmlia-byen blir til" Les flere temaer om Hallagerbakken i boken "Holmlia i navn og bilder": - Hallagerbakken borettslag - Ravnåsen, Ravnåstoppen - Monsebakken, hvor lå denne? - Den gamle villabebyggelsen - Holmliaskolenes musikkorps - Holmlia barne- og ungdomskor - Jernbanehistorien på Holmlia - Skolenavn diskusjonene For barna: Bok og puslespill med motiver blant annet fra Ravnåsen Hovedside |