Skrevet av Marius Park Pedersen
Tidligere fantes det to fritidsklubber på Holmlia. Hallagerbakken fritidsklubb, kjent som "Hallis," åpnet i 1982, men ble dessverre nedlagt i 2004. Åsbråten fritidsklubb (dagens BUSH), som åpnet i 1984, er nå den eneste gjenværende fritidsklubben i området (sammen med Lerdal fritidsklubb "Låven" i Prinsdal). I denne artikkelen får du et innblikk i deres 40-årige historie, med fokus på den første tiden.
Fritidsklubben skapte mange gode minner
David Garcia (fhv. Haugen) husker de første årene med fritidsklubben og forteller: –Jeg bodde i Grensestien 24, bare 30 meter fra Åsbråten grendehus, der fritidsklubben holdt til i starten. Jeg var 11-12 år gammel i 1984. På den tiden var området på Holmlia i rivende utvikling. Før klubben kom til grendehuset, hadde vi ingen steder å være; vi lekte på byggeplassen ved Dyretråkket og Bertramjordet. Vi som bodde på Søndre dro ikke til "Hallis" eller "Låven" på den tiden – det føltes fjernt for oss.
Han fortsetter: –Det var Mette Myhrvold som tok initiativet til å starte fritidsklubben på Åsbråten grendehus. Grendehuset hadde en sal hvor det ble arrangert disco, og ved inngangen var det garderobe, toaletter, en liten kiosk og et sitteområde med halvbuede sofaer. |
David Garcia
|
Vi holdt oss kun til i andre etasje, ikke i underetasjen der kontorene ligger i dag. På den tiden var Dyretråkket og Bertramjordet ennå ikke ferdig utbygd, så mellom 50 og 100 ungdommer fra området fra Lusetjern til Grensestien kom til klubben.
I begynnelsen het klubben 'Åsbråten Fritidsklubb'. Da vi flyttet til Dyretråkket (ved Åsbråten nærsenter, red. anm.), skiftet den navn til 'Søndre Holmlia fritidsklubb'. Mange år senere fikk klubben sitt nåværende navn, 'BUSH' (Barne- og Ungdomssenteret på Holmlia). I 1985 ledet Mette Myhrvold klubbens bidrag til sangen 'Klubb for Afrika'. Dette prosjektet samlet mange av oss ungdommer i nærmiljøet, og i musikkvideoen ( https://youtu.be/89anUCjtndk ) kan man se flere kjente ansikter, inkludert min søster Diana, forteller David. |
Åsbråten nærsenter bygges, fra boken Holmliabyen blir til
|
David Garcia (fhv. Haugen) ble innebandystjerne fra Holmlia, sammen med Than Dinh og Dagfinn Ringås som ble tatt inn på landslaget. I november 1992 var det duket for de første landskampene i innebandy på norsk jord. For Holmlia ble dette helt spesielt da en av kampene ble spilt i "løvenes hule", Holmlia Idrettshall!
Fritidsklubben på Holmlia skapte et trygt og levende miljø for ungdommer i området, hvor de kunne møtes, delta i aktiviteter som disco, og bygge sterke fellesskap. Initiativene, som "Klubb for Afrika", samlet ungdommene og skapte mange minner som fremdeles lever i deres bevissthet.
Fritidsklubben på Holmlia skapte et trygt og levende miljø for ungdommer i området, hvor de kunne møtes, delta i aktiviteter som disco, og bygge sterke fellesskap. Initiativene, som "Klubb for Afrika", samlet ungdommene og skapte mange minner som fremdeles lever i deres bevissthet.
Satsning på fritidsklubber er å investere i gode oppvekstvilkår
Høsten 1985 ble Åsbråten fritidsklubb på nytt forbundet med spennende muligheter da de søkte etter en dansepedagog. Nyutdannet og hjemvendt etter et år i New York, fikk en ung pedagog jobben, Tone Øvrebø Johannessen. Hun begynte å undervise både ungdommer og voksne i dans på grendehuset på Åsbråten, noe som ble hennes første erfaring i fritidsklubbens verden.
Tone Ø. Johannessen. Foto: SKUDA
|
Lederen av Åsbråten fritidsklubb var Mette Myhrvold, som ansatte meg for mange år siden. "Mette var en fantastisk og inspirerende leder," forteller Tone. I 1986 ble hun ansatt som ungdomsklubbleder og spilte en viktig rolle i oppstarten av de nye lokalene i Dyretråkket. Det var her klubben skiftet navn til Søndre Holmlia Fritidssenter. Det morsomste med jobben var å arbeide med ungdommene. –Det var utrolig givende å tilrettelegge for at de skulle ha et variert tilbud med mange aktiviteter og programmer, sier hun.
Hun husker spesielt hvordan hun prøvde å få besøk av små teaterforestillinger. –Vi hadde dans i gymsalen og diskotek, og siden senteret var nytt, deltok vi i 'verving' på åpne dager på skolene," fortsetter hun. –Vi bakte boller med lapper inni som sa: 'Velkommen til den nye fritidsklubben!' Og så spilte vi musikk av Janet Jackson på full guffe! Det var en kjempefin tid, mimrer Tone. –Det var flott å jobbe med ungdom og bli kjent med en ny bydel! Denne erfaringen har vært uvurderlig for henne, og hun har tatt med seg lærdommene videre i sin karriere. –Det har gjort at jeg i dag er leder for scenekunstnere i en stor virksomhet i kulturlivet, forklarer hun. |
Hun reflekterer over at dette var lenge før internett, smart telefoner og sosiale medier ble en del av barn og unges liv. –Det fører kanskje til økt stress og press, sier Tone, –men kontakten med barn og ungdom handler fortsatt om de samme viktige tingene som før: å være til stede som voksen, ha tid, se hver enkelt, og gi dem muligheter, tillit og ansvar.
–Fritidsklubber er så viktige fordi de treffer ungdom der de bor, og gir et annet tilbud enn idrettsklubber, fortsetter hun. "Ikke alle barn og unge ønsker å drive med organisert idrett, og fritidsklubbene kan være stedet hvor de finner ut hva de virkelig liker å gjøre.
Til slutt uttrykker hun et håp: –Jeg skulle ønske alle politikere forsto at å satse på fritidsklubber er å investere i gode oppvekstsvilkår og sikre at mange barn og ungdom finner sin retning.
Tone Øvrebø Johannessen jobbet i klubben frem til 1988, før hun gikk videre til å forfølge sine dansedrømmer i kulturlivet.
–Fritidsklubber er så viktige fordi de treffer ungdom der de bor, og gir et annet tilbud enn idrettsklubber, fortsetter hun. "Ikke alle barn og unge ønsker å drive med organisert idrett, og fritidsklubbene kan være stedet hvor de finner ut hva de virkelig liker å gjøre.
Til slutt uttrykker hun et håp: –Jeg skulle ønske alle politikere forsto at å satse på fritidsklubber er å investere i gode oppvekstsvilkår og sikre at mange barn og ungdom finner sin retning.
Tone Øvrebø Johannessen jobbet i klubben frem til 1988, før hun gikk videre til å forfølge sine dansedrømmer i kulturlivet.
Fritidsklubben, nærradio og et kommende DeLillos-medlem: Per-Helge Berg forteller
Per-Helge Berg startet som deltids klubbleder på ungdomsklubben i 1987. Han forteller gjerne fra denne perioden:
–Mette var fritidsleder og Tone var klubbleder. Jeg hadde bodd i kollektiv på Holmlia noen år tidligere, så jeg kjente til området fra før. Det var en fin tid! Jeg fikk blant annet i oppdrag å sette opp et lite mørkerom og kjøpte inn brukt utstyr for å fremkalle film og bilder. Klubben hadde også sin egen DJ-gruppe. Etter omtrent halvannet år, da Mette skulle slutte, spurte hun meg om jeg kunne tenke meg å jobbe der på heltid. Jeg bestemte meg for å søke. Siden jeg hadde erfaring med nærradio, blant annet fra Radio 1 og Radio City, søkte vi om konsesjon for nærradio – og fikk det! "Studio 9" sendte på FM 101,1 og ansvarlig redaktør var Ole Skagseth. Jeg husker også at vi startet en bandgruppe, og jeg tilbød en som het Øystein (Paasche, red. anm.) lederrollen for gruppen, noe han takket ja til. Men bare noen dager senere ringte han for å takke nei, fordi han hadde fått tilbud om å bli den nye trommisen i deLillos! Og der spiller han visst fortsatt! Per-Helge Berg følte seg imidlertid ikke helt komfortabel med den administrative delen av jobben. –Det var også usikkerhet rundt klubbens fremtid, og samtidig som jeg flyttet fra Holmlia, valgte jeg å si opp stillingen. Men jeg har mange gode minner derfra, avslutter Per-Helge. |
Radio Holmlia "Studio 9", faksimile Holmlia Nytt 1990
|
Roland Daus - "Kongen av Håøya"
Roland Daus overtok ledelsen av Søndre Holmlia fritidsklubb i 1990, etter å ha jobbet i barnevernet og blitt tiltrukket av en spennende stillingsutlysning. Da han fikk jobben, krevde det mye hardt arbeid å bygge opp klubben i starten.
Holmlia-Nytt 1990
En av Rolands suksesser var å starte populære sommerturer til Håøya i Drøbaksundet, hvor han og ungdommene tilbrakte fem år med å pusse opp stedet de oppholdt seg på. De leide et hus som ble kalt "Messa" og hadde kontrakt med Oslo kommune. I "Avisen Vår" fra 1994 finnes det en tosiders artikkel om sommerleiren på Håøya, der Roald Daus tydelig sto høyt i kurs hos barna. En av de unge deltakerne spurte til og med avisens reporter: –Du... atte... er det sant at Roland eier hele Håøya?!
Avisen Vår 1994
–Roland og jeg var som far og sønn. Han tok godt imot meg da jeg var bare 18 år gammel. Han lærte meg opp med alle sine erfaringer gjennom alle årene vi hadde sammen, sier Ömer Simsek som har vært klubbleder siden året 2000. Han har i dag ansvaret for aktiviteter for barn etter skoletid, junior klubben og Ungdomsklubben.
Ōmer Simsek ble kjent med fritidsklubben gjennom Aetat (nå NAV), som på den tiden hadde en ordning for å hjelpe ungdommer med å finne arbeid. Det var i 1993 at han ble plassert på fritidsklubben, og siden den gang har han vært ansatt der. –Det beste med den tiden var at vi ikke hadde mobiltelefoner eller annen teknologi som distraherte oss," forteller Ōmer. –Det ga oss muligheten til å tilbringe mer kvalitetstid sammen, legger han til. Han har mange gode minner som han har samlet gjennom årene. |
Ömer Simsek
|
–Det aller viktigste er at barn og ungdom har et trygt sted å være, der de kan føle seg beskyttet og ivaretatt. Et slikt miljø gir dem muligheten til å holde seg unna kriminelle aktiviteter og negative påvirkninger. sier han.
På telefon forteller Roland Daus om en annen stor suksess som han er stolt over. Det var etableringen av et omfattende mediaverksted.
–Ungdommen var fantastiske, mimrer Roland. De produserte blant annet en dokumentarfilm om vold som vant flere priser. "–Det var en flott tid!, forteller Roland, som ledet fritidsklubben i 30 år. Han sluttet i 2021. Nordstrands Blad omtalte Talentfabrikken fra Holmlia i 2016 |
Det umulige kan bli mulig
Heidi Mittun-Kjos var en av dem som kunne juble etter å ha vært med på å vinne en stor pris, Barneombudets konkurranse "Din idé," som ga 100 000 kroner i støtte til gode prosjekter. Ideen var å starte en radiokafé, et sted hvor både barn og voksne kunne møtes, mens ungdommene selv skulle stå for driften. Med radiokonsesjonen på plass, var planen å sende to sendinger i uken fra denne innovative kaféen.
Arbeiderbladet 19. juni 1992
|
–Det var rett og slett stor stas å vinne. Ungdommene hadde laget en utrolig kul presentasjonsvideo med Kris Kross' 'Jump' som lydspor, og det å få være med på NRK-sendingen var en stor opplevelse, forteller Heidi.
Premien ble starten på det som senere utviklet seg til et musikkstudio av svært høy kvalitet. –Så vidt jeg vet, har flere artister sunget sine første strofer i mikrofonen der, forteller hun. Studioet ble etter hvert et kreativt senter for musikkmiljøet på Holmlia, og en viktig arena for unge talenter. Heidi Mittun-Kjos flyttet til Holmlia som 14-åring i 1986, og gjennom nye venner ble hun raskt kjent med fritidsklubben. Hun startet som et vanlig medlem, men etter hvert fungerte hun som assistent for lederne og jobbet senere både deltid og heltid på klubben. Hun husker også sommerleirene på Håøya: –Sommerleirene på Håøya står igjen som noen av de aller beste minnene. Utstyret var nok ikke alltid i topp stand, og jeg husker spesielt en tur over Drøbaksundet. Vi var minst tre voksne – og en kommode – i den lille Pionéren. I et øyeblikk som ble litt mer dramatisk enn planlagt, var vi farlig nær å kollidere med danskebåten. Vi lo godt av det etterpå, selvfølgelig!, forteller hun med glede. |
Hva tenker du om den tiden? –Det er lenge siden, men den tiden har preget meg dypt, og jeg har tatt med meg flere viktige overbevisninger. Blant annet at man kan få til langt mer enn det rammebetingelsene tilsier, når man står sammen og aktiverer dugnadsånden. Jeg lærte også hvor viktig det er å ha tro på seg selv og sitt prosjekt, selv når andre tviler. Det umulige kan bli mulig.
Heidi legger til: –Roland, Astrid, Annie og Tony er de første som dukker opp i tankene mine. Fantastiske kollegaer og venner – jeg har aldri hatt det morsommere på jobb enn med dem.
Hva tenker du om viktigheten av en fritids- eller ungdomsklubb?
–Det er uhyre viktig å ha et tilbud for barn og ungdom som ikke nødvendigvis elsker fotball. Ungdomsklubber gir et rom for å utvikle ferdigheter, både sosialt og innenfor ulike kulturuttrykk. Ikke minst tilbyr de en verdifull arena for voksenkontakt, utover foreldre, lærere og andre autoritetspersoner. På klubben møter de voksne som har tid, som tar dem på alvor, og de kan knytte vennskap med andre barn og ungdommer i et trygt og støttende miljø. avslutter Heidi Mittun-Kjos
Heidi legger til: –Roland, Astrid, Annie og Tony er de første som dukker opp i tankene mine. Fantastiske kollegaer og venner – jeg har aldri hatt det morsommere på jobb enn med dem.
Hva tenker du om viktigheten av en fritids- eller ungdomsklubb?
–Det er uhyre viktig å ha et tilbud for barn og ungdom som ikke nødvendigvis elsker fotball. Ungdomsklubber gir et rom for å utvikle ferdigheter, både sosialt og innenfor ulike kulturuttrykk. Ikke minst tilbyr de en verdifull arena for voksenkontakt, utover foreldre, lærere og andre autoritetspersoner. På klubben møter de voksne som har tid, som tar dem på alvor, og de kan knytte vennskap med andre barn og ungdommer i et trygt og støttende miljø. avslutter Heidi Mittun-Kjos
Omer Bhatti: Et trygt sted for utvikling og fellesskap
Omer Bhatti er entusiastisk når han snakker om fritidsklubben på Holmlia. For ham var det mer enn bare et sted å tilbringe tid – det var et trygt fristed som ga ham struktur og inspirasjon i en viktig fase av livet. –Jeg har så mye å takke fritidsklubben for, sier han.
Bhatti startet å gå på klubben tidlig på 1990-tallet, da han var bare 7 år gammel. –Jeg husker best de tidlige middagene rundt kjøkkenbordet med gutta. Vi fikk middag for 5 kroner to ganger i uken, og det skapte en følelse av trygghet og fellesskap, forteller han. Aktiviteter som basket i hallen, dans og andre aktiviteter gjorde klubben spennende. –Vi hadde det gøy i hallen og jeg lærte meg selv å danse foran speilet på diskoteket i klubben. Det var en spesiell tid, sier Omer og legger til at det har hatt en stor betydning for hans utvikling. Han mener fritidsklubber som denne er essensielle, spesielt i dag. –Det reddet trolig livet mitt. Jeg unngikk å havne i dårlige miljøer. Nå er det viktigere enn noen gang – spesielt på vinteren. Ungdom trenger et sted å være, understreker han. Bhatti gir også mye kreditt til Ömer Simsek og Roland Daus og mener klubben burde vært fredet: –Politikerne bør komme og se hvor unikt dette tilbudet er. Fritidsklubben har gitt Omer mange av hans beste venner og var en arena for sosialt samvær, ikke minst gjennom musikken. |
Omer Bhatti
|
–Vi bygget et profesjonelt musikkstudio ved å slå ned en vegg i det som egentlig bare var et lagerrom til gymsalen, forteller Bhatti. Studioet har gitt ungdommer muligheten til å spille inn musikk – noen har til og med utgitt musikk som er produsert her. Det er også et "Jamme"-rom med instrumenter hvor man kan øve og få ut følelsene sine.
I dag jobber Omer deltid på BUSH, både som studioansvarlig og i juniorklubben, i tillegg til sitt eget musikkprosjekt. Han ser fortsatt hvordan klubben gir ungdommer muligheten til å uttrykke seg – både musikalsk og gjennom andre aktiviteter. –Det er et sted for alle, både gutter og jenter, og det skaper aktive og sosiale fellesskap. Ikke alle har råd til organisert idrett. Man kan ikke undervurdere hvor viktig en fritidsklubb er, avslutter han.
I dag jobber Omer deltid på BUSH, både som studioansvarlig og i juniorklubben, i tillegg til sitt eget musikkprosjekt. Han ser fortsatt hvordan klubben gir ungdommer muligheten til å uttrykke seg – både musikalsk og gjennom andre aktiviteter. –Det er et sted for alle, både gutter og jenter, og det skaper aktive og sosiale fellesskap. Ikke alle har råd til organisert idrett. Man kan ikke undervurdere hvor viktig en fritidsklubb er, avslutter han.
Fritidsklubb med en lang og innholdsrik historie
Med mange flotte ungdommer, fantastiske klubbledere og dedikerte ildsjeler som har vært en del av fritidsklubben gjennom årene, er det gledelig å vite at klubben fortsatt tilbyr et bredt spekter av aktiviteter og gode tilbud for de unge.
Klubbleder Ömer Simsek forteller: –Vi har et etter skoletid-tilbud som er åpent mandag til fredag fra klokken 14 til 17, hvor det i snitt kommer 20-30 barn og ungdommer. Juniorklubben, som er på torsdager fra klokken 17 til 20, har et gjennomsnitt på 30-40 barn. Ungdomsklubben er åpen kun på fredager fra klokken 19 til 23, med rundt 50-60 ungdommer som deltar. I tillegg tilbyr vi flere prosjekter og aktiviteter utenom dette, avslutter Ömer. Vi gratulerer med de 40 år! |
Roland Daus og Ömer Simsek - holmliahistorie.no
|
40-års markeringen finner sted på BUSH lørdag 7. desember 2024 . Program for dagen blir publisert fortløpende på bush.no og på Holmlias nye arrangementsportal holmliaguiden.no
Gjennom 40 år har BUSH vært en viktig møteplass for tusenvis av barn og unge på Holmlia. Tusen takk for alt dere er og gjør for Oslo, og gratulerer med jubileet! Anne Lindboe, ordfører i Oslo
Hurra til deres første 40 år! Skulle gjerne ha bidratt mer for 40 år siden, men kanskje vi plutselig sees. Jeg heier på dere. Hilsen Øystein Paasche, trommeslager i deLillos
Det som inspirerer meg mest, er historiene jeg hører fra ungdommene om hvor mye klubben har betydd for dem opp gjennom årene. Elisabeth Østrem, styreleder i BUSH
Artikler som kan være av interesse:
Hallagerbakken fritidsklubb "Hallis" (Kommer!)
Bente Nilsen - Nærmiljøbyggeren på Holmlia
Holmlia Sportsklubb gjennom tidene
Holmlia-byen blir til
Hovedside
Hallagerbakken fritidsklubb "Hallis" (Kommer!)
Bente Nilsen - Nærmiljøbyggeren på Holmlia
Holmlia Sportsklubb gjennom tidene
Holmlia-byen blir til
Hovedside